4 691
redigeringer
Endringer
ingen redigeringsforklaring
'''56 Østre Nøklegård'''
'''Navnet''' uttales ''nø'kklegål '' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.
'''Bålag:'''
| |
|}
'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3. * 1888: 9. * 1904: 9. * 1950: 19.
'''Antall personer.'''
* 1711: 4.* 1801: 11. * 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.
'''Andre opplysninger.'''
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.
I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».
Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.
Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.
== Eiere ==
Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.
== Brukere ==
Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar.
=== Bruk 1 ===
''Sivert Olsen'' 1744—86. F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i Gusland; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av Nedre Ambjørnrød (se [[Nedre AmbjørnrødTorp]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn
''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. Sukke(søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på Tolsrød, 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til [[Tolsrød]] (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,
=== Bruk 2 ===
''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. Kjærås, f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. Ådne, f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i Nedre Ambjørnrød. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn
=== '''Bruksnr. 1''' (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===Kalles '''Nedistua.'''
''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til
Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.
'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. '''Avling: ''' 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.
====Oppdatering 2012====
'''Drift:''' Besetning 1960-åra var 0 dyr. Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.
'''BygningerBebyggelse:''' Fjøs gjort om til verksted i 1990.
==='''Bruksnr. 2''' (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===Kalles '''Bortistua.'''
''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i Granasne, d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. Ådne, f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror
Det står ei stor eik som tuntre på gården.
'''Antikviteter: ''' Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet. Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.
'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. '''Avling:''' 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.
====Oppdatert 2013====
* '''Drift:''' Besetning 2013 0 dyr.
* '''BygningerBebyggelse:''' Lagt nytt låvetak. Kledd om skjul og bryggerhus.
===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===
Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. '''Avling: ''' 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
====Oppdatering 2014====
* '''Drift:''' Fra 1996, beitedyr og skogdrift.
===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===
==='''Bruksnr. 6''' (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===Kalles '''Nordistua.'''
''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn
'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.
==== Oppdatering 2013 ====
* '''Areal:''' Bnr. 6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.
* '''BygningerBebyggelse:''' Framhuset ble totalrenovert i 1991. Uthuset totalrenovert i 1992. Gammel tømmerlåve revet, samt annen liten bygning.
* '''Drift:''' Innlagt borevann i 2005. Besetning: Fra 1991-2003 2 hester. Fra 1996-2006 sauedrift. 30 sau på vinterfor. Fra 2006 2 hester på beite. Fra 2014 5 hester. Driver aktivt med dressurridning.
I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».
===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===
===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===Kalles '''Østistua.'''
Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til
''Ingar Dagfinn Balto'' 1995—. F. 1950 i Porsanger. Sveiser. Kjøpte eiendommen av arvingene til Ingvald Næss. Samboer med Elisabeth Helga Guse f.1952 Oslo.
==== Oppdatering 2015 ====
* '''Drift:''' Hestehold.
* '''BygningerBebyggelse:''' Ny driftsbygning i 2006.
===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til
''Bjarne Hynne'', Tolsrød. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.
===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===
Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. 13(s.d.).
===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===
Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.
===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===
Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).
===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===
Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''
===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===
Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.
===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===
Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.
===Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre).===
Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer'' solgte i 1996 bruksnr.16 og 17 ,til ''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bruksnr. 8. Hytta ble i år 2000 godkjent som bolig.
=== Bruksnr. 17, Snippen, Nøklegårdsvn. 46 ===
''Torbjørg Hammer'' solgte i 1996 eiendommen til ''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bnr.8.
===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===
Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen, f. 1958 i Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende. Sønn av Grethe Emilie, f. 1923 og Knut Larsen, f. 1919. Samboer med Ragna Haugan, f. 1972 i Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydahl, f. 1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan, f. 1951, bopel Haugan i Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche, f. 2002, . 2. Johanna Haugan Gebeche, f. 2007.
===Bruksnr. 19, Hauen Nøklegårdsvn. 26 (skyld 10 øre).===
Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte. Solgt i 2013 fra Inger Hagen og Torbjørn Hagen til Frank Hansen og Pauline M.Ward.
===Bruksnr. 21, Fjellheim, Nøklegårdsvn. 90===
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''. Hans Kristian Olsen solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'', f. 1949 i Holla kommune, adjunkt. Sønn av Mosse og Hans Sommerud, Vestfossen. Gift m. Jorun Sommerud, f. 1947, fødested Rjukan. Datter av Erik og Anne Marie Grønskei, Gransherad. 3 barn. 1. Ingar Sommerud, f. 1974 i Tønsberg. Bosted Flateby. 2. Berit Sommerud, f. 1975 i Tønsberg., gm. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge. 3. Åse Sommerud, f. 1981 i Tønsberg, gm. Bjørn Salte. Bosted Sandnes.
===Bruksnr. 27,Lillekollen, Nøklegårdsvn. 60===
Hytteeiendom utskilt i 1967 fra bnr.5 og solgt fra''Rolf Christiansen ''til broren''Georg Christiansen''
bosatt i Åsgårdstrand, f.1901.
Gaveskjøte fra Georg Christiansen i 1972 til døtrene ''Inger Johanne Johansen'', f.1934,''Grethe Knapp Christiansen'', f.1940 , og ''Åse Christiansen'', f.1940.Disse solgte i 1973 eiendommen til sjømann''Rolf Solberg'', f.1945, bosatt i Åsgårdstrand.
Rolf Solberg solgte i 1987 eiendommen til ''Henrik Grore''Tjøme, f.1957. Han har arbeidet i postverket.
===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'', f. 1967, distriktsleder på betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk. oppl. 2 barn. 1. Mathea Christiansen, f. 1998. 2. Einar Christiansen, f. 1999.
===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Johnny Hoff 2015-.
===Bruksnr. 33, Nøklegårdsvn. 61===