Endringer

'''54 Trolldalen'''

'''Bålag:''' Lakskjønn, Stein, Ambjørnrød, Dalen, Hynne, Hagan, Trolldalen.

| |

|}

'''Matrikulerte bruk.'''

'''Antall personer.'''

'''Andre opplysninger.'''

*1865: Mer enn nok havn til besetningene. Jorda for det meste av middels beskaffenhet; et myrstykke på 6 mål egnet til oppdyrking. Lider av vann. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 131 ½ spd.

Trolldalsaga nevnes første gang 1612, og det var betydelig skur her i 1600-åra, iallfall til forbi 1660. Således ble det i 1612 skåret 960 bord, i 1630, 230 bord, i 1635 var skuren igjen oppe i 600 bord, i 1636, 900 bord, og i 1661—62 tils. 1020 bord. Dessuten skar Trolldalen lenge til halves med Torp på Heiasaga (under Øvre Ambjørnrød). Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Trolldalssaga blant de «uprivilegerte» sager. Men det ble skåret adskillig utover i 1700-åra også, således i 1720, 540 bord og i 1724 hele 1010 bord. I 1723 heter det om saga at vassdraget var temmelig godt, men med lite fall. I 1780 fikk saga bevilling på hele 1680 bord årlig skur.

Trolldalen hadde også ei lita kvern, som malte til husbehov. Den nevnes 1661, 1667, 1723 og 1820. Kverna ble bygd opp på nytt i 1871 (samtidig med sirkelsaga); den ble revet i 1925.

Trolldalsetra ligger rett vest for gårdene, en ¾ times gange derfra. Seterveien er en alminnelig sti som kan kjøres med slede om vinteren. Havna var felles, for det fantes ikke gjerder på storskogen. Tidligere ble det slått 4-5 lass høy på setra. Husene er tømret, både størhus og fjøs. De nåv. huser er fra ca. 1880. Tidligere var setra felleseie for bnr. 1 og 7, men etter makeskifte med S. Trolldalen tilhører nå setra Nordistua. Driften opphørte i 1945; Trolldalsetra var visst den siste setra i Andebu som var i drift. Størhuset ble i 1957 flyttet ned til saga i S. Trolldalen og omgjort til skogstue der.

Dalasetra, beliggende ca. 1 km vest for Nordre Dalen, har vært seter til denne gård. Den lå tidligere enda høyere oppe i åsen. Det var Johan Anton Dalen som flyttet den dit hvor den nå står. Han hadde kuer der så lenge han var i Dalen. I senere tid benyttet som skogstue.

==Eiere==

''Lars Hansen'' 1832—74. F. 1808, d. 1876, g. 1837 m. Gunhild Sofie Akselsdtr., f. 1819 på Herre-Skjelbred, d. 1909. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Karen Marie, f. 1840, g. 1865 m. Anders Hansen [[Aulesjord]] (se d.g., bnr. 3). 2. Kirsten Andrine, f. 1843, g. 1869 m. Ole Ellefsen Einarsrød (se d.g., bnr. 3); de kom senere til Aulesjord (se d.g., bnr. 1). 3. Hans, f. 1846, se ndfr. og bnr. 1. 4. Andreas, f. 1851, se ndfr. og bnr. 7. 5. Mathias, f. 1854, se [[Vestre Hasås]], bnr. 7. 6. Elen Sofie, f. 1856, g. 1878 m. Johan Anton Nilsen Skjelland, se [[Øvre Skjelland]], bnr. 2. Ved kontrakt av 1856 solgte Lars til H. Hansen skogen under denne gård til uthugst i 12 år; H. Hansen overdro ved kontrakter av 1857 og 58 sin rett til Nils J. Skjelland og Torger Olsen Nøklegård. Sammen med Kristen Abrahamsen Ådne eide Lars Hansen briggene «Scandinavien» og «Anneboe» (se Kulturbindet, s. 219—20). Lars kjøpte i 1872 de rettighetene i Trolldalsaga som eides av oppsittere på Hynne, Store-Dal og Lakskjønn; disse parter ble så formelt sammenføyd med hovedbølet. Lars og hans hustru tok opphold i 1874 og solgte s.å. Bruk 1 til sønnene Hans Larsen og Andreas Larsen 1 fellesskap. De delte i 1900 gården (som da hadde en matrikkelskyld på mark 13,85), slik at Hans fikk bnr. 1 (s. d.) og Andreas bnr. 7. Personalia, se respektive bnr. 1 og bnr. 7.

===Bruk 2===

''Mathias Pedersen'' 1759—65. Var fra pl. Rønningen u. S. Slettingdalen, g. 1759 m. Marte Kristoffersdtr. De fikk i Trolldalen 5 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1762. 2. Peder, f. 1765. Mathias delte i 1765 gården og solgte til to; se Bruk 2 a og Bruk 2 b.

===BRUK 2 a.===

''Tor Torgersen'', bror av Rasmus Torgersen på Bruk 1, kjøpte parten i 1765 for 200 rdl. og solgte igjen s.å. for 260 rd. til ''Mathias Svendsen'', eieren av Bruk 1. Denne solgte igjen 1769 for 290 rdL til ''Rasmus Torgersen'', nå eier av Bruk 1; han lot i 1771 bruket gå tilbake igjen til ''Mathias Svendsen'', som så i 1773 solgte videre til ''Ole Eriksen''; han flyttet til [[Gjerstad]] (se d.g., Bruk 2 a, med personalia) og solgte Trolldalparten i 1780 for 290 rdl. til ''Nirild Gulliksen'' (eier av Bruk 1), hvorved den inngikk i hovedbølet.

===BRUK 2 b.===

''Mathias Svendsen'' (se ovfr.) hadde parten et års tid, til 1766, da han for 300 rdl. solgte videre til ''Knut Kristensen'' fra Horn på Toten, som i 1778 solgte bruket til ''Kittil Olsen''. Han og h. Kirstine fikk i 1781 datteren Else. Bruket ble s.å. ved auksjon solgt til ''Ole Olsen Bråvoll d.e.'', som i 1785 delte det og avhendet den ene halvdel til ''Nirild Gulliksen'', eieren av Bruk 1; denne del inngikk dermed i hovedbølet. Den annen halvdel beholdt han selv, se Bruk 2 b.a.

====BRUK 2 b.a.====

''Ole Olsen Bråvoll'' (nå Vegger) hadde fortsatt denne del (som må være Dalen) fra 1785 til 1810, da han solgte den og bygdesaga han hadde fått bevilling på i 1806, til kjøpm. ''Henrik Stoltenberg'' i Tønsberg (som på denne tid eide Lille-Dal). Stoltenberg solgte igjen i 1831 til Ole Olsens svoger ''Peder Halvorsen'', som tidligere bl.a. hadde hatt et bruk på [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes). Peder solgte s.å. Bruk 2 b.a (der senere blir splittet opp i flere Dalen-gårder) for 300 spd. til ''Kristian Villumsen'', som i 1832 for samme pris solgte videre til lensmann ''Amund Fougner'' og ''Jakob Arnesen Hallenstvedt''; Jakobs halvpart, se videre bnr. 3. Fougner solgte i 1838 sin part for 100 spd. til

''Thor Helgesen'' 1838—39. F. 1805 i Dalen (sønn av husm. Helge Larsen). G. 1) 1833 m. Karen Kirstine Abrahamsdtr. fra Skoklemo i Hvarnes, f. 1800, d. 1837. 2 barn, hvorav 1 d. liten; den andre var (1.) Hans Kristian, f. 1834. G. 2) 1838 m. Gunhild Sibille Hansdtr. Støland, f. 1801 på Utklev, Hvarnes. 2 barn: 2. Hans, f. 1839, g. 1868 m. Olea Rasmusdtr. Hvarnes, f. ca. 1846 på Fjære. 3. Karen Marie, f. 1845. Om Thor, se også Berg i Høyjord, bnr. 9. Thor solgte i 1839 sin part tilbake igjen til lensmann ''Fougner'', som året etter avhendet halvdelen derav til ''Lars Kristoffersen Bråvoll'' (se videre bnr. 4), resten solgte Fougners enke i 1842 til samme kjøper (se videre bnr. 2).

==Bruksnumre==

[[Fil:054.001.003.jpg|mini|venstre|Fra Trolldalen, bnr. 1, i 1906. Bildet viser Hans L. Trolldalen, h. Maren Andrine Trolldalen, f. Store-Dal, og barna Lars, Olaf, Anton, Sofie og Henny.]]

Kalles Nordistua.[[Fil:054.001.004.jpg|mini|Hans Larsen Trolldalen og h. Maren Andrine Trolldalen, f. Store-Dal.]]

''Lars Trolldalen'' 1907—55. F. 1875, d. 1956, g. 1908 m. Klara Mathisen, f. 1882 i Stokke, d. 1937. Ingen barn. Klara Trolldalen var 1903—13 lærerinne ved Torp og Dal småskoler, fra 1922 ved Dal småskole. Lars Trolldalen solgte gården i 1955 for kr. 126 000 + føderåd (5-årlig verdi kr. 5000), til flg. bruker; han forbeholdt seg også bruksrett til den østre skog (ca. 200 mål).

''Knut Upsahl'' 1955—71. F. 1899 i Bygland, tømmermåler, d. 1973, g. 1942 m. Else Trolldalen, f. 1909 (brordtr. av forrige eier). Barn: Liv Ida, f. 1944, se ndfr. Gården ble i 1971 overtatt av datter

Marknavn: Blåmyræ, Kølæbånn, (i skogen:) Brænnene (svær tiurleik her i gammel tid), Kjærebrænnæ, Seterdælen, Bokelægdæ, Briskåsen, Briskemyr, Amurfjell, Faulemyråsæne.

====Oppdatering 2013====

* '''Drift:''' I 1978 opphørte husdyrholdet. Slepetresker ble anskaffet 1972 som forsvant da vedskuret brant 1978. Første traktor ble kjøpt i 1970.

Jfr. ovfr. Bruk 2 b.a.

Bnr. 3 er dermed kommet tilbake til bnr. 7. Det brukes nå til havn og er delvis utlagt til skog. Er på 50 mål jord (i 1863 oppgitt til 34 mål) og 150 mål skog. De holdt i 1865 1 hest, 6 kuer og 4 sauer, sådde 4 t havre og ¼ t hvete og satte 3 t poteter; de fikk 20 skpd. høy. Av skogsprodukter av gran og bok kunne årlig selges for 13 ½ spd.

[[Fil:054 004 Bjørkedalen 1921.jpg|venstre|500px|mini|Agnes og Merete Gallis f. 1918 (g. Kolkinn) tar inn kuerne kl 6 om morgenen st. Hans 1921]]

''Hans Andrisen Dahl'' 1911—43. F. 1882 på Store-Dal, d. 1969 på Fjellstad (Torp, bnr. 23), skomaker, g.m. Amunda Martine Johannesdtr. Gusland, f. 1875 på Tolsrød, d. 1942. Barn: 1. Hans Johan Dalen, f. 1904, se Aasli ([[Tolsrød]], bnr. 11). 2. Dagmar, f. 1908, g.m. Toralf Dahl, se Fjellstad ([[Torp]], bnr. 23). 3. Anton Dahl, f. 1910, se Bøe ([[Tolsrød]], bnr. 16). Hans A. Dahl solgte i 1943 bnr. 5 for kr. 8500 til hvalfangstbest. ''Alek. Andreassen'', som skulle ha det til evakueringssted under 2. verdenskrig. Solgt igjen 1957 til ''A/S Oiltank'', Tønsberg, som i 1969 solgte videre til ''Ruslebekkveien 26 A/S''. I 1984 kjøper ''Else Marie Meinich'' stedet og selger det i 2001 til ''Karl Nefton Hynne'', (eier av bnr. 7). — Bnr. 5 er på 11 mål. I 1875 holdt de her 1 hest og 2 kuer; de sådde 1 t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 6 (skyld 23 øre)===

Marknavn (i innmarken:) Sommærsfjøsekræ, Askedælsekræ, Mællomekræ, Siljuekræ, Trabånn, Håvalds høl. — (I utmarken:) Torsås, Heikaståsen, Dammåsen, Kjirillåsen, Amurfjell, Bølevannsskærvene, Dørnmyr, Damm-myræ, Glovemyræ [[Fil:054.003.Trolldalen.jpg|mini|kart over bnr. 3,5 og 7 fra skogoglandskap]](ei glove er ei svakke i terrenget, ei drag, større enn ei legd, men mindre enn en dal), Kjirillva'e, Setermyræ, Gampemyr, Raumyr, De grøne myræne, Blåmyræ (skal komme av urten «blåsprett», som det fins en mengde av på myra), Bjønnhøle (her har det vært «bjønnestilling», hvor de la ut åte til bjørnen), Hamndælen, Rønningæne, Damm-myrlægdene, Midtglovæ, Brænnedælen, Åsstigen, Kleivæ, Kleivhedde, Midtglovbakkæne, Skærvestigæne, Knippæ, Dælæbekken, Sa'bekken, Glovebekken, Midtglovbekken, Seterbekken, Raumyrbekken, Bølevannsbekken, Trøllæ (det gamle, nå nesten glemte navnet på elva som går forbi Trolldalen, jfr. Trøllsvann og Trøllsås).

====Oppdatering 2014====

* '''Drift:''' Melkeproduksjon fram til 1996 og i perioden 2006 - 2010. Restaurert ca. 3 km skogsbilvei 1992. Ferdig steinsatt elveløp, (ca. 800 m), 2011.

* '''Areal:''' 42 da nydyrket jord - 18 da i 1977 og 24 da i 1981. Eiendommen er i dag på 1885 da: 144 da jord, 1695 da skog og 46 da annet areal.

===Bruksnr. 8, Breidablikk (skyld 22 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1910 fra bnr. 5 (s. d.) og eides til 1939 av herredskass. ''Kristian Gallis'', Berg. Hans arvinger solgte bnr. 8 i 1940 til medarving ''Odd Gallis'', Berg, som i 1982 solgte til sønn ''Gunnar Gallis''. Jfr. bnr. 4 ovfr. Dalasetra ble i mange år brukt som mål for søndagsturer av Herman Ambjørnrød og broren hans, Oskar Stein. Det har alltid vært ført "hyttebok" der, både av Herman og andre besøkende, helt opp til vår tid. Det skal ifølge tradisjonen ha vært to Dalasetrer, beliggende i nærheten av hverandre, med felles fjøs.

===Bruksnr. 9, Dalaåsen (skyld 96 øre)===

{{#evp:youtube|fTqgXrhP5T8|Harræjakt i Daleåsen fortalt av Henrik Kolkinn|left}}

===Bruksnr. 10, Toppen (skyld 1 øre)===

Utskilt 1949 fra bnr. 3 og solgt til kjøpm. ''Erling Bergan'', Tønsberg, som bygde hytte her. I 1959 solgt til ''Inger Johanne Henningsen''. Eier fra 1969 er ''Hans A. Andreassen''. ''Erna Andreassen'' selger til ''Inge Rian'' i 1988, som selger eiendommen viderere til ''Wilhelm Ulrich Dornieden'' og ''Eva-M Ulrike Dornieden'' år 2000.

===Bruksnr. 11, skogstykke (3 da)===

Utskilt fra bnr. 1 og solgt til ''Nils Hynne'' i 1976. ''Karl Nefton Hynne'' overtar denne i 1993.

===Bruksnr. 12, Dørnemyr (1 da)===

Eiendommen ble utskilt fra bnr. 7 og overdratt til ''Helga Marie Hynne'' i 1982.

===Bruksnr. 13, (hytteeiendom, 1 da)===

Eiendommen ble skilt ut fra bnr.7 og overdratt ''Mina Katrine Hynne Bjerkelund'' i 1987.

===Bruksnr. 14, en skogpart (176 da)===

Denne skogparten ble utskilt fra Bruksnr. 1 i 2005 av ''Knut Elgesem'' og solgt til ''Karl Nefton Hynne''.

==Husmenn==

''Tollef Isaksen'', fra ca. 1805 til forbi 1840. Var fra S. Holt i Ramnes. D. 1842, 61 år gl., g. 1804 m. Ragnhild Tollefsdtr., d. 1843, 74 år gl. Av barn nevnes: 1. Maren Andrea, f. 1809, se ndfr. 2. Kristoffer, f. ca. 1812, d. 1836, g. 1835 m. Anne Helene Kristoffersdtr. fra pl. Bergan u. Ellefsrød. Tollef etterfulgtes som husm. av svigersønnen

''Andreas Fredriksen'' ca. 1876—forbi 1890. F. 1843 i Lardal. G. 1) m. Karen Anne Evensdtr., d. 1879. 1 barn: (1.) Lars Ingebret, f. 1878, d. 1891 på Gjermundrød. G. 2) m. Inger Marie Jakobsdtr., f. 1851. 1 barn: 2. Anne Marie, f. 1884.