Endringer

 '''Navnet''' uttales ''lǽ'rskæll''. Den oppr. form var ''Leirskalli'', av ''leir '' «leire», og ''skalli '' «skalle», i gårdsnavn «en tørr, skarp forhøyning». Skrives 1593 Leerskald, 1667 Leerschall, 1801 Lerschal, 1865 Lerskal, 1888 og senere Lerskall.

*1838: 2. *1888: 4. *1904: 3 (4). *1950: 3 (4).

*1711: 4. *1801: 7. *1845: 8. *1865: 13. *1891: 15.

==Kvern== Lerskall hadde en liten kvernefoss, som i 1681 ble taksert til ½ lispd. tunge. Kverna var visstnok i bruk i slutten av 1600-åra, men i 1723 heter det at det ikke har vært noe kvernebruk her på mange år, og det vil heller ikke være grunn til å sette opp noen kvern, «formedelst mangel av vann». I 1820 står det kvern her, men den nevnes ikke i 1865. Det lå kvernesteiner etter kverna langt inn i dette århundreårhundret.

''Rasmus Hem'' i Undrumsdal eier 1624 en hovedpart, 6 lispd. tunge; i 1635 har ''Truls Døvle'' 5 ½ lispd. Resten eies av oppsitteren, som senere synes å ha ervervet en større del. Men 1661 er gården helt ut kommet i ''Anders Madsens'' eie, hvis etterkommere har den til 1695?1699, da generalløytnant ''Caspar Herman v. Hausmann'' (g.m. en datterdatter av Madsen) makeskifter Lerskall, sammen med en rekke andre gårder, til Jarlsberggreven ''Gustav Wilhelm v. Wedel''. Dennes sønnesønn, grev ''Frederik Anton'' solgte Lerskall i 1738 til oppsitteren. Siden er gården selveiergods. Se ellers under Brukere. 

Sebjørn etterfølges av sønnen ''Syvert Sebjørnssøn'', fra 1649 til han døde i 1696, 80 år gl. Syvert var lagrettemann og en ansett mann i bygda; g.m. Mari Jakobsdtr., d. 1712, 82 år gl. 8 barn nevnes, hvorav iallfall 1 d. liten. Sønnen Ole, f. ca. 1655, kom til [[Aulesjord ]] (se d.g., Bruk 1), mens sønnen Sebjørn, f. 1659, kom til [[Valmestadrød ]] (se d.g.). En tredje sønn, Nils, f. 1670, fikk visst gården etter faren, men d. alt 1699, knapt 30 år gl. Syvert eide en liten lodd i Kaldåker u. Nes. På Lerskall var han ihvertfall fra 1661 helt ut leilending. Sy verts Syverts enke ''Mari Jakobsdatter'' står som oppsitter noen år. I 1700 hadde hun en rettstvist med Nils Skarsholt (da på Bråvoll). Mari eide trærne i noe av Stålerødskogen, mens Nils eide grunnen. Nils hadde brent bråte og hugget trær der. Saken ble imidlertid snart ordnet i minnelighet. Kristen Larsen fra [[Hundsrød ]] (se d.g., hvor flere personalia), som hadde eid Fuske i Arnadal, bodde på Lerskall et par år, og hans hustru Marte Hansdtr. fra Borgen, d. her i 1704, 39 år gl.; Kristen flyttet herfra til Gjekstad i Sandar.

''Erik Anundsen'' fikk bygselseddel av Jarlsberg-greven i 1707. Kom hit fra Nøklegård. Var fra Flesberg i Numedal, d. på Lerskall 1736, 97 år gl. G.m. Kirsti Halvorsdtr., d. 1737. En søster av Erik, Mari Anundsdtr., var g. på N. Nordby i Lardal. Mange barn. Av sønnene kom Anund til Brøsrød i Skjee, Knut til N. [[Nedre Gjermundrød ]] (se d.g.), Halvor d. 1730, 23 år gl. Datteren Siri (Sigrid), ug., var amme hos regimentsfeltskjær Thrane i Larvik, Gunhild ble g.m. Kristen Larsen [[Halum ]] (se d.g.); de øvrige døtre het ÅlesAles, g.m. Jens Olsen, Kirsti, g.m. Lars Olsen, og Anne. ''Jens Olsen '' og Ales bodde her i 1730-åra og fikk 3 barn her; Jens var muligens leilending etter svigerfaren. I 1738 solgte Jarlsberg-greven Lerskall for 300 rdl. til

''Hans Hansen 1738—40''1738—40. F. 1707 på Taranrød, d. 1750 på Lerskall; ug. Lånte 180 rdl. av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg. Hans solgte igjen i 1740 for 350 rdl. til

''Borger Jensen 1740—46''1740—46. Var visst fra Møyland, men kom hit fra Buar på Nøtterøy. Han lånte 80 rdl. av Hans. I 1746 selger Borger halve Lerskall tilbake til ''Hans Hansen'', og i 1749 resten til samme kjøper, for i alt 265 rdl. Etter Hans' død ble gården i 1750 solgt til

''Ole Torsen 1750—65''1750—65. Ble klokker i Andebu og flyttet til [[Gåserød ]] (se d.g., hvor personalia finnes). I Oles eiertid bodde flere familier på Lerskall; de har vel drevet gården for ham: Anders Olsen, d. 1756, g.m. Gunhild Justsdtr. fra Hellenes i Hvarnes, d. 1755, 40 år gl. Videre Torger Tronsen fra Barnes i Hvarnes, g.m. Ole Torsens søster Else Olsdtr., f. 1715 på Kolkinn, d. 1762 på Lerskall; hun var enke fra [[Bråvoll ]] (s. d.). Torger og Else hadde datteren Helvig, f. 1755; fra forrige ekteskap hadde Else datteren Mari Helgesdtr., f. 1751. Ole Torsen solgte i 1765 Lerskall for 495 rdl. til sønn ''Lars Olsen''. Han etterfulgte faren som klokker og bodde i [[Gåserød ]] (se d.g., hvor personalia finnes). I Lars' eiertid bodde farbroren Ivar Torsen på Lerskall og drev nok gården for Lars. F. 1725 på Kolkinn, d. 1773. G.m. Kari Torsdtr. Våle, f. 1738; de fikk her i 1768 datteren Mari, g. 1751 m. Ole Olsen [[Store-Dal ]] (se d.g.). I boet etter Ivar nevnes blant løsøret: 1 kobberkjele 12 rdl., 1 kakkelovn i den søndre stua 10 rdl., 1 brun kledeskjole m. blanke knapper 1 ½ rdl. Enken Kari giftet seg igjen 1774 m. em. Åsmund Gulbrandsen Ø. Hallenstvedt. — Skoleholder Lars Knutsen d. på Lerskall i 1771, 60 år gl. Lars Olsen solgte gården i 1782 for 470 rdl. til bror

''Tor Olsen 1782—1820''1782—1820. F. 1754 i GåserødSlettingdalen, d. 1820, g. 1782 m. Else Helliksdtr. Berg, f. 1764, d. 1824. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Sibille, f. 1783, g. 1825 m. Erik Gulbrandsen N. [[Nordre Holt ]] (se d.g.). 2. Ole, f. 1786, se ndfr., bnr. 1. 3. Hellik, f. 1790, se ndfr., bnr. 3. 4. Erik, f. 1793, skoleholder, deretter lensmann i Andebu, som broren Kristen kunstnerisk begavet; om Erik, se [[Berg ]] i Andebu, Bruk 3. 5. Kristen, f. 1798, kjøpte broren Eriks eiendom på Berg i Andebu (se d.g., hvor personalia finnes). 6. Elen Marie, f. 1808, g. 1829 m. Erik Jakobsen [[Døvle ]] (se d.g.). Tor Olsen, solgte i 1807 ¼ av Lerskall til sønn ''Ole'' (se ndfr., bnr. 4) og i 1809 ytterligere ¼ til sønn ''Hellik'' (se ndfr., bnr. 3); formelt delebrev av 20/9 1819. Selv beholdt Tor halve Lerskall til sin død, deretter enken ''Else Helliksdtr''. Ved skiftet etter begge i 1825 gikk Tors del til eldste sønn Ole; se bnr. 1.

  ==Bruksnumre==

''Ole Torsen 1825—43''1825—43. Ole hadde fra før også bnr. 4 (s. d.) og eide dermed ¾ av Lerskall. F. 1786, d. 1843, g. 1819 m. Kari Hansdtr. Kjærås, f. 1794, d. 1843 (kort før sin mann). 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Else Sofie, f. 1820, d. 1856, g. 1840 m. Hellik Kristensen V. Hallenstvedt; de hadde gård på Lerskall, bnr. 4 (se ndfr.). 2. Tor, f. 1822, d. 1835. 3. Anne Sofie, f. 1825, g. 1845 m. Anders Henriksen Haugberg, se ndfr. 4. Karen Marie, f. 1828, g. 1854 m. gbr. og ordf. Abraham Kristensen [[Vegger ]] (se d.g.). 5. Karen Elisabet, f. 1831, g. 1859 m. Ole Andersen [[Berg ]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 6. Hans, f. 1833, di d. 1855. Ole Torsen solgte i 1842 bnr. 4 (s. d.) for 500 spd. til Hellik Kristensen: Ved skiftet etter Ole og Kari i 1844 viste boet en defisit på 236 spd. Bnr. 1 var s.å. for 921 spd. blitt solgt til [[Fil:042 001 Lerskalljentene-013.jpg|mini|venstre|Trine Johanne, Maren Sofie og Jenny Lerskall]]''Abraham Jakobsen 1844—46''. F. 1810 på Døvle, g. 1844 m. enke Anne Tonette Andersdtr. fra Haugberg, f. 1795 på Sletholt. De flyttet til Ø. Skjelland, bnr. 3 (se d.g.) og solgte Lerskall-gården igjen i 1846 til

''Anders Henriksen 1846—98Abraham Jakobsen''1844—46. F. 1825 1810 på Haugberg, d. 1898Døvle, g. 1845 1844 m. enke Anne Sofie Olsdtr. Lerskall, f. 1825, d. 1873. 10 barn, hvorav 1 dTonette Andersdtr. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrea, f. 1846, g. 1870 m. handelsm. i Tønsberg Hans Anton Svendsen, f. 1843 i Kråkstad; Svendsen var senere lærer og bodde da først på Ljan ved Oslo, fra ca. 1893 på N. Istre i Tjølling (se Tjølling Bygdebok III, s. 630). 2. Hella Andrine, f. 1849, d. 1874; ug. 3. Elen OleaHaugberg, f. 1851, d. 1876 1795 på Skjelland; ugSletholt. 4. Karen Marie, f. 1853, d. 1891, g. 1886 m. sjøm. Lorents Daniel Olsen Berg, f. 1854 på Hynne (faren senere De flyttet til Lien), d. 1889. 5. Bredine, f. 1855, d. 1940, ug.; tjente i mange år hos sin onkel på [[Øvre Skjelland. 6. Henrik, f. 1858, se ndfr. 7. Ole, f. 1862, g.m. Grete Gulliksdtr. N. Hybbestad i Tjølling, f. 1862. 8. Else Sofie, f. 1865, g. 1888 m. skipstømmerm. Olaf Tidemansen Lille-Dal, f. 1867 på Hynne, som omkom på sjøen i 1893; Else Sofie kjøpte så N. Sønset]], bnr. 3 (se d.g.). 9. Martine, f. 1872, d. 1915, g. 1897 m. maskinist Hans Mathias Hansen Kjæraas, f. 1869; de bodde i Sandefjord. I 1871 skilte Anders Henriksen ut og solgte halve Lerskall-gården (bnr. 2, s. d.), men den ble to år senere tatt tilbake på odel av Anders' da ennå umyndige sønn Henrik. Arvingene etter Anders solgte igjen i 1898 gården for kr. 2500 1846 til medarvingen

''Anders Henriksen'' 1846—98. F. 1825 på Haugberg, d. 1898, g. 1845 m. Anne Sofie Olsdtr. Lerskall, f. 1825, d. 1873. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrea, f. 1846, g. 1870 m. handelsm. i Tønsberg Hans Anton Svendsen, f. 1843 i Kråkstad; Svendsen var senere lærer og bodde da først på Ljan ved Oslo, fra ca. 1893 på N. Istre i Tjølling (se Tjølling Bygdebok III, s. 630). 2. Hella Andrine, f. 1849, d. 1874; ug. 3. Elen Olea, f. 1851, d. 1876 på Skjelland; ug. 4. Karen Marie, f. 1853, d. 1891, g. 1886 m. sjøm. Lorents Daniel Olsen Berg, f. 1854 på Hynne (faren senere til Lien), d. 1889. 5. Bredine, f. 1855, d. 1940, ug.; tjente i mange år hos sin onkel på Skjelland. 6. Henrik, f. 1858, se ndfr. 7. Ole, f. 1862, g.m. Grete Gulliksdtr. N. Hybbestad i Tjølling, f. 1862. 8. Else Sofie, f. 1865, g. 1888 m. skipstømmerm. Olaf Tidemansen Lille-Dal, f. 1867 på Hynne, som omkom på sjøen i 1893; Else Sofie kjøpte så [[Nordre Sønset]], bnr. 3 (se d.g.). 9. Martine, f. 1872, d. 1915, g. 1897 m. maskinist Hans Mathias Hansen Kjæraas, f. 1869; de bodde i Sandefjord. I 1871 skilte Anders Henriksen ut og solgte halve gården (bnr. 2, s. d.), men den ble to år senere tatt tilbake på odel av Anders' da ennå umyndige sønn Henrik. Arvingene etter Anders solgte i 1898 gården for kr. 2500 til medarvingen[[Fil:042 001 Lerskalljentene-013.jpg|mini|venstre|200px|Trine Johanne, Maren Sofie og Jenny Lerskall]][[Fil:042.001.Petrea Tveitan.jpg|mini|150px|Petrea Tveitan Lerskall]] ''Henrik A. Lerskall '' 1898-1939''. F. 1858, d. 1939, g. 1880 m. Karen Petrea Jørgensdtr. Tveitan, f. 1856, d. 1940. Hadde ca. 1880—93 drevet gård på [[Tveitan]], bnr. 3 (s. d.), og var farens medbruker på Lerskall 1893—98. Som ovfr. nevnt, hadde han forlengst hjemmel også på Lerskall, bnr. 2, som i 1905 ble formelt sammenføyd med bnr. 1. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anders, f. 1882, se [[Skaug]], bnr. 8. 2. Maren Sofie, f. 1886, g. 1907 m. senere lensmann i Andebu Olaf Bakkeland; personalia, se N. [[Nordre Sønset]], bnr 3. 3. Trine Johanne, f. 1889, d. 1955, g. 1915 m. Gustav Bakkeland, Våle, f. 1887. 4. Jenny, f. 1896, drev i 1930-åra en forretning i Tønsberg sammen med Anna Bakkeland Hagen og holdt søm- og vevkurs flere steder. Var 1939—46 hos fru Christensen på N. Nes i Slagen. D. 1962 i Tønsberg; ug. Henrik Lerskall hadde kommunale tillitsverv. Ved skifteskjøte fra dødsboet etter Henrik og Petrea Lerskall ble bnr. 1 og 2 i 1940 for kr. 25 000 solgt til dattersønn

''Trygve Bakkeland 1940—53''1940—53. F. 1913, d. 1980, g. 1934 m. Esther Lovise Hesby fra Sem, f. 1913. Barn: 1. Bjørg, f. 1936, fullm., g.m. Arne Kaalsaas, ektesk. oppl; bosatt Skien. 2. Aud, f. 1942, g.m. telemontør Torjus Rui fra Kviteseid, f. 1937; bosatt Sandefjord. 3. Tor, f. 1947, bankmann på New Zealand, g. der. Hans h., som er fra Australia, driver dagligvareforretn.; bosatt Christ-churchChristchurch, New Zealand, seinere Adelaide i Australia. Bakkeland, som var utdannet ved Politiskolen, var lensmannsbetjent 1931—42, forr.fører i Andebu Trygdekasse 1938—64, trygdesjef 1964—80. Han var varaordfører 1948—51, troppsjef i Mil.org 1941—44, områdesjef 1944—45, etter krigen noen år omr.sjef i HV; form. i Andebu Skytterlag 1950—53 og 1956—66, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1956—74, de siste 4 år som formann. Bakkeland skilte i 1953 ut en tomt, bnr. 6 «Hedde», hvor han bygde hus, og solgte Lerskall-gården s.å. for kr. 42 000 til ''Nils Ellefsen'' 1953—78. F. 1915 på Valmestadrød, d. 1987, gbr. og lastebileier, g. 1942 m. Hilda Møyland, f. 1918, d. 2003. Barn: 1. Anne Lise, f. 1943, se ndfr. 2. Ruth (tvilling), f. 1946, g.m. gbr. Svein Borge, Førum i Ramnes, f. 1943. 3. Gerd, f. 1946, g.m. gbr. og snekker Harald Lysebo fra Kvelde, f. 1940; bosatt Kvelde. Nils Ellefsen flyttet i 1978 til sin svigersønns bolig «Eikely» på Lerskall og overdro s.å. gården til svigersønn ''Bjarne Aulesjord'' 1978—2004. F. 1939, d. 2022 gbr., maler og tapetserer, g.m. Anne Lise Ellefsen, f. 1943. Barn: 1. Ronny, f. 1969, d. 2016, se bnr. 10 Eikely. 2. Cecilie, f. 1974, bosatt i Sandefjord. Solgt for 3 mill. til[[Fil:042.001.Gårdskart.jpg|200px|mini|gårdskart fra skogoglandskap.no]] ''Antje Heinrich'' og ''Jørn Erik Bøe'' 2004—. Antje Hedwig Heinrich, f. 1966 i Duisburg, av foreldrene Eva, f. Stang Lund i Tønsberg 1937, og Hans-Joachim Gustav-Adolf Heinrich, f. 1935 i Brandenburg, d. 2004). Jørn Erik Bøe, f. 1963 i Moss, av foreldrene Aud f. Nilsen f. 1930, d. 1994, og Karl Bøe, f. 1926, d. 2014. Antje Heinrichs barn fra tidligere forhold: 1. Elise Heinrich Haukeland, f. 1987 og 2. Amund Emil Heinrich Haukeland, f. 1991. Felles barn: 3. Karl Joachim Heinrich Bøe, f. 1994 og 4. Aud Hedwig Heinrich Bøe, f. 1995.

''Nils Ellefsen 1953—78''Bnr. F. 1915 1 og 2 har en samlet matrikkelskyld på Valmestadrødmark 2, gbr50. Gården har ca. 100 mål innmark og lastebileierca. 120 mål skog, gmest barskog og beliggende nord for gården. 1942 mHeimehavn i skogen. Hilda Møyland, fInngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. 1918Humlehage i gammel tid. Barn: 1Grasfrø avles på gården. Anne LiseDen gamle utvei mot øst, over Håv, fble nedlagt etter omleggingen av hovedveien i 1925. 1943Bebyggelse: Framhus bygd 1901, uthus 1896, se ndfr. 2. Ruth påbygd 1918, bryggerhus 1904 (tvillingbygd nytt etter brann), f. 1946skur; tidligere smie, grevet i 1930-åra.mNils Ellefsen bygde nytt uthus og redskapshus. gbr. Svein BorgeVann innlagt i fjøset i 1890-åra, Førum senere også i Ramnes, fframhuset. 1943. 3. Gerd, f. 1946, g.m. gbr. og snekker Harald Lysebo fra Kvelde, fVannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer. 1940Har hatt hestevandring; bosatt Kveldeel. Nils Ellefsen flyttet motor anskaffet i 1978 til sin svigersønns bolig «Eikely» på Lerskall og overdro s1920-åra.å. gården til svigersønn

''Bjarne Aulesjord 1978—2004. F. 1939'Marknavn'''(i innmarken): Dammen, gbr.Lykkjetangen, Sommærsfjøs-setoæ, maler Jonsemyræ og tapetsererJonsebakkæne (brutt opp av en svenske som het Jonas), g.m. Anne Lise EllefsenJakobs nylende, Rønnings-ekræ, Gælteryggen, Våleåkern, f. 1943.Solgt for 3 millSmiehauen. til

Antje Hedwig Heinrich f'''Besetning (ca. 1966 i Duisburg1950):''' 2 hester, av foreldrene Eva f. Stang Lund i Tønsberg 1937 og Hans-Joachim Gustav-Adolf Heinrich6 kuer,f. i Brandenburg (1935-2004) og Jørn Erik Bøe4 ungdyr, f. 1963 i Moss2 griser, av foreldrene Aud f20 høns. Nilsen 1930-1994 og Karl Bøe f. 1926 - 2014. Antje Heinrichs barn fra tidligere forhold'''Avling: Elise Heinrich Haukeland f''' Ca. 1987 og Amund Emil Heinrich Haukeland f1500 kg hvete, ca. 1991. Felles barn: Karl Joachim Heinrich Bøe f. 1994 og Aud Hedwig Heinrich Bøe f. 1995. [[Fil:042.001.Gårdskart.jpg|mini|gårdskart fra skogoglandskap4000 kg havre, 8 à 10 000 kg poteter.no]]

Uthus ble ombygget i perioden 2006 - – 2010: Det ble bygget høytørke på låven, fjøs, silo og rotvekstrom i 1. etg. ble bygget om til stall og utstyrs- og forrom. Møkkakjeller ble bygget om til stall. Driften er omlagt fra kornproduksjon til hesteavl og grasforproduksjon i samme periode.

Marknavn ===Bruksnr. 2 (i innmarken): Dammen, Lykkjetangen, Sommærsfjøs-setoæskyld mark 1, Jonsemyræ og Jonsebakkæne (brutt opp av en svenske som het Jonas26), Jakobs nylende, Rønnings-ekræ, Gælteryggen, Våleåkern, Smiehauen.===

Besetning Utskilt fra bnr. 1 i 1871 og for 700 spd. solgt til ''Lars Johan Olsen Berg'' (capersonalia, se [[Berg]] i Andebu, bnr. 19509): 2 hester, 6 kuersom i 1873 for 825 spd. solgte bruket til den ennå umyndige Henrik Andersen Lerskall, 4 ungdyr, 2 griser, 20 hønssom var odelsberettiget. Avling: CaBnr. 1500 kg hvete, ca2 følger siden bnr. 4000 kg havre1, 8 à 10 000 kg potetersom det i 1905 også formelt ble sammenføyd med.

==='''Bruksnr. 2 3''' (skyld mark 1,26)===[[fil:julekort-Lerskall.jpg|mini|200px|Lerskall en kald vintermorgen]]''Hellik Torsen'' 1809—23. F. 1790, d. 1823. G. 1) 1815 m. Gunhild Jakobsdtr., d. 1820, 27 år gl. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Tor, f. 1817, se ndfr. G. 2) 1822 m. Mari Olsdtr., f. 1797 på Bråvoll; ingen barn. Mari giftet seg igjen 1827 m. Anders Hansen [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). Ved skiftet etter Hellik ble gården utlagt sønnen''Tor Helliksen'' 1824—52. F. 1817, g. 1845 m. Maren Olea Mikkelsdtr. N. Gjermundrød, f. 1820, d. 1851. Barn f. på Lerskall: 1. Hans Mathias, f. 1846, tjente i 1867 på Unneberg i Sandar. 2. Kirsten Andrine, f. 1848. Tor, som 1858 sees å være flyttet til Fevang i Sandar, solgte bnr. 3 i 1852 til Jørgen Jakobsen. Denne, som ble g. til [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g., hvor personalia finnes), flyttet dit og solgte i 1858 Lerskall-gården til ''Nils Larsen'' 1858—94. Kom hit fra Haugberg, men var f. 1822 på Hynne, d. 1894, g. 1862 m. Berte Sofie Helliksdtr. V. Hallenstvedt, f. 1834, d. 1900. 5 barn: 1. Lars Johan, f. 1863, d. 1876. 2. Hans Kristian, f. 1868, snekker, d. 1893; ug. 3. Elen Sofie, f. 1871, sypike, d. 1905; ug. 4. Edvard, f. 1875, se ndfr. 5. Andrine Lovise, f. 1878, stelte i mange år huset for broren Edvard; senere g.m. em. Torger Nilsen Nøklegård (se [[Østre Nøklegård]], bnr. 1, hvor personalia finnes). Arvingene etter Nils og Berte Sofie solgte i 1903 gården for kr. 3000 til medarving[[Fil:initialer.jpg|mini|200px|Hans Kristians initialer]]''Edvard Nilsen'' 1903—25. F. 1875, d. 1941 i Tønsberg; ug. Flyttet til Tønsberg og solgte bnr. 3 i 1925 for kr. 16 000 til Henrik Torp, som i 1936 flyttet til [[Torp]], bnr. 6 (s. d., hvor personalia finnes) og solgte Lerskall-gården for kr. 13 000 til

Utskilt fra bnr. 1 i 1871 og for 700 spd. solgt til ''Lars Johan Olsen BergOlav Hallenstvedt'' (personalia, se Berg i Andebu, bnr1936—74. F. 9), som i 1873 for 825 spd1905 på Ø. solgte bruket til den ennå umyndige Henrik Andersen LerskallHallenstvedt, som var odelsberettigetd. Bnr1985. 2 følger siden bnrVar i mange år på hvalfangst. 1Under annen verdenskrig var han i New York og Canada og var da en tid gårdsbestyrer på «Eidsvoll», som det i 1905 også formelt ble sammenføyd medStatens feriehjem for sjøfolk utenfor New York. Se omfattende biografi om han ved å trykke på navnet her; [[Olav_Hallenstvedt|Olav Hallenstvedt]].

===Bruksnr. 3 (skyld mark 1,26)===[[fil:julekort-Lerskall.jpg|mini|Lerskall en kald vintermorgen]]''Hellik Torsen'' 1809—23. F. 1790, d. 1823. G. 1) 1815 1937 m. Gunhild Jakobsdtr., d. 1820Magnhild Skjelland, 27 år gl. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: TorHolt, f. 18171915, se ndfr. G. 2) 1822 m. Mari Olsdtr., f. 1797 på Bråvoll; ingen barn. Mari giftet seg igjen 1827 m. Anders Hansen Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). Ved skiftet etter Hellik ble gården utlagt sønnen''Tor Helliksen'' 1824—52. F. 1817, g. 1845 m. Maren Olea Mikkelsdtr. N. Gjermundrød, f. 1820, d. 18511973. Barn f. på Lerskall: 1. Hans MathiasTorbjørn, f. 18461946, tjente i 1867 på Unneberg i Sandard. 2. Kirsten Andrine2017, f. 1848. Tor, som 1858 sees å være flyttet til Fevang i Sandar, solgte bnr. 3 i 1852 til Jørgen Jakobsen. Denne, som ble g. til Øse ndfr. Olav Hallenstvedt (se d.g., hvor personalia finnes), flyttet dit og solgte overdro i 1858 Lerskall-1974 gården tilsønnen

''Nils LarsenTorbjørn Hallenstvedt'' 1858—941974—2017. Kom hit fra Haugberg, men var fF. 1822 på Hynne1946, d. 1894, g2017 i Chelmsford i England siviling. 1862 m. Berte Sofie Helliksdtr. V. Hallenstvedt(brubygging, f. 1834, d. 1900. 5 barn: 1. Lars Johan, f. 1863eksamen fra Heriot-Watt University i Edinburgh 1970), d. 1876. 2. Hans Kristian, f. 1868, snekker, d. 1893; ug. 3. Elen Sofie, f. 1871, sypike, d. 1905; ug. 4. Edvard, f. 1875, se ndfr. 5. Andrine Lovise, f. 1878, stelte i mange år huset for broren Edvard; senere g.m. em. Torger Nilsen Nøklegård (se Ø. NøklegårdEileen Wright fra Edinburgh, bnrf. 1, hvor personalia finnes). Arvingene etter Nils og Berte Sofie solgte i 1903 gården for kr. 3000 til medarving[[Fil:initialer.jpg|mini|Hans Kristians initialer]]''Edvard Nilsen'' 1903—25. F. 18751946, d. 1941 i Tønsberg2021; ug. Flyttet til Tønsberg og solgte bnr. 3 bosatt Chelmsford i 1925 for kr. 16 000 til Henrik Torp, som Essex i 1936 flyttet til Torp, bnr. 6 (s. dEngland., hvor personalia finnes) og Etter Torbjørns død solgte Lerskall-gården for kr. 13 000 enken Eileen eiendommen til

''Olav HallenstvedtWiebke Heinrich'' 1936—742019—. F. 1905 på Ø. Hallenstvedt. Var i mange år på hvalfangst1968 av foreldrene Eva, f. Under annen verdenskrig var han Stang Lund i New York og Canada og var da en tid gårdsbestyrer på «Eidsvoll», Statens feriehjem for sjøfolk utenfor New York. G. Tønsberg 1937 m. Magnhild Skjelland, Holtog Hans-Joachim Gustav-Adolf Heinrich, f. 19151935 i Brandenburg, d. 19732004). Barn: Torbjørn, fSøster til Antje Heinrich på bnr. 1946, se ndfr1. Olav Hallenstvedt overdro i 1974 gården til sønnen

''Torbjørn Hallenstvedt'' 1974—. F. 1946, siviling. (brubygging, eks. fra Heriot-Watt University i Edinburgh 1970), g.m. Eileen Wright fra Edinburgh, f. 1946; bosatt Chelmsford, Essex, England..[[Fil:042.003.Gårdskart.jpg|mini|200px|gårdskart fra skogoglandskap.no]]

Hønehus revet, sommerfjøs tatt ned, restaurert av Tore Ness, og satt opp igjen på samme sted, '''Marknavn''' (i Godokk, ferdig 2015innmarken). Dugnad på sommerfjøs sommeren 2013Go'dokk.[http://www.youtube.com/watch?v=wNt8Jgeb2AY] Nordre fløy av det gamle uthuset ble revet i 2004. og resten, fjøs og vognsjul reparert samme år. Under rivingen ble det funnet en "grunnstein" i muren hvor sønnen til Nils Larsen, som eide gården da, hadde hugget inn sine initialer. Sønnen,hans Kristian ble bare 25 år gammel. Adr Lerskall 1

Besetning (ca. 1950): 1 hestHønehus revet, sommerfjøs tatt ned, 4 kuerrestaurert av Tore Ness, 1 ungdyrog satt opp igjen på samme sted, 1 grisi Godokk, 25 hønsferdig 2015. Dugnad på sommerfjøs sommeren 2013. Avling[http: Ca//www.youtube.com/watch?v=wNt8Jgeb2AY] Nordre fløy av det gamle uthuset ble revet i 2004. og resten, fjøs og vognskjul reparert samme år. 700 kg hveteUnder rivingen ble det funnet en grunnstein i muren hvor sønnen til Nils Larsen, som eide gården da, cahadde hugget inn sine initialer. 2000 kg havreSønnen hans, Kristian, cable bare 25 år gammel. 5000 kg poteterAdr.Lerskall 1

==='''Bruksnr. 4 ''' (skyld mark 1,26)===

[[Fil:Immanuel023.jpg|mini|300px200px|Brigg Immanuel]]''Ole Torsen 1807—42''1807—42. Foruten denne ¼ av Lerskall hadde Ole 1825—43 også bnr. 1 (s. d., hvor alle personalia finnes). Han solgte i 1842 bnr. 4 for 500 spd. til

''Hellik Kristensen 1842—81''1842—81. F. 1817 på V. Hallenstvedt, d. 1896, g. 1840 m. Else Sofie Olsdtr. Lerskall, f. 1820, d. 1856. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristen, f. 1845, sjøm., d. 1874 (omkom idet han falt overbord på reise fra Savannah med skipet «Nordkyn»), ug. 2. Ole, f. 1848, maler, d. 1935 i Tønsberg, g. 1) 1882 i Tønsberg m. Anne Marie Jørgensdatter, f. 1848 på Nøtterøy, d. 1896, en sønn, Haakon, f. 1883; ugg. 2) m. Hedvig Theoline Halvorsen, f. 1851 i Borre, d. 1937. 3. Abraham, f. 18 511851, se ndfr. Hellik overdro i 1881 gården til sønn[[Fil:042.001. Abraham Helliksen Lerskall.jpg|mini|150px|venstre|Abraham Helliksen Lerskall.]] [[fil:Andrine Haugberg.jpg|mini|200px|venstre150px|Andrine Haugberg]]''Abraham Helliksen 1881—1918''1881—1918. F. 1851, d. 1935 på Nygård, g. 1878 m.Karen Andrea Andrisdtr. Bøen, f. 1849, d. 1917. Barn: Else Sofie, f. 1879, d. 1899. Abraham var sjøm. i sin ungdom og farte som styrmann på briggen «Immanuel», hvor eier og skipper var naboen, senere lensmann Jens G. Larsen. Ved siden av gårdsbruket hadde Abraham Helliksen i åra 1890—1909 stillingen som herredskasserer i Andebu. Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1918 bnr. 4 for kr. 16 600 til ''Hans K. Haugberg'' (personalia, se [[Haugberg]], bnr. 1), men kom i 1934 tilbake til Andebu. Haugberg solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 15 000 til

Karen Andrea Andrisdtr''Einar Stålerød'' 1937—64. BøenF. 1904 på [[Stålerød]], d. 1986, g. 1932 m. Agnes Karoline Ådne, f. 18491913, d. 19172003 (se gnr. 266 bnr. 2). Barn: Else Sofie1. Kristian, f. 18791932, se ndfr. 2. Marit, f. 1934, d. 18992006, g.m. Abraham var sjømel. i sin ungdom og farte som styrmann på briggen «Immanuel»sveiser Svein Dahl fra Arnadal, f. 1932, hvor eier og skipper var naboend. 1986; bosatt bnr. 9 Bjørkelund (Lerskall). 3. Eva, senere lensmann Jens Gf. Larsen1939, d. Ved siden av gårdsbruket hadde Abraham Helliksen i åra 1890—1909 stillingen som herredskasserer i Andebu2022, g. Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1918 bnrm. 4 for krveiarb. 16 600 til ''Hans KJohannes Aasrum fra Hedrum, f. Haugberg'' (personalia1933, se Haugbergd. 2014; bosatt Nanset, bnrLarvik. [[Fil:042.004.Gårdskart.jpg|mini|200px|gårdskart fra skogoglandskap. 1)no]]Stålerød har hele tiden arbeidet som snekker, først hjemme på Stålerød, men kom og i 1934 tilbake til Andebu1947 oppførte han på Lerskall trevarefabrikk (spes. Haugberg solgte bnrskafteproduksjon), som han har drevet ved siden av gårdsbruket. 4 i 1937 for krI 1964 skilte han ut og beholdt selv det areal på ca. 15 000 3 mål som bebyggelsen står på, og overdro gården forøvrig tilsønnen

''Einar Kristian Stålerød 1937—64''1964—2003. F. 1904 på Stålerød1932, g. 1932 1. m. Agnes Karoline ÅdneBerit Lovise Lakskjønn, f. 19131934; datter til Anne, f. Furuheim 1907, og Kristian Lakskjønn, f. 1903. Barn: 1. KristianEdgar, f. 1932, se ndfr1957. 2Ekteskapet oppløst. Marit, fG. 1934, 2 g.m. elReidun Møyland (se gnr. sveiser Svein Dahl fra Arnadal, f244 [[Døvle]] bnr. 1932; bosatt Bjørkelund (Lerskall5 Stigen). 3. EvaBor på «Tun», futskilt fra bnr. 1939, g4 i 1955.mØst for denne bolig har Kristian Stålerød etter overtagelsen av gården oppf. veiarbdriftsbygning og to større grisehus; driver med slaktegris og har et betydelig salg av avlsdyr. Johannes Aasrum fra Hedrum, fHar vært form. 1933; bosatt Nanset, Larviki Vestfold Svineavlslag. Han solgte i 2003 til sønn og svigerdatter

[[Fil''Edgar Stålerød'' og ''Inger Merete Juel Stålerød'' 2003—. Inger Merete er f. 1962 og er datter til Ingvald Lie, f. 1937, og Ingrid Aas, f. 1940. Barn:0421. Anne Gine, f. 1985; datter Agnes Emilie, f. 2012. 2. Einar Kristoffer, f. 1987, g.m.001Susanne Renee Jacobsen; sønn Ingvald Johannes, f. Abraham Helliksen Lerskall2021.jpg|mini|200px|venstre|Abraham Helliksen LerskallEdgar kjører ferdigbetong.]]

Stålerød Bnr. 4 har hele tiden arbeidet som snekkerca. 40 mål innmark og ca. 70 mål skog, først hjemme på Stålerødmest granskog og en del bjørk, og i 1947 oppførte han på Lerskall trevarefabrikk (spesbeliggende nordvest for husene. skafteproduksjon)Heimehavna, «Ospelunden», som han har drevet er ved siden av gårdsbruketinnmarkens østre del. I 1964 skilte han ut Hage med frukttrær og beholdt selv det areal bærbusker. Grasfrø avles på gården. Den gamle bebyggelse (utskilt fra gården) består av: Framhus, bygd ca. 3 mål som beyggelsen står på1830—40, uthus glt. med flere nyere tilbygg, bryggerhus, skurbygning, begge bygd i 1920-åra, og overdro gården forøvrig trevarefabrikk 1947. Vann til sønnenframhuset innlagt i 1937, støpt brønn i 1944, vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer. Har hatt hestevandring, el. motor fra ca. 1920. Treskeverk sammen med Stålerød, bnr. 1.

Bnr. 4 har ca. 40 mål innmark og ca. 70 mål skog, mest granskog og endel bjørk, beliggende nordvest for husene. Heimehavna, «Ospelunden», er ved innmarkens østre del. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Den gamle bebyggelse '''Marknavn''' (utskilt fra gårdeni innmarken) består av: Framhus, bygd ca. 1830—40, uthus glt. med flere nyere tilbygg, bryggerhus, skurbygning, begge bygd i 1920-åra, trevarefabrikk 1947. Vann til framhuset innlagt i 1937, støpt brønn i 1944, vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer. Har hatt hestevandringGo'dokk, el. motor fra ca. 1920. Treskeverk sammen med StålerødHåv, bnr. 1Vålesniken.

Marknavn '''Besetning (i innmarkenca. 1950): Go'dokk'' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 20 høns, noen ender og kalkuner, bier. '''Avling:''' Ca. 1200 kg hvete, Håvca. 2000 kg havre, Vålesnikenca. 5000 kg poteter.

Besetning (ca====Oppdatering 2024====* '''Drift:''' Første traktor kom 1960. 1950): 1 hest, 3 Her var kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 20 høns, noen ender og kalkuner, bierfram til 1961. Nå er det produksjon av 800 slaktegris i året med 30 purker. 75 da jord blir leid. Avling* '''Bygninger: Ca''' Våningshus ble bygd 1956 og restaurert 1980. 1200 kg hvete, ca2 grisehus er satt opp i 1969 og -73. 2000 kg havre, caNytt redskapshus 1975. 5000 kg poteterGarasje.

Utskilt fra bnr, . 4 i 1955 og solgt til ''Kristian Stålerød 1955 - xxxx''1955— xxxx

Utskilt fra bnr. 1 i 1953 av  ''Trygve Bakkeland'' 1953 - – 1980. Se bnr . 1hvor personalia er oppgitt. Enken, ''Ester Bakkeland'' solgte i 1985 til ''Kjell Ellefsrød'' 1985—. F. 1951 på Bakke]] bnr. 10 Skaubo (se denne), sjåfør, g.m. Rita, f. Ormestad 1951 i Ramnes, saksbehandler i Andebu kommune. (Foreldre: Jørgine f. 1930, d. 1993 og Johan Arnt Ormestad f. 1916, d. 1981.) Barn: 1. Cathrine, f. 1972 (se [[Berg]] bnr. 37). 2. Therese, f. 1981, g.m. Kjetil Thorgrimsen Marker. f. 1976. (Barn: Ånund, f. 2012, Åsne, f. 2016). Bosatt i Skien kommune.

''Bebyggelse: Kjell Ellefsrød 1985''-. F. 1951 på gnr. 64 flyttet og gjenoppbygde deler av det gamle stabburet fra Ellefsrød bnr. 10 Skaubo, sjåfør, g.m. Rita Ormestad f 1951 i Ramnes, saksbehandler i Andebu kommune. (Foreldre: Jørgine og Johan Arnt Ormestad) Barn: 1. Cathrine f. 1972, gift med Sigmund Berg, f. 1969. Personalia, se gbnr. 41 bnr. 37 Kirrilbakken. 2.Therese f. 1981, gift med Kjetil Thorgrimsen Marker. f.0000. (Barn: Ånund Ellefsrød Marker f. 2012). Bosatt i Skien kommunesom hagestue på sin eiendom.

Bebyggelse===Bruksnr. Nåværende eier flyttet og gjenoppbygde deler av det gamle stabburet fra Ellefsrød bnr 1 som hagestue på sin eiendom7 Utgått===Utgått matrikkelenhet ===Bruksnr.8 Utgått===Utgått matrikkelenhet

Utskilt fra bnr09. 3 01.1962 - Overdratt til Svein Dahl 02.06.2006 - Overdratt til Marit Dahl 02.06.2006 - Overdratt til Kjell Dahl 23.06.2006 - Solgt til Inger Ottersen og solgt tilKurt Johansen