4 691
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
Dalasetra, beliggende ca. 1 km vest for Nordre Dalen, har vært seter til denne gård. Den lå tidligere enda høyere oppe i åsen. Det var Johan Anton Dalen som flyttet den dit hvor den nå står. Han hadde kuer der så lenge han var i Dalen. I senere tid benyttet som skogstue.__TOC__
ingen redigeringsforklaring
| |
|}
'''Matrikulerte bruk.'''
*1865: Mer enn nok havn til besetningene. Jorda for det meste av middels beskaffenhet; et myrstykke på 6 mål egnet til oppdyrking. Lider av vann. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 131 ½ spd.
'''Sag og kvern.'''
''Trolldalsaga '' nevnes første gang 1612, og det var betydelig skur her i 1600-åra, iallfall til forbi 1660. Således ble det i 1612 skåret 960 bord, i 1630, 230 bord, i 1635 var skuren igjen oppe i 600 bord, i 1636, 900 bord, og i 1661—62 tils. 1020 bord. Dessuten skar Trolldalen lenge til halves med Torp på Heiasaga (under Øvre Ambjørnrød). Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Trolldalssaga blant de «uprivilegerte» sager. Men det ble skåret adskillig utover i 1700-åra også, således i 1720, 540 bord og i 1724 hele 1010 bord. I 1723 heter det om saga at vassdraget var temmelig godt, men med lite fall. I 1780 fikk saga bevilling på hele 1680 bord årlig skur.
I 1816 holdtes ''besiktelse '' på Trolldalsaga. Den hadde 2 blad, «fordi det var mange eiere» (ellers hadde sagene i Andebu dengang bare ett blad). Det kunne bare skjæres vår og høst, for vannet måtte ikke demmes opp i sommertiden. Det ble levert tømmer fra Trolldalen, Dalen og Lakskjønn. Disse skogene var til dels uthugget og vokste sent, heter det. Det gikk sjelden godt å bruke begge sagblad. Det årlige kvantum som kunne skjæres sattes til 20 tylfter.
I 1820 fordelte andelene i sag- og kvernefossen seg slik:
I 1871 ble det bygd ''sirkelsag '' (bekkesag), som var i bruk til 1922, da den ble revet. Ny sag ble bygd (motordrift); den er fortsatt i bruk.
''Dalen '' hadde egen sag, iallfall først på 1800-tallet. Dette må være den saga som Ole Olsen Bråvoll i 1806 fikk tillatelse til å sette opp; han eide nemlig på denne tid en part av Dalen. Han solgte i 1810 saga sammen med Dalen-parten til Henrik Stoltenberg i Tønsberg. I 1819 holdtes besiktelse på Dalen-saga. Eier da var visstnok Dorte Kristensdtr., enke etter Abraham Pedersen Ådne. Saga hadde ett blad. Vassdraget var en ubetydelig bekk, som ga tilstrekkelig vann i flomtiden. Skogen var tålelig bra, men hadde tidligere vært meget god. Av mangel på vann kunne det ikke skjæres fremmed tømmer. Der er ikke ordentlig dam p.g.a. grunnen. Det kunne ikke skjæres mer enn 3 tylfter tømmer årlig.
Trolldalen hadde også ei lita kvern, som malte til husbehov. Den nevnes 1661, 1667, 1723 og 1820. Kverna ble bygd opp på nytt i 1871 (samtidig med sirkelsaga); den ble revet i 1925.
'''Setrer.'''
[[Fil:054.001.001.jpg|mini|Trolldalsetra]]
''Trolldalsetra '' ligger rett vest for gårdene, en ¾ times gange derfra. Seterveien er en alminnelig sti som kan kjøres med slede om vinteren. Havna var felles, for det fantes ikke gjerder på storskogen. Tidligere ble det slått 4-5 lass høy på setra. Husene er tømret, både størhus og fjøs. De nåv. huser er fra ca. 1880. Tidligere var setra felleseie for bnr. 1 og 7, men etter makeskifte med S. Trolldalen tilhører nå setra Nordistua. Driften opphørte i 1945; Trolldalsetra var visst den siste setra i Andebu som var i drift. Størhuset ble i 1957 flyttet ned til saga i S. Trolldalen og omgjort til skogstue der. ''Dalasetra'', beliggende ca. 1 km vest for Nordre Dalen, har vært seter til denne gård. Den lå tidligere enda høyere oppe i åsen. Det var Johan Anton Dalen som flyttet den dit hvor den nå står. Han hadde kuer der så lenge han var i Dalen. I senere tid benyttet som skogstue.
Av et diplom fra 1320 (DN II, 120) fremgår at St. Stefans hospital i Tønsberg da eier 2 øresbol i Trolldalen. Vi kjenner så ikke til eierforholdet før uti 1600-tallet. Trolldalen var da lenge selveiergård, men i slutten av 1680-åra er Madse-slekten blitt eier av gården, som var i denne slekts eie til 1759, da Sti Grønhoff, en sønnesønnssønn av Anders Madsens bror Greger Madsen, solgte den til to oppsittere. Siden har Trolldalen i det vesentlige vært selveiergods. Se ellers under Brukere.
==Brukere==
''Lars Svendsen'' 1725—53. F. 1697 på Ådne, d. 1753, g.m. Mari Hansdtr., f. 1688 i Slettingdalen. 2 barn f. her: 1. Anne, f. 1725. 2. Mathias, f. 1730; begge d. tidlig. — Også Lars' far Svend Jørgensen (f. 1666 på Ådne) og hans 2. hustru Dorte Pedersdtr., bodde her; de d. begge i 1737. De fikk her 2 barn: 1. Peder, f. 1727, d. 1749. 2. Mathias, f. 1731, se ndfr. Svend og sønnen Lars har antagelig bygslet hver sin halvpart av gården. En tid etter Svends død har så sønnen Mathias overtatt (se Bruk 1) og etter Lars' død enken Mari Hansdtr. (se Bruk 2).
===Bruk 1===
''Hans Mathiassen'' 1804—10. F. 1768 på Klyve i Solum, d. 1810, g. 1801 m. Kari Hansdtr., f. 1782, dtr. av Hans Tollefsen Leirodden, Valen i Melum (i sydenden av Norsjø i Telemark), f. 1758. Hans Tollefsen var g. 1) 1781 m. Marte Christensdtr. Nyhus i Solum, f. 1749, d. 1830, 2) 1831 (da 73 år gl.) m. Helene Marie Kristoffersdtr., f. 1805 i Stokke, d. 1837 på Kleppan i Høyjord; de fikk 1832 i Trolldalen sønnen Hans, som kom
[[Fil:054.001.002.jpg|mini|200px|Gunhild Sofie Trolldalen, f. Herre-skjelbred.]]
til [[Nordre Haugan]] (se d.g.). Hans Mathiassen kjøpte i 1810 for 1000 rdl. tilbake ¼ av Trolldalskogen, som i tiden forut flere ganger hadde gått i handelen. Kort før sin død i 1810 berettiget han sine svigerforeldre til for sin livstid å bruke halve Trolldalen. Hans Tollefsen flyttet i 1836 herfra til [[Kleppan]] (se d.g., bnr. 3).
''Lars Hansen'' 1832—74. F. 1808, d. 1876, g. 1837 m. Gunhild Sofie Akselsdtr., f. 1819 på Herre-Skjelbred, d. 1909. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Karen Marie, f. 1840, g. 1865 m. Anders Hansen [[Aulesjord]] (se d.g., bnr. 3). 2. Kirsten Andrine, f. 1843, g. 1869 m. Ole Ellefsen Einarsrød (se d.g., bnr. 3); de kom senere til Aulesjord (se d.g., bnr. 1). 3. Hans, f. 1846, se ndfr. og bnr. 1. 4. Andreas, f. 1851, se ndfr. og bnr. 7. 5. Mathias, f. 1854, se [[Vestre Hasås]], bnr. 7. 6. Elen Sofie, f. 1856, g. 1878 m. Johan Anton Nilsen Skjelland, se [[Øvre Skjelland]], bnr. 2. Ved kontrakt av 1856 solgte Lars til H. Hansen skogen under denne gård til uthugst i 12 år; H. Hansen overdro ved kontrakter av 1857 og 58 sin rett til Nils J. Skjelland og Torger Olsen Nøklegård. Sammen med Kristen Abrahamsen Ådne eide Lars Hansen briggene «Scandinavien» og «Anneboe» (se Kulturbindet, s. 219—20). Lars kjøpte i 1872 de rettighetene i Trolldalsaga som eides av oppsittere på Hynne, Store-Dal og Lakskjønn; disse parter ble så formelt sammenføyd med hovedbølet. Lars og hans hustru tok opphold i 1874 og solgte s.å. Bruk 1 til sønnene Hans Larsen og Andreas Larsen 1 fellesskap. De delte i 1900 gården (som da hadde en matrikkelskyld på mark 13,85), slik at Hans fikk bnr. 1 (s. d.) og Andreas bnr. 7. Personalia, se respektive bnr. 1 og bnr. 7.
===Bruk 2===
''Thor Helgesen'' 1838—39. F. 1805 i Dalen (sønn av husm. Helge Larsen). G. 1) 1833 m. Karen Kirstine Abrahamsdtr. fra Skoklemo i Hvarnes, f. 1800, d. 1837. 2 barn, hvorav 1 d. liten; den andre var (1.) Hans Kristian, f. 1834. G. 2) 1838 m. Gunhild Sibille Hansdtr. Støland, f. 1801 på Utklev, Hvarnes. 2 barn: 2. Hans, f. 1839, g. 1868 m. Olea Rasmusdtr. Hvarnes, f. ca. 1846 på Fjære. 3. Karen Marie, f. 1845. Om Thor, se også Berg i Høyjord, bnr. 9. Thor solgte i 1839 sin part tilbake igjen til lensmann ''Fougner'', som året etter avhendet halvdelen derav til ''Lars Kristoffersen Bråvoll'' (se videre bnr. 4), resten solgte Fougners enke i 1842 til samme kjøper (se videre bnr. 2).
==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 6,92)===
[[Fil:054.001.003.jpg|mini|venstre|200px|Fra Trolldalen, bnr. 1, i 1906. Bildet viser Hans L. Trolldalen, h. Maren Andrine Trolldalen, f. Store-Dal, og barna Lars, Olaf, Anton, Sofie og Henny.]]Kalles '''Nordistua.'''[[Fil:054.001.004.jpg|mini|200px|Hans Larsen Trolldalen og h. Maren Andrine Trolldalen, f. Store-Dal.]]
''Hans Larsen'' (se også ovfr., Bruk 1) 1900—07. F. 1846, d. 1926, g. 1874 m. Maren Andrine Johansdtr. Store-Dal, f. 1850, d. 1930. Barn: 1. Lars Johan, f. 1875, se ndfr. 2. Hjalmar, f. 1878, bankdirektør, se Granheim (gnr. 16, bnr. 16).
[[Fil:054.001.005.jpg|mini|200px||Lars Trolldalen og h. Klara Trolldalen, f. Mathisen.]]
3. Olaf, f. 1881, gbr. og trelasth., se [[Taranrød]], bnr. 2. 4. Elen Sofie, f. 1885, g. 1910 m. gbr. Hans [[Askjem]] (se d.g., bnr. 3). 5. Anton, f. 1888, trelasth. og sageier, se Rønning ([[Askjem]], bnr. 12). 6. Henny Anette, f. 1894, g. 1917 m. gbr. Anders Iversen [[Skarsholt]] (se d.g., bnr. 2). Både Hans og Andreas Trolldalen var ivrige jegere og felte mange elg. Hans solgte i 1907 (tgl. 1909) bnr. 1 for kr. 15 000 til eldste sønn
====Oppdatering 2013====
* '''Bebyggelse:''' Våningshus og bryggerhus brant ned 9. april 1953. I 1984 fikk hovedbygningen et opplift.
* '''Drift:''' I 1978 opphørte husdyrholdet. Slepetresker ble anskaffet 1972 som forsvant da vedskuret brant 1978. Første traktor ble kjøpt i 1970.
===Bruksnr. 2, Bjørkedalen (skyld 40 øre)===
Ofte kalt '''Øvre Bjørkedalen'''
Jfr. ovfr. Bruk 2 b.a.
===Bruksnr. 3, Søndre Dalen (skyld 88 øre)===
Jfr. ovfr. Bruk 2 b.a.
===Bruksnr. 4, Dalen (skyld 4 øre)===
Ofte kalt '''Nedre Bjørkedalen'''
[[Fil:054 004 Bjørkedalen 1921.jpg|venstre|500px200px|mini|Agnes og Merete Gallis f. 1918 (g. Kolkinn) tar inn kuerne kl 6 om morgenen st. Hans 1921]]
Jfr. ovfr., Bruk 2 b.a.
Dette skogstykket, beliggende vest for Nedre Bjørkedalen, ble i 1894 utskilt fra bnr. 4 og av Hans Jakobsen solgt til godseier ''F. W. Treschow''. Parten har siden vært i Treschow-familiens eie.
==='''Bruksnr. 7''' (skyld mark 6,93)===
Kalles '''Sø'på.'''
''Andreas Larsen'' (se også ovfr., Bruk 1) 1900—22. F. 1851, d. 1922, g. 1881 m. Mina Katrine Nilsdtr. Langebrekke,f. 1854, d. 1940. Ingen barn, men en adoptivdatter, Gina Olette Hesby (brordatter av hustruen Mina), se ndfr. Enken solgte i 1923 gården for kr. 25 000 + husvær til
[[Fil:054.007.001.jpg|mini|200px|Karl Hynne, Trolldalen, og h. Gina Hynne, f. Hesby.]]
''Karl Hynne'' 1923—58. F. 1894, d. 1958, g. 1917 m. Gina Hesby, f. 1896. Barn: 1. Nils, f. 1918, se ndfr. 2. Grete Johanne, f. 1920, g. 1947 m. Nils [[Gulli]] (se d.g., bnr. 2). 3. Anlaug Marie, f. 1921, g. 1948 m. Bjarne Kapstad, Sandar, f. 1920 i Gaular. 4. Betty Oline, f. 1925, g.m. snekker Kristian Løverød, f. 1924; bosatt Trollhaugen (Tolsrød). 5. Ellen, f. 1928, g.m. lagerarb. Sverre Gulli, f. 1927; bosatt Fredly (Døvle). Karl Hynne var ivrig jeger og kanskje den beste kjenner i Andebu av elgen og dens liv. Han hadde skutt 130 elger, flere enn noen jeger her i bygda i manns minne. Var levende interessert i vestbygdas liv og tradisjoner og hadde uvanlige fortellerevner. Medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1951—58. Enken Gina Hynne solgte i 1958 bnr. 7 og 3 for kr. 175 000 + fritt husvær m.v. til sønnen
Bebyggelse: Våningshus og uthus, begge bygd 1901 etter delingen; bryggerhus, smie, tidligere kjone. Vannledning til gården anlagt 1901. Har hatt hestevandring; i 1924 kjøpt el. motor. Eget treskeverk fra 1918, i den første tiden drevet med bensinmotor.
Ved ''dunning '' (dugnad) kunne hvem som ville være med. Brukt når en skulle bryte opp et stykke jord, ved lauving når det var dårlig avling, ved husbygging o.l.; kvinnfolkene hadde kardedunning og filledunning. Etterpå var det fest med dans.
Det var ellers også enestående hjelpsomhet i det nærmeste grannelaget. Hendte det ulykke med dyr eller folk, kom naboene ubedt for å hjelpe. De som var ferdige med onnearbeidet, kom ubedt for å hjelpe dem som ikke var ferdige, med å kjøre inn høy eller korn osv., og folk lånte hverandre og av hverandre alt mulig. Mistet en ei ku eller en hest, kunne han gå til grannene og be om hjelp, og de hadde da moralsk plikt til å gi.
Lag og selskaper kunne omfatte en større eller mindre del av grannelaget. En kunne si: «Det var bare de nærmaste grennane», og «Det var et stort selskap. De hadde bedt heile bålaget».
''Kjempesteinen''. Ved Raumyr ligger en stein som kalles Kjempesteinen. Den er vel ca. 1 kbm. stor og ligger ved stigen som fører oppover til Bølevann og videre til Hvarnes. Andreas Trolldalen fortalte: — Ved vannskillet mellom Hvarnes og Andebu møttes i gamle dager ungdom fra de to bygdene til moro midtsommernatta. Der var det engang to som sloss, og ingen av dem ble mester. Da ble de bundet sammen med tau, slik at de sto med ryggen mot hverandre, fikk hver sin kniv og sloss på den måten. Det endte med at den ene, han fra Andebu, ble drept der. Den andre ble da løst fra den døde og sprang gjennom skogen på veien hjemover mot Hvarnes. Men da han kom oppmed Bølevannsbekken, ble han liggende og døde der av sine sår. En stein der hvor han ble liggende, kalles også Kjempesteinen den dag i dag. Når du går forbi slike steiner, må du legge en ting på dem, en kongle, en pinne, en stein e.l. Det skal gjøres forat en ikke skal glemme, men stadig minnes det som hendte der. —
Marknavn (i innmarken:) Sommærsfjøsekræ, Askedælsekræ, Mællomekræ, Siljuekræ, Trabånn, Håvalds høl. — (I utmarken:) Torsås, Heikaståsen, Dammåsen, Kjirillåsen, Amurfjell, Bølevannsskærvene, Dørnmyr, Damm-myræ, Glovemyræ [[Fil:054.003.Trolldalen.jpg|mini|kart over bnr. 3,5 og 7 fra skogoglandskap]](ei glove er ei svakke i terrenget, ei drag, større enn ei legd, men mindre enn en dal), Kjirillva'e, Setermyræ, Gampemyr, Raumyr, De grøne myræne, Blåmyræ (skal komme av urten «blåsprett», som det fins en mengde av på myra), Bjønnhøle (her har det vært «bjønnestilling», hvor de la ut åte til bjørnen), Hamndælen, Rønningæne, Damm-myrlægdene, Midtglovæ, Brænnedælen, Åsstigen, Kleivæ, Kleivhedde, Midtglovbakkæne, Skærvestigæne, Knippæ, Dælæbekken, Sa'bekken, Glovebekken, Midtglovbekken, Seterbekken, Raumyrbekken, Bølevannsbekken, Trøllæ (det gamle, nå nesten glemte navnet på elva som går forbi Trolldalen, jfr. Trøllsvann og Trøllsås).
===Bruksnr. 8, Breidablikk (skyld 22 øre)===
[[Fil:054 009 Dalasetra 1998008.jpg|mini|200px|venstre|Dalasetra]] [[Fil:054 008 Jegere på Dalasetra.jpg|mini|200px|Dalasetra har alltid vært et yndet tilholdssted for pasjonerte harejegere. Her Bjørndal og Ola Petter Gundersen ? på slutten av 1920 tallet]]
Dette skogstykke ble utskilt 1910 fra bnr. 5 (s. d.) og eides til 1939 av herredskass. ''Kristian Gallis'', Berg. Hans arvinger solgte bnr. 8 i 1940 til medarving ''Odd Gallis'', Berg, som i 1982 solgte til sønn ''Gunnar Gallis''. Jfr. bnr. 4 ovfr. Dalasetra ble i mange år brukt som mål for søndagsturer av Herman Ambjørnrød og broren hans, Oskar Stein. Det har alltid vært ført "hyttebok" der, både av Herman og andre besøkende, helt opp til vår tid. Det skal ifølge tradisjonen ha vært to Dalasetrer, beliggende i nærheten av hverandre, med felles fjøs.
==Husmenn==
'''Bekken''', like nord for Dalen, var husmannsplass. Området hører nå til bnr. 7. Den eneste husm. vi kjenner til her, er ''Rasmus Trondsen'', d. 1844, 57 år gl., g.m. Marte Mattisdtr., d. 1845, 81 år gl. Visst ingen barn, da det var opprettet testamente til fordel for Ole Jonsen (se bnr. 3). — Bekken er nå utlagt til skog og hamn.
Også '''Briskemyr ''' var husmannsplass, det lå langt innpå skogen, nordvest for Bjørkedalen. I dag tillagt skogen under bnr. 1. Første husm. vi kjenner til er
''Tollef Isaksen'', fra ca. 1805 til forbi 1840. Var fra S. Holt i Ramnes. D. 1842, 61 år gl., g. 1804 m. Ragnhild Tollefsdtr., d. 1843, 74 år gl. Av barn nevnes: 1. Maren Andrea, f. 1809, se ndfr. 2. Kristoffer, f. ca. 1812, d. 1836, g. 1835 m. Anne Helene Kristoffersdtr. fra pl. Bergan u. Ellefsrød. Tollef etterfulgtes som husm. av svigersønnen
Dalen ble i 1840-åra delt opp i flere selveierbruk, se bnr. 2, 3, og 4.
'''Rennesik ''' var faktisk en kort tid i 1760-åra husmannsplass under Trolldalen. Dette hadde sin bakgrunn i at det på den tid var uklarhet om delelinjen mellom på den ene side Trolldalen, på den annen side Støland og S. og N. Holt i Hvarnes; her kom da også inn spørsmålet om delet mellom Jarlsberg og Larvik grevskaper på denne strekning. Ca. 1760 hadde Mathias Svendsen Trolldalen latt Torger Olsen få rydde og bebygge en husmannsplass i Rennesik, og tømmeret til oppsetting av husene på plassen var også blitt hugget der. I 1762 reiste Larvik-greven som eier av N. Holt og Støland rettssak angående dette dele mot oppsitterne i Trolldalen. Etter vidløftige rettsforhandlinger som varte i henved 3 år falt dom i saken 20/9 1765. Den gikk ut på at Svartoa (Bølevannsbekken) var godtgjort å være dele mellom nevnte gårder og mellom grevskapene, at derfor plassen Rennesik og de på den stående husebygninger skulle tilhøre N. og S. Holt og Støland, og at husmannen Torger måtte ryddiggjøre og fraflytte plassen; Larvik-greven lot Trolldalsbøndene slippe å betale saksomkostninger. Av Hedrum bygdebok (bd. III, s. 1022) ser vi at Torger Olsen likevel ble boende i Rennesik, men som husm. under Holt. Torger d. 1808, 98 år gl., hustruen Magnhild Jakobsdtr. d. 1814, 88 år gl. Mens de var husm.folk u. Trolldalen, fikk Torger og Magnhild 4 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Ole, f. 1766, ble husm. etter faren. 2. Margrete, f. 1769. Senere fikk de ytterligere 3 barn: 3. Tor, f. 1772, d. 1801, ug. 4. Kirsten, f. 1775. 5. Nils, f. 1778.
