Endringer

I et diplom fra 1339 hører vi om en trette mellom sønnen på Skoli, ''Nikolas Halvardsson'' og Hagnesfolket om Skoli-kvernene, om damstø, vannet og fisket i elva m. v. Både øvre og nedre kvern nevnes. Det ble opptatt vitneprov, og det heter at «mennene var til stede i stua ved den øverste Skoli-kverna» (Þeir uoro hia i stofuonne uidar æfsta Skordina mylnu). I 1420 selger ''Gunnar Halvardsson'' og ''Nikolas Ormsson'' halve Skoli-fossen med det øverste kvernhuset «på nordrelandet» til ridder og befalingsmann på Tunsberghus ''Eindride Erlendsson'', med den avtale at Eindride skal legge to par kverner i samme foss.

Året etter har Gunnar og Eindride klaget over at brødrene Tarald og Gløder Lidvordssønner på Hagnes har fisket ulovlig i elva; brødrene blir kjent uberettiget til dette og dømt til å betale skadeerstatning. I 1438 makeskifter ''Nikolas Ormsson'' og hustru ''Tora'' samt (deres sønn) ''Reidar Nikolasson'' og hans hustru ''Astrid'' 1 markebol i den øverste Skoli-fossen «ved det nordre land» til ''Ogmund Haldorsson'' og hans hustru ''Gudrun'' på Bø i Sandar (om disse, se L. Berg, «Sandeherred», s. 242) mot 1 markebol i Nordre Hvitstein i samme sogn; samtidig selger de fire førstnevnte til Ogmund og Gudrun Mylnarud (Mønnerød) ved samme foss for en sølvskje.

Skoli var nå i Larvikgrevenes eie til fram på 1800-tallet og fulgte så grevskapets eiere til 1835, da dette gikk over til slekten ''Treschow'', som fremdeles eier betydelige parter av Skoli. Mønnerød ble dog selveierbruk ca. 1840, et annet Skoli-bruk ca. 1880, og senere er også flere andre selveierbruk skilt ut. I 1920 fikk «Skoli vannfall med oppdemningsrett» eget bruksnr. og egen skyld ved utskilling fra fire andre Skoli-bruk. Se ellers under Brukere.

==Brukere==