4 690
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
== Brukere ==
''Helge'' nevnes som oppsitter mellom 1593 og 1604. Helge var trolig identisk med Helge Sjurssøn, som fra 1611 er nevnt som bruker på [[Stålerød]], og som var g. m. Live Åsulvsdatter fra [[Øvre Skjelland]].
''Jon Olssøn'', d. 1657, var bruker 1605—57. G. m. Mari Åsulvsdatter, d. 1623, fra [[Øvre Skjelland]]. Barn: 1. Even, d. 1640. 2. Mari, g. m. Ingvald Mattissøn og Ole Olssøn, brukere her.
''Ingvald Mattissøn'', d. 1655, ser ut til å ha vært Jons medbruker ca. 1640—55. G. m. Mari Jonsdatter, d. 1675, datter av Jon Olssøn, senere gift med neste bruker. Barn: 1. Mari, f. 1642, d. 1650. 2. Kari, f. 1644, g. m. Tollef Nilssøn, senere bruker her. 3. Mattis, f. 1646, også bruker her. 4. Nils, f. 1650, bruker på [[Bjørndal]]. 5. Nils, f. 1652, bruker på [[Vestre Hotvedt|Vestre Hotvet]], senere på Hesby i Sem. 6. Ole, f. ca. 1655, bruker på Holm i Hedrum.
''Ole Olssøn'' fra Nordre Herland i Lardal, d. 1669, var bruker ca. 1656—69. G. m. Mari Jonsdatter, d. 1675, enke etter foregående bruker. Barn: 1. Åse, f. 1658, g. m. Gulbrand Finnssøn fra Smukkestad i Lardal, bruker på Søndre Hjerpeland i Lardal, senere på Øvre Hem i samme bygd. 2. Ole, f. 1661, bruker på Haugen i Lardal, senere på Søndre Teigen i Vivestad. 3. Jon, f. 1663, bruker på Bakke i Kvelde, senere på [[Østre Hasås]].
Ole Olssøn fikk en trist skjebne. Han ble «ihjelslagen» i 1669 av en Helge Erikssøn, som Ole skulle ha gått løs på med kniv. Drapsmannen ble frikjent av lagretten, som fant at han hadde handlet i selvforsvar, men dommen ble underkjent av lagmannen og overhoffretten. Saken gikk videre til høyeste hold i København. Helge Erikssøn ble frikjent og fikk fribrev i 1674. Oles enke Mari ble 1673 stevnet for retten av Ole Teigen i Skjee, som hun hadde beskyldt for tyveri av sju tønner korn. Hun fastholdt dette meget bestemt og kalte Ole for tyv i retten i hans nærvær, hvoretter Ole forlot rettssalen. Som vitner førte hun Nils Olssøn Øvre Skjelland og Søren Gjein, som hadde vært med henne og fulgt sporene etter tyven; det beskrives meget nøyaktig i tingboken. Saken ble utsatt, og vi kjenner ikke til hva rettens avgjørelse ble.
Etter Ole Olssøns død var Nedre Skjelland en tid delt i to bruk; i det følgende benevnt halvdel A og B.
===Halvdel A===
''Mattis Ingvaldssøn'', sønn av Ingvald Mattissøn over, f. 1646, d. 1719, brukte halve Nedre Skjelland 1669—1719. Lagrettemann. Han og svogeren Tollef Nilssøn eide lenge 1 ½ bpd. smør i Nedre Skjelland. G. 1) m. Ragne, d. 1695, som ser ut til å ha vært enke etter Kristen Jørgenssøn på [[Bråvoll]]. G. 2) m. ukjent. Mattis og Ragnes barn: 1. Kristen, f. 1675, d. 1676. Mattis' barn i andre ekteskap: 2. Eli, f. og d. 1697. 3. Eli, f. og d. 1699. 4. Randi, f. 1700. 5. Torsten, f. 1702, g. 1724 m. Mari Andorsdatter fra Rise i Skjee, ble bruker på Holm i Hedrum, men hadde innen 1740 rømt fra gård og kone. 6. Mari, f. 1704.
Denne halvdelen ble i 1723 solgt av lensmann Paul Pedersen til Nils Svendsen, se nedenfor.
===Halvdel B===
''Tollef Nilssøn'' fra [[Haugberg]], f. 1644, brukte halve Nedre Skjelland ca. 1675—ca. 1690 etter at han først var bruker på Haugberg noen år. G. m. Kari Ingvaldsdatter, datter av Ingvald Mattissøn, f. 1644. Barn: 1. Ingvald, f. 1672 på Haugberg, d. 1676. 2. Gunhild, f. 1674 på Haugberg. 3. Ingvald, f. og d. 1676. 4. Ingvald, f. 1678, d. liten. 5. Mari, f. 1678, d. liten. 6. Nils, f. 1680, d. liten. 7. Ole, f. 1680. 8. Ingvald, f. 1682. 9. Nils, f. 1686. 10. Mari, f. 1689.
I 1690 ble Tollef stevnet av eieren, Peder Jenssøn Fossan, for skyldig skatt og landskyld. Tollef sa seg villig til å fravike gården, og han flyttet også kort etter, uviisst hvor.
''Svend Nilssøn'', visstnok fra [[Vestre Haugan]], d. 1721, var bruker ca. 1690—1721. G. m. Marte Kristensdatter fra [[Bråvoll]], stedatter av Mattis Ingvaldssøn på det andre bruket, f. 1660, d. 1737. Barn: 1. Signe, f. 1684, g. m. Lars Jakobsen, bruker på [[Gulli]] (personalia finnes der), senere på [[Nedre Holand]]. 2. Mari, f. 1685, d. 1686. 3. Mari, f. 1687, g. 1) m. Kristen Jakobsen, bruker på [[Nedre Holand]], senere på Nedre Tørstad i Sandar, g. 2) m. Iver Jonsen, bruker på Østre Vaggestad i Sandar. 4. Nils, f. 1689, se nedenfor.
Svend fikk i 1706 for 199 rdl. kjøpt sin halvdel av Peder Jenssøn Fossan; etter hans død gikk den over til sønnen Nils Svendsen, som i 1723 fikk kjøpt også den annen halvdel. Han eide dermed hele Nedre Skjelland, bortsett fra ¼ (1 ½ bpd. smør), som moren Marte beholdt til sin død.
===Nedre Skjelland på én hånd 1723—1806===
''Henrik Hansen'' 1757—83. Var fra Nomme. D. 1783, 56 år gl. 3 barn sammen, som alle døde små. Henrik var meget velsituert og lånte i stor stil ut penger til bønder mot pant i gårder, både i Andebu og Skjee. Og da Andebu-bøndene i 1770 kjøpte hovedkirken av greven, var det han som la ut den del av kjøpesummen som falt på gårdene Vestre Haugan, Ellefsrød, Bråvoll, Stein, Stranda og Vegger, tils. vel 35 rdl. I
1766 ble han stevnet for angivelig krohold og brennevinsbrenning, men ble frikjent. Vitner erklærte at Henrik nok kunne ha gitt presten eller andre besøkende en dram, men ikke slik at folk var blitt beskjenket hos ham. I 1768 kjøpte han ½ i [[Østre Hotvedt]] sag- og sagredskap for 20 rdl. Ved tre skjøter, av 1769, 1775 og 1783 solgte Henrik og andre slektninger Nedre Skjelland for tils. 803 rdl. + opphold for seg selv og hustru til stesønnen Lars Kristoffersen. Skiftet etter Henrik viste en uvanlig høy netto, hele ''2235 rdl''. Blant løsøret, som ble taksert til 260 rdl., var av sølvtøy: 1 støp på 3 føtter, med innskrift Karen Iversdtr. og årstallet 1738, vekt 8 lodd og verdt 4 rdl. 1 ort; 6 skjeer, tils. 8 rdl.; videre 1 brunt steinkrus med sølvlokk og et innlagt forgylt pengestykke, 5 rdl.; flere religiøse bøker.
''Lars Kristoffersen'' 1775—99. F. 1749 på Nedre Holand, d. 1824. Lars var en kjent klokkemaker; se hosstående foto av en av klokkene hans. G. 1) 1774 m. Kirsti Halvorsdatter Askjem, f. 1749 på Østre Hasås, d. 1822; 2) 1823 m. Anne Iversdatter Slettingdalen, f. 1797. Ingen barn i disse to ektesk. Anne giftet seg igjen 1824 m. Halvor Hansen Øvre Skjelland, f. 1797, de kom til [[Møyland]] (se d.g.). Lars solgte gården i 1799 for 1999 rdl. til
===Bruk 1===
''Ivar Kristoffersen'' 1806—46. F. 1785 på Hvitstein, d. 1853. G. 1) 1810 m. Anne Helvig Abrahamsdatter Gjerla, f. 1790, d. 1846. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Abraham, f. 1816, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1819, g. 1850 m. enke Berte Andrea Eriksdatter Askjem, f. 1816 på Nes (personalia, se [[Askjem]], Bruk 1 a). 3. Martin, f. 1822. 4. Karen Anne, f. 1823, g. 1866 m. Lars Henriksen [[Øvre Skjelland]] (se d.g.). 5. Helene Marie, f. 1827, g. 1850 m. Hans Kristian Hansen Brekke i Arnadal (var fra [[Øde -Hotvedt]]). 6. Martine, f. 1831, g. 1854 m. Ole Hansen [[Kjærås]] (se d.g.). 7. Hans Kristian, f. 1834, d. 1903 på sykehuset i Tønsberg, g. 1861 m. Karen Lovise Kristoffersdatter, f. 1837 i Honerød; de bodde noen år på [[Gravdal]] (s. d.). Ved delingen av gården beholdt Ivar det gamle framhuset og bygde uthus. Ved skiftet etter Anne Helvig i 1846 ble gården for 2000 spd. utlagt eldste sønn Abraham Iversen. Se videre bnr. 1. Ivar giftet seg 2. gang 1850 m. Sibille Sørensdatter fra Bergan i Skjee, f. 1820 i Pipenholt; de fikk 1852 en sønn som d. som spebarn. Sibille giftet seg igjen 1855 m. Kristoffer Ellefsen, f. 1826 på Skatvedt; de kom til [[Vegger]] (s. d., hvor personalia finnes).
''Kristoffer Madsen'' beholdt denne halvpart fra 1806 til 1812, da han for 1200 rdl. solgte det halve derav til sønn Henrik (se Bruk 2 a) og beholdt resten til sin død (se Bruk 2 b).
==== BRUK 2 a. ====
''Henrik Kristoffersen'' 1812—19. F. 1790 på [[Skarsholt]], g. 1813 m. enke Sibille Nilsdatter Askjem, f. 1779. De kjøpte gård på [[Askjem]] (se d.g., Bruk 2 a)og solgte Skjellandparten i 1819 for 200 spd. til bror ''Mads Kristoffersen'', som ved skiftet etter faren i 1822 også fikk utlagt Bruk 2 b. Se bnr. 2.
==== BRUK 2 b. ====
''Kristoffer Madsen'' hadde denne part 1812—20. Ved skiftet etter ham utlagt sønnen Mads. Bruk 2 a og 2 b gikk da sammen til bnr. 2 (s. d.).
== Bruksnumre ==
