Endringer

Ca. 1400 eier Andebu prestebord ½ laupsbol og Hvarnes prestebord ½ « øres-bol øresbol i Stulen. I løpet av første halvdel av 1600-tallet ble oppsitteren etter hvert eier av både selve gården og underbruket (bortsett fra den lille parten som eides av Andebu prestebord, 1 kalvskinn, senere 2 lispd. tunge). Men ca. 1660 har Anders Madsen fått kjøpt betydelige parter både i hovedbølet og i Li og fikk også bygselen, da resten var splittet opp i flere lodder. Senere i århundret greide oppsitterne igjen å erverve størsteparten av hovedbølet, men Madseslekten beholdt sine parter til ca. 1725, da brukeren er blitt eier av både hele hovedbølet (unntatt presteparten) og av Li. Senere er oppsitterne på Stulen selveiere. 

''Even'' heter oppsitteren i 1593 og 1604, i 1605 Lars. Fra 1611 og helt til 1658, da han døde, er ''Tor '' bruker på Stulen; ble visst gift med enken etter Lars. Tor, som visst var utenbygdsfra, ble en rik mann. I 1643 eide han:

i Stulen*............................................ 10 lispd. tunge

i Li*................................................ ½ bpd. smør

i Askjem*............................................ 3 bpd. smør

i Hundestuen*........................................ 18 mk. smør

i Huflåtten*......................................... 1 ½ bpd. smør

i Brekke, Sem*....................................... 9 lispd. tunge

Anders Madsen*....................................... 6 ¾ lispd.

Knut Kvån i Botne*................................... 5 lispd.

Oppsitterne Lars og Jens*............................ 3 ¼ lispd.

Og i ''Li'':

Anders Madsen*....................................... 9 mk. Smør

Oppsitterne Lars og Jens*............................ 3 mk. smør

Midt i 1660-åra har dog Lars løst inn Knut Kvåns part, og både han og Jens har fortsatt småparter i Brekke i Sem. Lars fikk 1649 datteren Jøran, i 1653 sønnen Lars. Gamle Lars var en aktet mann i bygda, han var kirkeverge 1664— 66, og lagrettesmann 1666—79; nan han døde i 1691, 92 år gl. Ca. 1680 hadde Jens, som var g.m. enken etter Peder Stokke i Ramnes, overtatt som bruker av hele gården, men etter Lars' død flyttet Jens vekk og overlot driften til Lars' sønn

Lars Larssøn*....................................... 13 1/3 lispd.

Madseslekten*....................................... 7 2/3 lispd.

Ole Haugan*......................................... 3 lispd.

Andebu prestebord*.................................. 2 lispd.

Madseslekten*....................................... 12 mk. smør

Forskjellige bønder*................................ 12 mk. smør

Ved skifte etter Lars Larssøns annen hustru Berte i 1731 krevde barna av første ekteskap lønn for den tid de hadde tjent sin gamle far og stemor og gått dem til hånde i deres alderdom og svakhet. Selvom den gamle enkemenn enkemann på grunn av sin svakhet var blitt «betaget den rette eftertanke og samling», lot han seg dog merke med at han ville unne sine første barn deres påstand, «om boet det tålede». Skifteretten ga dem medhold, de fikk lønn fra deres 31. år, da de alle (av begge kull) hadde vært hjemme og hjulpet foreldrene, således: Even for 16 år (à 3 rdl.), Gunhild for 18 år (à 1 ½ rdl.) og Kari d.e. for 15 år (à 1 ½ rdl.). Sønnen Even påpekte at han i bortimot 27 år, under foreldrenes svakhet, hadde forestått gårdens hele drift. I 1720 fikk han bygselseddel på halvparten av underbruket Li. Lars Larssøn ble etter hvert eier av hele Stulen med Li. Etter Lars Larssøns død ble Stulen drevet i fellesskap av

''Lars Evensen'' 1765—1805. F. 1743, d. 1805, g. 1771 m. Edel Akselsdatter Nordre Haugan, f. 1746, d. 1824. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Even, f. 1773, d. 1809, ug. 2. Anne, f. 1779, d. 1799, ug. 3. Aksel, f. 1786, se ndfr. Lars eide i 1780-åra også parter av [[Gran ]] (s. d.). Han hadde i 1802 2 gårdsgutter og 3 tjenestepiker. Enken Edel solgte i 1805 halve Stulen for 1000 rdl. til eldste sønn ''Even Larsen''. Denne døde ugift i 1809, og gården gikk over til yngste sønn

''Aksel Larsen'' 1809—54. F. 1786, d. 1856, g. 1813 m. Olea Andersdatter Nordre Berg i Våle, f. 1795, d. 1865. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anne Sofie, f. 1817, g. 1836 m. Paul Martin Torsen Vinnelrød, f. ca. 1814. 2. Elen Marie, f. 1819, g. 1) 1838 m. em. Nils Nilsen Østre Flåtten, f. 1801, 2) 1857 m. Gullik Kristoffersen [[Herre-Skjelbred ]] (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). 3. Karen Andrea, f. 1823, g. 1847 m. Kristian Hansen Mellom Holt, f. 1819. 4. Lars, f. 1826, d. 1853, ug. 5. Maren Andrea, f. 1829, g. 1851 m. Nils Jørgensen Øvre Skjelland, f. ca. 1817. 6. Lovise Marie, f. 1831, g. 1855, m. Mathias Nilsen Østre Flåtten, f. 1833.7. Andreas, f. 1834, overtok gården, se ndfr.

''Andreas Akselsen'' 1854—77. F. 1834, d. 1904 i Åsgårdstrand, g. 1) 1856 m. Karen Martine Gulliksdatter Herre-Skjelbred, f. 1838, d. 1871. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Amunda Mathilde, f. 1859, d. 1952, g. 1. gang m. urmaker Anton Johannessen Sørum, f. 1845 på Sørum i Våle, d. 1880 i Kristiania, 2. gang m. Jakob Aas, bodde i Oslo. 2. Aksel Gerhard, f. 1863, se ndfr. 3. Lauritz Kristian, f. 1865, se ndfr. 4. Othilde Sofie, f. 1869, g. 1. gang m. Nils Kristoffersen Huseklepp i Sem (d. 1906 i Kristiania), 2. gang m. skreddermester Thorvald Stii (fra Odense i Danmark), bodde i Oslo. 5. Anne Sofie, f. 1871, d. 1938, g.m. malermester Lars Hansen, d. 1937, bodde i Oslo. Andreas Akselsen var g. 2) 1873 m. Ingeborg Sofie Pedersdatter Lur i Våle, f. 1851, d. 1896 på Jareteigen i Sem. 6 barn sammen: 6. Karen Martine, f. 1874, d. 1910, g. 1905 m. skomakermester Mathias Lian, Kristiania, d. 1907. 7. Andrine Olette, f. 1876, d. 1884. 8. Petrine, f. 1880 på Fossan, d. 1938, g.m. Robert Lund, bodde i Amerika. 9. Johannes, f. 1882, var gift og bosatt i Amerika. 10. Olette Andrine, f. 1889, g.m. lokomotivfører Fredrik Martinsen, bopel Hamar. 11. Helga Marie, f. 1891, d. 1899. — Det fortelles om Andreas Akselsen at da han hadde kjøpt Stulen, innredet han 2. etasje til møtesaler for Den lutherske frimenighet. Andreas Akselsen flyttet 1877 til Søndre Fossan i Våle (videre personalia, se Våle Bygdebok, s. 737), som han det året kjøpte for kr. 50 000 og solgte Stulen for kr. 28 500 (skjøtet tgl. 1884) til sønnene ''Aksel og Lauritz Andreassen''. De dro snart begge til Amerika; Aksel har der etterlatt seg 3 barn. Andreas Akselsen kjøpte Stulen tilbake og solgte den igjen ca. 1887 til ''O. ''Holt,'' Tønsberg. Ved auksjonsskjøte (tgl. 1891) ble gården og saga solgt til

''Hans Olsen Gjein'' ca. 1890—1900. F. 1863 på Sommerstad (sønn av Ole Iversen); kom hit fra Vike. G. 1889 m. Martine Andrine Olsdatter Østre Hotvedt, f. 1868. Barn: 1. Ragna Otilde, f. 1889 på Vike. (De følgende er f. på Stulen): 2. Ole, f. 1892. 3. Olgar, f. 1895. 4. Halvdan Marinius, f. 1897. I 1890 ble utskilt Seterskogen (eller «Sameien», se videre bnr. 2), i 1894 bnr. 3 (Stulstuen). Hans Olsen kom senere til Sem, hvor han var forpakter flere steder, sist på Søndre Ås 1917—32 (se d.g. i Sem Bygdebok; ytterligere 5 barn er født etterat Hans flyttet fra Stulen). I åra 1900—06 eides Stulen av ''Johan Helgesen Skjelland'' (personalia, se [[Nedre Skjelland]], gnr. 27, bnr. 1), 1906—09 av ''Kristian Fossum'' (senere eier av Galleberg Bruk i Sande). Ved auksjonsskjøte av 1909 ble gården for kr. 31000 solgt til ''Thorvald Kalleberg'', og året etter, likeså ved auksjonsskjøte, for kr. 26 960 solgt videre til

''Anders Torgeirson Ravndal'' 1921—24. F. 1875 i Gjesdal, d. 1925 på Ruelsrød, g.m. Anna Elisabet Gjesdal, f. 1880 i Gjesdal, d. 1922. Barn: 1. Trygve, f. 1898, d. 1970, g. 1) m. Klara Lovise Folvik fra Stokke, f. 1898. 2) 1947 m. Agnes Skarsholt, f. 1904; videre personalia, se Stulen, bnr. 5 (Fossheim) og [[Skarsholt]], bnr. 1. 2. Aadne, f. 1900, se [[Ruelsrød]], bnr. 4, hvor personalia finnes. 3. Bertha, f. 1901, ug., pensjonist, bopel Tønsberg. 4. Randulv, f. 1904, g.m. Elisabeth Engh; bopel Lierbyen. 5. Margretha, f. 1905, g.m. gbr. Wilhelm Kjeldsen, bopel Lofts-Eik i Slagen. 6. Camilla, f. 1907, g.m. gbr. og hvalf. Ingvald Skjauff; personalia, se [[Skjeau]], bnr. 8. 7. Anfinn, f. 1909, verkstedarb., g.m. Marie Engh; bopel Tønsberg. 8. Emma, f. 1912, g.m. disponent Rolf Eldre; bopel Tønsberg. 9. Helga, f. 1915, g.m. Sigurd Johansen, arb. ved Rafnesanleggene; bopel Lofts-Eik. 10. Tora, f. 1919, g.m. forr. mann Bjørn Thorkildsen; bopel Horten. Alle Anders og Anna Ravndals barn er f. i Gjesdal, unntagen Tora, som er f. i Andebu. Anders Ravndal, som flyttet til bnr. 4 på [[Ruelsrød ]] (s.d.), solgte Stulen igjen i 1924 for kr. 80 000 til

''Kristian Rød'' 1971—1999. F. 1936, g.m. Grete Sunde fra Østre Gallis i Kodal, f. 1941.Barn: 1. Harald Øyvind , f.1968 , se ndfr. 2. Solveig , f. 1970 , g.m. Dag Snildal , bor på Skoppum, 3. Per Ivar , f.1976 , se Holt bnr. 30.Han overdro gården til eldste sønn

''Harald Øyvind Rød'' 1999-. F. 1968 , g.m. Linda Berg , datter av Kari og Christian Berg i Sandefjord.

Bnr. 1 har en matrikkelskyld på mark 14,07. Gården har 280 mål innmark og 1200 mål skog, mest barskog, beliggende nord og øst for innmarken. Heimehavna ligger vest for husene mot riksveien. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Endel En del av høyet selges. Det fins merker etter tjærebrenning og kullmiler. Utveien gikk tidligere fra uthuset nordover mot Gran og fra uthuset østover opp til Skatvedt. I 1953 ble det bygd 2200 m bilvei innover skogen, sammen med Det norske Skogselskap (se [[Skatvedt]], bnr. 12 og 13); vedlikeholdet av veien skal være felles. Ny adkomstvei bygdt bygd i 1970.

'''Marknavn: ''' Rognehaugen, Bjønnerompæ, Flatæ, Monsestykket, Gamlefoss (ved Merkedamselva, her er det bolter i fjellet, antagelig etter ei tømmerrenne), Sa'hauen (der var det sag i Merkedamselva), Sommærsfjøsekræ, (i utmarken:) Kronæ (stor gran, felt i 1944, under den var det rastplass rasteplass for jegere og skogsfolk), Santihansdælen, Liermyr og Mællomåsen. [[Fil:008.001.003.jpg|mini|Stulen gnr. 8, bnr. 1. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015]]

'''Besetning ''' (ca. 1950): 3—4 hester, 15 kuer, 12 ungdyr, 4 griser, 30 høns. '''Avling''': 12 tonn havre, 100 t poteter.

* '''Drift:''' Kristian Rød dreiv først med griseproduksjon men gikk senere over til kylling og produksjon av hvitt kjøtt.Han startet i det gamle fjøset ca. 1975 og utvidet med et tilbygg i 1978, senere bygde han nytt kyllinghus i 1996. Når Harald Rød overtok i 1999 ble det nye kyllinghuset fordoblet i areal,samtidig som gamle driftsbygning ble utvidet. Denne bygning brant ned i 2001, og ny bygning ble satt opp og var ferdig et år etter.

* '''Bebyggelse:''' I 2007 skilte han ut en tomt på 20 mål og bygde ny driftsbygning for Andeproduksjonandeproduksjon. Dette er registret som eget firma og heter ''Stulen Fjørfe AS''. Driftsbygningene har nå samlet et areal på ca. 5000 m2. I 2010 kjøpte han et skogstykke av Tove og Halvor Gravdal. Harald Rød har også kjøpt en gård på Gallis i Kodal gnr.101, bnr.2 som hans mor kommer fra.