Kalles Nordistua.
[[Fil:059.001.gardskart.jpg|200px400px|thumb|Kolkinn, bnr. 1, Nordistua]]''Kristoffer Abrahamsen '' 1822—33. F. 1795, d. 1833, g. 1833 m. Maren Sofie Olsdtr. Gusland, f. 1805, d. 1876. Barn: Anne Sofie, f. 1833. Boet etter Kristoffer sto i 911 spd. netto. Gården ble utlagt den umyndige datter Anne Sofie Kristoffersdatter. Hun døde imidlertid allerede i 1841, og eiend. gikk over til moren, som i 1834 hadde giftet seg m. em.
''Lars Henriksen '' 1834—67. F. 1785 på Haugberg, d. 1873 på Kolkinn. Hadde tidligere hatt gård på [[Taranrød ]] (se d.g., Bruk 2, hvor alle personalia finnes) og på [[Torp ]] (se d.g., bnr. 5). Lars kjøpte i 1857 fra Ellefsrød for 80 spd. jordstykket Bergan (gnr. 60, bnr. 4, s. d.) som tidligere hadde vært husm.plass på Ellefsrød; det har siden fulgt bnr. 1. I 1867 solgte Lars eiend. til yngste sønn
''Olaus Larsen '' 1867—74. F. 1845 på Kolkinn, d. 1874, g. 1869 m. Else Marie Nilsdtr. Skarsholt, f. 1846, d. 1925. 2 barn, som begge d. små. Enken, som satt i uskifte, giftet seg igjen i 1877 m.
[[Fil:059.001.001.jpg]] |mini|left|Lars Johan Kolkinn og h. Else Marie Kolkinn, f. Skarsholt.]]
''Lars Johan Henriksen '' 1877—1917. F. 1847 på Torp, d. 1921. Barn: 1. Hans Olaf, f. 1878, se ndfr. 2. Elise Marie, f. 1881, g. 1904 m. Thorvald Kristiansen N. [[Nedre Gjermundrød ]] (se d.g., bnr. 1). 3. Johanne Otilie, f. 1886, g.m. Olaf Trolldalen, se [[Taranrød]], bnr. 2 og [[Døvle]], bnr. 16 og 18. 4. Henrik, f. 1888, se [[Gravdal]], bnr. 3. Lars Johan Kolkinn solgte i 1917 bnr. 1 og gnr. 60, bnr. 4 for kr. 15 000 + husvær m.v. (deriblant et skogstykke til egen rådighet) til sønn
''Olaf Kolkinn '' 1917—65. F. 1878, d. 1970; ug. Overtok i realiteten gården allerede i 1906. Drev ved siden av gårdsbruket sagbruk og trelastforretning og hadde betydelige interesser i hvalfangst og skipsfart. Deltok aktivt i bygdas kommunale liv; var 1923—34 og 1938—40 medl. av formannskapet, derav 1923—25 og 1929—34 som viseordf., 1930—36 form. i styret for Andebu Elverk. Medl. av representantskapet i Tønsberg og Oplands Bank A/S. Kjøpte i 1910 gnr. 58, bnr. 18, i 1912 Kolkinn, bnr. 4, i 1925 bnr. 5 og i 1935 gnr. 58, bnr. 25 (se disse nr.). I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.). Kolkinn skjenket i 1952 den nye klokken i Andebu kirke; han skjenket også et legat hvis avkastning skal brukes til videre utdannelse for ungdom fra Torp skolekrets. Han solgte gården i 1965 til brorsønns-sønn
''Bjørn Kristian Kolkinn '' 1965—. F. 1942, skogagronom, g. 1966 m. Magnhild Berit Aardal, f. 1943 på Bjønnes, Nøtterøy. Barn: 1 Else Merete f. 1967, gartner, g. 1990 m. Eirik Myhre, f. 1959 på Skallevold i [[Sem]], bygningssnekker. Bor i kårboligen på gården. (Barn: 1. Henriette f. 1991, 2. Susanne f. 1993.) 2. Synøve f.1969, bosatt i Sandefjord, sambo. m. Kai Ole Nesset. (Barn 1. Celina, f. ?, bosted Sandefjord).
Bjørn Kolkinn seilte i mange år i tankfart fra han var 16 år, før han tok utdannelse for å ta over gården etter Olaf. Har alltid vært interessert i gammelt og har totalrenovert sin sjeldne Henry J 1953 model, som nå er kommet på museum i Solør. Har også bevart det gamle preget på bruket både ute og inne og hedret de gamle sliterne på Kolkinnsage Kolkinnsaga fra 1929 med et treff i 1985. Se artikkel i
[[Medium:059.001.011.jpg|Tbg. Blad 25 juli.]] med tilhørende bilder [[Medium:059.001.012.jpg|Bilde av arbeiderne fra 1929.]], og [[Medium:059.001.013.jpg|Bilde av skur`n fra 1929.]]
[[Fil:059.001.010.jpg|800px|]]
Bnr. 1, 4 og 5 samt gnr. 58, bnr. 18 og 25 og gnr. 60, bnr. 4 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,15. Gården har 108 mål jord og 570 mål skog, mest barskog, noe bjørk og bok og enkelte barlind; beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage, det vokste vill humle ved den gamle kjona. Merker etter kullbrenning, og det ble også brent tjære med gryte nede ved saga. Grasfrø brukt fra ca. 1890; det ble da sett på som en raritet. Forrige eier gravde ca. 2000 m grøft og var en av de første som begynte å lukke grøfter med drensrør. Det kostet til å begynne med 7 øre pr. favn å få kastet opp grøft, senere 10 øre. Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1880, rest., uthus bygd 1896, påbygd, redskapshus bygd 1920, ved- og vognskjul, sirkelsag, to garasjer, ny forpakterbolig; tidligere smie (falt ned ca. 1930) og kjone, revet ca. 1900. Den gamle bebyggelsen lå lenger syd enn nå. Vannledning lagt da husene ble bygd, omlagt og forbedret i 1939, borevann fra 1950. Første slåmaskin i 1886, den var da en sjeldenhet. Hestevandring til 1920, da det ble kjøpt el. motor. Oppr. treskemaskin og rensemaskin sammen med bnr. 2, fra 1910 alene; eget treskeverk i 1936.
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 8—9 kuer, noen ungdyr og stuter, 2 griser. Avling: 1000 à 1200 kg hvete, ca. 500 kg vårrug, ca. 2000 kg havre, ca. 30 t poteter.
====Oppdatering 2016====
Sør i skogen er ca. 54 da fredet som naturvernområde. Størstedelen er åpen myr - Stormyr- og utgjør en del av Nordre Skarsholttjønn naturvernområde. Til omlegging av fylkesvei ble det på 1970 tallet avstått ca. 3 da til veigrunn.