''Erik Gulbrandsen'' 1824—34. F. 1790 d. 1834, g. 1825 m. Sibille Torsdatter Lerskall, f. 1783, d. 1834 (kort før sin mann). Barn: Elen Elisabet, f. 1826, d. 1853, g. 1851 m. Hans Kristensen Døvle, f. 1831 på Møyland. Etter Eriks og Sibilles død ble gården ved auksjon solgt til Eriks yngre bror,
''Hans Gulbrandsen'' 1835—55. F. 1796, d. 1885. Dette er den kjente visedikter og kjøkemester Hans Holt; om ham som visedikter, se Kulturbindet, s. 512—519. G. 1827 m. Mari Olsdatter, som da tjente på Langebrekke; f. 1801 i Vinger, d. 1887. Hans hadde 1828—33 hatt gård på [[Sukke ]] i Andebu (s.d.), og de 3 første barna er født der. 8 barn, hvorav de 7 første vokste opp: 1. Inger Lovise, f. 1828, g. 1871 m. em. Johan Hansen, Nes, f. 1840; personalia se [[Nes]], gnr. 93, bnr. 16 (Sagbakken). 2. Karen Olea, f. 1829, g. 1851 m. Andreas Olsen Langebrekke, f. 1821. 3. Lars Johan, f. 1833, se ndfr. 4. Hans Mathias, f. 1835, g. 1864 m. Elise Andrea Jakobsdatter Skatvedt, f. 1842. De fikk gård på bnr. 2 på Stange i Ramnes; se også ndfr. 5. Elen Gurine, f. 1838, g. 1864 m. skredder Johan M. Fredriksen, Tønsberg, f. ca. 1845 i Stokke. 6. Rise Olea, f. 1840, se ndfr. 7. Ole Kristian, f. 1843, lærer, d. 1938 på Reine i Ramnes; personalia, se Ramnesboka, s. 478. Hans Gulbrandsen solgte i 1855 gården til sønnene ''Lars Johan '' og ''Hans Mathias''; den siste, som flyttet til Ramnes, overdro ved skjøte tgl. 1866 sin halvpart til Lars Johan.
''Lars Johan Hansen'' 1855—1911. F. 1833, d. 1925. G. 1) 1858 m. Gunhild Mathea Syvertsdatter [[Herre-Skjelbred ]] (se d.g., bnr. 8), f. 1835, d. 1869; ingen barn. 2) 1887 m. enke Elise Andrine Olsdatter Skatvedt, f. 1849 på Gravdal, d. 1912; ektesk. barnløst, men Elise Andrine hadde med sin første mann Jakob Hansen Skatvedt hatt 6 barn, hvorav flere ble oppfostret på Holt.
Ca. 1865 ble gården forpaktet av Lars Johans svoger ''Paul Kristian Pedersen'', f. 1843 på Brattås i Arnadal, ble borte med en av Svend Foyns skuter ca. 1871. G. 1864 m. Lars Johans søster Rise Olea Hansdatter, f. 1840, d. 1927 på Nøklegård. Deres barn: 1. Laura Mathilde, f. 1865 på Holt. 2. Hans Kristian, f. 1867 på Verket u. Brattås; reiste til Australia som ung, og en har ikke hørt fra ham siden. 3. Peder Anton, f. 1870 på Årholt i Skjee, d. 1958, g. 1891 m. Mathilde Sofie Antonsdatter BjuerødRønn ingenBjuerød-Rønningen, f. 1871, d. 1945. Peder Anton var i mange år baneformann på Eidsfossbanen, bodde flere steder, sist på Fossan. De hadde 8 barn, hvorav den yngste er forfatteren Kåre Holt, f. 1916; øvrige personalia, se Våle-boka, s. 747—48. Peder Antons mor Rise Olea Hansdatter giftet seg to ganger til og bodde lenge i Sagbakken på [[Nes ]] (se gnr. 93, bnr. 16, hvor hennes videre personalia finnes).
Lars Johan Hansen solgte gården ved skjøte tgl. 1911 til stesønn Ludvig Jakobsen for kr. 17 000 (hvorav for løsøre kr. 5 500) samt husvære for seg og sin hustru i livstid (årlig verdi kr. 100).
[[Fil:999 Holt Ludvig 001.jpg|mini|Ludvig Holt.]]
''Ludvig Holt'' 1911—28. F. 1883 på Skatvedt, d. 1954; gbr. og rutebileier. G. 1915 m. Cathrine Gustava Frost, f. 1885 i Bygland, d. 1936 i Andebu, datter av sogneprest i Andebu Jacob v.d. Lippe Parelius Frost og h. Johanna Luise Cold Schmidt. 4 barn: 1. Lars Jakob, f. 1916, lektor, Berg skole, Oslo; cand. philol. 1942. G. 1961 m. Signe Bakke Tradin, f. 1917 i Kragerø, kontorfullm. ved Hist. inst., Univ. i Oslo. Har utgitt «Norges historie» (for den videregående skole), 1974 (ny utg. 1979) + 3 hjelpebøker. Han har hatt viktige faglige tillitsverv; bopel Oslo. 2. Johannes, f. 1917, sivilingeniør, har eget konsulentfirma i Oslo. G. 1946 m. kontordame Aud Gunvor Leth-Olsen, f. 1915 i Nes i Fosen; bopel Bærum. 3. Øivind, f. 1919, sivilingeniør (NTH), arb.sted Forsvarets bygningstjeneste, Oslo. G. 1953 med telefonoperatør Liv Solum, f. 1919 i Botne; bopel Bærum. 4. Ingebjørg, f. 1926, eks. artium m.v., fullmektig i Norges Bank, Oslo, g. 1960 m. fraktekspeditør i SAS Jack Thomas, f. 1919 i Perth, W. Australia; bopel Asker. Om Ludvig Holts virksomhet som rutebileier, se Gravdal, bnr. 15 og 24. I 1927 skilte han ut for seg en tomt, «Haugen» (bnr. 2, s. d.). Kjøpte deretter en parsell unna Gravdal («Fjell»), gnr. 2, bnr. 22, s. d.) og flyttet dit. Ved skjøte tgl. 1928 solgte han bnr. 1 for kr. 25 500 til
''Ludvig Holt'' 1911—28. F. 1883 på Skatvedt, d. 1954; gbr. og rutebileier. G. 1915 m. Cathrine Gustava Frost, f. 1885 i Bygland, d. 1936 i Andebu, datter av sogneprest i Andebu Jacob v.d. Lippe Parelius Frost og h. Johanna Luise Cold Schmidt. 4 barn: 1. Lars Jakob, f. 1916, lektor, Berg skole, Oslo; cand. philol. 1942. G. 1961 m. Signe Bakke Tradin, f. 1917 i Kragerø, kontorfullm. ved Hist. inst., Univ. i Oslo. Har utgitt «Norges historie» (for den videregående skole), 1974 (ny utg. 1979) + 3 hjelpebøker. Han har hatt viktige faglige tillitsverv; bopel Oslo. 2. Johannes, f. 1917, sivilingeniør, har eget konsulentfirma i Oslo. G. 1946 m. kontordame Aud Gunvor Leth-Olsen, f. 1915 i Nes i Fosen; bopel Bærum. 3. Øivind, f. 1919, sivilingeniør (NTH), arb.sted Forsvarets bygningstjeneste, Oslo. G. 1953 ni. telefonoperatør Liv Solum, f. 1919 i Botne; bopel Bærum. 4. Ingebjørg, f. 1926, eks. artium m.v., fullmektig i Norges Bank, Oslo, g. 1960 m. fraktekspeditør i SAS Jack Thomas, f. 1919 i Perth, W. Australia; bopel Asker. Om Ludvig Holts virksomhet som rutebileier, se Gravdal, bnr. 15 og 24.1 1927 skilte han ut for seg en tomt, «Haugen» (bnr. 2, s. d.). Kjøpte deretter en parsell unna Gravdal («Fjell»), gnr. 2, bnr. 22, s. d.) og flyttet dit. Ved skjøte tgl. 1928 solgte han bnr. 1 for kr. 25 500 til ''Otmar Berg'' 1928—74. F. 1895 på Berg i Andebu, d. 1991, g. 1918 m. Agnes Siljan, f. 1893 i Stokke. Berg var hvalf. i mange år. Medlem av bygdeboknemnda. Barn: 1. Kirsten, f. 1920, d. 1932. 2. Olav, f. 1927, se ndfr. Berg overdro i 1974 gården til sønnen OLavOlav. Les om hvordan de lekte på småbruket dengangden gang, fortalt av [[Medium:005.001.002.jpg|Karl Otmar Berg]] som er hentet fra "Vestfold og Østfold i nær fortid"
''Olav Berg'' 1974—87. F. 1927, d. 1987, gbr. og snekker, g.m. Jenny Skjauff, f. 1929, ektesk. oppløst, bopel Tønsberg. 2 barn: 1. Bjørn Otmar, f. 1949, maskinfører, bopel Holt. 2. Kirsten, f. 1952, g.m. fabrikkarb. Vidar Hotvedt, f. 1949, bopel Hotvedt. I 1932 ble utskilt bnr. 3 og i 1949 bnr. 4 (se disse nr.). Etter Olavs død overtok sønnen
''Bjørn Otmar Berg'' 1987—. F. 1949 i Andebu, g. 1972 m. Elisabeth Dahl f. 1951 på Vear i Stokke , adjunkt Andebu barneskole, foreldre Kåre Dahl , f. 1921 , og Ingrid Synnøve Dahl, f. Kalleberg 1922. Barn: 1. Line Merethe Berg Karlsen, f. 1972 i Andebu, førskolelærer, g. m. Tom Willy Karlsen, f. 1996, lastebileier og sjåfør, ; bosted Verningen Larvik. 2. Kåre Olav, f. 1974 i Andebu, økonomidirektør, sambo med Heidi Kirkeberg, f. 1981, siviløkonom, ; bosted Nordre Holt.
Bnr. 1 har 80 mål jord og 390 mål skog, mest barskog samt bok og bjørk, beliggende nord og øst for husene, . Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Som tuntre står en stor ask, omkrets ca. 4 m i brysthøyde. Ny utvei lagt ca. 1920. I skogen merker etter kullmiler. Gården skal ha hatt ei bekkekvern sammen med Langebrekke, og enda tidligere ei kvern i gårdens egen skog. Til skur av tømmer brukte de visstnok saga på Langebrekke [[Langbrekke]] (se d.g.).
Bebyggelsen består av våningshus (en del av det glt.) med sidebygning og uthus (en del av det glt.). Otmar Berg restaurerte og bygde ferdig den ene vånings- bygningen våningsbygningen og bygde om uthuset. Ellers has vogn- og vedskjul samt smie. Vannledning lagt og dam bygd i 1915; ny vannledning og dam 1962 sammen med Kristoffer Siljan. Har vært hestevandring på gården. De hadde treskeverk sammen med Mellom Holt og andre naboer. Otmar Berg dyrket opp adskillig ny jord og gravde flere tusen meter drensgrøfter.
'''Marknavn:''' Bokerotæ, Skåtæn, Høgenhæll (på alle disse stedene skal det ha bodd folk i eldre tid), Brånæn.
'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 6 ungdyr, 6 griser, 50 høns. I dag ikke lenger husdyrdrift; på det meste av jorda dyrkes nå korn.
==== Oppdatering 2012 Bruksnr. 1 (skyld mark 3,32). ====
Bnr. 1 har ifølge Gårdskart 65 mål fulldyrket jord, 372 mål produktiv skog og 17 mål annet bruksareal, tils. 454 mål. Se gårdskartet fra Skog og landskap til høyre [[Fil:Gårdskart_Nordre_Holt.jpg|mini|Nordre Holt]].
Gården er blitt endel forandret siden b.b.bygdebok fra 1975 , da eieren har flyttet til "Bjørnebo", noen tomter til er blitt solgt og bryggerhuset leid ut.
* '''Bebyggelse:''' Bryggerhuset på 117 m² er fullrestaurert i 1992 og leies ut. Den gamle låven måtte gi tapt for snøtyngden etter hvert og ny driftsbygning på 336 m² ble satt opp i 2003. Framhuset står tomt, uten å ha blitt vedlikehodt pga. en fredningstvist og forfaller dessverre. Det gamle innboet fra 1700-tallet, som nevnt i b.b. bygdebok fra 1975 ble vist på TV i den interessente programserien «Antikviteter og snurrepiperier».
* '''Drift:''' Driftsformen er er stort sett som nevnt i b.b.bygdebok fra 1975, men modernisert.
Tuntreet som ovenfor er beskrevet med over fire meter omkrets, deltok i en konkurranse om Vestfolds største tuntre, men er nå noe beskåret. Se bilder: [[Medium:05.01Tuntre1.jpg|Tuntre 1]] og [[Medium:05.01Tuntre2.jpg|Tuntre 2]].
Som en kuriositet kan nevnes at Bjørn Otmar har et praktfullt Kudu jakt-trofe fra storviltjakt 2009 i Afrika . [[Medium:01.05JakttrofeBj%C3%B8rnOtmar.jpg|Jakt-trofé]]