Endringer

'''9 Gran'''

'''Oldtidsminner'''. En tykknakket flintøks fra steinalderen er funnet på gården; den oppbevares i Universitetets oldsaksamling. — Ved Oldsaksamlingens befaring i 1932 fantes ca. 50 m nordvest for husene på bnr. 4 seks gravhauger av forskjellig størrelse. Den største var ca. 10 m i tverrmål og forholdsvis høy, de øvrige ganske lave. Samtlige hauger ligger i en bakke, som skråner mot nordvest. Omtrent 250 m nordøst for husene ligger en stor gravhaug, ca. 25 m i tverrmål og ca. 3 m høy. Noen gutter fra nabogården gravde i haugen i 1931, men gravingen ble stanset av gårdens eier. Det ble ikke gjort noe funn i haugen ved denne anledning.

| |

|}

'''Matrikulerte bruk.'''

* 1838: 7

* 1888: 15

'''Antall personer.'''

* 1711: 10

* 1801: 44

* 1845: 36

* 1865: 39

'''Andre opplysninger'''.

*1865: Jorda dels av middels, dels noe over middels beskaffenhet, på ett av brukene dårlig. Tre av brukene alminnelig godt dyrket, tre dårlig. Tung og vanskelig adgang til vei. Skog til husbruk, og av skogprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 156 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.

Gran hadde en betydelig sag samt kvern, skyldsatt for tils. 2 ½ lispd. tunge. Fossen ble brukt sammen med Ruelsrød, i senere tid også med Ødegården. Allerede i 1612 hadde saga en skur på 600 bord, de følgende åra fram til 1630 omtrent det halve, eller noe under det. I 1635 var det ingen skur, da gårdens husbygninger var brent. Men i 1643 ble det igjen skåret 600 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 ble Gran-saga hørende til de privilegerte sager og fikk bevilling på en årlig skur av 720 bord. Anders Madsen og senere hans etterkommere eide den til godt ut på 1700-tallet. I 1718 var skuren 720 bord, i 1720 hele 1740 bord, i 1721 740, i 1722 960 og i 1724 igjen nede i 720 bord, som egentlig var det bevilgede kvantum, men dette ble altså ofte overskredet. Det heter i 1723 at vassdraget er temmelig bra, men fallet er «slapt».

I 1816 var det ''besiktelse'' på Gran-saga. Det sies at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er godt, men det kan ikke skjæres om vinteren, for det er slett fall, og mangel på tømmer gjør slik skur overflødig. Skogen er særdeles forhugget i de senere år, men den er av betydelig vidde. Intet tømmer leveres hit fra andre skoger. Hvis skogen ikke skal forhugges videre, kan det årlige kvantum ikke overstige 6 tylfter tømmer. — Både i 1820 og 1865 heter det at Gran har vannfall sammen med Ruelsrød. '''Kverna''' nevnes både i 1723 og i 1820.

Gran har hatt seter i østre del av skogen, kalt Seterskogen, ca. 4 km fra gårdene; nedlagt ca. 1885. — Også det nåværende ''Gran-sætra'' må sannsynligvis engang ha vært seter, slik navnet tyder på.

Gran var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' ( ¾ ) sammen med Bråvoll ( ¼ ).

Vi vet lite om eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1624 eier oppsitteren 9 lispd. tunge i Gran (henved 1/3 av gården), mens Gjerrik Nedre Gjermundrød eier vel 3 lispd. og Tjøstel Bakke på Øvre Kjæran i Nykirke 8 lispd. Oppsitteren har imidlertid etter hvert betydelige parter i utenbygds gårder, og i 1650 står han også som eier av hele Gran. Men i 1656 ble Anders Madsen eier av hovedlodden i Gran med sag og kvern, og i 1659 kjøpte han også kronens lille lodd i Granerød, 3 høns. Fra eldgammel tid hadde Andebu prestebord en liten part i Gran, 1 lispd. tunge. Madse-slekten beholdt hovedparten av Gran til 1723, da de to brukere fikk kjøpt hver sin halvdel av gården. Senere er oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

''Hans Andersen'' ca. 1660—ca. 1715; var altså leilending. F. 1634, d. ca. 1718 på Nordre O i Vivestad. Hans' første hustru het Berte Andersdatter, d. 1693, 69 år gl. 4 barn sammen: 1. Anne, f. 1658, g.m. Sebjørn Syvertssøn [[Aulesjord]] (se d.g.). 2. Kari, f. 1661, g.m. Ole Syvertssøn [[Aulesjord]] (se d.g.). 3. Anders d.e., f. 1663, se ndfr. 4. Anders d.y., f. 1668, kom først til Øvre Vivestad, så til [[Søndre Sønset]] (s. d., hvor personalia finnes) og til slutt til [[Aulesjord]] (s. d.). Hans ble g. 2. gang m. Ingeborg, datter av Kristoffer Hanssøn Hem, Nordre O; hun d. 1741, 72 år gl. De fikk sammen 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 5. Hans, f. 1694, se ndfr. 6. Ole, f. 1696, bodde visst på Granerød. 7. Kristoffer, f. 1699, fikk gård på Nordre O i Vivestad. 8. Edel, f. 1702, g. 1737 m. Hans Andersen Nordre O. — I 1662 opplyses på tinge at Hans Gran av armod ikke kunne betale en skatterestanse på 13 rdl. Men etter hvert ble han bedre situert, sannsynligvis ved arv. I 1684 kjøpte han hele Aulesjord, og senere i to omganger det meste av svigerfarens tidligere gård på Nordre O; dit flyttet han først ca. 1715. Etter sin første hustrus død i 1693 hadde Hans skiftet med sine barn, og også svigersønnene fikk da lodder i Aulesjord, men fortsatt beholdt han halvparten av denne gård. Om hans kontroverser med sønnene i anledning [[Aulesjord]], se d.g., Bruk 1. Etter Hans Andersens død ca. 1718 ble Gran delt i to bruk mellom eldste sønn Anders Hansen og en sønn av 2. ekteskap, Hans Hansen; de ble begge snart selveiere. Se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

''Anders Andersen d.y.'' 1761—75. F. ca. 1740, g. 1764 m. Marie Trondsdatter. 6 barn på Gran, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1767. 2. Dorte, f. 1769. 3. Tor, f. 1774. Det later til at Anders har fått økonomiske vanskeligheter, for i 1779 finner vi ham på underbruket Granerød, hvor han selger et jordstykke for 50 rdl. til Tor Gåserød. Og gården hans var i 1775 for 185 rdl. ved auksjonsskjøte blitt solgt til samme ''Tor Olsen Gåserød''. Denne flyttet snart vekk, og i 1783 ble gården ved auksjonsskjøte for 266 rdl. solgt til

''Guttorm Jensen'' 1814—51. F. 1794, d. 1867 på Søby i Våle, g. 1820 m. Ingeborg Marie Torstensdatter fra Bångunnerød, f. 1792 i Trolldalen, d. 1878 på Haugan i Våle. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johan, f. 1821, overtok etter faren, se ndfr. 2. Tor, f. 1824, g. 1861 m. Karoline Amalie Kristensdatter, f. 1836 på Bø i Ramnes; de hadde gård på Mellom Sørby i Våle. 3. Karen Johanne, f. 1826, g. 1855 m. Kristian Pedersen, Søndre Haugan i Våle. 4. Kirsten Lovise, f. 1832, g. 1868 m. Kristian Guttormsen Ruelsrød, f. 1830; de bodde på Sørby i Våle. 5. Hans, f. 1837, overtok farens gård på Søby i Våle; personalia, se Våle Bygdebok, s. 641. Guttorm Jensen og naboen Guttorm Fredriksen skilte i 1819 ut et jord- og skogstykke, «Søndre Sætra», se bnr. 2. Guttorm Jensen kjøpte i 1837av svogeren Nirild (Niri) Torstensen en part av Dimle unna Myre (nærmere om dette Dimle og beboerne der, se [[Myre]], Bruk 1 b.a). I 1851 kjøpte han gård på Søndre Søby i Våle og flyttet dit; s.å. solgte han Gran-bruket og Dimle-parten til eldste sønn Johan Guttormsen. Se videre bnr. 1.

''Live Hansdatter'' 1810—18. I 1818 flyttet hun til svigersønnen Johan Kristiansen på Lislebø i Ramnes; i 1824 kjøpte hun et bruk på Rønningen u. Mellom Jerpekjønn. Gran-bruket solgte hun i 1818 for 600 spd. til ''Paul Kristiansen'', Nordre Tufte i Ramnes, som året etter solgte det videre for samme pris til ''Kristen Larsen'' på nabobruket (om ham, se Bruk 2 f). Denne avhendet heromhandlede part til bror Kristoffer Larsen; se videre bnr. y.

===Bruk 2===

''Kristoffer og Lars Kristofferssønner Myre'' 1851—68. Kristoffer var f. 1818 på Myre, d. 1868 på Gran, ugift. Lars f. 1827 på Myre, d. 1904. I 1853 ble utskilt bnr. 6 og 7 (se disse nr.). Etter 1868 hadde da Lars gården alene ( skjøtet først tgl. 1878). Han inngikk i 1868 et makeskifte med naboen Johan Guttormsen Gran: Lars skilte ut en part som han overdro til Johan mot at Lars til gjengjeld fikk Dimleparten (jfr. ovfr., Bruk i b) samt en fra Johans gård utskilt part. Disse to parter, sammen med Lars' tidligere eiendom, Bruk 2 f, kom da til å utgjøre bnr. 3 (se videre dette bnr., hvor Lars Kristoffersens personalia er inntatt).

==='''Bruksnr. 1,''' Granerød (skyld mark 5,05)===

''Hella Dorthea Andersdatter'' 1881—1900. Ved skjøte tgl. 1900 solgte hun og de øvrige arvinger bnr. 1 for kr. 9000 til yngste sønn

''Johan Gran'' 1937—75. F. 1899, d. 1977, g. 1930 m. Ruth Klavenes, Sandar, f. 1902 (dtr. av Karen og Martin Klavenes). 5 barn: 1. Lorents, f. 1930, dr. med., 1973 overlege ved Haukeland sykehus, Bergen, 1974 dosent II i anestesiologi ved Universitetet i Bergen. Tidligere arb. bl.a. ved sykehusene i Tønsberg og Horten, ved Rikshospitalet og i Kongo for Røde Kors. G.m. sykepleiesjef Marit Døvle fra Sem, f. 1934; bopel Nesttun, Bergen. 2. Martin, f. 1933, rådmann i Trysil, g.m. Liv Eide fra Hammerfest, f. 1935. 3. Marie Lovise, f. 1937, avdelingsleder ved helsesenter i Alta, g.m. hotellinspektør Hans Petter Theisen fra Svolvær, f. 1929; bopel Alta. 4. Johan, f. 1940, elektriker, g.m. Anne-Marie Rød, Stulen, f. 1941; bopel Stuli, Andebu. 5. Kjell, f. 1943, se ndfr. — Johan Gran var gårdsbestyrer på Hundstok i Sandar fram til 1930. Medlem av formannskapet 1946— 51 og 1960—67 og var ordfører i Andebu 1960—61 og 1964—65. Han var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1940—61, viseformann i bankens styre 1940—42, formann i styret 1943—70. — Johan Gran kjøpte i 1940 også bnr. 10 og i 1949 bnr. 9 (se disse nr.), som begge siden følger bnr. 1 og ble sammenføyd med dette i 1975. Bnr. 1, 9 og 10 ble 1975 overtatt av yngste sønn

Gården har en samlet matrikkelskyld på mark 5,65. Gården har 100 mål innmark og ca. 600 mål skog, blanding av lauvskog og barskog, beliggende østover fra gården. Grangårdene har nå felles skogsbilvei. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Grasfrø brukt fra ca. 1900, avles senere på gården. Merker etter tjærebrenning på Furrumoa. Utveien gikk før over elva til Ødegården og vestover Ødegårdsskogen til storveien ved Gåserød. Med tomredskap brukte de veien sydover til Stulen og Skatvedt.

* '''Bebyggelse: ''' Det gamle uthuset har blitt ominnredet til grisehus, i 1997 ble det bygd nytt kaldtfjøs til storfe, i 2002 ble det bygd korntørkeanlegg med varmluftstørke, plantørke og verksted. I 2009 ble det bygd nytt grisehus til kombinert produksjon.I 2011 ble ammefjøset utvidet 440 m2 til framforing av kalver. Samme år ble det satt opp fyringsanlegg som varmer opp alle bygg på gården og korntørkeanlegg.

===Bruksnr. 2 (skyld 50 øre)===

Utskilt 1819 fra Guttorm Fredriksens og Guttorm Jensens eiendommer (se bnr. 4 og Bruk 1 b); parten, som fikk 1 lispd. tunge i skyld, kalles da «jord- og skogstykket Søndre Sæteren». Solgt s.å. for 100 spd. til ''Nils Eriksen Stange ''i Ramnes, som i 1835 for 170 spd. solgte bnr. 2 videre til ''Lars Sandersen [[Gravdal]]'' (se d.g., bnr. 1). Parten, som i dag består av skog (ca. 80 mål), har senere fulgt Gravdal, bnr. 1; nåv. eier ''Samuel Gravdal''. I 1991 ble skogstykke overtatt av datter

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,21)===

Om dette bruks oppståen, se ovfr., Bruk 2 f.

I folketellingen av 1891 er oppgitt som boende på bnr. 3, to familier: 1) snekker og «havedyrker» Kristen Nilsen, f. 1836, hans h. Helene Kristoffersdatter, f. 1842 i Stokke, og sønnen Nils Kristian, styrmann, f. 1863 i Tønsberg. 2) skipstømmermann Anders Magnus Johannessen, f. 1849 i Sverige, hans h. Elen Sofie Bentsdatter, f. 1846, og deres 5 barn.

==='''Bruksnr. 4''', Nordigården (skyld mark 4,05)===

''Guttorm Fredriksen'' 1812—54. F. 1792, d. 1881 på Firing i Ramnes. G. 1818 m. Ingeborg Marie Andersdatter Fjerklepp i Ramnes, f. 1798, d. 1860. 3 barn: 1. Kristian, f. 1822, overtok etter faren, se ndfr. 2. Andreas, f. 1824, hadde bnr. 2 på Mellom Firing i Ramnes, d. der 1883, ug. 3. Hans, f. 1827, g. 1856 m. Lise Karine Klemetsdatter, f. 1824 på Østre Jerpekjønn i Ramnes; hadde bnr. 1 på Mellom Firing, d. der 1885 (øvrige personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 275). Guttorm flyttet til Mellom Firing i Ramnes og solgte Gran-gården ved skjøte tgl. 1854 til eldste sønn

''Mathias Nilsen'' 1870—93. F. 1843 i Lien (Rolighet), d. 1893 på Gran. G. 1870 m. Inger Sofie Nilsdatter Sjulstad i Lardal, f. 1836, d. 1917. 5 barn, hvorav bare 1 vokste opp (3 døtre d. 1885 av difteri): Nils, f. 1871, se ndfr. Mathias kjøpte i 1881 også bnr. 3 (s.d.), og i 1893 ble dette sammenføyd med bnr. 4, som dermed fikk en samlet skyld på mark 7,26. Etter Mathias' død gikk gården over til enken

''Ole Olsen Gran'' 1947—77. F. 1912, bygningssnekker, g. 1938 m. Aslaug Marie Gran, f. 1913. Barn: 1. Nils, f. 1939, se ndfr. 2. Ove, f. 1941, kommuneingeniør i Ramnes, g. 1962 m. Liv Synnøve Hundstuen fra Ås i Ramnes, f. 1941. Ole Olsen solgte i 1977 gården til eldste sønn

''Anna-Thorhild og Helge Gran'' 1990—. Anna-Thorhild er født 1965 og Helge 1964. Barn: 1. Mathias f. 1990. 2. Kristine f. 1992.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 3 sauer, 20 høns.

* '''Bebyggelse: ''' Stort sett som før

* '''Drift: ''' Gården er bortforpaktet til naboen.

''Edvard Gran'' 1955—. F. 1912, d. 1986, g. 1939 m. Lilly Marie Barth Hansen, f. 1916 på Holmene (Ås) i Fon d.1998. I mange år rutebilsjåfør. Som sin far og farfar har også Edvard Gran vært hvalf. Barn: 1. Bjørg Elisabeth, f. 1940, g.m. gbr. Hans Myhre, som 1977 overtok Myre, gnr. 69, bnr. 4. 2. Trygve, f. 1944, bilmekaniker, g.m. Thove Kristiansen, fra Ramnes, f. 1947; bosatt Gran. 3. Thorbjørn Barth, fabrikkarb., f. 1954, g.m. Hilda Karoline (Lille) Evensen, f. 1957; bopel Gran. Gården ble i 1983 overtatt av sønn og svigerdatter

''Trygve og Tove Gran''. Deres barn: 1. Lisbeth, f. 1969 g. m. Per Arne Nilsen, f. 1969. Deres barn: 1. Fredrik, f. 1995. 2. Victoria, f. 2001.

Våningshuset bygd ca. 1790 og restaurert i 1958, uthus bygd ca. 1870, restaurert, vedskjul, tidligere smie. Nytt vannanlegg ved boring 1951. Nåv. eier har drenert en stor del av eiendommen. Gården har hatt hestevandring, fra 1921 elektrisk motor sammen med naboer til tresking og vedkapping. Hatt treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer. Tidligere var dugnad («dunning») meget i bruk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 25 høns.

* '''Bebyggelse:''' Gammelt uthus brant ned ca.1984 og nytt ble bygd opp igjen 150 m lenger syd i 1986. I 1988 bygde de også nytt våningshus og det gamle ble kårbolig.

* '''Drift:''' Første traktor ble kjøpt 1958. Jorden er idag bortforpaktet til naboen.

===Bruksnr. 6, Almedalen (skyld 44 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra Bruk 2 f (se ovfr.) og s.å. solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. I 1853 ble herfra utskilt bnr. 8 (s.d.). Johan solgte snart etter videre til ''Lars Olsen Søndre Ramnes''. Ved auksjonsskjøte av 1856 ble parten igjen kjøpt av ''Johan Olsen Ramnes'' (som samtidig også kjøpte bnr. 7, s.d.); i 1856 ble utskilt bnr. 10 (s.d.). I 1898 fikk sønnen ''Ole Johansen Ramnes'', Søndre Jare, hjemmel på bnr. 6 (og bnr. 7). Ole solgte igjen i 1900 bnr. 6 og 7 for tils. kr. 1500 til søsteren ''Julie Johansdatter'' (Johansen). Hun avhendet i 1910 (nå g.m. Alv Chr. Andersen) de to skogparter for tils. kr. 2500 til ''Lars Bringaker'', Fossan i Våle. De to partene gikk nå en tid i handelen. Partene fulgte videre eierne av Fossan, først ''Jonas T. Aase'' og ''Ommund Garborg'' fra Jæren, fra 1912— 16, dernest ''Johannes Lothe'' og ''Tollef Stangeland ''fra Haugesund 1916—17, så ''Søren Søyland'' 1917—42 og deretter sønnen ''Oskar Søyland'' siden 1942. Fossan-eiernes personalia, se Våle Bygdebok, s. 737—39.

I 1993 ble disse skogstykker overdratt til sønnen ''Sølve Søyland'' som i 2006 overdro de til sin sønn ''Knut Søyland.''

===Bruksnr. 7, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble, likesom bnr. 6, utskilt 1853 fra Bruk 2 f og solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. Parten følger deretter bnr. 6 og har samme eiere som dette.

===Bruksnr. 8, Almedalen (skyld 32 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra bnr. 6 og av Johan Olsen Nordre Ramnes i 1856 solgt til ''Lars Olsen'' Søndre Ramnes (fra Sandar). Etter Lars' død 1866 eides parten til 1867 av enken ''Berte Marie Olsdatter'', som i 1877 solgte bnr. 8 til sønn ''Ole Larsen'' Søndre Ramnes. I 1894 gikk parten over til svigersønnen ''Hans Anton Henriksen'', S. Ranmes, som i 1917 solgte den til ''Lars Skjeggestad'' på Ramnes. Denne avhendet parten i 1929 for kr. 4500 til ''Thorvald Marthinsen'', Solvang. Eiendommen ble i 1933 ved tvangsauksjon for kr. 1200 solgt til konsul ''H. J. Ørsted-Falck'', Tønsberg. Etter dennes og hans hustrus død solgte deres arvinger i 1947 bnr. 8 for kr. 2500 til medarvingen ''Ragnhild Mellbye''. I 1974 ble parten overtatt av ''Jan Mellbye''.

===Bruksnr. 9, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble utskilt fra bnr. 7 i 1853. Johan Olsen Nordre Ramnes solgte i 1856 bnr. 9 og 10 (s.d.) til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Denne solgte i 1892 de to skogstykkene til yngste sønn ''Mathias Edv. Kristensen'', som i 1903 solgte videre til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen'' Nedre Riis, begge fra Gjerpen. Nils Hansen Øvre Riis, som snart ble eneeier, avhendet bnr. 9 i 1935 for kr. 1500 til ''Karl Høysether'', som i 1942 solgte videre for kr. 2200 ''til G. Jansens legat''. Ved skjøte av 1949 solgte ''Det Norske Skogselskap'' og G. Jansens legat parten for samme pris til ''Johan Gran'', eieren av bnr. 1 (s. d.). Følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 10, Almedalen (skyld 44 øre)===

Skogstykket ble utskilt 1856 fra bnr. 6 og ved skjøte av s.å. solgt til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Parten følger deretter en tid bnr. 9. I 1892 solgt til ''Mathias Edv. Kristensen'' og i 1903 til ''Nils Hansen Øvre Riis'' og ''Nils Hansen Nedre Riis''. Nils Hansen Øvre Riis solgte så i 1925 bnr. 10 til ''Thorvald Marthinsen'', som i 1933 for kr. 1500 avhendet den til sønn ''Hans Marthinsen'' (personalia, se Bjerke, [[Myre]] bnr. 16). Denne solgte så igjen 1940 for kr. 4000 til ''Johan Gran''. Parten følger senere bnr. 1.

''Kristoffer Abrahamsen'' 1885—1914. F. 1855 i Vegger, d. 1914, ugift. Deltok meget aktivt i det kommunale og politiske liv. Var medlem av formannskapet i 7 perioder i åra 1890—97, 1899—1901 og 1908—13, derav som viseordfører 1890—91, 1894—95 og 1896—97; medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1886—1914 (formann i 1914, viseformann 1893—1913) og av bankens kontrollkomité 1895—1914. — Kristoffer Abrahamsen hadde altså skjøte på gården, men han og broren Hans drev den sammen hele tiden. I 1914 solgte Kristoffer bnr. 11 og 12 for tils. kr. 12 000 til sin bror

Etter Hans Abrahamsens død satt enken Anne Sofie Andreasdatter i uskifte til sin død, hvoretter arvingene for kr. 35 000 solgte bnr. 11 og 12 til medarvingen

I 1989 ble gården overtatt av sønn og svigerdatter

Bnr. 11 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,67. Gården har 116 mål jord og ca. 500 mål skog, mest barskog (derav heimeskogen ca. 100 mål og Seterskogen, som ligger ca. 4 km øst for gården, ca. 400 mål). Hage med bærbusker. Merker etter kullbrenning i skogen. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. I senere tid nyoppdyrket 16 mål og drenert 30 mål. Fram til 1886 gikk utveien om Ødegården og Gåserød.

'''Antikviteter:''' 1 gl. rosemalt kiste fra 1777.

===Bruksnr. 12 (skyld 12 øre)===

Bnr. 12 oppgis i 1863 å ha foruten skog 29 mål jord; det ble holdt 1 ku og sådd 1 t havre og 1 t poteter.

===Bruksnr. 13, Gran-Sætra (skyld 22 øre)===

Utskilt 1868 fra bnr. 12 og av Jens Halvorsen solgt til ''Lars Kristoffersen'', eieren av bnr. 3 (s.d.), som i 1878 avhendet eiendommen til

Lørenskog. Arvingene overtok i 1974; de solgte 1981 videre til ''Kjell Riis'' fra Nøtterøy. Sætra ble solgt 1997 til ''Marit Harkin Kvitberg

''I 1875 fødde de i Gran-Sætra 1 hest, 1 ku og 1 ungdyr, og de sådde ¼ t rug, ¼ t bygg, 1 ½ havre og 2 t poteter.

===Bruksnr. 14, Holmen (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 12 i 1878 og av Hans Kristian Jensen solgt til ''Antoni Andersen'', eieren av bnr. 13. Bnr. 14 har senere fulgt bnr. 13, hvortil henvises.

Utgjør de tidligere Bruk 2 e og 2 c (se disse nr.) — tils. 1/6 av Gran —, som i henholdsvis 1801 og 1809 ble kjøpt av

''Ingvald Kristian Johansen'' 1904—52. Kom hit fra Tønsberg. Drev også en tid som tømmerhugger i Amerika. F. 1873, d. 1954, g.m. Inanda Olette Olsen, f. 1878, d. 1949. Barn: 1. Signe Ingerta, f. 1901 i Tønsberg, g. 1934 m. sjåfør Nils Opthun, f. 1909 i Leikanger i Sogn; bor på Revetal. 2. Olga Gjertine, f. 1904 i Tønsberg, g. 1926 m. Ole Olsen Myhre, f. 1902. d. 1981 (pers., se [[Myre]], bnr. 6). 3. Thora Marie, f. 1907, g.m. sølvsmedarb. Kåre Tangen fra Veierland, f. 1905; bopel Nes i Slagen. 4. Ingeborg Kristine, f. 1909, g. 1939 m. em. veivokter Jørgen Skaug, f. 1907 i Høyjord; bodd flere steder, nåv. bopel Persrønningen (Solberg) i Ramnes (personalia, se Skaug, bnr. 8 og Ramnes Bygdebok, s. 1029). 5. Ole Johan, f. 1911, overtok gården, se ndfr. 6. Hans Edvard, f. 1914, d. 1952 i flyulykke på hjemreise fra hvalfangst. 7. Einar Kristian, se ndfr., bnr. 24. 8. Ivar Henry, f. 1920, verkstedarb., g.m. Kirsten Fevang fra Eik, f. 1923; bopel Eik i Slagen. Ingvald Johansen kjøpte også bnr. 17 (s.d.). Har hatt kommunale tillitsverv. I 1931 ble utskilt bnr. 21, i 1950 bnr. 24 og 25 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1952 solgte Ingvald J. Gran bnr. 15 og 17 for tils. kr. 55 000 (hvorav kr. 5000 for løsøre) + opphold, verdsatt til kr. 5000 for 5 år, til eldste sønn

[[Fil:009.015.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 15. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

Bnr. 15 og 17 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,97. Gården har 90 mål jord og ca. 450 mål skog, hvorav Seterskogen ligger ca. 500 m fra hjemmeskogen. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900.

====Oppdatering 2013====

I følge gårdskart har eiendommen idag 89 mål fulldyrket jord, 432 mål produktiv skog og 5 mål beite, tils. 535 mål.

===Bruksnr. 16 (skyld 5 øre)===

Utskilt 1897 fra bnr. 4 og solgt til styrmann ''Nils Kristian Nilsen'', f. 1863 i Tønsberg, g. 1895 m. Betty Nancy Askeløf, f. 1861 i Sem. Datteren Hildur Kamilla Askeløf f. 1895. Parten ble snart overtatt av Mathias Nilsens enke ''Inger Sofie Nilsdatter'' (personalia, se bnr. 4), som i 1906 sammen med sin da myndige sønn ''Nils Mathiassen'' solgte bnr. 16 og bnr. 18 til ''Klaus Jakobsen''. Parten følger så videre bnr. 18 (s.d.).

===Bruksnr. 17, Sæterskogen (skyld 24 øre)===

Utskilt 1902 fra bnr. 15 og s.å. av Thorvald Tidemansen for kr. 1000 solgt til ''Nils Anton Olsen Borge''. Snart etter overtatt av ''Ingvald J. Gran'', eieren av bnr. 15 (s.d.), som bnr. 17 senere følger.

===Bruksnr. 18, Oppistua (skyld mark 2,91)===

''Henrik Hansen Gran'' 1916—33. F. 1893 (sønn av Hans Abrahamsen på bnr. n), d. 1933. G. 1916 m. Milda Elise Rivelsrød, f. 1893 på V. Hallenstvedt, d. 1976. 5. barn: 1. Mathilde, f. 1917, g. 1938 m. Thoralf Erling Evensen, f. 1912 i Oslo, d. 1964. Var først forpakter i Slagen, kjøpte så gård i Stokke. 2. Hans, f. 1919, d. 1959, sjømann, g.m. Ellen Grete Evensen fra Arnadal, f. 1930; bopel Sandefjord. 3. Olav, f. 1922, d. 1939. 4. Sofie, f. 1924, g. 1943 m. Arthur Theobald Bergan, lastebileier på Sem, f. 1921 i U.S.A. 5. Gunnar, f. 1930, se ndfr. — Etter Henrik H. Grans død ble uskiftebevilling gitt enken

''Milda Gran'' 1933—53. I I949 ble utskilt bnr. 23 (s.d.). Milda Gran solgte i 1953 bnr. 16 og 18 for kr. 19 000 + husvær for seg for livstid (5-årlig verdi kr. 1000) til yngste sønn

Bygninger: Våningshus (restaurert), uthus nybygd 1950, redskapsbygning med vedskjul. Nåv. eier har drenert hele gården. Boret etter vann i 1951. Tidligere hestevandring til treskemaskin og rensemaskin; siden 1920 elektrisk motor til treskeverk og vedkapping.

===Bruksnr. 19, Holm (skyld 25 øre)===

Utskilt fra bnr. 18 i 1910 og s.å. for kr. 2000 solgt til

Bnr. 19 har ca. 17 mål jord og 5 mål skog, beliggende øst for husene. Hage med bærbusker. Bygninger: Våningshus og uthus. Tidligere innlagt vann med pumpe fra oppkomme; i 1951 boret etter vann. Har hatt treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk kraft siden 1921. Første traktor ble kjøpt i 1963.

===Bruksnr. 20, Sæterskogen (skyld 33 øre)===

Utskilt 1917 fra bnr. 5, som C. M. Christiansen og O. Akselsen Dyrsø hadde kjøpt i fellesskap. I 1918 ble Akselsen eneeier til bnr. 20, idet Christiansen for kr. 750 solgte ham sin halvpart heri.

Sæterskogen er på ca. 100 mål.

===Bruksnr. 21, Elverhøy (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 15 i 1931 og av Ingvald Gran ved skjøte s.å. for kr. 600 solgt til ''Johan Ødegården'' (f. 1882), som samtidig kjøpte gnr. 10, bnr. 7. Eiendommen ble i 1941 ved tv.auksj. for kr. 950 solgt til ''Medusa Waterproofing A/S,'' som s.å. for kr. 1200 solgte bnr. 21 og gnr. 10, bnr. 7 videre til ''W. Butler Wang''. I 1943 ble de to partene for kr. 1200 kjøpt av ''Johan Nilsen''. Ved skjøte av 1959 for kr. 900 solgt til ''Gunhild Ødegården''. I 1962 solgt videre til dennes datter ''Margit Ødegården'' (jfr. Ødegården, gnr. 12, bnr. 3).

===Bruksnr. 22, Granås (skyld 12 øre)===

Utskilt 1946 fra bnr. 12 og av Kristian Gran i 1947 for kr. 2500 solgt til søstersønn

''Hans Myhre'' 1947—. F. 1919 (far Mathias Olsen Myhre, jfr. Myre, bnr. 6), bygningssnekker, g. 1944 m. Ella Skjelland, Nordre Haugan, f. 1922. Barn: 1. Helge Mathias, f. 1945, sekretær i kommunerevisjonen. 2. Sigbjørn, f. 1954, ingeniør, f.t. ansatt på Hønefoss.

===Bruksnr. 23, Nordvang (skyld 4 øre)===

===Bruksnr. 24, Granly (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15 og solgt til

''Einar Gran'' 1950—79. F. 1917, rutebilsjåfør, d. 1979, g. 1946 m. Borghild Marie Horn, f. 1923 i Fon. 4. barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Henry, f. 1946, snekker, g.m. Marit Svartangen fra Kvelde, f. 1945; bopel Sundet, Hedrum. 2. Hans Ragnar, f. 1952, se ndfr., bnr. 25. 3. Rune, f. 1953, støperiarb., bor på Granly. I 1986 ble eiendommen solgt til yngste sønn

===Bruksnr. 25, Nordli (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15. ''Ingvald J. Gran'' (personalia, se bnr. 15) hadde den til sin død 1954, deretter arvingene til 1976, da parten ble solgt til

===Bruksnr. 26 Speiderhygga===

===Bruksnr.30 Lykkebo===

===Bruksnr. 31===

===Bruksnr. 32 Eikly===

===Bruksnr. 33 Eineråsen ===

===Bruksnr. 34 Myhra ===

===Bruksnr. 35 Fredli ===

===Bruksnr. 36 Skogvang===

===Bruksnr. 37 Samuelstua===

«Granerød» er i dag navnet på bnr. 1, men var altså i eldre tid benevnelse, først på et underbruk, så på en plass. Dette er kanskje en lignende utvikling som vi finner i Lien i Høyjord, hvor «Rolighet» opprinnelig var navn på husmannsplassen, men senere gikk over til å bli navn på selve vedk. Lien-gård.

''Hans Andersen Granerød'' og h. Sidsel Jonsdatter får 1734 og 1736 to sønner som begge dør som spebarn, og i 1736 dør også Sidsel, antagelig i barselseng. Hans giftet seg igjen året etter med Edel Hansdatter Nordre O i Vivestad og flyttet dit. — Ole, g.m. Margrete Larsdatter, får 1736 i ''Granerød'' datteren Mari. Og i 1742 får ''Kristen Granerød'' og h. Anne Kristensdatter sønnen Kristen.

''Kristen Andersen,'' f. ca. 1694 på Øvre Vivestad, og h. Mari fikk 1750 på Grans-eie en sønn som døde s.å.