Endringer

'''14 Sukke'''

'''Navnet,''' som betyr «senkning, fordypning», finnes bl.a. også i Høyjord, se bd. III, s. 40.

| |

|}

'''Matrikulerte bruk.'''

'''Antall personer'''.

'''Andre opplysninger'''.

* 1820: Slett jord. Skog og havn til behov.

* 1865: Jorda på det ene bruk av noe over middels beskaffenhet, på det andre dårlig. Havn noenlunde tilstrekkelig. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 5 spd.

== Eiere ==

''Jakob Simensen'' 1814—25. F. 1789, d. 1859 i Furuholmen, var fra pl. Dammen u. V. Hotvedt, men kom hit fra pl. Skåtan u. Skatvedt. G. 1810 m. Helvig Mortensdatter (Martinusdatter), d. 1869 i Furuholmen, 86 år gl. Visst ingen barn. Jakob kjøpte 1825 Furuholmen (s. d.) og flyttet dit. Sukke-parten ble kjøpt av Kristen Madsen på Bruk 1 (s. d.) og lagt til dette.

=== '''Bruksnr. 1''' (skyld 84 øre). Kalt «Nordre Sukke». ===

''Bernt Jakobsen'' 1838—88. Kom hit fra Torp, men var f. 1812 på Grini i Lardal, d. 1891 på Sukke. G. 1837 m. Dorte Olea Kristoffersdatter Stålerød, f. 1816, d. 1879. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Inger Karine, f. 1837, d. 1885, ug. 2. Kristoffer, f. 1842, se ndfr,. 3. Elen Sofie, f. 1846, se ndfr. 4. Jakob, f. 1849, gikk i skomaker lære, bodde i Hogsrød u. [[Østre Flåtten]] (s. d.). 5. Hans, f. 1853, kom til Kleppan (se bd. III, s. 294, hvor personalia finnes); d. 1905 i Tønsberg. Bernt solgte i 1888 bnr. 1 for kr. 2000 + føderåd til sønn, em.

=== '''Hjemmet for Døve - Stiftelsen Signo''' ===

[[Fil:0719 14 1Sukke.jpg|mini|gårdskart fra skogoglandskap.no]]

Virksomheten begynte snart etter overtagelsen i 1931 med noen få døve og med den bebyggelse man da hadde, som var satt opp i åra 1917—20. Den besto av følgende bygninger: Våningshus, sidebygning, internat, driftsbygning, stabbur, verksted, sagbruk, materialskjul og smie. I 1939 ble det oppført et større internatbygg. I åra 1955—72 ble virksomheten betydelig utvidet, bl.a. ved oppførelsen av «Vestfold-bygget» (skole), «Odd Fellowbygget» (elevhjem), begge i 1956—58, 5 mindre barneavdelinger i 1961—70 og «Aktivitetsbygget» i 1972. Den gamle driftsbygningen brant ned i 1973, og ny, moderne driftsbygning ble oppført året etter. En ny barneavdeling med 9 elever ble satt i gang i 1949, i 1952 nok en ny barneavdeling med omtrent samme elevtall.

I dag (1980) har Hjemmet 35 elever og 30 voksne døve. Antall ansatte er ca. 15 ved skoleavdelingen, ca. 25 ved barneavdelingene og ca. 15 ved Hjemmet ellers, i alt ca. 55.

''Gisle Espolin Johnson'' 1947—62. F. 1904 på Madagaskar, døvelærer og agronom, d. 1980. Hadde tidligere vært døveskolelærer i Trondheim og Holmestrand. G.m. Gudrun (Lille) Johnsen, f. 1902 i Eidanger. Barn: Ida Espolin, f. 1930. Tok avskjed i 1962 og bosatte seg som pensjonist på Sandløkka på Nøtterøy.

''Odd Lillehaug'' 1962—1984. F. 1920 i Veldre, Ringsaker, cand. theol. 1951. G.m. Ester Nyborg, f. 1923 i Furnes. Form. i skolestyret.

''Gårdsbestyrere'':

''Lars Åsenden'' var gårdsbestyrer hos Ørsted-Falck 1923—31, ved Hjemmet for Døve 1931—63. F. 1891 i Våle, d. 1978, g. 1915 m. Dordi Sælid fra Li i Botne, f. 1891 i Seljord, d. 1972. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Asbjørn, f. 1915 i Våle, var 1941—53 forpakter hos Kaare Reitan (Askjem, bnr. 10, s. d.), kjøpte senere bnr. 1 på Ø. Flåtten (s. d., hvor personalia finnes). 2. Hans, f. 1917 i Våle, se N. Haugan, bnr. 13, med personalia. 3. Arne, f. 1921, sveiser, d. 1979, g.m. Vivi Berntsen fra Tønsberg, f. 1922, ektesk. oppløst. 4. Anna Margrethe, f. 1929, g.m. pølsemaker Hans Skjeggerød, f. 1923; bopel Ramnes. 5. Jens, f. 1932, maskinsjef, g.m. Bjørg Sondresen fra Sandefjord, f. 1932; bopel Sandefjord.

''Jakob Stein'' var gårdsbestyrer 1963—77. F. 1926, snekker, g.m. Signe Gerd Juvland, f. 1926 i Kviteseid; bopel nå Juvland ved Sukke. — Senere har flere vært midlertidig ansatt som bestyrere.

''Odd Tobiassen'' 1977-1979

Hjemmet for Døve heter fra 2002 Stiftelsen Signo. Se hjemmeside [http://www.signo.no//virksomhetene Signo]. Her kan Stiftelsens historie leses i [http://www.nb.no/nbsok/nb/8b86cf97dd2998bfd5e3c2030f41f790#0 "Tro, håp og kjærlighet]. Signo består i dag av 5 virksomheter i Andebu:

1. '''Signo Vivo''' med ca. 270 ansatte, før 2010 Nøkkelbo, før 1988 Voksenavdelingen med gårdsdrift. I 1987 etableres Voksenopplæringen under Nøkkelbo, og musikkgruppen Maximus ser snart dagens lys med Jon Rosslund som leder. Til Stiftelsens 100-årsjubileum skriver Erik Bye teksten til «Vår beste dag» som Jon Rosslund setter melodi til. I 1990 står Veggerbygget i Andebu sentrum ferdig med hele 2. etasje for Nøkkelbos administrasjon og noen beboere. I årene derpå bygges flere bofellesskap ute i bygda. Nøkkelbo oppretter 2007 botilbud i Sandefjord. Gårdsdriften ble lagt ned 1988 og jorda forpaktet bort. I 1990 opprettes gården som fritidsgård og ridesenter med Nina Nielsen som leder. Samme år opprettes Grantoppen verksted under Nøkkelbo.

2. '''Signo grunn- og videregående skole''' med 72 ansatte, før 2010 Andebu kompetanse- & skolesenter (AKS), før 1993 Spesialskolen og Barneavdelingen. Skolens oppgave var å gi allmenn- og yrkesopplæring. De små elevhjemmene bygd 1962 -70, vakte oppsikt også i utlandet. «Mor i huset» sørget for at barna hadde det bra og holdt kontakt med foreldrehjemmet. Solveig Østenby var en pioner i arbeidet med døvblindfødte og var med i internasjonale fora. Skolebygget rehabiliteres og bygges ut 1995-96. Skolen er en privatskole for døve/hørselshemmede og døvblinde med ulike funksjonsnedsettelser. Elever kommer fra hele landet, og de som bor langt unna har internatplass. Skolen har nå ca. 20 elever. Flere elever kommer og får undervisning noen uker i skoleåret for å delta i et tegnspråkmiljø.

3. '''Signo kompetansesenter''' med 52 ansatte, før 2010 Andebu Kompetanse- & Skolesenter. Spesialskolen får i 1993 oppgave av Undervisningsdepartementet å være et landsdekkende kompetansesenter for døve med ulike funksjonshemninger og får da navnet AKS (Andebu Kompetanse- & Skolesenter). Ansatte herfra drar ut i hele landet og gir kurs, rådgivning og utredning for fagmiljø rundt barn. 1991 står det gamle internatet for voksne ferdig som administrasjonsbygning med kantine. Korttidstilbud for voksne fra hele landet etableres i 1994. De kommer for å delta i et tegnspråkmiljø. AKS starter tegnspråkopplæring for foreldre i 1996.

4. '''Signo døvblindesenter''' med ca. 95 ansatte, før 2010 Andebu Døvblindesenter, før 1998 Solveigs Hus. Etableres under Voksenavdelingen i 1986 som landets første varige hjem for døvblindfødte voksne med 5 plasser. Blir egen virksomhet i 1987. I 1992 opprettes også et regionalt kompetansesenter for døvblinde i denne virksomheten. Rådgivning gis til fagpersonell ute i deler av Østlandsregionen. I 1995 står et nybygd regionsenter i sammenheng med 2 beboerhjem ferdig. Fra 2015 slås det sammen med Signo kompetansenter.

5. '''Signo Grantoppen AS''' med 59 ansatte, før 2010 Grantoppen AS. Gårdsdriften gjenopptas i 1993 under Grantoppen. 1994 gir Arbeidsdirektoratet Hjemmet for Døve i oppgave å starte vernet arbeidsvirksomhet for døve og døvblinde, og Grantoppen blir en ASVO-bedrift med avtale om 50 plasser. Nytt snekkerverksted i 1995.

Gårdsdriften ligger under Grantoppen og er en pedagogisk ressurs for skolen. Her er det et variert dyrehold. Gården er også en kontaktflate til lokalsamfunnet med besøk av barnehager og skoleklasser og invitasjon til åpne arrangementer. De driver også stor vedproduksjon, mest av innkjøpt virke.

Ledere:

Bjørn Einar Islann 2012 - .

Tyske frivillige ungdommer fra «Aktion Sühnezeichen» har arbeidet i Signo Vivo og Signo grunn- og videregående skole fra 1959. De arbeider for en soningstjeneste styrt fra Berlin, som har flere frivillige ulike steder her i landet og i andre land Tyskland okkuperte under siste verdenskrig.

Andebu kommune hadde barnehage på Sukke gård fra 1.august 2001. De leide et bygg med tilhørende uteareal. Barnehagen ble etterhvert utviklet til en naturbarnehage, der barnehagen disponerte et uteområde i skogen med muligheter for mange utendørs aktiviteter. Videre benyttet barnehagen deler av gården, blant annet ved besøk og aktiviteter knyttet til dyreholdet i driftsbygningen. Signos gårdsdrift defineres som en miljøgård, der man har flere ulike dyreslag (sau, hest, gris, høne, ammeku m.fl), og driften av gården ble benyttet til pedagogisk virksomhet både for Andebu kommunes barnehage og Signos egen skoledrift. Andebu kommune hadde barnehagedrift på Sukke gård frem til 1.august 2010.

Sukke gård har alltid hatt godt med vann via egne oppkommer/vannkilder, og har levert vann i mange år til Signos drift og en del naboeiendommer. I 2004 ble Sukke vannverk godkjent av Andebu kommune. Vannverket var nå blitt vesentlig oppgradert, og tilpasset kravene i Drikkevannsforskriften. Det ble inngått en beredskapsavtale med Andebu kommune, dersom det ved ekstraordinære forhold skulle være lite vann i Signos brønner. Sukke vannverk leverer i dag vannet til alle Signos bygninger på Sukke gård, samt Signos bygg på eiendommen Hauanrønningen. Videre leverer vannverket vann til 3 gårdsbruk, 1 smie og 11 eneboliger.

Signos første etablering i Andebu kommune utenfor Sukke gård, var etableringen av butikken «Vevkroken» i desember 1987 i underetasjen av Andebu Varesenter (nå Meny Andebu). «Vevkroken» var både en butikk med garn og sy tilbehør, og et arbeidstilbud med hovedfokus på veving for Signos voksne beboere. Botilbudet for de voksne beboerne var meget kritikkverdig på 1980-tallet, og man kjøpte i 1989 tre boliger i Andebu sentrum (Olleveien, Askjemveien og Briskeveien) som en kriseplan, under påvente av at nye erstatningsbygg skulle realiseres. Denne utflyttingen skapte en massiv kritikk blant innbyggerne i Andebu kommune, og ble en krevende periode i Signos utvikling. Etter en tid ble samspillet bedret, og Signo bygde både boliger og arbeidstilbud i ulike deler av Andebu sentrum. Under åpningen av Nøkkelbos (tidl. Voksenavdelingen) nye boliger i Andebu sentrum i 1990, sa sosialminister Grethe Knudsen (AP) at Andebu var blitt den ledende kommunen i Norge når det gjelder omsorg for døve. Forholdet mellom Andebu kommune og Signo fungerer nå meget godt, og Signos brukere er blitt integrert som en naturlig del av Andebus befolkning.