9 144
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
[[Fil:082.001.kart.jpg|200px|thumb|Bnr. 1, Nordigården]]
[[Fil:082.001.LarsBergh.jpg|Lars Joh. Bergh og h. Julie Olsdatter|mini]]
Lars Johan Abrahamsen Bergh var f. 1838 på Høyjord, d. 1911. Var underoffiser; gikk 1856 amtets lærerseminar i Slagen. Var lærer utenbygds noen år, 1874-76 i Vestre Andebu og 1876-1908 lærer og kirkesanger i Høyjord. G. 1872 m. Julie Olsdatter, f. 1852 i Naverstad sogn i Båhuslen, Sverige, d. 1938, datter av ovennevnte Ole Andreassen. De bodde først noen år på Berg i Høyjord. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Amunda Sofie, f. 1872, utvandret til Amerika i 1896, d. i Madison, Wisconsin 1966. G.m. Andrew Thompson, former i støperi. 7 barn. 2. Oscar, f. 1874, se ndfr. 3. Ludvig Julius, f. 1880, utvandret til Amerika i 1904, d. i Parkland, Wash. 1937. Var former i støperi. G.m. Ingeborg Jensdatter fra Ullensvang. 4 barn. 4. Lydia Alvilde, f. 1884, d. 1945 på Sønset, ugift. 5. Peder Wilhelm, f. 1891, overtok gården, se ndfr. Lars Johan Bergh kjøpte i 1884 et skogstykke på ca 50 mål (kalt «Rumpa») av Østre Høyjord (se gnr. 80, bnr. 17 og 20). I 1899 solgte han Sønset og dette skogstykket for tils. kr. 12500 til sønnen
Bnr. 1 og gnr. 80, bnr. 17 og 20 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,95. Gården har ca 80 mål innmark og ca 250 mål skog, mest granskog, også litt bok. Skogen brukes også til havn, dessuten has to kulturbeiter. På Lauvås «tår et boketre som to mann såvidt kan favne rundt. Hage med frukttrær og bærbusker særlig bringebær; en tid tilbake også rester av gammel humlehage. I senere år tatt opp ca 3000 m grøft. Grasfrø avles på gården.
Den gamle rideveien i retning Tønsberg gikk gjennom eiendommen. Da roteveien ble anlagt, kom den omtrent på samme sted; den ble nedlagt som offentlig vei da den nye chausseen langs elva kom i 1880-åra. Den opprinnelige hovedbygningen, som stammet fra 1700-tallet, ble oppdelt og ombygd ved gårdens deling ca 1835, restaurert ca 1950. Det gamle uthuset, som var av tømmer, brente i 1896; det hadde «kappe» på den ene siden (om dette, se Kulturbindet, s. 407 ff). Tidligere hadde gården også ei lita kjone. Vann hadde man i eldre tid fått fra en olle nesten oppe på Lauvås. Under gravning i 1870-åra fant man stokker som hadde gjort tjeneste som vannrør. I 1880-åra fikk man innlagt vann til fjøset, men enda lenge måtte de bære vann til hovedbygningen fra en olle 150 m borte. I 1951 fikk gården, «Hedde» og to nabogårder nytt vannanlegg med elektrisk pumpe. Kunstgjødsel har vært brukt siden thomasfosfaten kom i handelen. Ole Andreassen brukte alsika-frø og var den første i Høyjord som hadde sådd eng. Separator fra sist i 1870-åra. Omtrent samtidig fikk de treskemaskin og hestevandring. Før det hadde de hatt en hjemmegjort treskemaskin av tre med et stort drivhjul utenfor låven og trosser inn på maskinen (antagelig samme slags drivmekanisme som vist på bildet i Kulturbindet s. 91). Slåmaskinen kom i 1890-åra.[[Fil:082.001.kart.jpg|300px|thumb|Bnr. 1, Nordigården]]
Dugnad («dunning») var vanlig enda i 1880—90-åra, særlig ved kvinnearbeid, som karding, spinning og lintilberedning. I onnene hjalp folk hverandre, og det samme var tilfelle ved begravelser, brylluper o.l.
