4 645
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
26 '''26 Øvre Skjelland'''
=== Bruksnr. 6, Sørhaug ===(skyld 3 øre) 18 mål. Utskilt fra bnr. 1 i 1927 og solgt til ''Anton Olsen Skjelland'' (personalia, se [[Nedre Skjelland]], bnr. 2). I 1953 solgt til ''Asbjørn'' ''Skjelland'', som i 1963 solgte videre til bror
=== Bruksnr. 8, Skåtun ===(skyld 5 øre) 1,3 mål. Utskilt fra bnr. 3 i 1940 og solgt til kjøpmann ''Aksel Skjelland'' (personalia, se bnr. 7), som bygde her og drev forretningen ''Skjelland'' ''Landhandleri'' fra 1940 til 1947. Solgte 1947 til
===Bruksnr. 13, Skåtun===(skyld 0,01 øre) 0,4 målUtskilt 1961 fra bnr.3 til
Utskilt 1961 fra bnr. 3 til
===Bruksnr. 16===(skyld 0,15) 8 mål. Utskilt 1970 fra bnr. 2 og solgt til ''Varmluft A/S Varmluft''.
ingen redigeringsforklaring
'''Navnet''', som uttales ''sjĕlænn'', skrives 1440 i Selandæ, 1593 Seeland, 1664 Siæland, 1667 Sielland, 1723 Schielland med Agernrøed, 1801 Siæland, 1820 Schelland, 1838 Skjeland, 1865 Skjeland, 1888 og 1904 Sjeland, 1950 Skjelland. Ordets opprinnelse ikke sikkert forklart. Rygh mener det kunne være et gammelt ''Seljaland'', av trenavnet ''selja'', «silje». Sophus Bugge formoder at navnet kan gå tilbake på et opphavlig ''Serland'' «jordeiendom som ligger for seg selv». Hale (Place-Names) mener ingen av disse forklaringer er overbevisende; tenker seg oppkalling etter den danske øya ''Sjælland'' (i eldre dansk ''Seland'') som en mulighet. — ''Akernrød'' (underbruk, nå forsvunnet) kommer iflg. Rygh av gno. ''akarn'' «eikenøtt».
På Øvre Skjelland, bnr. 2, er funnet en liten ''skafthulløks'' av stein, visstnok fra steinalderen.
'''Bålag''' (for bnr. 2): Skjellandsgårdene, [[Vike]], [[Sommerstad]], [[Løverød]] og [[Rød]].
'''Skylden.''' Fullgård med 6 bpd. smør i skyld, som ble uforandret i 1667. 1838: 7 daler, 4 ort, 17 skill. 1888 og 1904: 13 mark 46 øre.
'''Sag.'''
I 1860-åra leide Øvre Skjelland skur ved Svartefoss-saga på [[Øde Hotvedt]] og til dels også på [[Skarsholt]]. I senere tid hadde de part i Svartefoss. Der var det først oppgangssag; for ca. 90 år siden kom sirkelsag, nå nedlagt. Deretter en liten gårdssag.
== Brukere ==
''Åsulv Ellefssøn'' nevnes som oppsitter mellom 1593 og 1605. G. m. Anne Jonsdatter, d. ca. 1601. Jf. skiftet etter Anne 19. januar 1601 eide Åsulv og Anne 2 bpd. smør i Øvre Skjelland, 1 bpd. smør i [[Nedre Skjelland]] og 18 mrk. smør i Nordby i Hedrum. Parten i Nedre Skjelland var pantsatt til Helge på Nedre Skjelland. Barn: 1. Live, g. m. Helge Sjurssøn på [[Stålerød]], som nok er identisk med den nevnte Helge på Nedre Skjelland. 2. Mari, g. m. Jon Olssøn, bruker på [[Nedre Skjelland]]. 3. Mari, g. m. Kjøl, se nedenfor. 4. Even, g. m. Borild Sørensdatter. Even kan ha vært farens medbruker omkring 1600, men synes å være død barnløs få år etter. Borild ble siden gift med Tarald Gjestssøn på [[Gulli]].
''Kjøl'' nevnes som oppsitter i perioden 1612—14. G. m. Mari Åsulvsdatter herfra. Kjøl og Mari flyttet til Haug i Ramnes.
''Nils'' var bruker 1617—18.
''Ole Nilssøn'', d. 1658, var bruker 1620—58. G. 1) m. Live, d. 1628, muligens enke etter foregående bruker. G. 2) m. Mari Olsdatter, d. 1676, fra [[Bjørndal]]. Mari stevnet 1668 broren Torger Olssøn på Bjørndal angående en del sagtømmer han skulle ha hugget i [[Tveitan]]s Tveitans skog. Saken endte i forlik. Barn av Ole og Live: 1. Nils, se nedenfor. 2. Barbro, g. m. Kristen Anderssøn på [[Skjeau]]. 3. Berte, f. og d. 1625. 4. Gunhild, f. og d. 1627. Barn av Ole og Mari: 5. Live, f. 1630, g. m. Hans Trulssøn på [[Døvle]]. 6. Nils, f. og d. 1633. 7. Jørgen, f. 1637, bruker på [[Prestbyen]]. 8. Ivar, f. 1639, bruker på [[Kolkinn]], senere på Haugtuft i Våle. 9. Anders, f. og d. 1641. 10. Kari, f. 1643, g. m. Trond Børgessøn på Vergenes i Hvarnes. 11. Eli, f. 1646, g. m. Pros Knutssøn på [[Døvle]].
Ole eide i 1624 «med sin quinde» 4 bpd. smør i Øvre Skjelland, 20 mrk. smør i Voll i Undrumsdal og 2 skilling i Amundrød, trolig Amundrød i Undrumsdal. Ole kan ha vært sønn av Nils på Aker i Sem, som i 1618 blant annet eide 1 ½ bpd. smør i Voll i Undrumsdal.
''Nils Olssøn'', 50 år i 1664 (men nok noen år yngre), d. 1679, var bruker 1658—79. G. m. Gunhild Andersdatter fra [[Skjeau]], d. 1716. Barn: 1. Marte, f. 1649, g. m. Hans Torgerssøn fra [[Berge]], bodde på Nedre Solberg i Sandar. 2. Live, f. 1652, g. m. Erik Henrikssøn på [[Askjem]]. 3. Anders, f. 1657, se nedenfor.
Nils eide 1661 2 lispd. tunge i Loftsbøen under [[Skjeau]]. Han var lagrettemann, og han møtte ved prins Christians hyldning 1656. Etter hans død var Øvre Skjelland en tid delt i flere bruk.
''Gunhild Andersdatter'', NIls Nils Olssøns enke, fortsatte noen år som bruker av ¼ av gården.
''Ole Kristenssøn'' fra [[Bråvoll]], f. ca. 1655, d. 1711, bygslet 1683 2 bpd. 6 mrk. smør (3/8 av Øvre Skjelland) av Nils Olssøns svigersønner Hans Torgerssøn på Nedre Solberg og Erik Henrikssøn på Askjem. Når Gunhild Andersdatter ikke lenger ville bruke sin part, skulle han også få bygsle den. G. m. Mari Larsdatter. Ole kjøpte 1704 en part av Søndre Sande på Nøtterøy og flyttet etter hvert dit. Etter hans død ble enka Mari g. m. Kristoffer Larsen på Nordre Rygland i Borre. Barn: 1. Signe, f. 1692, d. før 1713. 2. Randi, f. 1695, g. m. Nils Larsen, bruker på Søndre Sande på Nøtterøy. 3. Lars, f. 1698, bodde på 1730-tallet på [[Østre Hasås]]. 4. Mari, f. 1702. 5. Signe, f. 1706.
''Anders Nilssøn'', sønn av Nils Olssøn, f. 1657, d. 1716, var bruker 1679—1716. I begynnelsen brukte han 3/8 av Øvre Skjelland, men etter at Ole Kristenssøn hadde flyttet, fikk han 1708 og 1709 kjøpt sine søstres parter i Øvre Skjelland og ble eier og bruker av hele gården (dse se også nedenfor). G. m. Mari Eriksdatter fra [[Ruelsrød]], f. 1657, d. 1729, som brakte lodder i det betydelige Ruelsrød-godset inn i boet. Barn: 1. Else, f. 1685, d. 1686. 2. Nils, f. 1688, d. før 1717 uten etterslekt. 3. Kari, f. 1692, g. m. Nils Mikkelsen, se nedenfor. 4. Else, f. 1699, d. før 1717 uten etterslekt.
Anders var kirkeverge i Andebu. I 1708 solgte han 2 bpd. 17 mrk. smør i Nedre Solberg i Sandar til søstersønnen Ole Hansen Øvre Solberg, og s.å. makeskiftet han med sin søster Marte Nilsdatter og hennes sønn Ole Hansen, begge på Solberg, slik at Marte avsto til sin bror Anders de 1 ½ bpd. smør hun eide i Skjelland, mot at Anders til Marte avstår de 1 ½ bpd. han eier i Solberg. Det kunne nok av og til gå litt varmt for seg mellom Anders og slektningene på Solberg, for i 1711 stevnet han Ole Hansen for overfall og hugg siste vinter hos Marte på Nedre Solberg. Ole hadde bl. a. gitt Anders en ørefik. Partene ble dog forlikt i retten. Ole måtte betale en betydelig bot, mens omkostningene ble fordelt på partene.
''Nils Mikkelsen'' ca. 1716—30. D. 1730. Var av den rike Nord-Gjone-slekten i Hedrum (se L. Berg, Hedrum, s. 418 ff). G.m. Kari Andersdatter, f. 1692, d. 1763. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anne, f. 1719, g. 1739 m. Kristoffer Larsen [[Nedre Holand]] (se d.g., hvor personalia finnes). 2. Marte, f. 1722, g. 1747 m. Halvor Gulbrandsen Gravdal, f. 1721; de kom til Østre Hasås og deretter til [[Askjem]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia er inntatt). 3. Mikkel, f. 1725, se ndfr. 4. Anders, f. 1729, g. 1754 m. Idde Jakobsdatter Skarsholt; de kom til [[Østre Hasås]] (s. d.). Etter Nils' død giftet enken Kari seg igjen m.
''Hans Amundsen'' ca. 1732—41. D. 1741, 41 år gl. Var av den velstående Fjæreslekten i Hedrum og nestsøskenbarn til Nils Mikkelsen. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1732, g. 1752 m. Jakob Kristoffersen [[Kjærås]] (se d.g., hvor personalia finnes). 2. Nils, f. 1735, se ndfr. Hans lånte ut betydelige summer til sambygdinger mot pant i gårdene deres. I 1734 kjøpte han sag- og kvernefossen «Svartefoss» av Kristen Åsmundsen Øde Hotvedt for 22 rdl. Hans var kirketjener. Kari overlevde sin mann i over 20 år. Ved skiftet etter Hans viste boet en meget høy netto, 908 rdl. Ved hans død var eldste stesønn, Mikkel, ennå mindreårig, og enken ''Kari Andersdatter'' styrte gården videre sammen med ham. Kari hadde selv betydelige midler, kjøpte i 1745 halve [[Sommerstad]] og lånte ut store beløp mot pant. I 1753 giftet Mikkel seg m. Kari Hansdatter fra Huseby i Våle. I 1756 kjøpte han for 600 rdl. halve Askjem og flyttet dit (hans og familiens videre personalia, se [[Askjem]]). Øvre Skjelland solgte så han og moren Kari s.å. til Mikkels halvbror
''Nils Hansen'' 1756—79. F. 1735, d. 1779, g. 1758 m. Mari Akselsdatter Nordre Haugan, f. 1737, d. 1807. 10 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Anne, f. 1762, g. 1783 m. Jørgen Torgersen Oserød i Skjee; senere Øvre Horntvedt. 2. Hans, f. 1765, se ndfr. 3. Jørgen, f. 1770, se ndfr. 4. Kari, f. 1772, g. 1799 m. em., gbr. og klokker Kristoffer Kristoffersen Daler i Arnadal. 5. Mari, f. 1776. 6. Inger, f. 1777, g.1) 1798 m. Anders Halvorsen Gjerla i Skjee, f. 1770; 2) 1840 m. Jørgen Svendsen Løkje i Skjee, f. 1804. Nils fortsatte slektens tradisjon som bank for bygdefolket og drev pengeutlån i stor stil. I 1763 solgte han sin lodd i Nordre Haugan til svogrene Jørgen og Anders Haugan. I 1765 kjøpte han for 308 rdl. et bruk på Bettum i Skjee og solgte det igjen året etter for 400 rdl. til Henrik Iversen fra Bjørndal.
I 1768 reiste Nils' halvbror Mikkel Askjem ''odelssak'' mot Nils, idet han som eldste sønn protesterte mot at Nils ville selge Skjelland til en fremmed (Ole Hesby) uten lagbydelse; han ville hindre at gården gikk ut av ættlegget. Saken ble ordnet ved forlik på den måten at Mikkel (for 1500 rdl.) kjøpte Øvre Skjelland tilbake fra Nils og så straks etter igjen solgte den til ham (for 1820 rdl.). Det var nå virkelig rikdom på Øvre Skjelland, det sees av boet etter Nils, som viste en netto på hele 1540 rdl. Enken Mari giftet seg igjen 1780 m.
''Peder Halvorsen'' 1780—90. F. 1752 på Nedre Løkje i Skjee, d. 1831. Ingen barn i dette ektesk. Peder og Mari tok opphold i 1790 og delte gården mellom Maris sønner av første ektesk., Hans (se videre Bruk 1) og Jørgen (se Bruk 2) ; prisen var 550 rdl. For hver halvpart.
''Hans Nilsen'' 1790—1838. F. 1765, d. 1842, g. 1789 m. Sibille Halvorsdatter Løkje (søster av Peder Halvorsen, se ovfr.), f. 1759, d. 1838. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kari, f. 1789. 2. Nils, f. 1790, se ndfr. 3. Mari, f. 1792, g. 1814 m. em. Kristen Kristensen Gjein. 4. Marte, f. 1794, visst gift til Dyrsø. 5. Halvor, f. 1797, g. 1824 m. enken Anne Iversdatter Nedre Skjelland, f. 1797 i Slettingdalen; de kom til [[Møyland]] (se d.g., Bruk 2). 6. Anne Marie, f. 1799, g. 1837 m. em. Nils Simensen Gjerla, f. ca. 1801 i Tønsberg. Hans lånte i 1790, 300 rdl. av Hans Mikkelsen Askjem. Han solgte i 1811 halve bruket for 1900 rdl. til sønn Nils Hansen (se ndfr.) og beholdt selv resten til 1838, da han for 600 spd. solgte også dette til Nils.
''Nils Hansen'' 1811—46. F. 1790, d. 1867 på Tuften i Vivestad. G. 1) 1812 m. Olea Hansdatter Rise, d. 1819, 28 år gl. 2 barn: 1. Hans, f. 1813, g. 1843 m. enken Barbro Olsdatter på Skravestad i Sandar; bodde der. 2. Henrik, f. ca. 1815, hadde først bnr. 1 på Øvre Skjelland (se ndfr.), kom så til [[Møyland]] (personalia, se d.g., Bruk 2). G. 2) 1821 m. Lene Marie Halvorsdatter Rømminga i Skjee, f. 1800, d. 1873 på Jerpekjønn. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 3. Halvor, f. 1826, g. 1851 m. Karen Marie Hansdatter Vestre Høyjord, f. 1831; bodde en tid på Holt i Ramnes, ektesk. oppløst. 4. Mathias, f. 1829, g. 1855 m. Maren Lovise Paulsdatter Valmestad, f. 1830; kom til Lunde i Vivestad. 5. Ole, f. 1832, d. 1907 på Lunde i Vivestad. 6. Lovise, f. 1837, g. 1863 m. Ole Halvorsen Vestre Jerpekjønn, f. 1836 på Stålerød. 7. Nils, f. 1840, g. 1868 m. Maren Gunelia Mathiasdatter fra Hem i Lardal; overtok farens gård på Tuften. — Nils Hansen kjøpte i 1845 gård på Tuften i Vivestad og flyttet dit. Skjellandgården solgte han året etter til ''Abraham Larsen Gjerstad'' (personalia, se [[Gjerstad]]), som straks delte gården og solgte den ene halvdel til Nils' sønn Henrik Nilsen (se bnr. 1) og den annen til Abraham Jakobsen [[Haugberg]] (se bnr. 3), hver for 1000 spd. Delingsforretning ble holdt 5/5 1846.
=== Bruksnr. 1 ===(skyld mark 3,06).===
''Henrik Nilsen'' 1846—53. F. 1815 på Øvre Skjelland, g. 1848 m. Inger Sofie Halvorsdatter Skjelland, f. 1829. De flyttet 1853 til [[Møyland]] (se d.g., Bruk 2, hvor øvrige personalia finnes). Henrik solgte s.å. til
''Lars Eriksen'' 1853—83. F. 1810 på Nordby i Våle, gbr. og skredder, d. 1883, g. 1851 (tidligere fraskilt) m. Karen Sofie Kristensdatter, f. 1820 på [[Kolkinn]], d. 1869. Etter Karen Sofies død ble huset styrt for Lars av Inger Andrea Hansdatter, f. 1832 i Moen. Ved auksjonsskjøte av 1883 ble gården for kr. 8820 solgt til ''Johan Anton Nilsen Øvre Skjelland'' (personalia, se ndfr., bnr. 2), som ved skjøte tgl. 1888 solgte bnr. 1 til
''Kristoffer Kristensen Halum'' 1888—1902. Hadde tidligere hatt gård på [[Halum]] (s. d., hvor personalia finnes). Solgte Skjellandgården 1902 for kr. 8000 til ''Klaus (Klas) Jakobsen Myhre''(personalia, se [[Myre]], bnr. 4), som solgte igjen i 1905 for samme pris til ''Anders Hansen'' ''Gjermundrød'' (personalia, se [[Nedre Gjermundrød]], bnr. 1). Denne avhendet i 1910 gården for kr. 9500 til ''Anton Olsen Skjelland'', som tidligere først hadde hatt [[Nedre Skjelland]], bnr. 2 (s. d., hvor Antons og familiens personalia finnes), deretter [[Mellom Holt]] (s. d.), I 1927 ble utskilt bnr. 6 (s. d.). Anton O. Skjelland solgte Øvre Skjelland, bnr. 1 i 1928 til
''Odd Trygve Feen'' 1928—37. F. 1901 i Sandefjord, d. 1981, g. 1925 m. Lina Marie Kjærås, f. 1893, d. 1936. Barn: 1. Odd Halvard, maskinist, f. 1926, d. 2000, g.m. Berit Jonassen fra Sandar, f. 1930, d. 1998; bosatt Slagen. 2. Marit, f. 1929, g.m. skipskaptein Egil Jenberg Hansen fra Tromsø, f. 1927; bosatt Oslo. 3. Arne, f. 1932, d. 1979, stuert, reiste til U.S.A. ca. 1954. G.m. finskfødt Ethel Kari (Kari er etternavn), f. 1929 i Brooklyn; bosatt New Jersey. I 1933 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Feen flyttet til Sandefjord og solgte gården i 1937 for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 2500) til
''Nils Håvard Skjelland'' 1971—2004. F. 1953, d. 2016, maskinfører. Solgte til sin far,
''Håkon Skjelland'' 2004-2012. (Personalia, se [[Nedre Skjelland]], bnr. 2). Overtatt i 2012 av datterdatter
''Hanna Marie Skjelland Orerød'' 2012- . F. 1982. (Se [[Nedre Skjelland]], bnr. 2)
Bnr. 1 har 70 mål jord og 180 mål skog, mest gran og noe bok, beliggende nord for gården, langs riksveien. Inngjerdet hage med frukttrær, bærbusker og grønnsaker. Grasfrø avles til eget bruk. Våningshuset bygd ca. 1860, uthuset ca. 1920; ellers has ved- og vognskjul og et annet lite hus, som tidligere ble brukt til korntørke, nå redskapshus. Boret etter vann i 1952 sammen med bnr. 3; trykkvannsanlegg. Tidligere hatt hestevandring. Treskeverk anskaffet 1939 sammen med bnr. 3.
=== '''Bruksnr. 2''' ===(skyld mark 6,30).===
Kalt '''Nordistua'''
''Anders Olav Skjelland'' 1981-95, personalia, se bnr. 9. Solgte i 1994 jord og skog til naboer, i 1995 bygningene med tomt til
''Marit og Frank Austad'' 1995-. Marit f. Finnerud 1962, kontorass., dtr. av Gerd f. Møyland 1931, d. 1987 , og glassmester Odd Finnerud, Arnadal, f. 1929, d. 2007. Frank Austad, f. 1960, bilmekaniker, sønn av Merry Helene , f. Hansen , og Arnt Olav Austad, Sem, f. 1932, d. 2013. En sønn, Marius, f. 1991, student ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige universitet, Ås, g. 2015 m. Marit Sangesland, f. 1991 i Øvrebø, VA, sykepleier, bosted Ås.
Bnr. 2 har 140 mål jord og 250 mål skog, beliggende nordøst for husene, mest gran, men også noe bok og bjerk. Det står en barlind i skogen. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Spor etter kullbrenning. Det finnes tydelige merker etter hustomter i et utmarkstykke («Haugen») syd for gården, med rester av murer og skorstein. Framhuset er glt., påbygd ca. 1840 (se foto i Kulturbindet, s. 403), uthus bygd 1878, ellers has bryggerhus, redskapshus og smie. Vann innlagt ca. 1900. I 1951 boret etter vann sammen med bnr. 7 og satt opp elektrisk pumpeanlegg. Har hatt hestevandring og før det hjulvandring. Treskemaskin hadde de en tid sammen med Nedre Gjermundrød. I 1925 anskaffet el. motor til treskemaskinen. Treskeverk kjøpt 1934.
'''Marknavn:''' Hestehøle (se bnr. 15), Hermandæl, Kølæåsen, Stillingsrønningen (her var det stilling til sag).
'''Antikviteter:''' Glt. «kirkeskap», visstnok fra middelalderen, i 1951 solgt til Vestfold fylkesmuseum. Skapet skal være kommet til Kristen Åsen, som var kirkeverge, deretter skal Kristian [[Kolkinn]] ha hatt det på [[Gulli]]. Han satte det opp på auksjonen etter Jakob Hotvedt, og Anders Skjelland kjøpte det for halvannen krone. — 2 gl. krus, det ene med sølvlokk, fra 1745, merket O.M.S. — I.T.D., fått det av Anders Gjermundrød. 2 utskårne smørtrinser fra 1800-tallet. Gl. karaffel fra 1818 med inskripsjon. 1 glt. rosemalt og utskåret høvre av tre og et annet glt. trehøvre. Gl. brødtrinse fra 1624, merket D.J.H. — P.F.K. A.Ø. Høvrer av bein med beslag. Gl. andaktsbok («Fruentimmers åndelige Contrafeyes») fra 1682.
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 7 ungdyr, 5—6 griser, 20 høns.
=== '''Bruksnr. 3''' ===(skyld mark 3,66).===
Kalt '''Oppigården.'''
''Kristian Olsen'' 1903—27. Kom hit fra [[Nordre Haugan]] (se d.g., bnr. 1). F. 1869 på Sommerstad, d. 1937, g.m. Ragna Rasmusdatter fra Borgen i Arnadal, f. 1875, d. 1925. Barn: 1. Astrid Margrete, f. 1897, d. 1970, ug., bodde i Sandefjord, arb. som hushjelp m.v.
2. Ruth, f. 1900, g. 1930 m. hvalf. og gbr. Anders Larsen Haugberg, f. 1906; de kom til [[Løverød]] (s. d., hvor personalia finnes), deretter til ««Sokka» ([[SokkaVestre Hotvedt]]» (V. Hotvedt, bnr. 33, s. d.). 3. Otmar, f. 1902, d. 1983, gbr. m.m., g.m. Bertha Løvås fra Bergan i Skjee, f. 1907; bor på Stavnum. 4. Ragnhild Kristine, f. 1905, d. 1993, sykesøster, ug., bosatt Nøtterøy. 5. Aksel, f. 1908, se ndfr., bnr. 7, 8 og 10. 6. Martine, f. 1911, g. 1938 m. Johan Aadne, f. 1910; de fikk gård på [[V. Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 8). 7. Ingrid, f. 1915, d. 2004, butikkdame, g.m. Olaf Dahl fra Jevnaker, f. 1910, d. 1966, verkstedarb.; bosatt Tønsberg. Kristian Olsen solgte eiendommen i 1927 for kr. 27 500 til brorsønn
''Bredo Sommerstad'' 1927—47. F. 1898 på [[Sommerstad]], gbr. og slakter, d. 1947. G. 1926 m. Agnes Rød, f. 1902, d. 1975. Barn: 1. Henny, f. 1927, g.m. byggm. og entreprenør Anton Hillestad, f. 1922, se [[Ilestad]], bnr. 2. 2. Lena Merete, f. 1929, d. 2001, ug.; hun og broren Ole Martin bygde hus i Askjemfeltet 1978 og flyttet dit. 3. Johan, f. 1933, se ndfr. 4. Ole Martin, f. 1938, d. 1987, elektriker, ug. I 1940 ble utskilt bnr. 8 (s. d.). Gården ble i 1947 overtatt av enken ''Agnes Sommerstad'', som i 1960 overdro den til sønn
''Johan Sommerstad'' 1960—1991. F. 1933, d. 2013. G. 1958 m. Synnøve Johansen fra Solli i Arnadal, f. 1935, d. 2015, dtr. av Emma , f. Bjure 1909, d. 1999 , og Hans Johansen f. 1900, d. 1989. Barn: 1. Eva f. 1959, g. 1978 m. Magne Nilsen , f. 1955, fra Skjee, bopel Gjelstad i Skjee. (Barn: Renate, Anette, Linda). 2. Bjarne f. 1964, se ndfr. 3. Irene f. 1968, var sambo med Roger Bjarkøy, f. 1954, fra Hadsel i Vesterålen, ; bopel Re. (Barn: Susann, Cecilie). Overdro eiendommen 1991 til sønn
''Bjarne Sommerstad'' 1991-. F. 1964, gbr. og byggmester. G. 1991 m. Siv Therese Marthinsen, f. 1968 i Tønsberg, kirketjener, dtr. av Elsa , f. Mathisen f. 1943 , og Øyvind Marthinsen f. 1940. Barn: 1. Lise Marie f. 1991, murer, samboer m. Henrik Østbye Fremgård, f. 1987 i Sigdal, elektriker, ; bosted Sommerstad. 2. Anne Helene f. 1993, agronom, g. 2016 m. Ole Kristian Bruserud , f. 1993 i Våle, agronom, ; bosted Stokke. 3. John-Martin f. 1999, død ved ulykke 2011.
Bjarne Sommerstad er medeier i byggmesterfirma Birkelund & Sommerstad A/S. Ordfører i Andebu kommune 2011-2016.
*'''Bebyggelse:''' Den gamle smia og uthuset revet og nytt grisehus/driftsbygning satt opp i 1978 med påbygg 1996. Restaurert våningshus. Bygd garasje 1981.
*'''Drift:''' Første traktor anskaffet i 1958, skurtresker i 1968, hadde tidligere tresker sammen med Sommerstad. Opphør av melkeproduksjon i 1969. Gikk over til korndrift og kombinert svineproduksjon med 23 purker og ca. 500 slaktegris pr. år. Noe høyproduksjon. Leier jordveien på [[Nedre Skjelland]] bnr. 2 fra 2004.
=== Bruksnr. 4 ===(skyld 13 øre). ===
Utskilt fra bnr. 2 i 1882. Har senere fulgt bnr. 3 (s. d.).
=== Bruksnr. 5 ===(skyld 10 øre). ===
Utskilt fra bnr. 2 i 1888. Har senere fulgt bnr. 3 (s.d.).
=== Bruksnr. 6, Sørhaug (skyld 3 øre) 18 dekar===
''Håkon Skjelland''. Overdratt 2012 til datterdatter
''Hanna Marie Skjelland Orerød'' f. 1982 (se gnr. 27, bnr. 2)
=== Bruksnr. 7, Norheim ===(skyld 3 øre) 0,8 mål.dekar===
Utskilt 1933 fra bnr. 1 og solgt til
''Aksel Skjelland'' 1933—40. F. 1908, kjøpmann, disponent, d. 1977 i Tønsberg, g. 1934 m. Anna Kjær, f. 1912 i Vivestad. Drev 1933—40 forretning på bnr. 7, deretter 1940—47 på bnr. 8 (se ndfr.). Barn: 1. Kristian, f. 1935, disponent, eier og driver Tønsberg Varelager A/S, g.m. Britt Sørensen fra Oslo, f. 1937; bosatt Borgheim, Nøtterøy. 2. Bodil, f. 1937, g.m. Willy Årdahl fra Slagen, f. 1936, disponent i firmaet Skjelland A/S, som han eier og driver; bosatt Ringshaug. Aksel Skjelland flyttet 1947 til Tønsberg, hvor han etablerte firmaet ''Skjelland A/S'' (konfeksjon og sportsklær); var disponent der til sin død, hvoretter firmaet ble overtatt av svigersønnen. Skjelland solgte bnr. 7 i 1940 til
''Edvard O. Hotvedt'' 1940—68. Var fra [[Damrønningen]] u. [[Vestre Hotvedt ]] (gnr. 33, bnr. 23), hadde deretter bodd i Støvsrød. Hvalf. og veiarb. F. 1895, d. 1968 (ved en bilulykke). G. 1919 m. Hilda Othilde Hotvedt (dtr. av Preben Edvard Olausen, Støvsrød), f. 1893, d. 1979. Barn: 1. Aranka, f. 1919, g.m. Rolf Christiansen, [[Østre Nøklegård]] (se d.g.). 2. Bergljot Eline, f. 1929, d. 2003, g.m. gbr. Thales Samuelsen, f. 1929; bosatt på Lista. Etter Edv. O. Hotvedts død hadde enken ''Hilda Hotvedt'' parten til 1976, da hun solgte til
''Kristoffer Skjelland'' 1976-83, f. 1915, d. 1982, verkstedarb., ug. (fra bnr. 2). Arvingene solgte eiendommen 1983 til
''Jorunn Marie Skjelland Orerød '' og ''Anders Orerød'' 1983-. (Personalia, se gnr. 27, bnr. 2)
=== Bruksnr. 8, Skåtun (skyld 5 øre) 1,3 dekar===
''Sverre Krømke-Larsen'' (fra 1962: ''Krømke''), f. 1914, d. 1998, disponent, g. 1936 m. Randi Pedersen fra Sandar, f. 1915, d. 2007. Barn: 1. Grete, f. 1936, g. 1958 m. salgssjef Birger Reinfjord fra Trøgstad, f. 1931; bosatt Sandefjord, (barn: Eva, Ben, Pål). 2. Sverre, f. 1945, divisjonssjef, g. 1968 m. Åse Berge fra Orkanger, f. 1944, (barn: Espen, Thomas); bosatt her i perioden 1970-78 da familien flyttet til Sandefjord, . Sverre Krømke startet i 1953 på et feste av gnr. 26, bnr. 2 ''Varmluft A/S'', som senere har hatt store utvidelser, se bnr. 10. Firmaet ble i 1978 solgt til ''A/S Securus'', Solbergelva og brukte bnr. 8 (Skåtun) som kontorer fram til 1986.
Senere eiere:
1987: ''Per Roar Bergmann'', Slagen, som drev vernesenter for etterbehandling av alkoholikere her.
1995: ''Liv Kari Stålerød'', f. Hogsrød og ''Jan Åge Ragnhildrød'', (personalia, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 7).
2006: ''Stig-Are Norman Olsen '' og ''Bjørn Herlov Jørgensen''.
2012: Eiendommen ble delt i 4 seksjoner.
* Bygningen fra 1940 brant ned til grunnen i 1957. Butikken fortsatte i lagerbygget (se bnr. 13) på andre siden av veien inntil nytt hus på 175 m<sup>2</sup> i to etasjer ble ferdig. Det ble oppført i mur og betong, inneholdt forretning, to leiligheter og frysebokssentral. Randi og Sverre Krømke drev landhandelen til 1967. Den ble da nedlagt og gikk inn i det nystartede ''Andebu Varesenter A/S'' (se [[Andebu prestegård]], bnr. 50). Bygningen har de senere år hatt mange leieboere.
=== Bruksnr. 9, Haugen ===(skyld 3 øre) 3,9 mål.dekar===
Utskilt 1941 fra bnr. 2 og solgt til
Arvingene solgte eiendommen i 1990 til
''Sølvi Vegger '' og ''Steinar Olsen'' 1990-97. Personalia, se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 19 og bnr. 48 hvor de bygde enebolig. ”Haugen” ble solgt i 1997 til
''Gunnar Augum '' og ''Janne Ellingsen'' 1997-2001, arb. [[på Vidaråsen Landsby]], Andebu. Solgt i 2001 til
''Vigdis Hotvedt Jansson '' og ''Rune Jansson'' 2001-13. Vigdis f. 1967, kundekonsulent ved Nortura Tønsberg, datter av Tordis og Oddvar Hotvedt (se bnr. 12), g. 2001 m. Rune Jansson, f. 1959 i Sandefjord, snekker, sønn av Judith og Knut Jansson. Flyttet til Vivestad i 2013 og solgte eiendommen til
''Joakim Tellefsen'' 2013-2017.
''Kjetil Lundstrøm '' og ''Marthe Thue'' 2017-.
=== Bruksnr. 10, Myrvang ===(skyld 8 øre). ===
Utskilt 1946 fra bnr. 2 og solgt til ''Aksel Skjelland'' (personalia, se bnr. 7) som bygde driftsbygning for gris og høns. Solgte 1948 til
Fra 1973 følger nytt bnr. 10.
=== Bruksnr. 10, Industri (nytt nr.)===
Samlenr. for bnr. 10, 11, 13, 14, 15 og 16. Areal 19,4 måldekar.
[[Fil:026.010.001.jpg|venstre|850px|Andebu Næringspark AS.
Til venstre sees den første fabrikkbygningen (bnr. 15).]]
'''Andebu Næringspark AS'''. Foto: Nina Hagbartsen.
===Bruksnr. 11, Veslebu ===(skyld 0,10 øre)===
Het tidligere Myrvang.
Fra 1973 følger nytt bnr. 10.
===Bruksnr. 12, Soltun===(skyld 0,02 øre) 1,8 mål. dekar=== [[Fil:026.012.001.JPG|mini|Soltun, Skjelland bnr. 12.]]
Boligtomt utskilt fra bnr. 3 i 1960 og solgt til
På hobbybasis driver Oddvar Hotvedt med birøkt.
===Bruksnr. 13, Skåtun (skyld 0,01 øre) 0,4 dekar===
''Sverre Krømke'', som startet bedriften Varmluft A/S her allerede i 1953.
Lagerbygg. Solgte i 1992 til sønnen
''Sverre Krømke jr.'',1992- 2008, f. 1945 i Sandefjord (personalia, se bnr. 8).
Solgt til ''Holger’s AS '' i 2008.
Følger videre nytt bnr. 10.
===Bruksnr. 14, Veslebu===(skyld 0,02 øre) 1,3 måldekar===
Utskilt 1961 fra bnr. 3 og solgt til Edith Aall. Har senere fulgt bnr. 10 og 11 og nytt bnr. 10.
===Bruksnr. 15===(skyld 0,05 øre) 3 mål.dekar===
Fra 1955 festetomt, utskilt 1964 fra bnr. 2 og solgt til A/S Varmluftanlegg.
Har senere fulgt nytt bnr. 10.
===Bruksnr. 16 (skyld 0,15) 8 dekar===
Har senere fulgt nytt bnr. 10.
===Bruksnr. 17, Nordstua===(skyld 1 øre) 1,1 mål.dekar===
Kalt '''Hytta'''
Utskilt 1979 fra bnr. 2 og solgt til
''Torbjørn Skjelland'', brønnborer, f. 1932, d. 2005. G. 1956 m. Rikke-Lisbeth Sjøblom , f. 1936 i Larvik, d. 2012. (personalia, se [[Vestre Hotvedt]], gnr. 33, bnr. 44).
Eiendommen ble overdratt i 2007 til sønn
Torbjørns foreldre, Inga og Harald Skjelland, bodde her fra ca. 1930 til 1941 da de flyttet til nybygd hus i Haugen, se bnr. 9.
===Bruksnr. 18, Enga===
Utskilt 1994 fra bnr. 2, Nordistua, 53 mål dyrket jord. Solgt som tilleggsjord til nabo Bjarne Sommerstad, bnr. 3 (s. d.).
===Bruksnr. 19===
Utskilt 1994 fra bnr. 2, Nordistua, 75 mål dyrket jord og 211 mål skog. Solgt som tilleggsjord/skog til nabo Nils Håvard Skjelland, bnr. 1 (s. d.).
