Endringer

'''58 Torp'''

Oserød (utt. o'sere) må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av kvinnenavnet Åsa. — Åmot, et sted hvor to vassdrag møtes. — Ambjørnrød (utt. A'nnbjønnre) av mannsnavnet Arnbjørn; i 1445 skrevet Anbiornarudh.

*d) ¼ av Åmot (Nedre Åmot), 1 skinn.

*e) ½ i Bråvoll-fossen.

Dette gir tils. 5 bpd. 6 mk. smør og 2 skinn. Ved matrikuleringen i 1667 ble den nye skyld:

*1904: 16.

*1950: 36.

'''Antall personer.'''

*1711: 6 (visst bare hovedbrukene).

'''Andre opplysninger.'''

*1865: Mer enn tilstrekkelig havn til besetningene. Jorda på hovedbrukene av middels eller over middels beskaffenhet, i Nedre Ambjørnrød til dels dårlig. I Ambjørnrød jorda tungbrukt og tung og vanskelig adkomst til vei. På alle bruk skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bok kan årlig selges for tils. 236 spd.

I 1660-åra (og vel også i tiden deretter) skar Torp og Trolldalen sammen på Øvre Ambjørnrød-saga («Heiasaga», se ndfr.). Vi hører ikke uttrykkelig omtalt noen «Torpe-sag» før i 1741. Da bevilges Ingebret Kristensen Torp et kvantum på 960 bords årlig skur på «denne gårds sag». Hvor denne har ligget, er noe uvisst, men antagelig har det vært på Torpe-parten av Åmot, hvor Torp iflg, tradisjonen hadde sag i gammel tid. Den ble i 1681 taksert til 2 ½ lispd. tunge, men kom blant de «reduserte» sager, og det synes lenge å ha vært lite drift der; i 1723 heter det at det «har ej verit Saug i nogle Aar». Åmot-saga gjelder vel også den «Torps utskipningssag», hvor det ble holdt besiktelse i 1816. Det heter da at saga var i måtelig stand og hadde ett blad. Vassdraget var en liten bekk, med godt fall og tilstrekkelig vann vår og høst. Skogen var «meget forhugget», og der var ingen tømmerleveranser annetsteds fra, da der var sager i nærheten. Det årlige kvantum kunne ikke settes høyere enn 3 tylfter. Iflg. Arnt Stålerød må denne saga ha ligget ved bekken som kommer fra Torp, ca. 200 m fra utløpet i Bråvollelva. Det er rester etter dam der, og jordene ovenfor tilhørte Torp og kalles «Dammen». — Iallfall fra slutten av 1700-tallet har Torp også part i Steinssaga, og i senere år hadde bnr. 1 og 2 på Torp både sag og kvern ved Steinsdammen sammen med Stein. Steinssaga ble nedlagt i 1946, kverna før århundreskiftet. Etter Åmot fikk Torp sag ved Rolighet, og her skar bnr. 5 og 6 alltid sammen, noe de også hadde gjort ved Åmot-saga. I 1863 ble det satt opp sirkelsag ved Rolighet, visst den første sirkelsag på Torp.

Kvern (bekkekvern) omtales på Torp fra ca. 1660, likeså i 1723, i 1820 og senere. Foruten sag var det mølle både i Åmot, i Stein (hvor Stein og Torp, bnr. 1 og 2 malte sammen) og i Rolighet; den siste var felles med Ambjørnrød. Møllehuset der sto til ca. 1900, men de hadde sluttet å male der 10—20 år tidligere.

Bnr. 1 (Vestistua) hadde seter vest for Ambjørnrød. Fjøset ble bygd i slutten av 1800-tallet. Muligens vært seter der også tidligere. 1 times gange fra gården; kjørevei fram. Driften opphørte i 1914, fordi den ikke lønte seg lenger.

==Eiere==

==Brukere==

''Even Kristenssøn'' 1634—73. Muligens sønn av Kristen Veiberg i Sande, som hadde lodd i Torp. Even ble en kjent storbonde og største jordeieren i Vestre Andebu. Endel gods kjøpte han og ikke så lite fikk han ved hustruens arv etter sin far lensmann Jakob Kjærås. Kort før sin død eide Even foruten Torp (med underbruk) V. Hallenstvedt (hele), Ø. Nøklegård (hele), Tolsrød (hele) og parter i Brå voll, Skarsholt og V. Nøklegård, tils. ca. 14 ½ bpd. smør. Even var lagrettemann som sin forgjenger. Han d. 1673, 67 år gl. Han var g.m. Mari Jakobsdtr. Kjærås, d. 1686 (presten sier om henne i kirkeboken at hun var en «liberal kvinne»; med det menes kanskje «rundhåndet, gavmild»). De fikk 11 barn; derav vokste opp 4 sønner og 4 døtre. Sønnene var: 1. Kristen d.e., f. 1635, kom til V. Hallenstvedt. 2. Jakob, f. 1651, g.m. Signe Ingebretsdtr. Trevland (enke etter Ole Hagnes); de bodde først på Hagnes, så på M. Horntvedt i Skjee. 3. Nils, f. 1653, bodde på [[Skarsholt]] (se d.g., hvor personalia finnes) og Bråvoll og eide til sist Bugården i Sandar. 4. Kristen d.y., f. 1658, se ndfr. Døtre: 5. Mari, f. 1640, g. 1) m. Kristen Rollefssøn Kleppan i Andebu (fra Berg), 2) m. Jakob Hanssøn Tolsrød. 6. Berte, f. 1644, g.m. Kristoffer Torssøn S. Sem i Sandar. 7. Else, f. 1646, g.m. Ole Nilssøn Sukke i Høyjord. 8. Randi (Rønnaug?), f. 1649, g.m. Guttorm Gjennestad i Skjee. Etter Evens død satt enken Mari Jakobsdatter med Torp til ca. 1685, da yngste sønn overtok.

''Ingebret Kristensen'' 1733—54. F. 1687, d. 1759. Hadde tidligere først hatt [[Stein]] (se d.g.), deretter Torp, Bruk 2 (s. d.). G.m. Anne Taraldsdtr. Hanedalen, f. 1683, d. 1755. I alt 9 barn, hvorav flere d. små eller tidlig. Om sønnen Rasmus, f. 1717, se Bruk 2; om sønnene Tarald, f. 1720, og Kristen, f. 1728, se Bruk 1 a og Bruk 1 b. I 1737 innløste Ingebret, naboen Isak Andersen (se Bruk 2) og Gulbrand Åsmundsen Ø. Hallenstvedt Oslo Hospitals part (1 skinn) i Ø. Ambjørnrød. Ingebret fikk på eldre dager økonomiske vanskeligheter, visstnok bl.a. fordi han kom i kausjonsansvar for sin ene sønn. Således var han og sønnen Rasmus i 1751 i retten p.g.a. en gjeld på hele 280 rdl. til agent Nils Nilsen. Ingebret måtte endog pantsette sin besetning og sin sagredskap, og ved skiftet etter ham og Anne, som først ble holdt i 1770, viste boet en deficit på 18 rd. Ingebret solgte i 1753 halve bruket til sønn Kristen (se Bruk 1 a) og i 1754 den annen halvdel til sønn Tarald (se Bruk 1 b); prisen for hver part var 160 rdl.

====BRUK 1 a====

''Abraham Jakobsen'' 1811—24. F. 1771 på [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., Bruk 1), d. 1858 på Hotvedt; visstnok ug. Abraham flyttet vekk, og gården ble delt, idet den ene halvpart ble solgt ved auksjon i 1822 (se Bruk 1 a.a) og også den annen ved auksjon i 1824 (se Bruk 1 a.b).

=====BRUK 1 a.a.=====

''Kristen Hansen'' 1838—68. F. 1806 på Hotvedt, d. 1884 på Skarsholt. Ingen barn m. Mari, som d. 1867 (var f. 1786 i Lauvås u. Haugberg). Kristen kjøpte også to små parter fra Tolsrød. Han flyttet til [[Skarsholt]] (se d.g., bnr. 6) og giftet seg igjen 1870 m. Elen Andrea Olsdtr. Ådne, f. 1821, d. 1898; ingen barn. Ved auksjon 1868 ble Bruk 1 a.a og de to partene unna Tolsrød solgt til Henrik Larsen og inngikk dermed i bnr. 5 (s. d.).

=====BRUK 1 a.b.=====

''Hans Mikkelsen Vølen'', som hadde pant i Abraham Jakobsens eiendom, kjøpte denne part i 1824 for 341 spd. og solgte året etter for 400 spd. til ''Ingebret Abrahamsen''. Parten inngikk dermed i Bruk 3 (s. d., hvor Ingebrets personalia finnes).

====BRUK 1 b====

''Ivar Ingebretsen'' 1809—22. F. 1791, d. 1822. Var ugift og arvedes av faren ''Ingebret Kristensen'', som i 1822 solgte både Bruk 1 b og Bruk 2 a (tils. halve Torp) for 1000 spd. til svigersønn Lars Henriksen. Se videre bnr. 5.

''Kristoffer Jakobsen'' ca. 1756—63 (skjøte utstedt først 1760). Han lånte 1756 310 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen mot pant i gården, og konverterte lånet i 1762 ved et nytt lån på 350 rdl. fra Claus Nilsen Bugge i Larvik. G.m. Berte Andersdtr., enke etter Jakob Steinbjørnrød i Borre. I 1763 blir gården delt, idet Kristoffer selger til to (se videre Bruk 2 a og Bruk 2 b).

====BRUK 2 a====

''Ellef Pedersen'' 1786—92. F. 1765 på S. Holt, d. 1844 på Ådne, g. 1786 m. Berte Halvorsdtr. Ådne, f. 1763. Ellef flyttet til [[Ådne]] (se d.g., hvor personalia finnes) og solgte Torpegården i 1792 til ''Ingebret Kristensen'', eieren av Bruk 1 b (s. d.), som Bruk 2 a deretter fulgte; begge disse bruk inngikk i bnr. 5 (s. d.).

====BRUK 2 b====

''Ingebret Abrahamsen'' 1825—63. F. 1797 på Kolkinn, d. 1869, g. 1826 m. Idde Olsdtr. Torp, f. 1802 i Gusland, d. 1891. Det fortelles at da Idde var lita jente, ville engang [[ulv|skrubben]] ta et lam fra henne. De dro i hver sin ende på lammet, men Idde huja og skreik så skrubben slapp. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Gunhild Sofie, f. 1830, g. 1852 m. Kristen Olsen [[Struten]] (se d.g., hvor personalia finnes). 2. Karen Olea, f. 1840, g. 1863 m. Kristoffer Kristensen, se ndfr., bnr. 2. Ingebret lånte i 1837 200 spd. av Sjøkadetkorpsets Fond i Fredriksværn. Han delte i 1863 sin eiendom i to like store bruk, idet han solgte den ene part til Hans Pedersen (se videre bnr. 1), den annen til Kristoffer Kristensen (se videre bnr. 2).

===Nedre Ambjørnrød===

Dette underbruket, hvis skyld var ½ bpd. ( =12 mk.) smør, ble som før nevnt tidlig løsrevet fra hovedbølet, og vi behandler det derfor i første omgang for seg. N. Ambjørnrød ble snart betydelig oppstykket. Det bodde hele tiden mange mennesker her, men de fleste av dem eide lenge ikke sin bopel, oppholdt seg her bare kortere tid og lar seg ikke stedfeste. Mange leide vel bare husrom og arbeidet som skogsfolk for andre. I det følgende nevner vi eierne og av beboerne (for tiden fram til ca. 1770) bare de som bor her noe lengere tid.

===Tiden fram til ca. 1780===

Bror av ovennevnte Peder Gulbrandsen, Tor Gulbrandsen Våle, eide fra omkr. 1750 og utover en part i N. Ambjørnrød, og på denne tid, til sin død 1765, bor her ''Rasmus Ingebretsen'', som hadde måttet gå fra sin gård på Torp (se Bruk 2, hvor personalia finnes); det ble heller ikke bedre for ham her etterat det hadde brent for ham i 1764, og ved skiftet i 1770 viste boet en underbalanse på hele 292 rdl. — I 1760 solgte Tor Våle sin eiende 1/3 (4 mk. smør) til Even Olsen Ø. Nøklegård, som i 1763 for 153 rdl. selger videre til sersjant Torger Kristensen Torp og Anders Jakobsen Torp. To år senere er Halvor Pedersen Ådne og Gulbrand Torsen Våle for 420 rdl. blitt eiere av hele N. Ambjørnrød (12 mk. smør). De selger straks tredjeparten for 209 rdl. til brødrene Even og Sivert Olssønner Ø. Nøklegård, i 1770 en annen tredjepart for 200 rd. til Jens Olsen Ellefsrød, og i 1777 selger arvingene etter Halvor Pedersen Ådne sin tredjepart for 140 rdl. til Anders Eriksen, som tok bolig her (se ndfr., Part i). Jens Olsen (nå Gusland) solgte i 1778 og 1782 sin part til Kristen Nilsen Ellefsrød (se ndfr., Part 2). ''Ole Kristensen'', f. 1750 på Ellefsrød, bodde her i slutten av 1770-åra; g. 1775 m. Helvig Pedersdtr. Vike, f. 1754, fikk barna Kristine, f. 1776, og Marte, f. 1779. Jens Kristoffersen, som hadde måttet gå fra sin gård på Døvle (se d.g., Bruk 1), kjøpte ca. 1783 en part av N. Ambjørnrød og flyttet hit (se ndfr., Part 3).

===Nedre Ambjørnrød etter ca. 1780===

Resten av Part 1 forble i Anders Halvorsen Ambjørnrøds eie og inngikk likeså i bnr. 7 (s. d.).

PART 2 (opprinnelig 1/3). ''Kristen Nilsen Ellefsrød'' (personalia, se [[Ellefsrød]]) har parten 1778—93, da han for 295 rdl. selger til ''Jakob Amundsen Ellefsrød''. Jakob var f. 1774 og d. 1800, bare 26 år gl. Han kjøpte i 1798 også en part av Halvor Olsen (se ovfr.). Jakob arvedes av faren ''Amund Kristensen'' (se Part 3), som i 1803 solgte videre til ''Ole Olsen Stein'' (personalia, se [[Stein]]). Denne solgte i 1816 det halve (et jordstykke, av skyld 1 mk. smør) til ovennevnte ''Halvor Olsen''. Etter Oles død 1831 gikk 2/3 av hans gjenhavende part til sønn ''Jakob Olsen'' (se videre bnr. 10), resten til sønn ''Ole Olsen'', f. 1801, g. 1826 m. Sibille Hansdtr. Fra Vierud i Hvarnes. 4 barn nevnes: 1. Hans, f. 1829. 2. Elen Olea, f. 1831. 3. Anne Helene, f. 1834 (1 sønn d. liten). Ole Olsen solgte parten i 1838 (tgl. 1843) til ''Mari Olsdatter'' (jfr. bnr. 8); ved skiftet etter henne 1852 gikk den over til sønnen ''Mathias Nilsen'' (personalia, se bnr. 8). Denne solgte året etter videre til ''Anders Halvorsen Ambjørnrød'', og parten inngikk dermed i bnr. 7 (s. d.).

PART 3. ''Jens Kristoffersen'' ca. 1783—93. Kom hit fra [[Døvle]] (personalia, se d.g., Bruk 1). Eide 1/6 (2 mk. smør) av N. Ambjørnrød. Etter hans død ble eiend. i 1793 ved auksjon solgt til ''Amund Kristensen'' (personalia, se [[Ellefsrød]]), som av Even Olsen Ø. Nøklegård ervervet ytterligere 1/6. Amund solgte det hele i 1801 for 295 rdl. til sønn

''Kristen Amundsen'' 1801—10. F. 1774 på Ellefsrød. Hadde i 1798 fått kjøpt ytterligere en part, slik at han ble eiende halve N. Ambjørnrød. I 1805 ble Kristen og naboen Halvor Olsen bevilget en bygdesag på denne part. Kristen flyttet vekk, ble senere gift (i Skjee?), d. før 1830 og etterlot 2 barn, Anders og Mathea. Han solgte i 1810 sine 6 mk. smør + 2/3 i sag og kvern for 2500 rdl. til ''Ole Pedersen N. Sønset'' (personalia, se bd. III, s. 187). Denne solgte eiend. i 1827 for 1200 spd. til ''Hans Hansen Vegger'' og ''Halvor Andersen Stålerød'' (hver for det halve). De solgte i 1828 et jord- og skogstykke — «halvdelen av Granasne» — til ''Torkild Nilsen'' (se videre bnr. 9). Resten av sin halvdel solgte Halvor i 1839 til sønn ''Anders Halvorsen Stålerød'', som i 1854 solgte den videre til ''Anders Halvorsen Ambjørnrød'' (jfr. Part 1), og parten inngikk i bnr. 7 (s. d.). — Hans Hansen på sin side stykket opp resten av sin halvpart i 3 deler, som han alle solgte i 1831; én part til ''Mari Olsdatter'' (se videre bnr. 8); én part til ''Kristoffer Olsen Bergan'' (Ellefsrød), solgt videre ved auksjon i 1844 til ''Abraham Ellefsen Ådne'', som solgte igjen i 1853 til ''Anders Halvorsen Ambjørnrød'', og parten inngikk så i bnr. 7 (s. d.); endelig én part (et skogstykke) til ''Kristian Abrahamsen Ådne'', som solgte den videre til ''Torkild Nilsen'', og parten inngikk i bnr. 9 (s. d.).

==Bruksnumre==

===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,51)===

Oppstod ved delingen av Bruk 3 (se ovfr.) i 1863.

''Hans Pedersen'' 1863—1905. F. 1833 i Hvarnes, d. 1917, g. 1895 m. Kristiane Olava Olsdtr. Stein, f. 1860. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Agnes Karoline, f. 1900, ug.; tjente på Månejordet på Nanset, hvor hun ble delvis invalid etter et fall fra låven ned i ladet. Hans flyttet til Svines i Sandar, deretter til [[Nordre Haugan]] i Andebu (se d.g., bnr. 4). Han solgte Torp i 1905 for kr. 8000 til brorsønn

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 3 kuer og ungdyr.

Gården er solgt som tilleggsareal til bnr. 6. Gårdstun på 4,7 da ble fradelt i 1994 som boligeiendom og har fått bnr. 69. Av bnr. 1 er det kun igjen en parsell på 4,8 da med en hytte rett sør for Langevann.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 4—5 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: 2500 kg hvete, 3000 kg havre, 70—80 t poteter.

====Oppdatering i 2013====

*'''Drift:''' Det ble slutt med melkeproduksjon ca. 1970. Første traktor, en Gråtass i 1952. "Aktiv" skurtresker i 1982. Korntørke ble bygd først på 1980 tallet. Innmarka ble grøftet i 1968-69. Torpebekken ble senket i 1967. Gården har en andel på 54,30% av dette prosjektet. Gården har andel i felles skogsbilvei- Langevannsveien. I skogen er det under Johannes Svarstads tid bygd et nett av traktorveier.

===Bruksnr. 3, Øvre Ambjørnrød (skyld 30 øre)===

''Johan Berntsen'' 1859—61. F. 1830 i Ambjørnrød-pl., d. 1875, g. 1856 m. Karen Sofie Kristensdtr. Ø. Hallenstvedt, f. 1825. Barn: 1. Kristian, f. 1856, sjøm., kom til Sagrønningen (se under [[Østre Nøklegård]], bnr. 6) og deretter til Hvitstein-Rønningen (se [[Hvitstein]], bnr. 16). 2. Bredine Sofie, f. 1860, se Sagrønningen (under [[Østre Nøklegård]], bnr. 6). Johan ble deretter husm. i Ambjørnrød-pl. Bnr. 3 ble i 1861 ved auksjon igjen kjøpt av Paul Jensen, som ble her til 1870; flyttet deretter til Langevannstua ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 5, s. d., hvor personalia finnes). Bnr. 3 ble i 1870 ved auksjon solgt til Lars Hansen Trolldalen, hvis sønner Hans og Andreas Larsen Trolldalen i 1879 solgte videre til Andebu fattigkommisjon, som i 1889 solgte til

[[Fil:058.003.Hans_Ambjørnrød_Andreas_Mina_Trolldalen_Jakob_Stein.jpg|300px|thumb|Hans Halvorsen Ambjørnrød, Andreas og Mina Trolldalen, Jakob Stein. Ved Langevann]]

''Hanna Ambjørnrød'' 1934—61. F. 1877, d. 1961; ug. Hun kjøpte i 1940 også bnr. 4 (s. d.) og i 1944 bnr. 32 (s. d.). Hennes eiendommer gikk i 1971 over til ''Staten v/Vestfold Fylkeslandbruksstyre'', som året etter solgte videre til ''Artur Torp'', eieren av bnr. 1.

===Bruksnr. 4, Øvre Ambjørnrød (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1859 og solgt til

Bnr. 4 oppgis i 1865 å være på 2 mål jord, hadde ingen besetning; de satte 1 t poteter. I 1875 sådde de også ½ t havre.

I følge jordregisteret har gården 86,3 mål jord, 920,7 mål skog og 24,9 annet areal.

====Oppdatering i 2013====

1984 ble ca. 4,6 mål utmark solgt til Andebu kommune som del av Tolsrødfeltet. Parsellen fikk bnr. 66. Den ble sammenføyd med gbnr. 57/33 samme år.

I 1995 utførte Vestfold Jordskifterett et makebytte mellom Bjarne Hynne og Anna-Irene Valstad.Ei løkke mellom Lakskjønnveien og tunet på Tolsrød ble overført til eier av Tolsrød og eier av Torp fikk en skogparsell nord for Torp skole.

==='''Bruksnr. 6''' (skyld mark 8,21)===

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7—8 kuer, 7—8 ungdyr, 2 griser, 25 høns, 2 ender. Drevet hesteavl. Avling: 2000 kg hvete, 3—4000 kg havre, undertiden litt rug, 100—200 t poteter.

====Oppdatering 2013====

*'''Areal:'''I følge jordregisteret har gården 150,3 mål jord, 2159,4 mål skog og 44,2 mål annet areal.

Nils eier også gården Horntvedt gbnr. 327/1 i Re kommune.

==='''Bruksnr. 7''', Nedre Ambjørnrød (skyld mark 5,02)===

Kalt ''Store Ambjørnrød''.

*''Olaf Haugen'' 1952—71 (bestyrer).

*''Harald Nomme'' 1972— (bestyrer).

Bnr. 7 og 11, gnr. 50, bnr. 4 og gnr. 56, bnr. 13 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,49. Gården omfatter i dag ca. 1000 mål skog, hvorav 90 mål er tilplantet, som tidligere var dyrket mark. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, bygd 1861, rest., uthus, tidligere også bryggerhus. Vann innlagt, el. pumpe. Har hatt hestevandring, senere anskaffet el. motor.

===Bruksnr. 8, Nedre Ambjørnrød (skyld 30 øre)===

''Mari Olsdtr''. (d. 1851, 74 år gl., jfr. ovfr., N. Ambjørnrød, Part 3) solgte denne part i 1831 til sønn

===Bruksnr. 9, Nedre Ambjørnrød (skyld 50 øre)===

Kalles '''Granasne'''. Navnet betyr vel nærmest «granskråning». Utskilt 1828 fra Part 3 (s. d.).

Bnr. 9, 13 og 14 har en samlet matrikkelskyld på 6 øre. Eiendommen er på 240 mål skog; jorda er tilplantet. — Ingen besetning ca. 1950.

====Oppdatering 2013====

*'''Areal:''' I 2001 ble et romslig tun fradelt og gitt bnr. 70. Skogen i Granasne ble solgt til Odd Gleditsch. Bnr. 9,13 og 14 ble i 2005 sammenføyd med bnr. 8.

===Bruksnr. 10, Nedre Ambjørnrød (skyld 23 øre)===

Bnr. 10 ble i 1865 oppgitt å være på 6 mål jord og skog til husbehov. De holdt da 2 kuer og 1 sau, sådde 1/8 t bygg, ½ t havre og satte 2 t poteter. I dag står bare tuftene igjen.

===Bruksnr. 11, Nedre Ambjørnrød (skyld 10 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1852 fra bnr. 8 og av Mathias Nilsen solgt til ''Ivar Iversen'' [[Østre Nøklegård]] (se d.g., bnr. 8), som i 1879 solgte parten til ''Anne Kirstine Ellefsdtr''., enke etter Anders Halvorsen Ambjørnrød. Parten følger deretter bnr. 7 (s. d.).

===Bruksnr. 12, Nedre Ambjørnrød (skyld 8 øre)===

Part av '''Granasne'''.

''Bjørn Anton Wegger'' 2001-. Bjørn Anton f. 1962. Sønn av Berit og Steinar Wegger. Sverre var Bjørn Antons onkel.

Etter kjøp av skog fra Vestby har eiendommen et areal på 125,4 mål. Det står ei hytte på eiendommen.

===Bruksnr. 13, Nedre Ambjørnrød (skyld 12 øre)===

Part av '''Granasne'''.

Bnr. 13 oppgis i 1865 å være på 9 mål jord, uten skog. Det holdtes da her 1 ungfe, det ble sådd ½ t havre og satt ½ t poteter.

===Bruksnr. 14, Nedre Ambjørnrød (skyld 5 øre)===

Part av '''Granasne'''.

Utskilt 1877 fra bnr. 12 og solgt til ''Nils Johan Torkildsen'' (personalia, se bnr. 9), som i 1910 for kr. 500 solgte parten til ''Bernhard Tollefsen Granasne'', eieren av bnr. 9, som bnr. 14 senere følger.

===Bruksnr. 15, Ambjørnrødløkka (skyld 3 øre)===

Utskilt 1893 fra bnr. 2 og kjøpt av

''Olaf Sørlie'' 1915—54. Kom hit fra Fon. F. 1886 på V. Toten, d. 1954, g. 1913 m. enke Elen Sofie Olsdtr. Stein, f. 1877, d. 1960. Barn: 1. Marie, f. 1913, g.m. Ragnvald Skjelbred fra Skjee; ektesk. oppl. Marie har drevet kafeteria i Sandar herredshus; bosatt Sandefjord. 2. Ågot, f. 1915, g.m. hvalf. og sjøm. Ingvald Holtan fra Tjølling, f. 1906; bosatt Sandefjord. 3. Olaf, f. 1918, hvalf. og tømmermann, g.m. Borghild Flåtten, f. 1924 (se bd. III, s. 375); bosatt Sandar. 4. Jakob, f. 1920, d. 1980, hvalf. og verkstedarb., ug.; bosatt Sandefjord. 5. Andreas, f. 1922, hvalf. og verkstedarb., g.m. Gunvor Løken fra Sandefjord, f. 1930 i Vivestad; bosatt Sandefjord. Bnr. 15 ble i 1961 overtatt av barna Marie Skjelbred, Ågot Holtan, Olaf, Jakob og Andreas Sørlie.

===Bruksnr. 16, Vestby (skyld mark 2,00)===

Utskilt 1897 fra bnr. 7 og solgt til

Det meste av skogen ble solgt i 2005. 678 da ble solgt til bnr. 6, 434 da ble solgt til bnr. 8 og 22 da ble solgt til bnr.12.

"Odd Gleditsch'' og ''Bjørn Ole Gleditsch" 2014-.

===Bruksnr. 17, Aamot (skyld 19 øre)===

Utskilt 1909 fra bnr. 1 og solgt til ''Kristian Nilsen Stålerød'' (Lykkja, se [[Stålerød]], bnr. 4). Parten følger senere Stålerød, bnr. 4. I 1925 ble utskilt bnr. 22, i 1928 bnr. 23 (se disse nr.).

===Bruksnr. 18, Engen (skyld 13 øre)===

Dette stykke, utgjørende ca. 30 mål, halvdelen hver jord og skog, ble utskilt 1910 fra bnr. 2 og for kr. 1400 solgt til ''Olaf Kolkinn''. Parten følger senere Kolkinn, bnr. 1. I 1941 ble utskilt bnr. 27 (se ndfr.).

===Bruksnr. 19, Nyørk (skyld 4 øre)===

Navnet er vel oppkalling etter byen New York i USA.

''Hans Kristian Hansen'' (personalia, se bnr. 10), hvis arvinger i 1920 for kr. 3425 solgte parten til ''Ingvald A. Vestby'' (personalia, se bnr. 16). Denne solgte i 1929 til ''Lars Klaveness'', eieren av bnr. 16 m.fl., som bnr. 19 senere følger.

===Bruksnr. 20, Våtåsen (skyld 3 øre)===

Utskilt 1917 fra bnr. 7 og solgt til ''Gullik Jensen jr.'', Tønsberg. Denne kjøpte noe senere også Vinkjelderen (gnr. 50, bnr. 13), som bnr. 20 senere følger.

===Bruksnr. 21, Lystad (skyld 3 øre) areal 4,8 da===

Utskilt 1924 fra bnr. 5 og solgt til

''Jørgen Møyland'' 1953—1992. F. 1916, tømmerm., d.1992 g. 1942 m. Kristine Wegger, f. 1920, d. 2008. Barn: 1. Elfi, f. 1942, g.m. ingeniør Alf Roy Wivestad fra Sem, f. 1941; bosatt Solbakken. 2. Ragnar, f. 1946, sveiser, d. 2010, g.m. Eva Britt Engelbretsen fra Tønsberg, f. 1945; bosatt Melsomvik. 3. Ingebjørg, f. 1954, bosatt i Hoksrødveien nær Andebu sentrum.

===Bruksnr. 22, Ås (skyld 4 øre)===

Utskilt 1925 fra bnr. 17 og solgt til

===Bruksnr. 23, Fjellstad (skyld 2 øre)===

Utskilt 1928 fra bnr. 17 og solgt til

''Toralf Dahl'' 1937—81. F. 1905 på Store-Dal, skomaker, d. 1981, g.m. Dagmar Dalen, f. 1908, d. 2003. Barn: Svein Torleif, f. 1939, møbelsnekker, ug.; bopel Fjellstad. I grunneierregisteret står eiendommen fortsatt på Toralf.

Utskilt 1932 fra bnr. 5 og (ved makeskifte) lagt til [[Bråvoll]], bnr. 5 (s. d.), som parten senere følger. I 1935 ble utskilt bnr. 25, i 1939 bnr. 26 (se disse nr.). Jfr. bnr. 33. Eiendommen ble i 1961 overdratt fra Åsmund Tolsrød til sønnen

Fra eiendommen ble det i 1974 fradelt ca. 2,8 mål jord til omlegging av fylkesvei Z 605 Daleneveien. Fylket slapp da vedlikehold av brua over elva ved Bråvoll.

===Bruksnr. 25, Elvebakken (skyld i øre)===

Utskilt 1935 fra bnr. 24 og solgt til ''Olaf Kolkinn''. Parten følger senere Kolkinn, bnr. 1.

===Bruksnr. 26, Lyngstad (skyld 4 øre)===

Utskilt 1939 fra bnr. 24 og solgt til ''Kristian Evensen'' (personalia, se Solstad, [[Stålerød]], bnr. 13), som i 1949 solgte igjen til

''Bjørn Mørken'' 1994—. F. 1966 gm. Annika Sørbel f. 1970, fra Nykirke. Barn: 1. Andreas f. 1994, 2. Martine f. 1996, 3. Kristian f. 2007. Familien bor for tiden i Singapore i Asia.

===Bruksnr. 27, Furulia (skyld 12 øre)===

Utskilt 1941 fra bnr. 18 og solgt til ''Hjørdis Vefling'', som i 1952 solgte tilbake til ''Olaf Kolkinn''. Parten følger deretter Kolkinn, bnr. 1.

===Bruksnr. 28, Grinnstua (skyld 1 øre)===

Utskilt 1941 fra bnr. 4 (s. d.) og solgt til ''Øivind Svendsen jr.'', som i 1944 solgte til kapt. ''Hans M. Andersen'', Tønsberg. Denne solgte til ''Anne-Lise Falkenberg'', 1972-2009;fra Tønsberg.

''Hans Erik Falkenberg'' 2009-. F. 1959, bosatt på Torød.

===Bruksnr. 29, Eikeli (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 6 i 1942 og solgt til ''Herman Kalleberg'' (personalia, se [[Stranda]], bnr. 1). I 1962 overtatt av enken ''Gunda Kalleberg'', og deretter s.å. av barna ''Lilly Ådne'', ''Leif Kalleberg'' og ''Liv Nesengen'', som 1963 solgte videre til ''Annelise Fossen''. Hun solgte igjen 1971 til el. sveiser ''Kurt Kramer'' fra Danmark, f. 1941; g.m. Sofie Amalie Madsen fra Danmark, f. 1943,

===Bruksnr. 30, Rolighet (skyld 8 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1942 og solgt til ''Erling Hasle''. Solgt igjen til ''Arne S. Christensen'', som i 1954 avhendet parten til ''Søndre Slagen K.F.U.K. Speidere''.

===Bruksnr. 31, Steinsvannsåsen (skyld 45 øre)===

Dette skogstykke på 80 mål ble utskilt fra bnr. 5 i 1943 og overtatt av ''Henrik Torp'' (personalia, se bnr. 6), som i 1964 solgte til bror ''Kristian Torp'' (personalia, se bnr. 5 og [[Vestre Haugan]], bnr. 1). Etter dennes død i 1974 kjøpt av dattersønn ''Kristen Hynne''.

===Bruksnr. 32, Plassen (skyld 28 øre)===

Utskilt fra bnr. 6 i 1944 og solgt til ''Hanna Ambjørnrød'', eieren av bnr. 3, som bnr. 32 senere følger.

===Bruksnr. 33, Åmotbakken II (skyld 4 øre)===

''Asbjørn Tolsrød'' 1961—. Eiendommen ble i 1989 sammenføyd med bnr. 24.

===Bruksnr. 34, Snippen (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1945 og solgt til ''Kristian Nilsen Stålerød (Lykkja)'', eieren av Stalerød, bnr. 4, som bnr. 34 deretter følger og hvortil henvises. Utgjør nå en tomtedel av Torpefeltet.

07.05.1984 - Er overdratt til Erling Guthu

===Bruksnr. 35, Bjørke (skyld 4 øre)===

Utskilt 1945 fra bnr. 5 og solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød, som i 1951 solgte igjen til svoger

''Anne Kristine Røisgård'' 2011-. F.1950 i Stokke. Datter av Borghild f. 1912, d.2009; og Gunnar Røysgård, f.1913, d.2000. Gift med Tore Olav Molander fra 1973 til 1994. Barn: 1. Fritz, f. 1973; 2. Magnus, f. 1975; 3. Elen Carina, f. 1979; og 4. Tor Erik, f. 1983.

Anne Kristine har stor interesse for husflid og spesielt vikinghistorie. Rekonstruksjon av tekstiler fra Osebergskipet.

===Bruksnr. 36, Eik (skyld 2 øre, areal 3,8 mål)===

''Unni og Ove Martin Smitt'' 2005—.

===Bruksnr. 37 Eikeberg 2 (areal 2,4 mål)===

===Bruksnr. 38 Furu (4,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 27 i 1953 og solgt til

''Kristian Torp'' 1955—1974, se [[Vestre Haugan]]. Fra 1955—1966 bodde hans datter Gerd og Ulf Otto Hynne i 2. etasje. Barn: 1. Brit Ellen f. 1953, 2. Lisbeth f. 1955 og 3. Kristen f. 1966. De bygde hus i Slagen og flyttet dit.

''Gerd Irene'' og ''Jan Henry Hoff'' 1979—2013.

''Thomas Aas Ruvang'' 2013-.

===Bruksnr. 39 Lystad 2 ===

Utskilt fra bnr. 24 i 1953. Tilleggsareal til Lystad gnr. 58 bnr. 21.

===Bruksnr. 40 Solstua (0,9 mål)===

Utskilt i 1953 fra bnr. 24 og solgt til

Etter Arves død ble eiendommen overtatt av Marthas sønn, ''Kåre Aksel Mathiesen'' f. 1940, som solgte denne til

''Heidi Knippen'' 2007—.

===Bruksnr. 41 Kveldsol (3,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1953 og solgt til

''Harald Ragnar Jacobsen'' 1971—. F. 1928. Bosatt på Nøtterøy.

===Bruksnr. 42 Furu 2 ===

Utskilt fra bnr. 24 i 1953. Er et tilleggsareal til bnr. 38.

===Bruksnr. 43 Homla ===

Utskilt fra bnr. 6 i 1955. Var ei hyttetomt på østsiden av Langevann. Følger nå bnr. 6 etter sammenføying i 1989.

===Bruksnr.44 Ljosheim (2,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1955. Torleiv O. Aspelund bygde ny bolig her før han solgte gården, bnr. 2.

''Oddrun Signy Aspelund'' 1961—2012. F. 1920 ug, d. 2012. Hun har vært hjemmehjelp, bestyrte 1975—1981 Alfheim Vanførehjem og var en kort periode seterjente. Signy var en utpreget omsorgsperson.

===Bruksnr. 45 Vestre Andebu Bedehus (1,5 mål)===

Les [[En juletrefest i gamle dager]] for en beskrivelse av juletrefestene på Bedhuset før i tida.

===Bruksnr. 46 Askhaug ===

Utskilt fra bnr. 6 i 1955, skyld 0.02. Tilbakeført til bnr. 6 i 1989.

===Bruksnr. 47 Enghaug (2,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 6 i 1955 og overdratt til svigersønn

''Televerket'' 1977—. Televerket bygde automatsentral her. Når den kom i drift ble [[Bråvoll sentral]] lagt ned.

===Bruksnr. 48 Solbu (1,0 mål)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1955. Overdratt til

''Fredrik Heinz Meyer'' og ''Julia Hafsås Meyer'' 2008—.

===Bruksnr. 49 Legga (skyld 0,02)===

Utskilt fra bnr. 32 i 1956, sammenføyd med bnr. 6 i 1995.

===Bruksnr. 50 Knausen (4,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 32 i 1957 og solgt til

Eiendommen er bebygd med hytte.

===Bruksnr. 51 Soltun (1,0 mål)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1957 og overdratt til

''Egon Kristensen'' 1990—. Egon f. 1969, se gbnr. 47/16. Maskinfører, barn: Katinka, f. 1994, var samboer med Unn Elisabeth Lindfors som er mor til Katinka. Fra 2008 samboer med Irene Sekkenes f. 1972 i Molde. Egon har grunnkurs i elektro og har arbeidet litt som datakonsulent. Han har sammen med sin bror Geir vært med på å utvikle en klokke til tidtaking i travløp. Klokken er patentert. Den selges og brukes over hele verden.

===Bruksnr. 52 Fjelltun (2,2 mål)===

Utskilt fra bnr. 17 i 1957 og solgt til

''Lars Skøtt'' 2011—.

===Bruksnr. 53 Knausen 2===

Utskilt fra bnr. 32 i 1957. Utgjør en del av hytteeiendommen Knausen, se bnr. 50 som ble utskilt noen måneder tidleigere.

===Bruksnr. 54 Karihauen (2,6 mål) ===

''Randi Evensen'' 1957—. Randi Evensen f. 1922, bosatt i Tønsberg. Eiendommen er ikke bebygd.

===Bruksnr. 55 Fredly (3,1 mål) ===

Utskilt fra bnr. 32 i 1958 og solgt til

''Hans Kristian Hogsnes'' 2006—2010. Hans Kristian, f. 1954, d. 2010, var ordfører i Tønsberg og satt en periode på Stortinget, 2001—2005.

===Bruksnr. 56 Karihauen 2===

''Randi Evensen'' 1960—. Eiendommen grenser til bnr. 54. Ikke bebygd.

===Bruksnr. 57 Fredly 2===

Utskilt fra bnr. 32 i 1959 og solgt til

''Hans Kristian Hogsnes'' 2006—2010.

===Bruksnr. 58 Briskestykket (skyld 0,01)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1961 og solgt til

''Gustav Horntvedt'' 1961-. Sammenføyd med bnr. 6 i 1989

===Bruksnr. 59 Trekanten (skyld 0,01)===

Utskilt fra bnr. 6 i 1961 og solgt til

''Arthur Nikolai Torp'' 1961-. Sammenføyd med bnr. 1 i 1992.

===Bruksnr. 60 Kjellsberget===

Festetomt fra bnr. 27, grunneier Bjørn Kristian Kolkinn. Fester ''Anne Lise Fossen'' i 1970. Anne Lise og Kjell Fossen bygde hus her. Kjell var sjømann og seilte som maskinsjef. De flyttet fra eiendommen Eikeli bnr. 29 som de kjøpte i 1963. Kjell kom fra Buskerud og Anne Lise fra Sem.

Fester fra 1999 er ''Eldbjørg Johannesen'' f. 1966 og ''Henning Dahl'' f. 1965. Barn: 1. Henrik, f. XXXX og 2. Emilie, f. XXXX.

===Bruksnr. 61 Stein Skyld 0.01===

Utskilt fra bnr. 3 i 1972 og solgt til

''Petter Pettersen'' 1972—. Eiendommen ble sammenføyd med Stein gnr. 55 bnr. 1 i 1979.

===Bruksnr. 62 (skyld 0,01)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1972 og solgt til

''Gustav Horntvedt'' 1972—. Eiendommen ble sammenføyd med bnr. 6 i 1989.

===Bruksnr. 63 Løkka (skyld 0,01)===

Utskilt fra bnr. 15 i 1975 og solgt til

===Bruksnr. 64 Torp renseanlegg (1,7 mål)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og solgt til ''Andebu kommune''. Kommunen har bygd et lite renseanlegg i bunnen av Torpebakken på kanten av Torpebekken for rensing av avløpsvann fra boliger i området.

===Bruksnr. 65 Lakskjønnveien (0,3 mål)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og solgt til ''Andebu kommune''. Arealet var deler av en fjellknatte mellom Torpebekken og Skolebakken. Fjell ble her sprengt vekk slik at en skarp og uoversiktlig sving kunne rettes ut.

===Bruksnr. 66 Tolsrød boligfelt (4,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1984 og solgt til ''Andebu kommune''. Den første delen av Tolsrødveien og pensjonistboligen ble bygd på denne parsell. Eiendommen ble i 1991 sammenføyd med gnr. 57 bnr. 33.

===Bruksnr. 67 Ambjørnrød øvre (4,5 mål)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1991 og i 1994 solgt til

''Johnny Ingar Stålerød'' 1994-. Johnny Stålerød f. 1961 bor her. Eiendommen består av det gamle tunet på Øvre Ambjørnrød.

=== Bruksnr. 68 ===

Det finnes ingen opplysninger om dette bruksnr.

===Bruksnr. 69 Torp (4,7 mål)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1994. Eiendommen består av gårdstunet og ble solgt som boligeiendom til

''Gerd Horntvedt'' og ''Kjell Thorsen'' 1994—. Gerd f. 1960. Se bnr. 6. Gerd er agronom fra Melsom landbruksskole, gartnerutdannelse fra Gjennestad og agroteknikk regnskap Foldsa i Telemark. Jobbet innen LOG. - Nordic Garden. Kjell f. 1964 i Porsgrunn. Sønn av Agnes Marie Thorsen, f. 1932; og Arne Thorsen, f. 1933. Kjell er agronom fra Søve landbruksskole,agroteknikk regnskap, Foldsa. Kjell har arbeidet på flere regnskapskontorer. Barn: 1. Neri f.1992, student på Ås. 2. Inga Marie f. 1993, student.

Gerd og Kjell har innredet kontor i byggerhuset og fra 2000 driver de eget regnskapsfirma der. Kjell begynte med bier som 14-åring. Har seinere drevet med birøkt som attåtnæring. 150 kuber på det meste. Dronningavlproduksjon. Har trappet ned produksjonen fra 2010 til ca.30 kuber. Kjell er meget friluftsintressert og driver jakt og fiske.

===Bruksnr. 70 Granasne (7,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 9 i 2001. Eiendommen består av tunet.

''Wenche Andreassen'' 2003—. Wenche f. 1962.

===Bruksnr. 71 Åmotveien 4 (2,0 mål)===

Utskilt fra bnr. 17 i 2002 som boligtomt.

''Dagfinn Krøger'' og ''Christine Schulze Krøger'' bygde hus her.

Dagfinn, f. 1955, er siv.ing fra NTH og arbeider i Statoil. Christine, f. 1950, i Halle i Tyskland. Arbeider på regnskapskontor i Sandefjord.

===Bruksnr. 72 (678 mål) ===

Utskilt fra Vestby bnr. 16 i 2004 og solgt til

''Nils Horntvedt'' 2004—. Eiendommen som består av skog er sammenføyd med bnr. 6 i 2005.

===Bruksnr. 73 (22 mål)===

Utskilt fra Vestby i 2004 og solgt til

''Bjørn Anton Wegger'' 2004—. Eiendommen er sammenføyd med bnr. 12.

===Bruksnr. 74 (434 mål)===

Utskilt fra Vestby bnr. 16 i 2004 og solgt til familien Gleditsch.

Brødrene ''Thomas Gleditsch'' og ''Bjørn Ole Gleditsch'' 2009—. Eiendommen er sammenføyd med bnr. 8 i 2005.

==Husmenn==

''Kristen Olsen'' betaler i 1718 1 ort 12 skill, i krigsskatt. — ''Kristen Torsen'', f. 1741 på Våle, d. 1825, er «husm. m. jord» fra ca. 1770 til forbi 1800. G. 1) m. Kari Jakobsdtr., d. 1794, 59 år gl. 3 barn, hvorav 2 d. små; den tredje var Mari, f. 1777. G. 2) 1797 m. Randi Rasmusdtr. Torp, f. 1753, d. 1825; ingen barn i dette ektesk. — ''Anders Rasmussen'' (svoger av foreg.) er «husm. m. jord» i slutten av 1700-tallet og forbi 1800. F. 1756 på Torp, d. 1827. G. 1) 1782 m. Randi Jakobsdtr., d. 1794, 62 år gl., 2) 1795 m. Kari Danielsdtr. fra Døvle, d. 1815, 51 år gl. Barn: 1. Randi, f. 1797, g.m. husm. Bernt Abrahamsen, se ndfr. 2. Berte, f. 1802. 3. Abraham, f. 1805. — ''Guttorm Nilsen'' var husm. her fra ca. 1818 og visstnok til ut i 1850-åra. Kjøpte i 1858 Våtåsen ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 3), s. d., hvor alle personalia finnes.

Ca. 1890 kjøpte Kristoffer Kristensen på bnr. 2 Damsrønningen ([[Østre Nøklegård]], bnr. 3, s. d.) til husmannsplass, og ''Ole Olsen Rolighet'' var husm. der til forbi århundreskiftet.

Denne plassen, som lå under Torp, bnr. 5, skal ha stått i nordkant av ei løkke ned mot Guslandbekken. Allerede i 1717 nevnes «Aasserød» som plass under Torp. Den eneste husm. vi med sikkerhet kan stedfeste til Oserød, er

Det var flere husmannsplasser i Rolighet. Vi hadde Søndre Rolighet (i senere tid under Torp, bnr. 1) og Nordre Rolighet (under bnr. 5), begge beliggende øst for Nøklegårdselva, og det lå et Rolighet på vestsiden av elva. Særlig i den eldre tid oppgir kildene bare «Rolighet», så det ofte ikke er mulig å stedfeste husmennene til noen bestemt Rolighet-plass. Men i det følgende vil slik stedfesting alltid bli foretatt, såfremt kildene gir opplysninger om det.

''Lars Jensen'', husm. i Åmot under Torp, betalte 1716—18 årlig 1 ort 12 skill, i krigsskatt. — I 1790-åra er ''Kristen Kristoffersen'' husm. i Åmot; hans h. Anne Hansdtr. (Erik Hansen M. Jerpekjønn i Ramnes var hennes bror) d. 1798. De hadde da 2 barn: Kristoffer, 14 ½ år, og Kari, 13 år. — I 1850- og 60-åra er ''Kristian Rasmussen'' «husm. m. jord» i Åmot; g.m. Anne Kristensdtr. Kristian var i 1865 50 år gl., Anne 66 år.

Nedre Ambjørnrød hadde husmenn i Granasne (visst på flere parter) i slutten av 1700-tallet og til ca. 1830.