Endringer

'''Skylden''' var fra gammelt 3 bpd. 6 mk. smør, som i 1667 ble økt til 4 bpd. 6 mk. Gården hadde før vært fullgård, men ble nå satt til tredingsgård. 1838: 5 daler 2 ort 6 skill. 1888 og 1904: 11 mark 94 øre.

{| class="wikitable"

|

|}

'''Matrikulerte bruk.'''

*1820: Skog noe til salg. Havn til behov. Tungvint og lider av flomvann.

*1865: Skog til husbruk; av gran, furu og bok kan årlig selges skogsprodukter for 42 spd. Tilstrekkelig havn. Jorda er tungbrukt, noe frostlendt og lider av flomvann; alminnelig eller godt brukt.

==Sag==

Det ble satt opp sag vest i bekken i 1867. Mellom og Søndre Sønset var sammen om den, både i byggingen og skuren. Første sagmester var Hans Fredriksen. Saga ble drevet ved flomvann. Før denne saga ble satt opp, hadde de skåret mest på Sukke-saga og tidligere på Ruelsrød-saga.

Teglverk.

Ca. 1870 ble det drevet et lite teglverk ved det sydøstre hjørne av hjemmejordet på bnr. 1. Det ble brent vesentlig til gårdens eget behov.

==Eiere==

Vi vet lite om eierforholdet før midt på 1600-tallet, men i 1624 eier en oppsitter på Grette i Slagen en liten lodd, og i Rosenkrantz'enes jordebok av 1625 oppføres under Skjelbred-godset en lodd på 6 mk. smør i Søndre Sønset. Hovedparten har i første halvdel av århundret antagelig vært bondegods; iallfall står 1645 Anund Holm i Hedrum som eier av 2 ½ bpd. smør, og litt senere eier Ellef Skjelbred (far til oppsitteren Ole) ½ bpd. I 1647 kjøpte Preben von Ahnen Herre-Skjelbred, og i 1649 oppfører han under Skjelbred-godset 2 bpd. 18 mk. i Søndre Sønset; han må da ha kjøpt Anund Holms part. I 1661 er Anders Madsen blitt eneeier av Søndre Sønset. Etter Madsens død gikk eiendommen over til en av sønnene, kanselliråd Mathias de Tonsberg, og fra ham til sønnen stiftamtmann Wilhelm de Tonsberg. I 1723 ble gården ved skjøte fra sorenskriver Gustav Wilhelm Mandal for 151 rdl. solgt til oppsitteren Anders Hansen. Senere har Søndre Sønsets brukere for det meste vært selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1593 og 1605 heter brukeren ''Peder'', i 1611 og til ca 1615 ''Kolbjørn''. Deretter og frem til ca. 1640 en ny ''Peder'', som i åra 1623—39 får 6 barn. Så følger de neste 5-6 år ''Hans''. Ca 1645 blir gården overtatt av

''Anders Nilsen'' 1741—66. Han hadde altså eid halve gården siden 1731, og ble nå eier av hele Søndre Sønset. Han lånte i 1741 200 rdl, av Augustinus Olsen Myre i Fon, og året etter nye 200 rdl. av Peder Helgesen Åsgården i Vassås. Anders var fra Fjerklepp i Ramnes; d. på Sønset 1779, 74 år gl. G. 1) m. Marte Torgersdatter fra Gislerød i Ramnes, d. 1735. 1 sønn, Nils, f. ca 1732, g. 1774 m. Kirsti Jonsdatter; de kom til Mellom Horntvedt i Skjee. G. 2) 1735 m. Anne Olsdatter fra Jerpekjønn i Ramnes, d. 1761, 52 år gl. Anders og Anne fikk 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 2. Ole, f. 1736, kom til Nordre Dal i Ramnes. 3. Marte, f. 1739, d. 1769. 4. Abraham, f. 1743, bruker på gården, se ndfr. G. 3) 1762 m. Jøran Larsdatter fra Nedre Lønn i Vivestad, f. på Komnes i Sandsvær 1732 (søster av Rolf Larsen Nordre Sønset), d. 1794. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 5. Barbro, f. 1765, g. 1789 m. Anders Knutsen Mørken i Ramnes. 6. Lars, f. 1769, bruker på gården, se ndfr. Anders Nilsen solgte i 1766 halve Søndre Sønset for 300 rdl. til sønnen Abraham Andersen (se videre Halvdel 1) og beholdt den annen halvdel selv (se Halvdel 2 = bnr. 2).

===Halvdel 1===

''Abraham Andersen'' 1766-94. F. 1743, d. 1809. G. 1) 1768 m. Anne Hansdatter fra Berg i Høyjord, f. 1744, d. 1787. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1770, bruker på gården, se ndfr. 2. Anne, f. 1774, g. 1799 m. Ole Nilsen Mellom Sønset. 3. Marte, f. 1781, g. 1804 m. Ole Pedersen Askjem. G. 2) 1789 m. Tone Hansdatter fra Stusrød i Ramnes, f. 1763 på Vestre Kile, d. 1807. 9 barn, hvorav 3 vokste opp: 4. Anne, f. 1790, d. 1804. 5. Anders, f. 1794, kom til Gulli i Andebu. 6. Sibille, f. 1801. Abraham Andersen lånte to ganger penger av Christopher Hansen Seeberg i Tønsberg, den ene gang 200 rdl., den annen gang 48 rdl. I 1796 solgte han for 250 rdl. halve bruket til sønnen Hans Abrahamsen (se Part a) og beholdt den annen halvdel selv (se Part b).

==PART a==

===Bruksnr. 1 «Søistua» (skyld mark 4,05)===

''Ole Hansen'' 1834-54. F. 1800, d. 1854, g.m. Anne Kirstine Olsdatter, d. 1858, 64 år gl. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kirsten Martine, f. 1835, g.m. Johan Akselsen Nordre Haugan, se ndfr. 2. Hella Olava, f. 1837, g. 1857 m. Kristian Akselsen Nordre Haugan, f. 1816. Enken etter Ole solgte i 1856 gården til svigersønnen

'''Besetning (ca 1950):''' 2 hester, 8 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 3 sauer, 40 høns.

==='''Bruksnr. 2''', «Nedigården» (skyld mark 6,33)===

===Bruksnr. 3, Østlien (skyld mark 1,56)===

Skogeiendom på ca 250 mål, utskilt fra bnr. 1 i 1913. Eier fru ''Ragnhild Christensen''. Ved skjøte av 1942 solgte hun eiendommen for kr. 10000 til datteren ''Magdalene Christensen''. Hun solgte eiendommen til

===Bruksnr. 4, Skrenten (1 da)===

Utskilt fra bruksnr. 1 i 1968 og solgt til ''Halvdan Kjær'' som samme år solgte videre til ''Øystein Graver''. I 1981 var den i ''Per E. og Gerda Bråthen''s eie. De solgte den til ''Tom Hansen'' i 1987. I 1993 kjøpte ''Anny og Odd Brudal'' eiendommen. Se under bnr. 2.

===Bruksnr. 5 (44 da)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1976. i 1977 sitter ''Johan Reinskau'' med eiendommen. I 1988 ''Magne Gran''.

===Bruksnr. 6===

Sammenføyet med gnr. 69, bnr. 3 i 1998.

===Bruksnr. 7 (257 da)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1976. ''Lars Sønseth'' sitter med eiendommen i 1977, og den drives sammen med bnr. 2. Se denne.

===Bruksnr. 8===

Ble utskilt fra bnr. 1 i 1976 og sammenføyd med gnr. 83, bnr. 3 i 1977.

===Bruksnr. 9, Sønsetv. 2 (1,8 da)===

Ble etablert fra bnr. 1 i 1976 og solgt til ''Helge Hermansen''. Hans arvinger, Einar Hermansen, Else Marie Andersen, Erling Hermansen, Kai Edvin Hermansen og Laila Synnøve Jensen selger eiendommen til

''Reidun og Ole Herman Næss'' 2006 - . Reidun er f. Roberg i 1956 i Borre. Foreldre er Magnhild, f. 1921 på Eik, Slagen, og Ernst Anker Roberg, f. 1920 i Undrumsda. Deres bosted er Borre. Ole Herman er bonde og postbud, f. 1952 i Undrumsdal, Re. Foreldre er Sigrid, f. 1909 i Undrumsdal, og Hans Johan, f. 1901 på Næs i Undrumsdal. Reidun og Ole Herman har barna: 1. Hans Erik Næss, f. 1979 i Undrumsdal, snekker og gårdbruker, Berit Næss, f. Halvorsen 1977; bosted Undrumsdal. 2. Kristine, f. 1981, g.m. elektriker Nils Kristian Halvorsen, f. 1980; bosted Skien. 3. Irene f. 1985, g.m. maskinfører Torgeir Semb, f. 1978; bosted Skien.

====Oppdatering 2014====

==Husmenn==

''Sebjørn Søndre Sønset-eie'' får i åra 1693-99 barna Mari, Kari og Marte. Var antagelig husmann her. Ellers hører vi ikke om husmenn på Søndre Sønset.