Endringer

*1865: Jorda av middels eller under middels beskaffenhet, alminnelig godt dyrket. Havn noenlunde tilstrekkelig på tre av brukene, på det fjerde ingen havn. Nok skog til husbruk på tre bruk, på det fjerde halvt vedbrenne. Av skogsprodukter av gran og furu kan det på to av brukene selges for tils. 5 ½ spd.

==Eiere==

Den lille melparten tilhørte 1616 og utover kronen; den gikk senere over til Jarlsberg grevskap, da det ble opprettet. Hovedparten tilhørte i 1620-åra og fram til ca. 1635, sammen med Ruelsrød, byborgere i Tønsberg, deretter ble Torpefolket eier. Ved skiftet etter gamle Søren Torp i 1641 hører vi at Ødegården var hans hustrus odelsgods, og i 1650 er oppsitteren Sebjørn, visstnok sønn av Søren, eier av hele hovedparten. Arvingene etter ham solgte i 1684 den ene halvpart til sogneprest Christianstad, i 1702 også den annen halvdel. Men i 1711 kjøpte en sønnesønn av Sebjørn hele gården, og siden har Ødegardens oppsittere vært selveiere.

==Brukere==

I 1604 og 1605 heter oppsitteren ''Peder'', 1611—22 ''Tommes''. Deretter følger fram til 1632 ''Søren'', antagelig en sønn av Søren Torp. I 1628 står han i skattelisten som «forarmet». I 1630 og 31 herjes familien av pesten; 7 barn og 1 kvinne døde her. Ødgeården ser ut til å ha vært den eneste gården i hovedsognet som da ble rammet av farsotten. I Høyjord spredte den seg videre. Søren har så visstnok flyttet til Østre Nøklegård.