Endringer

Hopp til navigering Hopp til søk

Nes

14 byte fjernet, 16. apr. 2017 kl. 22:58
[[Fil:093.002.billedhugger Jacob Ness.jpg|200px|thumb|Billedhugger Jacob Næss]]
[[Fil:093.001.stabbur.jpg|200px|mini|Stabbur på Oppigården Nes, bygd av Jacob Næss]]
''Hans Andreassen'' 1873—1916. F. 1843, d. 1929, g. 1874 m. Trine Elise Jakobsdatter Søndre Sønset, f. 1844, d. 1915. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Andreas, f.1881, overtok etter faren, se ndfr. 2. Jakob, f. 1883, d. 1972 i Oslo, ugift, billedhugger. Utdannet i København hos den kjente billedhugger Anders Bundgaard. Av hans arbeider kan nevnes bystene av hans far Hans A. Næss og av Ole Gabriel Ueland, begge omtalt i Gyldendals Norsk kunsthistorie 1927. Videre bysten av landbruksdirektør Johan L. Hirsch, plasert i festsalen i Bøndernes Hus i Oslo, relieffet av kemner Hansen, Sandefjord, på Sandar kirkegård, bysten av kunststøperiinnehaver Georg Meier i København, samt bysten av Lorens Berg, som utmerker seg ved sin slående portrettlikhet. Jakob Næss var også kyndig som tømmermann, og det var han som satte opp det nye stabburet på gården. Bodde siden 1929 på Grorud i Oslo. 3. Ellen Olea, f. 1886, d. 1962 i Oslo, ugift. Styrte huset på Nes så lenge faren og broren Andreas levde og senere for broren Jakob og søsteren Hella etter de var flyttet til Oslo. 4. Hella Elise Sofie, f. 1891, d. 1966 i Oslo, u-giftugift. Tok 1917 eksamen ved Treiders handelsskole i Oslo, hadde forskjellige kontorposter, drev Tønsberg Hanskemagasin 1920—25, deltok så i gårdsstellet på Nes til 1929, da hun sammen med Jakob og Ellen flyttet til Oslo. Der drev hun endel år som selger og arbeidet så som syerske i firmaet A/S G. R. Fuglesangs Sønner, Oslo, fra 1946—62. Deretter stelte hun huset for broren Jakob og gjorde samtidig et betydelig arbeid med innsamling av materiale til sin slekts historie og opptegnelse av slektstradisjon og sagn og historier fra bygda ellers, hvorav også noe er kommet til nytte ved utarbeidelsen av denne artikkel om Nes-gårdene. — Hans A. Næss deltok aktivt i det kommunale liv, bl. a. som medlem av fattigstyret og skolestyret, og han var takstmann for Norges Brannkasse.
Til den nye Bøen-skolen leverte han alt tømmer, bord og tekningsmateriale. Han var levende interessert i slektens og bygdas historie, og med sin gode hukommelse og sin fortellerevne leverte han tradisjonene fra eldre tiders liv videre til barna og sambygdingene. Hans A. Næss, som i 1877 også hadde kjøpt bnr. 3 (s. d.), solgte i 1916 bnr. 2 og 3 for tils. kr. 10 000 pluss opphold til eldste sønn
[[Fil:093.001.AndreasNess.jpg|200px|thumb|left|Andreas Næss]]
''Andreas Næss'' 1916—25. F. 1881, d. 1925, ugift. Han bygde stort nytt mursteinsfjøs, anla stor frukthage og plantet mye gran og furu i skogen. Av Vestfold Skogselskap var han utsendt som lærer i skoleplanting på Vestlandet. Fikk flere påskjønnelser med diplomer og medaljer for frukt, grønnsaker og frø. Ved skjøte av 1924 kjøpte han også «Nordistua» (bnr. 12, 13, 14 og 15, se disse) for kr. 23 000. Andreas Næss deltok ivrig i dat kommunale og politiske liv. Han var en av stifterne av Høijord Landboforening i 1904 og foreningens formann i 1906 og 07, var 1912—15 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Andreas Næss skrev ned mange sagn og historier fra livet i Høyjord i eldre tid, og flere av disse fikk han trykt i bladet «Tunshergeren»«Tunsbergeren». I samsvar med Andreas Næss' testamente av 1924 overtok hans søsken ''Jakob, Ellen og Hella Næss'' i 1926 hans bo med arv og gjeld. Familien var imidlertid blitt rammet av den økonomiske krise, og i 1928 ble deres eiendommer, bnr. 2, 3, 12, 13, 14 og 15, ved tv.auksj. for kr. 48 900 solgt til søskenbarnet
''Henrik L. Næss'' 1928—31. Hans personalia, se [[Østre Høyjord ]] (gnr. 80, bnr. 1). Ved auksjonsskjøte av 1931 ble bnr. 2 m. fl. for kr. 44 000 solgt til
''Ingvald Gjerløw'' og sønnen ''Nils Gjerløw'' 1931—44. Ingvald var f. 1873 på Sti i Kodal (sønn av Ivar Ingebretsen), d. 1944. G. m. Klara Anette Gjerløw, f. 1877 i Skjee, d. 1946. Barn: 1. August, f. 1894. 2. Ragnar, f. 1901. 3. Sigurd, f. 1906. 4. Nils, f. 1911. Nils Gjerløw solgte i 1939 sin halvdel til faren Ingvald for kr. 24 840 (hvorav for løsøre kr. 2500). Etterat Ingvalds enke Klara var død, solgte arvingene ved skjøte av 1947 eiendommene til broren Nils Gjerløw, som s.å. for kr. 74 000 solgte videre til Henrik L. Næss. Denne solgte igjen 1954 bnr. 2 m. fl. for kr. 124000 til
''Reinen Reiner Nedrebø'' 1954 —. F. 1920 i Time. G. 1) m. Grete Kalberg, f. 1920 i Time; barn: Gerd Ruth, f. 1945, g. m. Kai Erik Michelsen, f. 1942; foreldre: Åse, f: . 1921, og GøstA Gøsta Michelsen, f:.1921, ; bopel Nes. G.m. 2) m. Ida Bråten, f. 1926 i Eggedal. Jorda er nå bortforpaktet.
''Gerd Ruth'' overtok gården i 1985-. Barn: 1. Bente Michelsen, sykepleier, f: 1967, g.m. Tarald Nomeland. 2: . Stein Michelsen, råvareplanlegger, f: . 1968, g.m. Anne Toril Nomeland, . 3. Terje Michelsen, politiadvokat , f: . 1976, ; g.m. Jennifer Goff, Oslo.
Med hensyn til innmarken ble jordstykket «Brekka» og en del av «Havnevendene» i sin tid makebyttet mellom Johan A. Næss og Hans A. Næss, slik at «Brekka» tilfalt Oppigården og «Havnevendene» Nordigården.
Den ene del av våningshuset er meget gammel, det er den gamle oppholds-eller føderådsbygningen, som skal ha stått her lenge før brannen i 1760 (se ovfr., Bruk 2). I 1890 ble bygningen av Hans A. Næss forlenget med to stuer i den søndre enden, og de gamle smårutete vinduene med kuplete glass ble byttet ut med store ruter. Nåværende eier har bygd ny driftsbygning, grisehus med gjødselkjeller m.v. og restaurert hovedbygningen. Ellers has stabbur (bygd av Jakob H. Næss) og ved- og vognskjul. Vann er nå innlagt fra Nes vannverk.
'''Besetning (ca. 1950):''' 2—3 hester, 7 kuer, 1 okse, 4 ungdyr, 3 griser, 10 høns.
 
===Oppgradering 2017===
4 691

redigeringer

Navigasjonsmeny