Endringer

===Bruksnr. 1===(skyld 8 øre)

''Lars Torstensen 1838—1906''1838—1906. F. 1819, d. 1906, g. 1869 m. Karen Dorthea Larsdtr., f. 1839 på [[Tveitan]], d. 1917. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Trine Johanne, f. 1870, g. 1899 m. Kristoffer Kristoffersen Sætra, f. 1848 på Orrevål i Vivestad, først bosatt på Farmenskogen i [[Kvelde]]; kom siden til Storemyr ([[Vestre Hotvedt]], bnr. 7), s. d. 2. Andrine Lovise, f. 1872, d. 1947; g. i [[Sandefjord]] med Olaf Hanssen, f. 1874, form. ved Sandefjord Skofabrikk, d. 1950. 3. Thorvald, f. 1874, sjøm. og hvalf., d. 1964, 90 år gl., g. 1914 m. Helene Sørensen, f. 1870 på Føyn, [[Nøtterøy]], d. 1956; bosatt Smidsrød, Nøtterøy. 4. Elise Karine, f. 1877, g.m. Jørgen Jakobsen, se ndfr.Som ovfr. nevnt, hadde Lars allerede i 1838 ved auksjon avhendet det halve av sin eiend. (bnr. 2). I 1847 og 1850 skiller han ut ytterligere betydelige parter av gården, både av skog og jord, og selger til broren ''Thor'' (se bnr. 3) og til svogeren'' Peder Isaksen Bakke'' (se bnr. 4). Lars, som hadde slått seg ned i Langemyr, hadde da tilbake bare ca. 20 mål jord og ca. 40 mål skog. I Langemyr bygde han framhus, satte opp steinfjøs, skaffet seg buskap og braut opp ny jord på myrene. Lars og Karen hadde som regel 2 kuer, ungdyr, og noen geiter og sauer. [[Bakerovn]], bygd av gråstein, lå ca. 50 m fra huset. Et flatt svaberg et stykke unna het «Treskeberget»; der tresket Lars kornet med stav.

Svigersønnen, skredder ''Jørgen Jakobsen'' bodde her de siste åra Karen levde. Han var fra Dalen (Trolldalen), f. 1859 på [[Østre Hallenstvedt]], d. 1945 i Hørte i Telemark. Hadde i yngre år et skredderverksted på Notodden og drev senere som skredder her i distriktet. G. 1) m. Karoline Ødegården fra Hvarnes. 4 barn: 1. Julius, reiste til Canada, giftet seg der og ble farmer, bosatt i Kelvington. 2. Marie, f. 1890, d. 1917 i Andebu; ug. 3. Karoline, f. 1893, d. 1976, g.m. smed Olaf Olsen Hørte, bosatt Hørte i [[Telemark]]. 4. Jakob, dro til Amerika, var visst bosatt i Buenos Aires og døde der. G. 2) m. Elise Larsdtr., f. 1877, d. 1937 på Hallenstvedt. 4 barn: 5. Judith, f. 1903, g.m. gbr. og hvalf. Albert Haugen, Sandar, f. 1901, d. 1977. 6. Ingvald Anton, f. 1905, d. 1975; g. 1. gang 1929 m. Helga Berg, f. 1905 i Oslo, g. 2. gang 1943 m. Astrid Ingara Myhre, f. 1917, de bodde på Hasle i [[Fon]]. 7. Ruth, f. 1909, g.m. Ivar Iversen; personalia, se [[Stålerød]], bnr. 10. 8. Agnes, f. 1912, g.m. veimester Odd Clementz fra Holmene i Kodal, f. 1911; bosatt [[Sandefjord]].

''I senere tid har det kommet fram opplysninger som er motstridende til dette. Magnar Slettingdalen forteller (2015) at han var med faren sin og presten Riddervold til Langemyr da han var 5-6 år gammel. Presten skulle døpe to av døtrene der. Magnar er født 1916 så dette må ha vært tidlig på 1920tallet 1920-tallet. Riddervold hadde ridd på en av hestene til faren. Han husker også at Riddervold bemerket at det brant så fint i bakerovnen. Magnars beretning stemmer også med kirkeboka, den 21. sept. 1923 var det barnedåp i Langemyr, det var Ruth, f. 18/4-1909 og Agnes, f. 24/12-1912. Også et tredje barn ble døpt i Langemyr denne dagen, det var Solveig, f. 28/7-1914 i Skotfoss. Hennes mor må ha levd i Langemyr på denne tiden, hun het Gjertrud Lunden,(se [[Vestre Skorge]], bnr 7). Solveig var født utenfor ekteskap og faren var Jakob, Jørgen Jakobsens sønn fra 1. ekteskap og følgelig halvbroren til Ruth og Agnes, som igjen blir tanter til Solveig som de blir døpt sammen med. Jakob hadde reist til Amerika.''

Ved auksjonsskjøte av 1928 ble Langemyr for kr. 600 solgt til skipsreder Marcus Stenseth, Sandefjord, som la det inntil skogen han hadde fra før (se bnr. 15 og 16). Han satte opp tømmerkoie og stall på de gamle tuftene. I 1934 ble eiend. plantet til med skog. I 1950 solgte han bnr. 1 m.fl. til sønn Rolf Stenseth, som driver gård i Sørli (se [[Skarsholt]], bnr. 13). Rolf Stenseth solgte i 1989 gården til sønn Per Stenseth 1989— f. 1948 g.m. Vigdis Larsen , f. 1962 i Tønsberg. Barn: 1. Marius f. 1983, 2. Martin f. 1987, d. 2006.