783
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 2.
Gården har hatt del i kvern i fossen ved Moen.
[[Fil:037 001 Vestre Haugan Widerøe.jpg|800px|senter|Haugan ligger høyt og fritt]]
==Eiere==
Vi vet lite om eierforholdet fram til ca. 1650, men gården synes lenge å ha tilhørt fremmede. I 1617 eier således Kjøl Haug i Ramnes «3 bpd. i Haugan»; det må være her og gjelder da hele gården. I 1650 kalles Haugan bondegods; oppsitteren har bygselen. I 1661 eier Truls Olssøn på Bragernes den ene halvdel, med bygsel over det hele; Ivar Ellefsrød (fra Hvitstein) har den annen halvpart.
Truls Olssøns arvinger solgte en tid senere sin part til en annen Bragernesborger, kommissar Laurits Lauritssøn (Lars Larssøn). Dennes arvinger igjen solgte den i 1690-åra til en av oppsitterne. Også Ellefsrød-parten ble omtrent samtidig kjøpt av oppsitterne, slik at omkr. 1700 var V. Haugan blitt selveiergård. Se ellers under Brukere.
==Brukere==
===Bruksnr. 1 (skyld mark 8,37)===
Søren er oppsitter i 1593 og 1605. I 1610 og til 1623 Kristen, som d. dette år. Fra ca. 1629 er Tore Kristenssøn, vel sønn, bruker. Hadde flere barn, hvorav 1 d. liten. Sønnen Lars, f. 1652, kom til Sukke i Andebu. Tore d. 1654. Etterfølges av
====A====
PART B. ''Erik Gulliksen'' 1823—43. F. 1801 i Trolldalen. Erik kjøpte i 1836 av Amund Amundsen en part i Bergs sag- og kvernefoss, som siden fulgte Haugan. G. 1846 m. Karen Dorthea Andersdtr. V. Hotvedt (jfr. d.g., Bruk 2 a), f. 1814. De fikk 1846 på Hotvedt datteren Maren Andrea og må så være senere 6 barn etter å ha flyttet vekktil Buar i Arnadal, Stokke.
''Nirild Gulliksen'' var så eier av hele Haugan fra 1843 til 1862, da han solgte gården til sønnen
''Kristian Torp 1921—55''. F. 1899 på Torp, d. 1974, g. 1920 m. Bertha Møyland, f. 1899. Barn: 1. Ingrid Elise, f. 1922, g. 1947 m. gbr. Ivar Skarsholt (se d.g., bnr. 2). 2. Else, f. 1925, se ndfr. 3. Gerd, f. 1933, g. 1952 m. verksmester Ulf Otto Hynne, f. 1932 (jfr. bd. III, s. 338); bosatt Husvik. Torp hadde off. og faglige tillitsverv; var bl.a. 1926 og 1946 form. i Andebu landbrukslag. 1944—47 eide han sammen med bror Henrik Torp også Torp, bnr. 5. Ved skjøte av 1955 overdro Kristian Torp V. Haugan for kr. 73 000 + rettigheter på livstid for seg og hustru, til svigersønn
''Oddmund Slettingdalen'' 1955–1991. F. 1924 i Slettingdalen, d. 1991, g.m. Else Torp, f. 1925, d. 2010. Barn: Kari, se nedenfor. Oddmund Slettingdalen har fra 1973 vært medl. av styret i Andebu Sparebank, styrets formann fra 1978. Etter Oddmunds død i 1991 ble gården overtatt av datteren
[[Fil:037 001 Vestre Haugan.jpg|mini]]
Besetning (ca. 1950): 2 hester, 10 kuer, ungdyr, 4 griser, 20 høns. Tilsådd areal: ca. ? av innmarken til åker, 5 mål poteter.
===Bruksnr. 2 (skyld 90 øre)===
Dette jordstykke på 30 mål ble utskilt 1895 fra bnr. 1 og for kr. 2000 solgt til Karen Andrea Larsdtr. Haugberg. Har senere fulgt Haugberg, bnr. 3 og 4 (s. d.).
==Husmenn==
Vi vet ikke om andre navngitte husmenn på V. Haugan enn de to som er oppført i folketellingen av 1801; det bodde da ingen andre på gården, etterat eieren Mathias Hansen var flyttet. Den ene var Johannes Petersen, «jordløs husm. og snekker», som tidligere hadde hatt Moland u. Ø. Flåtten (se d.g., bnr. 5, hvor alle personalia finnes). Den andre var Kristen Madsen, «soldat og husm. med jord»; kom senere til Sukke i Andebu (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). I folketellingen av 1845, som ikke oppgir navn, oppføres på V. Haugan «1 husm. med jord». Senere nevnes ikke husmenn her.
