Endringer

'''13 Nordre Haugan'''

'''Oldtidsminner.''' På Nordre Haugan finnes en rekke ''gravhauger''; muligens har selve gårdsnavnet sammenheng med disse. Vi gjengir et utdrag av O. Brodahls beskrivelse av dem etter en befaring i 1932: «Ca. 50 m øst for husene på bnr. 1 ligger en gravhaug, ca. 10 m i tverrmål og 1,5 m høy. Den er helt rund og bevokst med løvtrær; har et lite søkk på toppen. — Ca. 300 m sydvest for husene på bnr. 3 en gravhaug, ca. 15 m i tverrmål, beliggende i skogen like ved en vei. På den ene siden av haugen sees spor av «skattegraving»; på siden ut mot veien ser det ut som haugen er nyttet til grustak. Like ved denne haugen, langs den nevnte vei ligger en eller to gravhauger, som det er gravd så sterkt i at omkretsen er utvisket. Omtrent 250 m sydvest for husene på bnr. 3 ligger 5 gravhauger, omtrent like store og med tverrmål varierende fra 8 til 10 m. De ligger med få meters mellomrom, to i oppdyrket mark og tre i utkanten av skogen. Det er gravd i tre av haugene, mens to er urørt. — Omtrent 50 m vest for husene på bnr. 5 ligger en gravhaug, ca. 10 m i tverrmål. Var visst opprinnelig mye høyere, ligger i dyrket mark og er visstnok ikke rørt.»

|} 

'''Matrikulerte bruk.'''

*1865: På to av brukene er jorda over middels beskaffenhet, på ett under middels; alminnelig godt dyrket, men meget tungbrukt. Havn noenlunde tilstrekkelig. Nok skog til husbruk; av skogsprodukter av gran, furu, bjørk og bok kan årlig selges for tils. 61 spd.

Nordre Haugan hadde sag i gammel tid. Første gang nevnt i 1612; det året ble det der skåret 720 bord. Fram til etter 1660 var det betydelig skur på Haugan-saga. Det årlige gjennomsnitt lå på ca. 600 bord. I åra 1661—62 ble det tils. skåret 2160 bord, og det var bøndene Jon og Lars som selv brukte saga. Siden nevnes ikke særskilt sag på Nordre Haugan, heller ikke i 1816, da sagene i prestegjeldet ble besiktiget. I 1820 heter det at Haugan har fri sagskur og maling på Østre Flåtten sag og kvern, og i 1865 at gården har «andel i vannfall». Ca. 1950 opplyser Chr. Haugen at bnr. 1 ikke har hatt vannsag eller kvern, men at bnr. 2 og 3 i gammel tid hadde vannsag sammen i Sagfossen og fri maling ved mølla i samme foss.

Nordre Haugan var ca. 1750 ''dragonkvarter'' ( ¾ ) sammen med Ødegården ( ¼ ).

==Eiere==

Christianstads part gikk etter hans død over til arvingene. Sønnen Jens Pedersen, som ble prest etter ham, overtok en større part av Haugan. Denne part gikk etter hans død 1715 over til hans enke Karen Winther. Hun døde 1741, og året etter ble parten for 133 rdl. kjøpt av en svigersønn, løytnant Josef Fredrik Rothe, som bodde på Askjem. (Mere om denne prestefamilien, se Kulturbindet, s. 354— 57.) Rothe solgte igjen i 1746 for 200 rdl. til brukeren Aksel Andersen. En annen betydelig part av Haugan, som Christianstads annen sønn Jørgen Pedersen på Vestre Berg i Ramnes hadde arvet, ble av denne i 1715 solgt til en slektning, Are Jensen, som året etter for 80 rdl. solgte sin part til oppsitteren Ole Olsen. Denne solgte året etter videre til klokker Erik Jørgensen. Etter 1746 har Nordre Haugan vært selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Fra ca. 1655 og til langt ut på 1700-tallet finner vi Haugan bruksmessig delt i tre, med hver sin bruker, i det følgende betegnet ved A, B og C.

===A.===

''Aksel Andersen'' 1727—57. F. 1702, d. 1757, sersjant, g.m. Anne Jonsdatter, d. 1754. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jørgen, f. 1727, se ndfr., Bruk 1. 2. Anders, f. 1732, se ndfr., Bruk 2. 3. Mari, f. 1737, g. 1758 m. Nils Hansen Øvre Skjelland. 4. Anne, f. 1740, g. 1760 m. Kristen Ingebretsen Nordre Slettingdalen. 5. Edel, f. 1746, g. 1771 m. Lars Evensen Stulen. Aksel kjøpte i 1734 21 mk. smør i Haugan, i 1744 15 mk., og endelig i 1746 av løytnant Rothe for 200 rdl. den halvdel av gården som han til da hadde bygslet. Aksel solgte igjen i 1752 denne halvdel for samme pris til løytnant Johan Ernst Weldingh. Denne solgte i 1753 videre for 370 rdl.(!) til sin fetter, sogneprest Peder Crøger, som igjen s.å. for 410 rdl. avhendet parten tilbake til Aksel Andersen. Dermed var halve Haugan blitt dobbelt så dyr for Aksel som for 6 år siden! For å dekke siste gangs kjøp måtte han låne 400 rdl. av mad. Anne Seeberg i Tønsberg. Aksel sto da nå som eneeier av hele Haugan. Hans slekt fortsetter på Haugan helt til våre dager. Se videre Bruk 1 og Bruk 2.

===B.===

''Erik Jørgensen'' har så parten 1716—29, og driver den nok ved siden av klokkergården Gåserød, hvor han bodde. Solgte igjen 1729 til ''Kristen Andersen'', se

===C.===

Fra 1753 til sin død i 1757 står da ''Aksel Andersen'' som ''eneeier'' av Nordre Haugan. Gården ble så delt mellom hans to sønner Jørgen og Anders, se videre Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

Bruk 1 a og 1 b ble i 1866 sammenføyd til ett bruk. Else Marie Akselsdatter døde i 1867 og broren Kristoffer Akselsen 2 år senere. Ved auksjonsskjøte tgl. 1870 ble den samlede eiendom (halve Haugan) solgt til Hans Hansen Lien; se videre bnr. 1.

===Bruk 2===

''Aksel Andersen'' 1786—1850. F. 1768, d. 1850, g. 1) 1790 m. Kari Hansdatter Nordre Heian i Ramnes, f. 1772, d. 1809. De fikk 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anne Lisbet, f. 1791, g. 1812 m. Erik Pedersen Hogsrød. 2. Jørgen, f. 1801, g. 1824 m. Karen Olea Kristoffersdatter Aulesjord, f. 1801; bodde på Askjem. 3. Hans, f. 1803, g. 1835 m. Grete Marie Olsdatter Buar i Arnadal, f. ca. 1811. 4. Anders, f. 1805, g. 1837 m. Marte Marie Guttormsdatter fra Rønningen u. Berg, f. 1800. 5. Kristoffer, f. 1807, g. 1835 m. Karen Sofie Andersdatter Granasne, f. 1815; de kom til Kullerød. Aksel Andersen ble g. 2) 1813 m. Gunnor Kristoffersdatter Søndre Stusrød i Ramnes, f. 1785, d. 1873. De fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 6. Kristian, f. 1816, se bnr. 2. 7. Elen Olea, f. 1818, d. 1900, ug., husholderske hos broren Ole. 8. Ole, f. 1824, se bnr. 3. 9. Maren Elisabet, f. 1826, g. 1852 m. Hans Mathiassen Aulesjord, f. 1814, se [[Aulesjord]], bnr. 4. 10. Johan, f. 1832, g. 1856 m. Kirsten Martine Olsdatter [[Søndre Sønset]], f. 1835 (se d.g., bnr. 1). Ved skiftet etter Aksel Andersen i 1851 ble gården delt mellom sønnene Kristian og Ole, som året etter opprettet kontrakt om opphold for sin mor; se videre henholdsvis bnr. 2 og bnr. 3.

==='''Bruksnr. 1,''' «Oppigården» (skyld mark 6,30)===

Hauganveien 33 (Gnr 13, bnr 2) er overdradd fra Inger Skjelland Hansen og Marthe Skjelland Eriksen til Ruth Skjelland i 2007.

==='''Bruksnr. 3,''' «Søgården» (skyld mark 3,47)===

====Feste nr. 1 (1,4 da)====

''Olaf Haugan'' skilte ut en festetomt til ''Stein og Wenche Sigvaldsen'' i 1969. I 1974 selger de huset til ''Thorbjørn Andersen'', som selger til ''Øyvind Hansen'' i 1976. ''Jarle Larsen'' er fester fra 2003.

===Bruksnr. 4, Rønningen (skyld 61 øre)===