4 691
redigeringer
Endringer
ingen redigeringsforklaring
'''59 Kolkinn'''
'''Navnet''', som uttales ''kø'llkjinn'', skrives 1381 og 1398 Koldukin, 1593 og 1667 Kollekind, 1723 Kolkind, 1801 Kolchin, 1838 og senere Kolkinn. Den oppr. form må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] være Kaldakinn, som betyr «den kalde fjellsiden» (formen med -o- må være oppstått av en gl. kasusform Koldukinn); ved gården ligger en litt bratt ås. Navnet Kolkinn forekommer også i Stokke, i Ø. Eiker, Hole, Gjerpen og Gran.
'''Bålag:''' Stålerød bnr. 1 og 2, alle Torpgårdene, og Bråvollgårdene.
'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 2. *1888: 2. *1904: 2. *1950: 6.
'''Antall personer.'''
*1711: 3. *1801: 16. *1845: 13. *1865: 10. *1891: 15.
'''Andre opplysninger.'''
*1865: Jorda av middels eller noe over middels beskaffenhet. Nok havn til besetningene. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 76 spd.
Kolkinnsaga nevnes første gang 1612. Den hadde betydelig skur hele 1600-tallet uti-gjennom, fram til 1640 gjennomsnittlig 5—600 bord årlig, i 1643 hele 1200 bord, og i 1661—62 tils. 2280 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom saga blant de «privilegerte» sager og fikk en bevilling på 1200 bord årlig skur; bevillingen ble fornyet i 1780 med samme antall bord, men ved fornyet bevilling i 1790 ble kvantumet satt ned til 720 bord. Oppsitterne eide og drev saga selv, og en tid utover eide de også halvparten i Bråvollsaga. I 1720-åra lå den årlige skur mellom 850 og 1200 bord.
Det var oppgangssag fram til ca. 1875; da gikk de over til sirkelsag. Begge gårdene hadde saga sammen til 1910, da ble Sø'istua's part i saga kjøpt av Olaf Kolkinn. Saga brant i 1924; den ble bygd opp igjen på samme sted, nå med elektrisk drift. Olaf Kolkinn drev her en betydelig sagbruksvirksomhet helt til ca. 1950; senere har saga vært brukt som gårdssag.
''Kverna '' på Kolkinn nevnes 1621 og 1770. I 1770 hadde den 1 par steiner og malte til husets behov. Den årlige avgift ble satt til 48 skill. Omtales også i 1820. Den ble siste gang satt opp ca. 1880 og ble brukt (av begge gårdene sammen) iallfall til 1910. Kverna hadde også korntørke. Den brant i 1924, sammen med saga.
Kolkinn var rytter gård ''ryttergård'' i 1660- og 70-åra. Gården var ''offisersfrigård '' fra ca. 1680 til forbi 1720. I 1702 var den således utlagt oberstløytnant Ludwig, i 1715 og flg. år kaptein J. Schrader.
==Brukere==
===Bruk 1===
===Bruk 2===
''Ole Kristensen'' 1782—1802. Personalia, se Langebrekke. Ole solgte 1796 en part av sin gård til svigersønn Nils Sivertsen [[Østre Nøklegård]] (se d.g., Bruk 1), som i 1798 solgte videre til Oles bror Abraham Kristensen (se Bruk 1). I 1802 solgte Ole resten av gården til sin annen svigersønn Mikael Bentsen [[Svindalen]] (se d.g.). Mikael solgte igjen året etter, og denne parten gikk nå flere ganger i handelen, inntil også den i 1805 ble kjøpt av Abraham Kristensen (se Bruk 1). Ole, som var f. 1739, d. 1802, hustruen Mari Olsdtr. f. 1740, d. 1829.
==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 6,32)===
Kalles '''Nordistua'''.
''Kristoffer Abrahamsen'' 1822—33. F. 1795, d. 1833, g. 1833 m. Maren Sofie Olsdtr. Gusland, f. 1805, d. 1876. Barn: Anne Sofie, f. 1833. Boet etter Kristoffer sto i 911 spd. netto. Gården ble utlagt den umyndige datter Anne Sofie Kristoffersdatter. Hun døde imidlertid allerede i 1841, og eiend. gikk over til moren, som i 1834 hadde giftet seg m. em.
'''Antikviteter:''' Rosemalt skap fra først på 1800-tallet, flintelåsgevær, sukkersaks, gl. kjøreredskap, gl. dokumenter.
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 8—9 kuer, noen ungdyr og stuter, 2 griser. '''Avling: ''' 1000 à 1200 kg hvete, ca. 500 kg vårrug, ca. 2000 kg havre, ca. 30 t poteter.
====Oppdatering 2016====
Sør i skogen er ca. 54 da fredet som naturvernområde. Størstedelen er åpen myr - Stormyr- og utgjør en del av Nordre Skarsholttjønn naturvernområde. Til omlegging av fylkesvei ble det på 1970 tallet avstått ca. 3 da til veigrunn.
Gården inkludert gbnrgnr. 58/, bnr. 18 har 69,6 mål dyrket mark, 594,2 mål skog og 10,7 mål annet areal i følge jordregisteret.
==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 5,53)===
Kalt '''Sø'istua'''.
''Kristen Abrahamsen'' 1811—53. F. 1792, d. 1862, g. 1820 m. Else Pedersdtr. Vike, f. 1796, d. 1880. Barn: 1. Karen Sofie, f. 1820, g. 1851 m. Lars Eriksen, Fossnes, f. ca. 1811 på Nordby i Våle. 2. Abraham, f. 1824, se ndfr. 3. Peder, f. 1833, se Døvle, bnr. 2. Kristen solgte gården i 1853 til sønn
'''Antikviteter:''' Kiste fra 1818, bemalt med roser i Vestfold-mønster (har tilhørt eierens oldefar, Ole Torsen Lerskall), hjørneskjenk fra 1838, 2 banketrær, et fra 1856 og et fra 1881, mangletøy, linbrotto, gl. mynter.
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 15 høns. '''Avling: ''' 1500 kg hvete, 3000 kg havre, 3—4000 kg poteter, noen år litt kålrot.
I følge jordregisteret har gården 66,7 mål dyrket mark, 519 mål skog og 4,8 mål annet areal.
Dette jordstykke på ca. 8 mål ble utskilt fra bnr. 2 i 1905 og i 1907 for kr. 1250 solgt til Halvor Johansen Stålerød. Parten følger senere Stålerød, bnr. 5.
===Bruksnr. 4, Kolkinn bruk (skyld 50 øre)===
Dette stykke på ca. 40 mål av havnehagen på bnr. 2 ble utskilt derfra i 1912 og solgt til Olaf Kolkinn. Parten følger senere bnr. 1.
===Bruksnr. 5, Sagtomten (skyld 2 øre)===
Utskilt 1925 fra bnr. 2 og for kr. 300 solgt til Olaf Kolkinn. Parten følger senere bnr. 1.
===Bruksnr. 6, Haugen (skyld 3 øre)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1945 og solgt til "Vestre Andebu Badstuenevnd, som bygde badstue her; den var i drift til ca. 1967. I 1967 overtatt av Torp krets av Andebu Sykepleieforening, som i 1971 solgte parten til Vestre Andebu Velforening.
==Husmenn==
Den eneste husmann vi kjenner til på Kolkinn, er Kristen Kristensen, som hadde en plass her først på 1800-tallet; han var bror av Ole og Abraham Kristenssønner, som hadde hver sin gård på Kolkinn. Kristen var f. 1752 på Kolkinn, d. 1814, g. 1799 m. Mari Nilsdtr., f. ca. 1771. 4 barn: 1. Anne, f. 1799, g. 1853 m. ''Kristian Mikkelsen'', Taranrød, f. ca. 1817. 2. Nils, f. 1803, se Lien i Høyjord, Bruk 2 a. 3. Ole Martin, f. 1806, bodde først i Hogsrød, g. 1843 m. Berte Marie Mikkelsdtr. N. Gjermundrød, f. 1813; de kom senere til Rastad i Sem, hvor Ole Martin d. 1856. Se også [[Nedre Gjermundrød]]. 4. Ivar, f. 1811, se [[Herre-Skjelbred]], Bruk 1 b.b.a.