Endringer

* 1865: Jorda av middels eller under middels beskaffenhet, godt dyrket. Havn mer enn tilstrekkelig til besetningene. Av skogsprodukter kan årlig selges av gran og furu for 93 spd.

Einarsrød hadde sag. Vi hører første gang om den i 1661, da heter det at det til gården hører «en Sag, som velb. Preben von Ahnen lader bruge». Året etter opplyses at Anders Madsen (panthaveren) nå driver saga, og det er oppsitteren Erik som skjærer for ham. I 1661—62 ble det tilsammen skåret 840 bord. Etter sagbruksforordningen av 1688 fikk Einarsrød-saga bli stående som «priviligert» sag, med bevilget årlig skur 720 bord. Det faktiske skårne kvantum varierte nokså mye: i 1718 var det 720 bord, i 1720 hele 1600 bord, 1721 600, men i 1724 helt nede i 310 bord. Sagbevillingen ble fornyet i 1780 med 720 bords årlig skur. Deretter hører vi at Lille-Dals eiere har halvparten i Einarsrød-saga.

Knut Hynne har hørt at ei sag som lå i Trollsvannselva brant opp, og det skal ha gått for seg slik: Under en flom ble en større luke i dammen eller renna tatt vekk så flomvannet kunne gå forbi uten å gå om vasshjulet (luka ble også brukt til å stoppe saga). Luka hadde likevel lukket seg igjen med det resultat at saga kom i gang og gikk varm.

Einarsrød har hatt seter, beliggende ca. 2 km nord for gården. Har ikke vært i bruk på lange tider, så en vet ikke lenger sikkert hvor den lå.

I 1833 solgte Niels Bull Einarsrød og halve sagfossen for 940 spd. til Ole Jakobsen Store-Dal (personalia, se under [[Store-Dal]]). Denne har nok snart overlatt driften av gården til en av sine mange sønner, Ellef Olsen. I 1842 skilte Jakobsen ut et skogstykke som han for 200 spd. solgte til sønnene Johan og Jakob (se bnr. 2). I 1844 delte så Ole Jakobsen gården, idet han solgte halvdelen til sønnen Ellef (se bnr. 3) og beholdt resten selv (se bnr. 1).

===Bruksnr. 1 (skyld mark 1,32)===

Siden Treschow overtok har Einarsrød hele tiden (til 1973, da skogdistriktet ble utvidet) vært skogbestyrerbolig. Skogbestyrerne brukte jorda selv til ca. 1935, da sidebygningen ble ominnredet til forpakterbolig og forpakter ble ansatt.

''Skogbetjenter'' (skogbestyrere) har vært:

''Karl Røsholdt'' 1959—ca. 70, da Einarsrød ble lagt under Heia distrikt.

''Jakob Valstad'' 1935—1938. Han er fra Lardal. Han forpaktet deretter Odd Gleditsch' eiendom Arnbjørnrød og kjøpte senere bnr. 5 på [[Torp]] (s. d.).

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser. Avling: Ca. 1500 kg bygg, ca. 50 t poteter og noe turnips. Det meste av innmarken nyttes til høy.

===Bruksnr. 2 (skyld 89 øre===

''Mathias Olsen'' (personalia, se ovfr., bnr. 1). Arvingene etter Mathias og hans hustru solgte i 1911 resten av bnr. 2 for kr. 10 000 til firmaet ''The Wood Working Co. Ltd.'', Larvik.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 1,27)===

''Gogsjø Damp sag A/S''. I 1878 trådte to av de ansvarlige interessenter ut av firmaet. Den tredje medinteressent, ''Gullik Vierød'', overtok så under eget firma, og fikk i 1881 skjøte av de andre to, P. C. Pedersen og Chr. Christensen, på deres 2/3 i bnr. 3. Vierød solgte året etter videre til Larvikfirmaet ''Bugge & Co''. Dette gikk konkurs, og ca. 1895 solgte konkursboet bnr. 3 til ''Jørgen Torgersen Einarsrød'', eieren av bnr. 1 (s. d.). I 1904 ble utskilt bnr. 6 (s. d.). Ved tv-auksj. av 1904 ble bnr. 3 (sammen med bnr. 1) solgt til trelasthandler ''L. M Christensen'', Tønsberg. I 1909 ble fra bnr. 3 og fra V. Høyjord, gnr. 81, bnr. 3, 7 og 8 utskilt bnr. 8, 6/8 i Åletjønndammen, se ndfr. (de øvrige 2/8, se [[Bøen]], gnr. 90, bnr. 10 og 11 og [[Lille-Dal]], gnr. 95, bnr. 2) og fra bnr. 1 og 3 ble utskilt bnr. 9, 3/8 i Trollsvannsdammen, se ndfr. (de øvrige 5/8, se ndfr. bnr. 7, og Hynne, gnr. 98, bnr. 5 og 6). L. M. Christensen solgte så ved skjøte av 1910 videre til godseier ''F. M. Treschow'', som i 1952 overdro eiendommen til sønn brukseier ''G. A. Treschow''.

===Bruksnr. 4 (skyld 74 øre)===

Denne skogparsell ble utskilt 1877 fra bnr. 2 og av Johan Olsen s. å. solgt til sønnen ''Andris Johansen Store-Dal'' (personalia, se under [[Store-Dal]]). I 1905 ble utskilt bnr. 7 (1/8 i Trollsvannsdammen), s. d. Andris solgte bnr. 4 i 1910 for kr. 10 000 til firmaet ''The Wood Working Co. Ltd''.

===Bruksnr. 5 (skyld 80 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 1 i 1904 og solgt til ''Georgius Hansen Tveitan'' (som senere kom til [[Skjeau]]; personalia, se d.g., bnr. 1). Georgius solgte igjen i 1910 bnr. 5 og 6 for tils. kr. 7000 til ''A/S Larviks Dampsag og Høvleri''.

===Bruksnr. 6 (skyld 80 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 3 i 1904 og solgt til ''Georgius Hansen Tveitan'' (kom senere til Skjeau). Han solgte igjen i 1910 bnr. 5 og 6 for tils. kr. 7000 til ''A/S Larviks Dampsag og Høvleri''.

===Bruksnr. 7, 1/8 i Trollsvannsdammen (skyld 25 øre)===

Utskilt 1905 fra bnr. 4. Andris Johansen solgte i 1906 dette bnr. og gnr. 98, bnr. 6 (s.d.) for tils. kr. 2000 til ''A/S Larviks Dampsag og Høvleri'', som i 1909 solgte de to parter videre for tils. kr. 3500 til godseier ''F. M. Treschow''. Denne overdro i 1952 partene til sønn brukseier ''G. A. Treschow''.

===Bruksnr. 8, 6/8 i Åletjønndammen (skyld mark 2,55)===

Utskilt i 1909 fra bnr. 3 og fra Vestre Høyjord (gnr. 81, bnr. 3, 7 og 8) og av trelasthandler L. M. Christensen s.å. solgt til godseier ''F. M. Treschow'', som i 1952 overdro parten til sønn brukseier ''G. A. Treschow''.

===Bruksnr. 9, 3/8 i Trollsvannsdammen (skyld mark 1,50)===

Utskilt 1909 fra bnr. 1 og 3 og s.å. av trelasthandler L. M. Christensen solgt til godseier ''F. M. Treschow'', som 1 1952 overdro parten til sønn brukseier ''G. A. Treschow''.

===Bruksnr. 10 (3,6 da)===