4 690
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
[[Fil:|200px|thumb|left|Gunnar Gjerstad]]
Så ble, visstnok i 1898, interessentskaper ''Kodal Trævarefabrik'' dannet av ''Gullik Gjerstad'', ''Anton O. Bjørndal'' og ''Anton A. Hvidsten''. Ved kontrakt med grunneierne fikk interessentskapet «rett til å oppføre fornødne lager- og materialhuser ved Gjerstadsagen på møllebrukets tidligere tomt, samt til fabrikkens drift å benytte vann fra dammen m. v.» Kontrakten skulle gjelde for 25 år, med årlig avgift økende fra 100 til 300 kroner pr. år. Det ble også i nærheten oppført en hovedbygning for funksjonærer og arbeidere. Hans P. Trollsås var den første formann. Bedriften skapte liv og rørelse i bygda, og det arbeidet 15–20 mann der da den var på det beste. Fabrikken ble drevet med en vannturbin, som kunne være problematisk når det ble riktig kaldt, for da hadde den lett for å fryse. Driften gikk bra til å begynne med, men etter noen år ebbet det mere og mere ut, og det endte med flere tusen kroner i tap.
– En av grunnene var den kostbare hestetransporten på den 20 km lange og dårlige veien til Sandefjord jernbanestasjon. Møblene tok også delvis skade under transporten, hvor godt de enn ble pakket. I 1909, noen år etter Gulliks død, solgte interessentskapet trevarefabrikken med en del av maskinene (de fleste av disse var solgt før til Karl og Kristian Hagnes), innretninger og huser for kr. 8000, og materialer og fordringer for kr. 400 til Gulliks sønn ''Gunnar Gulliksen Gjerstad''.»
Gullik døde 1906. Enken og arvingene solgte ved skjøte s. å. bnr. 3 og 4 for tils. kr. 12 000 til yngste sønn
''Gunnar Gulliksen'' 1906–18. F. 1884, d. 1918, g. 1914 m. Laura Larsdatter Liverød, f. 1895; ingen barn. [[Fil:127.004.Gunnar.jpg|200px|thumb|Gunnar Gjerstad]]Ved siden av gårdsbruket skar Gunnar hver vinter og vår løvtørnmer fra sin egen store skog, og hadde da mange i arbeide. Han rigget også opp en stavsag, hvor det ble skåret planker og stav; hovedavtageren av den skårne lasten var firmaet Svendsen i Oslo. Gunnar Gjerstad deltok i det kommunale liv og var i flere år formann både i ungdomslaget og skytterlaget. Var i senere år meget religiøs, og han og hans hustru reiste i 1916 til Finnmark, hvor han drev en utstrakt predikantvirksomhet. Han deltok også i klippfiskyrket for å sette seg inn i forholdene. Gunnar hadde i 1913 overdratt gården til broren Andreas Holand (skjøtet ble først utstedt og tgl. etter Gunnars død), men holdt igjen trevarefabrikken med tilhørende bygninger m. v., som han hadde kjøpt i 1909, samt noen mål jord og skog. I 1914 ble utskilt Nordjordet (bnr. 10, s. d.) og ervervet bnr. 9 (s. d.). Ca. 1915 kjøpte han Fuglemyr (se bnr. 7). Etter hjemkomsten fra Finnmark begynte han så smått med arbeidet på fabrikken igjen og hadde med seg et par mann. Han hadde nok tenkt å utvide, men ble brått revet bort av spanskesyken i 1918. Nordre Gjerstad. Enken Laura utdannet seg som sykesøster og arbeidet senere som menighetssøster, først i Andebu, siden i Sandar. Ved skjøte tgl. 1919 solgte hun og arvingene bnr. 3, 4, 7 og 9 til Andreas Holand for kr. 45 000; Laura forbeholdt seg bruksrett til trevarefabrikkens tidligere hovedbygning m. v.
''Andreas Holand'' 1919–27. Om ham og hans familie, se Nedre Holand. Andreas ble rammet av den økonomiske krise og måtte gå fra sine gårder. Gjerstad ble 1927 ved tv.auksjon solgt for kr. 34000 til ''Andebu Sparebank'', som ved skjøte tgl. 1936 solgte bnr. 3, 4, 7 og 9 for kr. 40 000 til Andreas' brorsønn
''Kaare Gjerstad'' 1936–. F. 1913 på Modum, g. 1938 m. Ingeborg Liverød (datter av Karl Johansen), f. 1917. Barn: 1. Per, f. 1939, g. m. Solfrid Turum, f. 1943, bopel Tjølling. 2. Kari, f. 1942, g. m. Gunnar Horntvedt, f. 1939; bopel Andebu. 3. Gunnar Geir, f. 1947, g. m. Ragnhild Jøransen, f. 1954; de bor i den gamle hovedbygningen på gården. Kaare Gjerstad har hatt kommunale tillitsverv og har vært formann i Andebu skogeierlag i mange år. I 1938 ble fra bnr. 4 utskilt Geirastadir (bnr. 12, s. d.), i 1948 Solbakken (bnr. 13, s. d.).
[[Fil:127.004.Nordre Gjerstad.jpg|200px|thumb|Nordre Gjerstad]]
Bnr. 3, 4, 7 og 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 8,43. Gården har 64 mål innmark og 2400 mål skog, mest barskog. Først på 1900-tallet var det mye lauvskog her, og under og like etter første verdenskrig ble det hugd 7000 favne ved der. Skogen er fortsatt gårdens største inntektskilde. Nåværende eier driver skogen etter moderne metoder, har anlagt traktorveier på kryss og tvers og planter og rydder hvert år. Gjennomsnittlig drives årlig 4 à 500 m3 fram til måling.
