Endringer

'''15 Østre Flåtten'''

'''Bålag:''' Andebu prestegård, Ødegården, to Kullerødgårder, Bakken, Nordre Haugan, Sukke, Moland, Hogsrød, Haugtuft, Åsly, Skjeggerød, Rønningen, Solvang. For bnr. 3: Nedre Hogsrød, Skjeggerød, Sukke, Moland og Østre Flåtten.

'''Skylden.''' Var i gammel tid fullgård med skyld 3 bpd. smør; underbruket Hogsrød, kalt «en skogsløkke» (senere et «engestykke»), hadde skyld 4 skill., senere 3 mk. smør. I 1667-matrikkelen settes Østre Flåtten for halvgard, og skylden blir 3 bpd. 3 mk. smør, hvorav de 3 mk. gjelder Hogsrød. 1838: 7 daler 1 ort 9 skill. 1888 og 1904: 13 mark 3 øre.

{| class="wikitable"

| |

|}

*1865: Jorda mest av middels beskaffenhet. Havn tilstrekkelig på hovedbruket, noe lite i Hogsrød og Moland. Nok skog til husbruk på hovedbruket, for lite på de øvrige bruk. Av skogsprodukter av gran, furu og bjørk kan hovedbruket årlig selge for 24 ½ spd.

Et diplom fra 1464 (DN III, s. 629) omtaler at Hav og Orm Taraldssønner til Rolv Torgeirsson har solgt et damstøe fra Lien (eller fra Li ved Stulen?) tilbake til Flåtten til bruk ved en demning.

Flåttensaga nevnes første ganger 1612 og 1615, det heter da at den står «øde», likeså i 1645. Men i 1661—62 er det skåret tils. 1560 bord, og saga skatter så mye som 7 rdl. Ved sagbruksforordningen i 1688 kom den blant de «reduserte» sager. Likevel hevder den seg etter hvert bra: i 1720 skjæres det 720 bord og i 1724 hele 2140 bord. I 1741 fikk gården sagbevilling på 1440 bord årlig skur.

I 1820 omtales også sag og kvern. Nordre Haugan har da (og også senere) fri skur og maling i Flåtten sag og kvern, og Stulen har fortsatt rett til maling på Flåtten-kverna. I 1865 heter det fremdeles at gården har andel i vannfall. I 1876 skulle brukeren Kristen Nilsen flytte sitt møllebruk noe lenger nedmed elva og fikk da av departementet tillatelse til å anbringe en demning for møllebruket på Flåtten, slik at dens ene ende kom til å støtte seg til et fjellstykke på plassen Kullerød u. Andebu pgd.

Både saga og mølla er nå forlengst revet, og dammen er borte.

Flåtten settes i stiftsboken 1575 som underbruk under prestegården; om prestebordet på den tid også eide gården, vet vi ikke, men ca. 1580 ble den kjøpt av en Oluf Trulssøn og gikk fra ham i arv til datteren Guri Bastø, en av de største eiendomsbesittere i Borre på den tiden. Hun solgte igjen ca. 1600 Flåtten til lensherre Fredrik Lange (se dom av 7/8 1607 i Norske Herredags-Dombøger 2. rekke, 7, bd. 1, s. 57—58 og Borre Bygdebok, s. 400—01). Om prestebordet fortsatt hadde bruksretten, er uklart. I 1625 eide Gunde Lange 1 bpd. 6 mk. smør i Flåtten, restparten tilhørte Søren Torp. Ved skiftet etter Søren i 1641 ble lodden utskiftet, og arvingene solgte. I 1649 står Preben von Ahnen som eier av hele gården, men alt året etter er Ida Lange blitt eneeier. I 1661 har så sogneprest Jens Skabo kjøpt Flåtten. Etter hans død 1664 var det en kort tid enkesete, men da enken giftet seg med den nye sogneprest Christianstad, kom gården til å tilhøre denne. Han drev selv gården sammen med underbruket Hogsrød, og den mulige tvist om prestebordets bruksrett falt da vekk. Flåtten med Hogsrød, som avlsgård under prestegården, ble nå i prestefamiliens eie helt til midten av 1700-tallet. Deretter var oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

|-

|'''Framhusene'''.De består av;

samt en skorstein og en dør som befantes å være <br \>

gammel og brøstfeldig, samt uduelig til stue heretter,<br \>

|'''2 — 0 — 00'''

|-

i god stand, unntagen taket <br \>

(det er bare forsynt med enkeltbord), som trenger 50 bord

|'''Uthusene'''

|-

reisninger på de tre sider — anslåes med materialer og arbeidslønn

|'''6 — 0 — 00'''

|'''3 — 0 — 00'''

|-

«de søndre uthus»,<br \>

ganske uduelig, må oppbygges av nytt,

|'''24 — 0 — 00'''

|-

vil koste å oppbygge, på eget kosthold

|'''4 — 0 — 00'''

|

|-

en stue, et fehus, en låve og lade — i god stand, <br \>

men behøver ny reisningsved om veggene og taket, <br \>

|'''21 — 0 — 00'''

|-

og innen få år uduelig. Da det ikke til bestandighet <br \>

kan repareres, er det ansett å oppbygges av nytt <br \>

Skiftet etter Kristen i 1769 oppviser et meget stort og verdifullt løsøre, bl.a. 1 sølvstøp og 4 sølvskjeer, 12 rdl.; 2 sølvskjeer, merket L.I.S. og P.C.S., R.I.D., år 1665, 2 ¼ rdl.; 1 sølvstøp m. bokst. C.E.S. (5 lodd), år 1704, 2 ½ rdl.; 2 nye sølvskjeer m. bokst. C.K.S. — E.C.D., år 1759, 2 ¼ rdl.; 1 do, 2 ½ dl. (Støp og sølvskjeer er pantsatt hos Ole Olsen Stålerød for 12 rdl.). Videre 1 kvinnesadel m. rødt sete, 3 rdl. (datteren Sibille hadde en ditto til 4 rdl.); 1 to-etasjes kakkelovn i stuen, 18 rdl.; 1 stueklokke 6 ½ rdl.; 1 brun mannskjole 4 rdl., m.m.m. Dette skulle tyde på betydelig velstand, men ved skiftet var aktiva og gjeld akkurat i balanse; antagelig har den kostbare odelsløsning vært tung å bære. Kristens enke, Else Kristensdatter, giftet seg igjen 1777 m. Kristoffer Olsen fra Prestegården; de bodde på [[85 Berg]] i Høyjord (se d.g., Bruk 1 b).

===Bruk 1===

''Knut Kristensen'' 1768—71. F. 1747, g. 1768 m. Randi Larsdatter. Han kjøpte 1768 også Nedre Moland, som han solgte året etter. Knut har hatt vanskelig for å klare seg, for i 1771 ble bruket ved off. auksjon for 646 rdl. solgt til ''Hans Mikkelsen'' (se ndfr., bnr. 1). I 1779 finner vi Knut på plassen Saga, og i 1794 heter det om ham at hans oppholdssted er ukjent, men «han vanker omkring på bygdene».

===Bruk 2===

''Nils Hansen Skjelland'' 1768—69. Bodde på Skjelland. Solgte igjen året etter til ''Hans Mikkelsen'' (se ndfr. bnr. 1).

===Bruk 3, Hogsrød.===

''Peder Eriksen'' 1789—1826. F. 1769, d. 1826, g. 1791 m. Signe Mathiasdatter Vestre Haugan, d. 1849, 80 år gl. 5 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Erik, f. 1792, se bnr. 4. 2. Mari, f. 1794, d. 1808. 3. Halvor, f. 1799, se ndfr., bnr. 3. 4. Kristoffer, f. 1807, g. 1833 m. Berte Jakobsdatter Skatvedt, f. 1795; personalia, se [[Skatvedt]], bnr. 10. Peder Eriksen eide 1800—04 også Nedre Moland (se ndfr., bnr. 5). Han solgte i 1807 1/3 av Hogsrød (3 mk. mør) for 300 rdl. til Kristoffer Hansen (se videre bnr. 4) og beholdt resten selv til sin død (se bnr. 3).

==Bruksnumre==

* '''Bebyggelse:''' Korntørke er bygd. Våningshus restaurert i 2005.

* '''Drift:''' Anskaffet tresker i 1999 og lagt om til kornproduksjon. 75 da er nydrenert.

==='''Bruksnr. 2''', se under bnr. 1 (e.g. Gnr. 16, bnr. 4) ===

====Oppdatering 2014====

Har i 2014 ifølge Skog og Landskap 76 da dyrket mark, 3 da bebygd og 3 da skog, i alt 82 da.

* '''Bebyggelse:''' Framhus består, men uthus brukes til lager- og verkstedlokaler.

* '''Drift:''' Jorden drives fremdeles.

===Bruksnr. 3, Hogsrød (skyld 76 øre)===

Bnr. 3 ble i 1920 oppgitt å ha 27 mål innmark og 27 mål skog. Fra gammel tid var det stampe og kvern i bekken ved Hogsrød. Bebyggelse: Framhus, uthus, vedskjul og smie.

===Bruksnr. 4, Hogsrød (skyld 29 øre)===

Eiendommen har 12 mål innmark og 15 mål skog.

===Bruksnr. 5, Nedre Moland (skyld 99 øre)===

===Bruksnr. 39, Hoksrødveien 29 - (areal 1,2 mål)===

27.06.2007 - Solgt til ''Cs Byggpartner As''

==Husmenn==

''Tor Paulsen'' var husmann her fra ca. 1740 til han døde 1758, 50 år gl. G.m. Mari Hansdatter. 5 barn nevnes: 1. Sibille, f. ca. 1738. 2. Anne, f. ca. 1740, g. 1770 m. Peder Sørensen Trevland-Saga, f. 1741. 3. Oline, f. ca. 1741. 4. Pernille, f. 1743. 5. Paul, f. 1745. — ''Lars Andersen'', g.m. Kari Andersdatter Østre Hotvedt, f. 1726, bodde i Saga ca. 1760.

Husmann ''Jakob Olsen'' (f. 1818 i Elta u. [[Ruelsrød]], s. d.) og h. Anne Kirstine Larsdatter, fikk 3 barn her: 1. Ole, f. 1845. 2. Hans, f. 1848, kom til Dammen u. [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 6). 3. Andrine Olava, f. 1852. Jakob ble senere husm. på [[Kjærås]] (se d.g.).

Om Saga videre, se ovfr. bnr. 6 (Haugen).