Endringer

'''75 Valmestadrød'''

*1820: Gården i god drift. Havn til behov. Skog litt til salg, men besværlig drift. Andel i et vannfall med Valmestad i Vivestad. Lider betydelig av vannflom. Ladegårdsrydningen og Engen har rett til fri havn og skog til husbehov.

*1865: Noe frostlendt og lider av vannflom. Tung og vanskelig adkomst, langt til sjø og avsetningssted. Andel i ubetydelig vannfall. Av skogsprodukter kan av gran og furu årlig selges for 50 spd.

==Sag og kvern==

I slutten av 1600-tallet hadde Valmestadrød bekkekvern og ½ skur-rett i Valmestad-saga. Først på 1700-tallet hører vi ikke om noen særskilt Valmestadrød-sag, bortsett fra at det i listen over den ekstra bordskatt i 1720 anføres at det i det året inntil 1. juni skulle være skåret 760 bord på «Valmestadrød-saga» (intet i siste halvår). De følgende år nevnes ingenting om skur her. Imidlertid heter det i antegnelsene til fogedregnskapene for 1721: «Den sag som i 1721 er ført under Ramnes til gården Valmestad, ligger også på Valmestadrøds grunn og har derfor vært ført under Andebu. Men sagen tilhører nu bare Valmestad gårds eier og er derfor i 1721 ført under dette navn». Og i antegnelsene for det følgende år heter det: «Samme mann eier Valmestad i Vivestad og Valmestadrød i Andebu, og benytter sagen til den ene eller den annen gård, som han synes». I 1723 nevnes igjen at Valmestadrød har flomkvern til gårdens behov (skyld ½ lispd. tunge) og ? i en flomsag med Valmestad (skyld 1 lispd.). Ved skiftet etter Morten Sebjørnsen 1766 er en «vannkvern med fullt behør» taksert til 10 rdl. I 1777 finnes kverna å være i god stand og takseres til 10 rdl. I 1741 har Valmestadrød-gårdene fått sin egen sag, for ved brev det året tillates en årlig skur på 720 bord på denne saga. I 1777 takseres den til 60 rdl. Og i 1844, ved delingen av Ole Pedersens gård mellom hans to sønner, heter det at sag og kvern skal være felles. Også i senere tid har alle Valmestadrød-brukene (bortsett visstnok fra bnr. 7) sammen med noen bruk i Vivestad hatt saga i fellesskap. Driften sluttet ca. 1940, og saga ble revet ca. 1955.

==Setrer==

==Eiere==

==Brukere==

===Bruk 1 (Vestre del)===

Ved delingsforretningen s.å. fikk Peder nordre del av innmarken; Johan fikk søndre del samt jordstykket «Skåtan» (Skorten?) ved Ektvedt-elva. Av framhusbygningen skulle Peder ha søndre del, Johan Nordre del; med uthusene det motsatte. Skog og utmark skulle foreløbig være felles, inntil det kunne holdes utskiftning. Også kvern og sag, samt sommerfjøs, kjone og smie skulle de ha sammen.

===Bruk 2 (Østre del)===

====BRUK 2 a====

Ole Olsen Ektvedt 1785-1804. Var fra Herre-Skjelbred, d. 1817, 84 år gl. Hadde tidligere bodd på Søndre Ektvedt. G. 1) m. Kristine Ingebretsdatter, d. på Ektvedt 1784, 43 år. Barn: 1. Ole, f. 1774. 2. Ingebret, f. 1777, kom til Ladegårdsrydningen (se gnr. 77). G. 2) 1787 m. Gunhild Jakobsdatter fra Sandsvær, d. 1837, 82 år gl. De fikk på Valmestadrød datteren Inger Kristine, f. 1787. I 1804 solgte Ole Olsen halvdelen av sin part til Anund Olsen (se Bruk 2) og den annen halvdel til Ole Pedersen (se Bruk 1).

===Bruk 3===

Johan Jørgen Jonsen 1856—59. G. m. Maren Sofie Ingebretsdatter. Barn f. på Valmestadrød: 1. Edvard, f. 1855. 2. Bredine Marie, f. 1856. 3. Mathias, f. 1858. I 1857 utskiltes fra bnr. 3 en liten part som inngikk i bnr. 6 (s.d.); s.å. utskiltes også bnr. 7 (s.d.). Solgte igjen 1859 til Lars Johan Hansen (om ham, se Herre-Skjelbred, gnr. 78, bnr. 4). Etter ham gikk bruket over til eneste arving, Hans Larsen Prestegården, som i 1905 for kr. 450 solgte igjen til Erik Eriksen. Han avhendet 1916 bruket til M. Johansen, Herre Skjelbred. Det har senere fulgt eierne av Herre-Skjelbred, bnr. 4 m.fl. (s.d.).

===Bruksnr. 4, ¼ i fossen (skyld 13 øre)===

Martin Guttormsen (se ovfr., Bruk 2) solgte i 1825 denne part i sag- og kvernefossen for 50 spd. til Anders Kristensen Søndre Ektvedt. Denne solgte 1829 parten til Abraham Olsen Ektvedt. Parten må så være gått til Ole Pedersen (se Bruk 1), fra ham til sønnene Peder og Johan Olsen og har siden fulgt eierne av bnr. 1 og 8 (se disse).

===Bruksnr. 5, ¼ i fossen (skyld 13 øre)===

Martin Guttormsen (se ovfr., Bruk 2) solgte 1829 denne part i sag- og kvernefossen til Abraham Olsen Søndre Ektvedt, som i 1836 solgte videre til Ole Augrimsen Søndre Ektvedt. Hans arvinger avhendet parten i 1869 til medarvingen August Paulsen Ektvedt; fra ham gikk den 1906 til sønnen Paul Ektvedt. Denne solgte 1912 parten til Kristian Grønvold, Søndre Valmestad, deretter gikk den i 1930 til sønnen Trygve Grønvold, sammesteds.

Utskilt fra bnr. 2 og 3 i 1857 og av Hans Sørensen s.å. solgt til tre Lardal-folk, Søren Larsen Røsbek, Ole Nilsen Kalleberg og Martin Andersen Moe. Ved skjøte av 1906, med fullmakt fra disses arvinger, ble eiendommen for kr. 3 300 solgt til A/S Laurvigs Dampsag og Høvleri.

===Bruksnr. 8===

Utskilt fra bnr. 1 (s.d.) i 1915 og av Hans Olsen solgt til broren Ellef Olsen. Bruket har senere dannet en enhet sammen med bnr. 2 (Vines, s.d.). Fra bnr. 9 ble i 1917 utskilt bnr. 12 (Brånås-stykket, s.d.). I 1931 ble utskilt bnr. 13 (s.d.).

Dette skogstykket ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og av Hans Olsen for kr. 5 500 solgt til Kristian Hynne. I 1932 (auksjonsskjøte tgl. 1934) sammen med bnr. 11 og 12 og gnr. 76, bnr. 2 for tils. kr. 4 750 solgt ved tv.auksjon til Magnhild Sverdstad Hynne. Bnr. 10, n og 12 utgjør tils. ca. 420 mål; gnr. 76, bnr. 2 ca. 30 mål. Etter Magnhild Sverdstad Hynnes død ble de fire skogstykkene i 1967 overtatt av sønnen Knut Hynne.

Dette skogareal ble utskilt fra bnr. 8 i 1917 og av Johan og Sigvard Valmestadrød for kr. 16 000 solgt til Kristian Hynne. Videre som for bnr. 10 (s.d.).

===Bruksnr. 13,===