4 691
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
''Nils Ingvaldssøn'' ca. 1674–ca. 1704, fra Nedre Skjelland, f. 1650. Han styrte i en årrekke gården for sine stesønner ''Jens og Hans Iverssønner''. Midler var det smått med; Nils lånte penger av presten Christianstad for å få løst ut Klaus Bertelssøn. Nils og Gunhild hadde 5 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 1. Ivar, f. 1676, kom til Sletholt, falt 1716 i krigen mot svenskene. 2. Ingvald, f. 1678, se ndfr. 3. Kari, f. 1682, d. 1698. 4. Hans, f. 1683, d. 1705. Gunhild døde 1712, Nils ca. 1714.
''Jens Iversen'' ca. 1704–17. Alt ca. 1701 hadde Nils latt sin stesønn Jens få en mindre part å drive, og noen år senere finner vi Jens som både eier og bruker av halve Bjørndal; i 1709 selger han dog halvparten av bruket ( ¼ av Bjørndal) til sin bror ''Hans Iversen''. Både Hans, Jens og søsteren Mari, alle ugifte, døde imidlertid kort etter hverandre i årene 1716 og 17. Ved skiftet etter disse, som utgjorde netto 151 rdl., ble deres ugifte søster Gunhild Iversdatter, hennes avdøde halvbror Ivar Nilsen Sletholts barn og hennes annen halvbror Ingvald Nilsen eiere av hver \u2153 1/3 (6 skinn) av bruket, som i de følgende år ble drevet i fellesskap av
''Gunhild Iversdatter '' og ''Ingvald Nilsen'' 1717–26. I 1723 ser vi at Gunhild selger sine 6 skinn med bygsel og åsetesrett over halve Bjørndal for 133 rdl. til ''Lars Nilsen Berge'', men står enda i 1726 som oppsitter; Gunhilds senere skjebne er uviss. Ingvald selger 1726 sin lodd til
''Jørgen Jakobsen'' 1726–28, som tidligere noen år hadde brukt Sletholt. Hans første hustru, Kari Andersdatter Sletholt, var død i 1725, og han giftet seg igjen samme år med Mari Helgesdatter d. e. fra Gjerla. Jørgen synes så å ha bodd på Gjerla 1728–31 og kom deretter til Berge.
Det gamle hovedbøle må ha ligget på Øvre Bjørndal, antagelig ca. 25 m syd for de nåværende huser. Da Bjørndal ble delt ca. 1662, ble også framhuset delt; den ene halvpart ble stående på Øvre Bjørndal, den andre kom til Nedre Bjørndal. Framhuset, en stor toetasjes bygning, brente i april 1971; den ene halvdelen av det var altså fra 1600-tallet, den andre bygd inntil ca. 1840. Nytt framhus til erstatning for det brente ble ferdig 1972. Det gamle uthuset, som hadde kåpekledning, ble revet 1948, da nytt uthus ble bygd. Nytt bryggerhus 1946. Gården har hatt smie, stabbur og utekjeller; alle disse husene er nå revet. Gårdens kjone ble revet 1890; stedet hvor den lå, heter den dag i dag Kjonehaugen. Sirkelsag fra 1940.
Av '''antikviteter''' var det adskillig på gården, bl. a. en husklokke fra 1769, merket Ole Amundsen, en kiste fra 1792, skatoll og skap, begge fra 1845; alt dette strøk med ved brannen i 1971.
Av gamle '''marknavn''' kan nevnes: Sagtraet, Bikjeroæ, Smorønningæne, Brånærhusåsen, Karlsdæl, Vardedælen, Kvennerønningen, Dammemyræ. Det er merker etter kullmiler i utmarken.
'''Besetning (ca. 1950):''' 3 hester, 9 kuer, endel ungdyr, 8–9 griser. '''Avling''': 4000 kg hvete, 5000 kg havre, 250 t. poteter, 3 mål kålrot.
==Husmenn==
I 1637 og 1647 står en ''Anders'' oppført som «husmann» på Bjørndal, men han har neppe vært noen egentlig husmann med bruksrett til jord, da han andre år kalles «tjener». Senere finner vi husmannsfolk nevnt et par ganger. I 1819 døde på Bjørndal husmann ''Ole Eriksen'', f. 1749 på Hynne, hadde også vært i Ambjørnrød og på Gjerstad. Hustruen, Kari Kristensdatter, var fra Gjerstad; hun døde på Bjørndal 1813, 74 år gl. I 1875 omtales ''Hans Kristian Hansen'', f. 1842 i Andebu sogn, som husmann med jord under Øvre Bjørndal. Han har 2 kuer, sår ¼ t bygg, 1 t havre og 1 t poteter. G. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. 1846. 3 barn nevnes: Hans Anton, f. 1866, Maren Lovise, f. 1870, og Helle Kristiane, f. 1874.
