783
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
__TOC__
ingen redigeringsforklaring
'''26 Øvre Skjelland'''
'''Navnet''', som uttales ''sjĕlænn'', skrives 1440 i Selandæ, 1593 Seeland, 1664 Siæland, 1667 Sielland, 1723 Schielland med Agernrøed, 1801 Siæland, 1820 Schelland, 1838 Skjeland, 1865 Skjeland, 1888 og 1904 Sjeland, 1950 Skjelland. Ordets opprinnelse ikke sikkert forklart. Rygh mener det kunne være et gammelt ''Seljaland'', av trenavnet ''selja'', «silje». Sophus Bugge formoder at navnet kan gå tilbake på et opphavlig ''Serland'' «jordeiendom som ligger for seg selv». Hale (Place-Names) mener ingen av disse forklaringer er overbevisende; tenker seg oppkalling etter den danske øya ''Sjælland'' (i eldre dansk ''Seland'') som en mulighet. — ''Akernrød'' (underbruk, nå forsvunnet) kommer iflg. Rygh av gno. ''akarn'' «eikenøtt».
På Øvre Skjelland, bnr. 2, er funnet en liten ''skafthulløks'' av stein, visstnok fra steinalderen.
'''Bålag''' (for bnr. 2): Skjellandsgårdene, [[Vike]], [[Sommerstad]], [[Løverød]] og [[Rød]].
'''Skylden.''' Fullgård med 6 bpd. smør i skyld, som ble uforandret i 1667. 1838: 7 daler, 4 ort, 17 skill. 1888 og 1904: 13 mark 46 øre.
==Sag==
I 1860-åra leide Øvre Skjelland skur ved Svartefoss-saga på [[Øde-Hotvedt]] og til dels også på [[Skarsholt]]. I senere tid hadde de part i Svartefoss. Der var det først oppgangssag; for ca. 90 år siden kom sirkelsag, nå nedlagt. Deretter en liten gårdssag.__TOC__
== Eiere ==
Øvre Skjelland synes å være gammelt bondegods, men vi kjenner ikke eierne før på begynnelsen av 1600-tallet. Asbjørn Tollefssøn på Gravdal i Sandsvær står 1612—15 som eier av 4 bpd. smør, men i 1624 var det oppsitteren Ole Nilssøn som eide parten. Omkring 1660 var oppsitteren Nils Olssøn blitt eier av hele gården (6 bpd. smør).
== Brukere ==
''Åsulv Ellefssøn'' nevnes som oppsitter mellom 1593 og 1605. G. m. Anne Jonsdatter, d. ca. 1601. Jf. skiftet etter Anne 19. januar 1601 eide Åsulv og Anne 2 bpd. smør i Øvre Skjelland, 1 bpd. smør i [[Nedre Skjelland]] og 18 mrk. smør i Nordby i Hedrum. Parten i Nedre Skjelland var pantsatt til Helge på Nedre Skjelland. Barn: 1. Live, g. m. Helge Sjurssøn på [[Stålerød]], som nok er identisk med den nevnte Helge på Nedre Skjelland. 2. Mari, g. m. Jon Olssøn, bruker på Nedre Skjelland. 3. Mari, g. m. Kjøl, se nedenfor. 4. Even, g. m. Borild Sørensdatter. Even kan ha vært farens medbruker omkring 1600, men synes å være død barnløs få år etter. Borild ble siden gift med Tarald Gjestssøn på [[Gulli]].
''Kjøl'' nevnes som oppsitter i perioden 1612—14. G. m. Mari Åsulvsdatter herfra. Kjøl og Mari flyttet til Haug i Ramnes.
''Nils'' var bruker 1617—18.
''Ole Nilssøn'', d. 1658, var bruker 1620—58. G. 1) m. Live, d. 1628, muligens enke etter foregående bruker. G. 2) m. Mari Olsdatter, d. 1676, fra [[Bjørndal]]. Mari stevnet 1668 broren Torger Olssøn på Bjørndal angående en del sagtømmer han skulle ha hugget i [[Tveitan]]s Tveitans skog. Saken endte i forlik. Barn av Ole og Live: 1. Nils, se nedenfor. 2. Barbro, g. m. Kristen Anderssøn på [[Skjeau]]. 3. Berte, f. og d. 1625. 4. Gunhild, f. og d. 1627. Barn av Ole og Mari: 5. Live, f. 1630, g. m. Hans Trulssøn på [[Døvle]]. 6. Nils, f. og d. 1633. 7. Jørgen, f. 1637, bruker på [[Prestbyen]]. 8. Ivar, f. 1639, bruker på [[Kolkinn]], senere på Haugtuft i Våle. 9. Anders, f. og d. 1641. 10. Kari, f. 1643, g. m. Trond Børgessøn på Vergenes i Hvarnes. 11. Eli, f. 1646, g. m. Pros Knutssøn på [[Døvle]].
Ole eide i 1624 «med sin quinde» 4 bpd. smør i Øvre Skjelland, 20 mrk. smør i Voll i Undrumsdal og 2 skilling i Amundrød, trolig Amundrød i Undrumsdal. Ole kan ha vært sønn av Nils på Aker i Sem, som i 1618 blant annet eide 1 ½ bpd. smør i Voll i Undrumsdal.
''Nils Olssøn'', 50 år i 1664 (men nok noen år yngre), d. 1679, var bruker 1658—79. G. m. Gunhild Andersdatter fra [[Skjeau]], d. 1716. Barn: 1. Marte, f. 1649, g. m. Hans Torgerssøn fra [[Berge]], bodde på Nedre Solberg i Sandar. 2. Live, f. 1652, g. m. Erik Henrikssøn på [[Askjem]]. 3. Anders, f. 1657, se nedenfor.
Nils eide 1661 2 lispd. tunge i Loftsbøen under [[Skjeau]]. Han var lagrettemann, og han møtte ved prins Christians hyldning 1656. Etter hans død var Øvre Skjelland en tid delt i flere bruk.
''Gunhild Andersdatter'', Nils Olssøns enke, fortsatte noen år som bruker av ¼ av gården.
''Ole Kristenssøn'' fra [[Bråvoll]], f. ca. 1655, d. 1711, bygslet 1683 2 bpd. 6 mrk. smør (3/8 av Øvre Skjelland) av Nils Olssøns svigersønner Hans Torgerssøn på Nedre Solberg og Erik Henrikssøn på [[Askjem]]. Når Gunhild Andersdatter ikke lenger ville bruke sin part, skulle han også få bygsle den. G. m. Mari Larsdatter. Ole kjøpte 1704 en part av Søndre Sande på Nøtterøy og flyttet etter hvert dit. Etter hans død ble enka Mari g. m. Kristoffer Larsen på Nordre Rygland i Borre. Barn: 1. Signe, f. 1692, d. før 1713. 2. Randi, f. 1695, g. m. Nils Larsen, bruker på Søndre Sande på Nøtterøy. 3. Lars, f. 1698, bodde på 1730-tallet på [[Østre Hasås]]. 4. Mari, f. 1702. 5. Signe, f. 1706.
''Anders Nilssøn'', sønn av Nils Olssøn, f. 1657, d. 1716, var bruker 1679—1716. I begynnelsen brukte han 3/8 av Øvre Skjelland, men etter at Ole Kristenssøn hadde flyttet, fikk han 1708 og 1709 kjøpt sine søstres parter i Øvre Skjelland og ble eier og bruker av hele gården (se også nedenfor). G. m. Mari Eriksdatter fra [[Ruelsrød]], f. 1657, d. 1729, som brakte lodder i det betydelige Ruelsrød-godset inn i boet. Barn: 1. Else, f. 1685, d. 1686. 2. Nils, f. 1688, d. før 1717 uten etterslekt. 3. Kari, f. 1692, g. m. Nils Mikkelsen, se nedenfor. 4. Else, f. 1699, d. før 1717 uten etterslekt.
Anders var kirkeverge i Andebu. I 1708 solgte han 2 bpd. 17 mrk. smør i Nedre Solberg i Sandar til søstersønnen Ole Hansen Øvre Solberg, og s.å. makeskiftet han med sin søster Marte Nilsdatter og hennes sønn Ole Hansen, begge på Solberg, slik at Marte avsto til sin bror Anders de 1 ½ bpd. smør hun eide i Skjelland, mot at Anders til Marte avstår de 1 ½ bpd. han eier i Solberg. Det kunne nok av og til gå litt varmt for seg mellom Anders og slektningene på Solberg, for i 1711 stevnet han Ole Hansen for overfall og hugg siste vinter hos Marte på Nedre Solberg. Ole hadde bl. a. gitt Anders en ørefik. Partene ble dog forlikt i retten. Ole måtte betale en betydelig bot, mens omkostningene ble fordelt på partene.
''Hans Amundsen'' ca. 1732—41. D. 1741, 41 år gl. Var av den velstående Fjæreslekten i Hedrum og nestsøskenbarn til Nils Mikkelsen. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1732, g. 1752 m. Jakob Kristoffersen [[Kjærås]] (se d.g., hvor personalia finnes). 2. Nils, f. 1735, se ndfr. Hans lånte ut betydelige summer til sambygdinger mot pant i gårdene deres. I 1734 kjøpte han sag- og kvernefossen «Svartefoss» av Kristen Åsmundsen Øde Hotvedt for 22 rdl. Hans var kirketjener. Kari overlevde sin mann i over 20 år. Ved skiftet etter Hans viste boet en meget høy netto, 908 rdl. Ved hans død var eldste stesønn, Mikkel, ennå mindreårig, og enken ''Kari Andersdatter'' styrte gården videre sammen med ham. Kari hadde selv betydelige midler, kjøpte i 1745 halve [[Sommerstad]] og lånte ut store beløp mot pant. I 1753 giftet Mikkel seg m. Kari Hansdatter fra Huseby i Våle. I 1756 kjøpte han for 600 rdl. halve Askjem og flyttet dit (hans og familiens videre personalia, se [[Askjem]]). Øvre Skjelland solgte så han og moren Kari s.å. til Mikkels halvbror
''Nils Hansen'' 1756—79. F. 1735, d. 1779, g. 1758 m. Mari Akselsdatter Nordre Haugan, f. 1737, d. 1807. 10 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Anne, f. 1762, g. 1783 m. Jørgen Torgersen Oserød i Skjee; senere Øvre Horntvedt. 2. Hans, f. 1765, se ndfr. 3. Jørgen, f. 1770, se ndfr. 4. Kari, f. 1772, g. 1799 m. em., gbr. og klokker Kristoffer Kristoffersen Daler i Arnadal. 5. Mari, f. 1776. 6. Inger, f. 1777, g.1) 1798 m. Anders Halvorsen Gjerla i Skjee, f. 1770; 2) 1840 m. Jørgen Svendsen Løkje i Skjee, f. 1804. Nils fortsatte slektens tradisjon som bank for bygdefolket og drev pengeutlån i stor stil. I 1763 solgte han sin lodd i Nordre Haugan til svogrene Jørgen og Anders Haugan. I 1765 kjøpte han for 308 rdl. et bruk på Bettum i Skjee og solgte det igjen året etter for 400 rdl. til Henrik Iversen fra Bjørndal.
I 1768 reiste Nils' halvbror Mikkel Askjem ''odelssak'' mot Nils, idet han som eldste sønn protesterte mot at Nils ville selge Skjelland til en fremmed (Ole Hesby) uten lagbydelse; han ville hindre at gården gikk ut av ættlegget. Saken ble ordnet ved forlik på den måten at Mikkel (for 1500 rdl.) kjøpte Øvre Skjelland tilbake fra Nils og så straks etter igjen solgte den til ham (for 1820 rdl.). Det var nå virkelig rikdom på Øvre Skjelland, det sees av boet etter Nils, som viste en netto på hele 1540 rdl. Enken Mari giftet seg igjen 1780 m.
''Peder Halvorsen'' 1780—90. F. 1752 på Nedre Løkje i Skjee, d. 1831. Ingen barn i dette ektesk. Peder og Mari tok opphold i 1790 og delte gården mellom Maris sønner av første ektesk., Hans (se videre Bruk 1) og Jørgen (se Bruk 2); prisen var 550 rdl. For hver halvpart.
=== Bruk 1 ===
''Hans Nilsen'' 1790—1838. F. 1765, d. 1842, g. 1789 m. Sibille Halvorsdatter Løkje (søster av Peder Halvorsen, se ovfr.), f. 1759, d. 1838. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kari, f. 1789. 2. Nils, f. 1790, se ndfr. 3. Mari, f. 1792, g. 1814 m. em. Kristen Kristensen Gjein. 4. Marte, f. 1794, visst gift til Dyrsø. 5. Halvor, f. 1797, g. 1824 m. enken Anne Iversdatter Nedre Skjelland, f. 1797 i Slettingdalen; de kom til [[Møyland]] (se d.g., Bruk 2). 6. Anne Marie, f. 1799, g. 1837 m. em. Nils Simensen Gjerla, f. ca. 1801 i Tønsberg. Hans lånte i 1790, 300 rdl. av Hans Mikkelsen Askjem. Han solgte i 1811 halve bruket for 1900 rdl. til sønn Nils Hansen (se ndfr.) og beholdt selv resten til 1838, da han for 600 spd. solgte også dette til Nils.
''Nils Hansen'' 1811—46. F. 1790, d. 1867 på Tuften i Vivestad. G. 1) 1812 m. Olea Hansdatter Rise, d. 1819, 28 år gl. 2 barn: 1. Hans, f. 1813, g. 1843 m. enken Barbro Olsdatter på Skravestad i Sandar; bodde der. 2. Henrik, f. ca. 1815, hadde først bnr. 1 på Øvre Skjelland (se ndfr.), kom så til [[Møyland]] (personalia, se d.g., Bruk 2). G. 2) 1821 m. Lene Marie Halvorsdatter Rømminga i Skjee, f. 1800, d. 1873 på Jerpekjønn. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 3. Halvor, f. 1826, g. 1851 m. Karen Marie Hansdatter [[Vestre Høyjord]], f. 1831; bodde en tid på Holt i Ramnes, ektesk. oppløst. 4. Mathias, f. 1829, g. 1855 m. Maren Lovise Paulsdatter Valmestad, f. 1830; kom til Lunde i Vivestad. 5. Ole, f. 1832, d. 1907 på Lunde i Vivestad. 6. Lovise, f. 1837, g. 1863 m. Ole Halvorsen Vestre Jerpekjønn, f. 1836 på Stålerød. 7. Nils, f. 1840, g. 1868 m. Maren Gunelia Mathiasdatter fra Hem i Lardal; overtok farens gård på Tuften. — Nils Hansen kjøpte i 1845 gård på Tuften i Vivestad og flyttet dit. Skjellandgården solgte han året etter til ''Abraham Larsen Gjerstad'' (personalia, se [[Gjerstad]]), som straks delte gården og solgte den ene halvdel til Nils' sønn Henrik Nilsen (se bnr. 1) og den annen til Abraham Jakobsen [[Haugberg]] (se bnr. 3), hver for 1000 spd. Delingsforretning ble holdt 5/5 1846.
=== Bruk 2 ===
''Håkon Skjelland'' 2004-2012. (Personalia, se [[Nedre Skjelland]], bnr. 2). Overtatt i 2012 av datterdatter
''Hanna Marie Skjelland Orerød'' 2012- . F. 1982. (Se [[Nedre Skjelland]], bnr. 2)
Bnr. 1 har 70 mål jord og 180 mål skog, mest gran og noe bok, beliggende nord for gården, langs riksveien. Inngjerdet hage med frukttrær, bærbusker og grønnsaker. Grasfrø avles til eget bruk. Våningshuset bygd ca. 1860, uthuset ca. 1920; ellers has ved- og vognskjul og et annet lite hus, som tidligere ble brukt til korntørke, nå redskapshus. Boret etter vann i 1952 sammen med bnr. 3; trykkvannsanlegg. Tidligere hatt hestevandring. Treskeverk anskaffet 1939 sammen med bnr. 3.
'''Tilsådd areal:''' 8 mål hvete, 12 mål havre, ca. 4 mål poteter.
=== '''Bruksnr. 2''' (skyld mark 6,30)===
Kalt '''Nordistua'''
'''Marknavn:''' Hestehøle (se bnr. 15), Hermandæl, Kølæåsen, Stillingsrønningen (her var det stilling til sag).
'''Antikviteter:''' Glt. «kirkeskap», visstnok fra middelalderen, i 1951 solgt til Vestfold fylkesmuseum. Skapet skal være kommet til Kristen Åsen, som var kirkeverge, deretter skal Kristian [[Kolkinn]] ha hatt det på [[Gulli]]. Han satte det opp på auksjonen etter Jakob Hotvedt, og Anders Skjelland kjøpte det for halvannen krone. — 2 gl. krus, det ene med sølvlokk, fra 1745, merket O.M.S. — I.T.D., fått det av Anders Gjermundrød. 2 utskårne smørtrinser fra 1800-tallet. Gl. karaffel fra 1818 med inskripsjon. 1 glt. rosemalt og utskåret høvre av tre og et annet glt. trehøvre. Gl. brødtrinse fra 1624, merket D.J.H. — P.F.K. A.Ø. Høvrer av bein med beslag. Gl. andaktsbok («Fruentimmers åndelige Contrafeyes») fra 1682.
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 7 ungdyr, 5—6 griser, 20 høns.
Nedlagt som selvstendig gårdsbruk i 1994. Jord og skog solgt til bnr. 1 og bnr. 3 (se bruksnr. 18 og 19). Det gjenværende tunet er på ca. 4 mål.
*'''Bebyggelse''': Alle bygninger på gården revet ca. 1981 og ny enebolig oppført 1982, garasje 1985, verksted/vedskjul 1997. Et lite hus, kalt Marihøna, satt opp i 1999. Her har Marit Austad utsalg for hobby og brukskunst.
=== '''Bruksnr. 3''' (skyld mark 3,66)===
2. Ruth, f. 1900, g. 1930 m. hvalf. og gbr. Anders Larsen Haugberg, f. 1906; de kom til [[Løverød]] (s. d., hvor personalia finnes), deretter til «Sokka» ([[Vestre Hotvedt]], bnr. 33, s. d.). 3. Otmar, f. 1902, d. 1983, gbr. m.m., g.m. Bertha Løvås fra Bergan i Skjee, f. 1907; bor på Stavnum. 4. Ragnhild Kristine, f. 1905, d. 1993, sykesøster, ug., bosatt Nøtterøy. 5. Aksel, f. 1908, se ndfr., bnr. 7, 8 og 10. 6. Martine, f. 1911, g. 1938 m. Johan Aadne, f. 1910; de fikk gård på [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 8). 7. Ingrid, f. 1915, d. 2004, butikkdame, g.m. Olaf Dahl fra Jevnaker, f. 1910, d. 1966, verkstedarb.; bosatt Tønsberg. Kristian Olsen solgte eiendommen i 1927 for kr. 27 500 til brorsønn
''Bredo Sommerstad'' 1927—47. F. 1898 på [[Sommerstad]], gbr. og slakter, d. 1947. G. 1926 m. Agnes Rød, f. 1902, d. 1975. Barn: 1. Henny, f. 1927, g.m. byggm. og entreprenør Anton Hillestad, f. 1922, se [[Ilestad]], bnr. 2. 2. Lena Merete, f. 1929, d. 2001, ug.; hun og broren Ole Martin bygde hus i Askjemfeltet 1978 og flyttet dit. 3. Johan, f. 1933, se ndfr. 4. Ole Martin, f. 1938, d. 1987, elektriker, ug. I 1940 ble utskilt bnr. 8 (s. d.). Gården ble i 1947 overtatt av enken ''Agnes Sommerstad'', som i 1960 overdro den til sønn
''Johan Sommerstad'' 1960—1991. F. 1933, d. 2013. G. 1958 m. Synnøve Johansen fra Solli i Arnadal, f. 1935, d. 2015, dtr. av Emma, f. Bjure 1909, d. 1999, og Hans Johansen f. 1900, d. 1989. Barn: 1. Eva f. 1959, g. 1978 m. Magne Nilsen, f. 1955, fra Skjee, bopel Gjelstad i Skjee. (Barn: Renate, Anette, Linda). 2. Bjarne f. 1964, se ndfr. 3. Irene f. 1968, var sambo med Roger Bjarkøy, f. 1954, fra Hadsel i Vesterålen; bopel Re. (Barn: Susann, Cecilie). Overdro eiendommen 1991 til sønn
Bjarne Sommerstad er medeier i byggmesterfirma Birkelund & Sommerstad A/S. Ordfører i Andebu kommune 2011-2016.
Bnr. 3, 4 og 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,89. Gården har 100 mål innmark og 150 mål skog, beliggende nord for jordene, vesentlig granskog. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. En stor del av gården nylig grøftet. Framhus bygd ca. 1840, rest. 1947, uthus bygd 1903, videre has redskapshus med grise- og hønsehus og en gl. smie. Potetkjeller bygd under uthusene. Uthuset sto et annet sted tidligere, og endel av de gamle gråsteinsmurene av fjøset står enda. Vannledningen forbedret i 1944. I 1951 boret etter vann sammen med bnr. 1 og satt opp trykkvannsanlegg. Har hatt hestevandring, senere el. motor sammen med Sommerstad. Kjøpt treskeverk i 1939 sammen med bnr. 1. Vært med på felles opprensking av elva «Sprena». [[Fil:026.003.000.jpg|mini|Skjelland gnr. 26/3 og Sommerstad gnr. 29/1. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]
'''Antikviteter:''' Gl. rosemalt, jernbeslått kiste fra 1794, merket E.M.D.B., kommet fra Askjem.
[[Fil:026.003.000.jpg|mini|Skjelland gnr. 26/3 og Sommerstad gnr. 29/1. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 4 kuer, 4 ungdyr, 3 griser, 30 høns.
=== Bruksnr. 6, Sørhaug (skyld 3 øre) 18 dekar===
Utskilt fra bnr. 1 i 1927 og solgt til ''Anton Olsen Skjelland'' (personalia, se [[Nedre Skjelland]], bnr. 2). I 1953 solgt til ''Asbjørn'' Skjelland'', som i 1963 solgte videre til bror
''Håkon Skjelland''. Overdratt 2012 til datterdatter
*Reglo AS. Pr. 2014, 4 ansatte.
===Bruksnr. 11, Veslebu (skyld 0,10 øre)===
''Per Allan Skjelland'' f. 1961 i Durban, Sør-Afrika.
Bygningen ble flyttet fra Nedre Gjermundrød til Skjellandsskogen ca. 1930. Den var satt opp i Stormyrskogen (Lavastua) og flyttet til Gjermundrød før 1900, (les mer under [[Nedre Gjermundrød]] og [[Vestre Hotvedt]], gnr. 33, bnr. 7).
Torbjørns foreldre, Inga og Harald Skjelland, bodde her fra ca. 1930 til 1941 da de flyttet til nybygd hus i Haugen, se bnr. 9.
