Øde-Kjærås, som 1625 eides av Jakob Rosenkrantz's barn, ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås og eides siden av oppsitterne på det øvrige Kjærås (som tilhørte Anders Madsens legat) eller deres slektninger. Øde-Kjærås ble drevet som ''underbruk'' under det øvrige Kjærås helt til ned i forrige århundre. Da Kjærås var blitt delt i flere bruk, eide og brukte de enkelte oppsittere gjerne en tilsvarende stor del av Øde-Kjærås som den de bygslet av det øvrige Kjærås. Det later til at det ikke har vært tydelige grenseskjell mellom de enkelte parter av Øde-Kjærås og mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås; om den langvarige rettssaken i åra 1800—1805, se ovfr. Utviklingen av eierforholdet til Øde-Kjærås er omtalt ovfr. under de enkelte oppsittere på de øvrige Kjærås-bruk. Den halvpart av Øde-Kjærås som Kristoffer Hansen hadde kjøpt i 1809, er nok blitt innlemmet i Bruk 1 og har dermed inngått i bnr. 4. Den annen halvpart av Øde-Kjærås som Ole Jensen i 1815 solgte til stesønn Hans Hansen, må da være det senere bnr. 3 (s. d.).
==Bruksnumre==
===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55)===