4 691
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
=='''Sag==.''' Det nevnes sag i Gusland i 1617, men den ble nedlagt det året, fordi «damstokken på kongens grunn er innlagt». Men i første halvdel av 1800-tallet var det sag her (oppgangssag); den ble brukt av Ole Jensen. Saga lå ved Guslandbekken nedover mot Hallenstvedt. Det har vært merker etter dammen helt til den siste tid. De demte inn helt opp til Steinsvannet. Guslandssaga gikk visst nokså smått, for det fortelles at når Ole Jensen hadde lagt stokk på benken og satt saga i gang, så gikk han opp på låven og banket en treva korn (med treskestaven). Når han kom ned på saga igjen, hadde den akkurat skåret seg gjennom stokken. Folk syntes saga sa når den gikk: «Luske dæ, Olæ! Luske dæ, Olæ! Luske dæ, Olæ!»
Det nevnes sag i Gusland i 1617, men den ble nedlagt det året, fordi «damstokken på kongens grunn er innlagt». Men i første halvdel av 1800-tallet var det sag her (opp-
gangssag); den ble brukt av Ole Jensen. Saga lå ved Guslandbekken nedover mot Hallenstvedt. Det har vært merker etter dammen helt til den siste tid. De demte inn helt opp til Steinsvannet.__TOC__
Guslandssaga gikk visst nokså smått, for det fortelles at når Ole Jensen hadde lagt stokk på benken og satt saga i gang, så gikk han opp på låven og banket en treva korn (med treskestaven). Når han kom ned på saga igjen, hadde den akkurat skåret seg gjennom stokken. Folk syntes saga sa når den gikk: «Luske dæ, Olæ! Luske dæ, Olæ! Luske dæ, Olæ!»
ingen redigeringsforklaring
'''52 Gusland'''
'''Navnet''', som uttales ''gu'sslann'', skrives 1593 Gudsland, 1667 Guusland, 1723 og senere Gusland. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] har ingen forklaring på navnets opprinnelse. Magnus Olsen (Ættegard og helligdom, s. 242) mener at første ledd må være ''Gud '' «de kristnes Gud» og at gården vel har vært i kirkens eie; hermed samsvarer også at halve Gusland i senere tid lenge tilhørte Andebu prestebord. Hale (Place Names) slutter seg til M. Olsen. Navnet finnes også i Borre og i Brunlanes.
'''Bålag:''' Hele Hallenstvedt, Stranda, Stein og Lakskjønn.
'''Skylden.''' Gusland var ødegård, med gl. skyld 3 kalvskinn ( = 9 mk. smør). I 1667 ble skylden satt til 6 lispd. tunge. 1838: 1 daler 1 ort 20 skill. 1888 og 1904: 3 mark 14 øre.
{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 2. *1888: 3. *1904: 3. *1950: 4.
'''Antall personer.'''
*1801: 3. *1845: 9. *1865: 10. *1891: 13.
'''Andre opplysninger.'''
*1865: Jorda mest under middels beskaffenhet. Nok havn til besetningene, men stenig grunn. Meget frostlendt. Nok skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 4 ½ spd.
==Eiere==
I 1625 står 3 skinn i Gusland (hele) i Rosenkrantz-enes jordebok over Fossnes herregård. Men eierforholdet er uklart i første halvdel av 1600-tallet, for alt i 1624 oppføres Andebu prestebord som eier av 1 ½ kinn (det halve), i 1644 endog 8 mk. smør og det samme i 1661, mens landkommisjonen s.å. setter prestebordet som eier av 1 skinn og en fremmed bonde som eier av de øvrige 2 skinn. I 1664 står prestebordet som eier av Gusland. senere i århundret blir det etter hvert på det rene at prestebordet eier det halve, forskjellige bønder den annen halvdel: Hans Solberg i Fon fra 1666 og utover, Hans Lofstad i Undrumsdal i 1670-åra, i 1690-åra Hans Kjølsrud i Våle. Heller ikke de neste to eiere (av halve gården), Jakob Tolsrød og deretter Peder Siltvedt i Våle, bodde i Gusland. I 1724 blir halve gården selveiergods; prestebordsparten ble først ca. 1760 innløst av oppsitteren. Se ellers under Brukere.
==Brukere==
''Ole Olsen'' 1815—31. D. 1831, 66 år gl., hustruen Mari Iversdtr. d. 1839, 71 år gl. Hadde tidligere vært på [[Store-Dal]] (se d.g., Bruk 1) og i [[Stein]] (se d.g., hvor personalia finnes). Ole eide også en anpart i Nedre Ambjørnrød samt part i Steinsaga. Ved skiftet etter ham sto boet i 534 spd. netto. Gården ble så delt likt mellom sønnene Osmund (se bnr. 1) og Gulbrand (se bnr. 2), av Ambjørnrød-parten gikk 2/3 til sønnen Jakob, ? til sønnen Ole.
==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 1,13)===
Kalles '''Nordistua'''.
''Osmund (Åsmund) Olsen'' 1831—39. F. 1806 i Stein, d. 1839, g. 1832 m. Elen Kristoffersdtr. Stålerød, f. 1810, d. 1879 i Hogsrød. 3 barn: 1. Ole, f. 1832, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1835, g. 1859 m. Oline Olsdtr., f. 1822 på Vierud i Hvarnes; Kristoffer var ca. 1860—79 husm. på Lysaker u. Lysebo i Kvelde, deretter forpaktet han et bruk på Lysebo. 3. Osmund (Åsmund), f. 1839. Ved skiftet etter Osmund Olsen sto boet i 152 spd. netto. Enken giftet seg igjen 1844 m. Johan Halvorsen Hogsrød (se [[Østre Flåtten]], bnr. 3). Bnr. 1 ble for 350 spd. utlagt eldste sønn
Først på 1900-tallet var det skytterbane på grensen mellom Gusland og Stein.
==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 1,71)===
Kalles '''Sø'istua'''.
''Gulbrand Olsen'' 1831—84. F. 1810 i Stein, d. 1884. G. 1) 1833 m. Sibille Olsdtr., f. 1804 i Vegger, d. 1838. 4 barn, som alle d. små. G. 2) 1840 m. Gunhild Marie Olsdtr. Torp (dtr. av Ole Jensen, se ovfr.)s f. 1816, d. 1898. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Ole, f. 1841, kom til [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 1), deretter til [[Stranda]] (se d.g., hvor personalia finnes). 2. Maren Olava, f. 1848, g. 1871 m. Hans Andersen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 9). 3. Samuel, f. 1857, se ndfr. Gulbrand kjøpte i 1861 også et jordstykke (bnr. 3, s. d.) fra bnr. 1. Ved skjøte tgl. 1884 solgte han bnr. 2 og 3 for kr. 1600 til sønn
==Husmenn==
Der er i dag ingen tradisjon om husmenn i Gusland. I kildene nevnes dog én gang en husmann her, nemlig ''Anders Andersen'', som i 1817 fikk sønnen Peder. Anders kom senere til Kirkerønningen; se Lakskjønn, bnr. 2, hvor fyldige personalia finnes. I tillegg til de her gitt gitte opplysninger kan om sønnen Peder nevnes at han ca. 1845 kjøpte en part av Øvre Lørje i Borre, som han i 1886 solgte igjen til Kristian Tokerød.
