Endringer

 '''Navnet''', som uttales ''brå'væll'', må iflg. Rygh NG gå tilbake på gno. ''Brúarvollr'', av ''brù '' og ''vollr '' «voll», hvor første ledd Bruar-, som så ofte, er blitt sammentrukket til Brår-, og senere r falt bort.

*1838: 1. *1888: 2. *1904: 2. *1950: 7.

*1801: 3. *1845: 9. *1865: 16. *1891: 12.

'''Sag, kvern og stampe.''' Bråvoll hadde lenge både sag og kvern. Saga nevnes ikke før ca. 1650, men deretter er det sagskur her. I åra 1661—62 ble det skåret tils. 1080 bord. Sagfossen fikk i 1681 særskilt skyld, 2 ½ lispd. tunge. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Bråvollsaga til å høre blant de «privilegerte» sager, og eierne, Nils Skarsholt og Ivar Kolkinn, fikk bevilling på 720 bord årlig skur, som senere ble forlenget. Til dels ble det også skåret mere på 1700-tallet. Skuren var således i 1718, 720 bord, men i 1720 oppe i 1160 bord; de følgende år igjen gjennomsnittlig 720 bord. Ved en besiktelse av Bråvoll i 1727 heter det at det kjøpes tømmer til saga, da det til gården ingen skog er uten «noen ringe busker og kratt».

==Sag, kvern Bråvollsaga ble ''besiktiget'' i 1816. Det heter da at saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann vår og stampe==høst. Saga hadde godt fall. Skogen var så medtatt at bare lite sagtømmer kunne leveres. Fra andre skoger levertes bare sjelden hit. Derfor kunne det årlig skjæres bare 3 tylfter tømmer.

Bråvoll hadde lenge både sag og kvern. Saga nevnes ikke før ca. 1650''Kverna'' hører vi om første gang i 1723, men deretter det er det sagskur heren flomkvern til husbehov, i samme foss som saga; halv damstokk med Åmot under Torp. I åra 1661—62 1770 oppgis kverna å ha ett par steiner; den årlige avgift ble det skåret tilssatt til 58 skill. 1080 bord. Sagfossen fikk i 1681 særskilt skyld, 2 ½ lispdden nest høyeste sats for Andebu-kvernene dengang. tunge. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Bråvollsaga til å høre blant de «privilegerte» sager, og eierne, Nils Skarsholt og Ivar Kolkinn, fikk bevilling på 720 bord årlig skur, som senere ble forlenget. Til dels ble det Den nevnes også skåret mere på 1700-tallet. Skuren var således i 1718, 720 bord, men i 1720 oppe i 1160 bord; de følgende år igjen gjennomsnittlig 720 bord1803. Ved en besiktelse av Bråvoll Var i 1727 heter det at det kjøpes tømmer bruk til saga, da det til gården ingen skog er uten «noen ringe busker og kratt»ca.1900.

Bråvollsaga ble besiktiget i 1816Om ''stampa'' på Bråvoll, se Kulturbindet, s. Det heter da at saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann vår og høst. Saga hadde godt fall. Skogen var så medtatt at bare lite sagtømmer kunne leveres. Fra andre skoger levertes bare sjelden hit. Derfor kunne det årlig skjæres bare 3 tylfter tømmer291—92.

Kverna hører vi om første gang i 1723, Bråvoll var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' (¼) sammen med Gran (¾). I 1727 heter det er at oppsitteren holder en flomkvern til husbehovhest, men i samme foss som saga; halv damstokk med Åmot under Torp. I 1770 oppgis kverna å de år da han må fø dragonhesten, kan han ingen annen hest ha ett par steiner; den årlige avgift ble satt til 58 skill., den nest høyeste sats for Andebu-kvernene dengang. Den nevnes også i 1803. Var i bruk til ca.1900.

''Helge Amundsen'' 1722—53. Fra Stålerød, f. ca. 16591699 i Flesberg, d. 1753. Hadde tidligere bodd på Gulli. G. 1) m. enke Ingeborg Kristensdtr. (søster av Tollef Kristensen Berg i Andebu), d. 1750, 66 år gl. Barn: (1.) Anne, f. ca. 1724, g. 1746 m. Kristen Jakobsen Dal; de hadde noen år halve [[Vegger]] (se d.g., Bruk 1). G. 2) 1750 m. Else Torsdtr. Kolkinn, f. 1715, d. 1762 på Lerskall. Barn: (2.) Mari, f. 1751. Ved Helges død sto boet i 280 rdl. brutto, men bare i 34 rdl. netto, da han bl.a. hadde en betydelig pantegjeld, 140 rd., til Hans Seeberg i Tønsberg, som fikk utlagt over halvdelen i gården. Enken giftet seg igjen i 1754 m. Torger Tronsen fra Barnes. De fikk året etter datteren Helvig. Torger innløste i 1756 pantegjelden til Seeberg, men flyttet til [[Lerskall]] (se d.g.) og solgte Bråvoll i 1757 til

''Ole Olsen d.e.'' 1771—1801. D. 1817 i Vegger, 82 år gl. Med sine 2 hustruer fikk han i alt 18 barn, hvorav 9 d. små. G. 1) 1771 m. Mari Kristensdtr. Kolkinn, f. 1747 på Tolsrød, d. 1784. 7 barn, hvorav 3 d. små, de øvrige var: r. Kristoffer, f. 1774, kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). 2. Ole, f. 1777 (tvilling), se ndfr. 3. Marte, f. 1777, g. 1798 m. Peder Halvorsen fra Ådne; de kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes), deretter til Bråvoll (se ndfr.) og [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 a). 4. Anne, f. 1781, g. 1804 m. Paul Kristian Kristiansen Nordre Tufte i Ramnes, f. 1774. G. 2) 1785 m. Berte Kristensdtr. Stålerød, f. 1766, d. 1831 i Vegger. 11 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var: 5. Else, f. 1792, g. 1) 1812 m. Hellik Eriksen Berg (se d.g.); g. 2) 1821 m. Hellik Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 6. Mari, f. 1797, g. 1822 m. em. Hellik Torsen [[Lerskall]] (se d.g., bnr. 3); g. 2) 1827 m. Anders Hansen Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). 7. Kristen, f. 1800, gbr. i [[Vegger]] (se d.g.). 8. Sibille, f. 1804 i Vegger, g. 1833 m. Gulbrand Olsen [[Gusland]] (se d.g.). 9. Idde, f. 1807 i Vegger, f. 1837 m. em. Erik Kristensen [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.). Ole Olsen makeskiftet i 1801 Bråvoll til sin sønn Ole mot Nedre Vegger + 200 rdl. i mellomlag og flyttet til [[Vegger ]] (s. d.).

''Peder Halvorsen Stålerød'' 1804—15. Personalia, se Stålerød, Bruk 2 a. Peder flyttet til [[Skatvedt ]] (se d.g., Bruk 1 b) og overdro i 1815 ved makeskifte Bråvoll til ''Mikkel Bentsen Svindalen'' (personalia, se Svindalen), som flyttet til Kirkerud i Hvarnes og i 1822 for 1550 spd. solgte Bråvoll til

''Lars KristoffersenMikkel Bentsen Svindalen'' 1822—59. F. 1799 på Våle, d. 1864 på Prestegården i Høyjord, g. 1828 m. Anne Sofie Olsdtr. fra S. Kverne i Arnadal, f. 1807, d. 1893. 12 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1829, se ndfr., bnr. 1. 2. Ole, f. 1830, se ndfr., bnr. 2. 3. Hans Kristian, f. 1832, se Ø. Prestegården i Høyjord. 4. Helene Marie, f. 1836(personalia, g. 1856 m. Hans Andersen Sjue (se d.g., bnr. 1[[Svindalen]]). 5. Grete Andrine, f. 1840, g. 1869 m. Lars Johan Johannessen, f. 1840 på Sørum i Våle; de kom som flyttet til Oserød Kirkerud i Ramnes. 6. Karen Pauline, f. 1844, g.m. Hans Kristian Hansen V. Jerpekjønn Hvarnes og i Ramnes1822 for 1550 spd. 7. Preben, f. 1850; personalia, se Nsolgte Bråvoll til[[Fil:048. Prestegården i Høyjord000. Lars Kristoffersen kjøpte i 1851 Prestegården og solgte ved skjøte tgl_Bråvoll-grenda. 1859 jpg|mini|200px|Bråvoll til sønnene Kristoffer og Ole med en halvdel til hver; se henholdsvis bnr-grenda. 1 og bnr. 2Foto: Widerøe's Flyveselskap.]]

''Lars Kristoffersen'' 1822—59. F. 1799 på Våle, d. 1864 på Prestegården i Høyjord, g. 1828 m. Anne Sofie Olsdtr. fra S. Kverne i Arnadal, f. 1807, d. 1893. 12 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1829, se ndfr., bnr. 1. 2. Ole, f. 1830, se ndfr., bnr. 2. 3. Hans Kristian, f. 1832, se Ø. [[Fil:048Prestegården]] i Høyjord. 4. Helene Marie, f. 1836, g. 1856 m. Hans Andersen [[Sjue]] (se d.g., bnr. 1). 5. Grete Andrine, f. 1840, g. 1869 m. Lars Johan Johannessen, f. 1840 på Sørum i Våle; de kom til Oserød i Ramnes. 6. Karen Pauline, f. 1844, g.m. Hans Kristian Hansen V.000Jerpekjønn i Ramnes._Bråvoll-grenda7.jpg|mini|400px|Bråvoll-grendaPreben, f. Foto: Widerøe's Flyveselskap1850; personalia, se N.[[Prestegården]]i Høyjord. Lars Kristoffersen kjøpte i 1851 Prestegården og solgte ved skjøte tgl. 1859 Bråvoll til sønnene Kristoffer og Ole med en halvdel til hver; se henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2.

==='''Bruksnr. 1 ''' (skyld mark 2,20)===

Kalles '''Nordistua'''.

''Kristoffer Larsen'' 1859—70. F. 1829, d. 1909 på S. Heian i Ramnes, g. 1852 m. Andrine Lovise Andersdtr. Sukke, f. 1830, d. 1870. 10 barn: 1. Lars, f. 1852, g. 1878 m. Elise Martine Andersdtr., f. 1845 i Botne; begge d. i Oslo. 2. Anders, f. 1853, emigrerte til U.S.A. og g. der. 3. Kristian, f. 1855, oppfostret på Sjue, emigrerte til U.S.A.; g. der. 4. Anne Sofie, f. 1856, emigrerte til U.S.A., ug. 5. Gunhild Marie, f. 1859, g.m. Poul Poulsen (dansk), emigrerte til U.S.A.. 6. Hella Andrea, f. 1861, oppfostret på Oserød i Ramnes, g.m. Nils Hansen S. Heian, f. 1863 på S. Holt. 7. Abraham, f. 1862. 8. Ole, f. 1865, reiste til sjøs i ung alder og har ikke siden latt høre fra seg. 9. Inger Olava, f. 1867, d. på Mellom Ås i Ramnes; ug. 10. Anton, f. 1870, skomaker, bodde på Mo (Ø. [[Østre Høyjord]], bnr. 30), s.d., hvor personalia finnes. Kristoffer Larsen solgte i 1870 bnr. 1 til

''Ole Olsen Struten'' 1870—79. F. 1820 i Struten, d. 1879, g. 1870 m. Andrine Martine Hansdtr., f. 1843 i Orerønningen (Møyland), d. 1931. Ole Olsen var visstnok den første seminarist fra Andebu (lærereks. fra Asker 1839); om hans skolevirksomhet, se Kulturbindet, s. 461—62 og 472. Fra 1840 var han kommunal regnskapsfører i Andebu. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ole Kristian, f. 1872, lærer, folkelivsgransker og dialektsamler, se Alfheim ([[Tolsrød]], bnr. 7). 2. Inga Marie, f. 1875, g. 1901 m. Anders Andreassen [[Askjem ]] (se d.g., bnr. 2). Etter Ole Olsens død satt enken Andrine Martine Hansdatter i uskifte til hun i 1880 giftet seg igjen m. Andreas Sørensen Berg (Boroa); personalia, se Lauvås ([[Haugberg]]). De fikk 1882 sønnen Ole; han var sjøm., bodde i Tacoma, Wash., U.S.A., ug., d. 1938. Andreas' ektesk. oppl. 1882. Gården (m. ½ i møllebruket) ble ved skjøte tgl. 1888 for kr. 6600 solgt til

''Anders Johansen'' 1888—1900. F. 1863 på Stålerød, landh. og gbr., d. 1900. Drev også med slakt. G. 1887 m. Inger Lovise Johannesdtr., f. 1856 på Ø. Hasås (Håv), oppvokst på [[Liverød ]] (se d.g., bnr. 4), d. 1933. Anders hadde begynt med landhandel alt tidligere, på Stålerød; på Bråvoll leide han først hus til butikken før han selv kjøpte gården. Om denne landhandelen, se Kulturbindet, s. 215—16 og art. av Johan Liverød i «Tbg. Blad» 29/4 1967. Anders kjøpte også opp slakt og solgte. Anders' og Inger Lovises barn: 1. Johan Liverød, f. 1887, d. 1974, sjømann, sel- og hvalf., gbr. på Rømminga i Skjee. G. 1) 1912 m. Inga Andrine Hansen, f. 1889 i Hedrum, d. 1913. G. 2) 1915 m. Martine Ingvaldsdtr. Ø. Gallis, f. 1888, d. 1970. Johan var av egen erfaring en utmerket kjenner av arbeidsforhold og levevilkår rundt århundreskiftet både på sjøen og i land. Han skrev på sine eldre dager tallrike artikler i lokalpressen om slike emner og var en dyktig medarbeider i bygdebøkene både for Andebu og Stokke. 2. Hjalmar Braavold, f. 1889, d. 1974, skipsfører og kjent hvalfangstbestyrer i Sandefjord, g. 1) m. Lydia Teversen fra Langesund, f. 1893, d. 1946. 2) m. Marta Olsen, Ø. Skjelland, f. 1917, d. 1971. 3. Inga Martine, f. 1890, d. 1910 på Bråvoll; ug. 4. Agnes Marie, f. 1893, d. 1966, g.m. maskinist Ludvig Klasen fra Sandefjord, f. 1890, d. 1962; bosatt Huvik, Sandefjord. 5. Arnt Liverød (tvilling), f. 1896, d. 1965, montør, g. 1916 m. Jenny Bertine Hansdtr. Trollsås, f. 1891, d. 1962; bosatt Prestehagen, Sandefjord. 6. Ludvig Liverød, f. 1896, kaptein, g.m. Elise Marie V. Gallis, f. 1897; bosatt Mosserød, Sandefjord. 7. Anders Liverød, f. 1900, d. 1961, maskinist, g.m. Sofie Haughem fra Sandar, f. 1901; bosatt Bugården, Sandar. Anders Johansen solgte i 1900 gården og landhandelen for kr. 10 000 til flg. eier. Enken Inger Lovise flyttet med barna til [[Liverød ]] (se d.g., bnr. 4).

[[Fil: 048.001.002..jpg|200px250px|mini|venstre|Interiør hos Edv. N. Nøklegård. Til stede, foruten Nøklegård selv (til h.), Hilda Solbakken (senere g. Stålerød) og Andreas Døvle.]]

[[Fil: 048.001.001..jpg|100px150px|mini|left|Edvard N. Nøklegård, Bråvoll]]

''Edvard N. Nøklegård'' 1900—48. F. 1861 på Langved i Vivestad, landh. og gbr., d. 1948, ug. Hadde tidligere drevet landhandel i leid lokale fra 1891. Husholderske og ekspeditrise hos ham i mange år var Hilda Solbakken, g. 1920 m. Ole [[Stålerød ]] (se d.g., bnr. 10). Iflg. Nøklegaards testamente ble eiend. og forretningen med endel løsøre for kr. 40 000 overtatt av

''Kjell Tangen'' 1978—1978—2020. F. 1954, ingeniør, gm. Karina Olsen f. 1962 i Sandefjord. Kjell var ansatt hos Fylkesmannens landbruksavdeling fra 1977 til 2010. Han arbeidet særlig med tegning/planlegging av driftsbygninger. Fra 2010 er Kjell ansatt hos Norsk Landbruksrådgivning. Barn: 1. Stian f. 1987(se [[Torp]] bnr. 52). 2. Øyvind, f. 1989. Karina har sønnen Ivar f. 1984 fra et tidligere forhold. ''Øyvind Tangen'' 2020–.[[Fil:048 001 gardskart.jpg|400px250px|mini|Bråvoll bnr.1, Nordistua]]

'''Antikviteter ''' (hos Reinhardt Johansen): 2 gl. kister, hvorav en fra 1748 m. bokstavene I.A.D., 3 piedestaler, 1 gl. skatoll m. hemmelig rom; strikket pengepung fra 1889, utsydd med stålperler, med bokstavene E.M.

'''Besetning ''' (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser. Tilsådd areal: Ca. 12 mål hvete, ca. 12 mål havre, ca. 3 mål poteter, ca. 2 mål kålrot.

====Oppdatering 2016====* '''Drift:''' Karina gjenopptok melkeproduksjonen på gården i 1990 og fortsatte til 2007. Driftsbygningen ble noe ombygd for løsdrift. Kuene kunne velge om de ville være inne med muligheter til å ligge på tælle i det gamle høylaet eller å være ute. Det var kun der kuene måtte gå for melking at det var isolert og oppvarmet rom.

==='''Bruksnr. 2 ''' (skyld mark 2,42)=== Kalles '''Søistua'''.

''Ole Larsen'' 1859—66. F. 1830, d. 1866, g. 1855 m. Karen Olea Andersdtr. fra Sukke i Høyjord, f. 1835, d. 1903 i Botne. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Sofie, f. 1856, g. 1886 m. Ingvald Larsen Bøen (Ulebakken), se [[Bøen]], bnr. 8. 2. Lars, f. 1858, g. 1882 m. Hanna Olava Nilsdtr. Langebrekke, f. 1857; de kom til Hesby i Sem, deretter til Nedre Solum i Botne (se Botneboka, s. 113, hvor meget fyldige opplysningerstår). 3. Johanne Marie, f. 1862, sypike. Ole Larsen drev også en liten landhandel (se Kulturbindet, s. 212). Etter hans død ble gården utlagt enken Karen Olea Andersdatter, som satt i uskifte til 1892, da hun solgte bnr. 2 for kr. 6000 til sønnesønn Ole Larsen Hesby, som året etter for kr. 8800 solgte videre til

''Anders Abrahamsen'' 1893—1917. Gbr. og skredder. Hadde tidligere hatt gård på [[Haugberg ]] (se d.g., bnr. 3, hvor alle personalia finnes). Det var telefonsentral på Bråvoll 1896—1946, og Anders bestyrte den i mange år. I 1921 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Etter Anders' død 1917 satt enken Berte Sofie Jobansdatter i uskifte til 1923, da hun for kr. 9500 og opphold solgte bnr. 2 til sønn

''Bjarne Tangen'' 1948—77. F. 1916 i Hedrum,d. 2009 g. 1946 m. Gudrun Bråvold, f. 1916 på Bråvoll, d.2011. Barn: 1. Gunnbjørn, f. 1946, avdelingsing. ved Teknisk etat i Andebu kommune, g.m. Astrid Beate Johannessen fra Drammen, f. 1948; bosatt Granheimveien. Gunnbjørn arbeidet i kommunen fra 1973 til desember 2008. 2. Marianne, f. 1948, g.m. sjåfør Egil Kristensen, se Venås ([[Stålerød]], bnr. 16). 3. Kjell, f. 1954, se ndfr. 4. Oddvar, f. 1958.Bosatt i Haugsbygd på Ringerike. Arbeider som overingeniør på Statens Kartverk. Bjarne og Gudrun Tangen bestyrte 1946—48 Bråvoll sentral, som nå var flyttet til den gamle ysteribygningen på bnr. 5. Tangen kjøpte i 1974 også Bråvoll, bnr. 1 (se ovfr.). I 1977 solgte han bnr. 1 og 2 til sønn

'''Antikviteter: ''' Rosemalt kiste fra 1767, mangletøy fra 1855, en gl. lyssaks, en gl. tovefjøl, en gl. linkarde, et glt. pressejern, to gl. linkniver av tre, en gl. leirkrukke, en rokk og et hespetre. Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns.

''Hans Braavold'' 1924—71. F. 1892, sjømann, d. 1967, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige, d. 1977. Barn: 1. Anders, f. 1922, d. 1967, styrmann. Anders dro som førstereis på hvalfangst i1938, og fortsatte på hvalfangst sesongen 1939-1940 på Thorshammer. Da kom krigen og Thorshammer gikk til Canada. Der gikk Anders inn i den norske marine og under hele krigen tjenestegjorde han som deckman på patruljebåt som var stasjonert på Shetland. Han kom ikke hjem til Andebu før i 1946. Anders ble g.m. Randi Lovise Hoffsten fra Hamar, f. 1926; bosatt Sandefjord. De fikk en sønn. 2. Paula Sofie, f. 1924, g. tidligere, ektesk. oppi.; bosatt Gøteborg. 3. Ingvald, f. 1926, murer, g.m. Ragnhild Evensen fra Arnadal, f. 1932, d. 1975; bosatt Knatten (Bråvoll). 4. Ragnhild, f. 1929, g.m. Alf Hafsås, f. 1927, se [[Gusland]], bnr. 2. 5. Henry, f. 1935, maskinist, g.m. Brita Nordhus fra Bergen, f. 1936; bosatt Ønskebo (Våle). "Rune Hafsås og Ragnhild Hafsås " 1971-2002.

''Ingeborg Rune Hafsås'' og Thorbjørn Fadum'' Ragnhild Hafsås'' 1971-2002-2014. Ingeborg f. 1956, personal se Prestegården gnr. 79 bnr. 2. Thorbjørn f. 1953. Sønn av Margareth og Thor Fadum, Tolvsrød, Tønsberg. Barn Jakob f. 2000, skoleelev.

''Åsmund Tolsrød'' 1933—66. F. 1904, d. 1982, g.m. Karen Anne Brattås Sørensen fra Siljan i Arnadal, f. 1907, d. 1996. Barn: 1. Åsa, f. 1932, lærer på Torp skole, g.m. frisør Aage Larsen fra Sandar, f. 1929,d.2015, kjøpm. på Bråvoll og sjåfør på Jotun; bosatt Bråvoll. 2. Asbjørn, f. 1934, regnskapssjef i Andebu Sparebank, g. 1954 Bjørg Greta Kamfjord fra Ramnes, f. 1933, fullmektig i Sems Sparebank,senere avd.leder i Andebu Sparebank; bosatt Åmotbakken, nytt navn Sinjarheim (Torp, bnr. 24). Åsmund Tolsrød var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1937—52 og av bankens styre 1953—73, derav som viseform. 1956—73. — Ysteriet ble nedlagt i 1938. Åsmund Tolsrød restaurerte bygningen. I første etasje i ysteribygningen drev Hans Dalen, se Åsly, [[Tolsrød]], bnr. 11, i mange år skomakerverksted med flere ansatte, bl.a. Thoralf Dahl og Thormod Eriksrød. I en kort periode var også Henrik Grindlia og en sommer også Asbjørn Tolsrød engasjert her. Verkstedet hadde mottak i Horten og hos Sko-Henrik i Håkon Gamlesgate i Tønsberg. Marinen var en stor leverandør av militært skotøy til reperasjon. Særlig var det mye helsåling eller halvsåling av militærstøvler. I bygningens 2. etasje holdt Bråvoll sentral til fra 1946 til automatiseringen ble innført i 1981. De to første årene ble sentralen bestyrt av Gudrun og Bjarne Tangen. Hans L. Haugberg var bestyrer her fra 1948. Han hadde flere forskjellige hjelpere til å betjene sentralbordet og husholdningen, bl.a. Karl Furulund og Ingebjørg Lia fra Hjartdal, nå bosatt i Stokke. Andre som betjente sentralbordet kunne være Inga Grindlia, Ingjerd Vegger, Synnøve Tveitan, Ester Grønoset og fortsatt Gudrun Tangen.Hans, som var nesten lam i beina, kjøpte ca. 1960 en Volvo PV med tilleggsutstyr. Bilen hadde handgass og handbrems. Han kjørte lite bil selv, men det var mange søndager på sommeren andre kjørte han i Volvoen på lange turer. Da var det ofte Mathea Lakskjønn som betjente sentralbordet.

''Rita Tolsrød'' 1984-2015. Rita f. 1954 i Tønsberg, g .m. Gunnar Hofsøy f. 1954 i Bergen. Rita er adjunkt og er lærer på Andebu skole. Gunnar er kultursjef i Horten kommune. Barn: 1. Åsmund f. 1982 i Namsos, serviceingeniør hos Zenitel Marine i Horten. 2. Anja f. 1984 i Namsos, journalist, arbeider i NRK. 3. Linn f. 1991 i TønsbergAndebu, tegnspråkstudent. Bnr. 5 ble i 2015 overdratt til ''Anja Hofsøy Tolsrød '' og ''Frode Jelstad Aune'' 2015–2020.De selger til broren til Anja ''Åsmund Hofsøy Tolsrød''2020–. F. 1982. ====Oppdatering 2016==== 

Regnskap for fryseriet viser at drift avbokssentralen av bokssentralen varte fra 1954 til 1968. Da hadde de fleste fått hjemmefrysere, og tida for utleie av bokser var over.

Åsa og Aage ønsket å bygge ny bolig på eiendommen. For å få bedre plass til dette ble grisehuset revet i 1982. En av forutsetningene for byggeløyve var at ysteribygningen med en boenhet ble fjernet. Den ble tatt ned i 1984. Kun en liten del av tømmerkassa er bevart som en leike stueleikestue.

Skjul/lager/garasje som tidligere var delevis delvis restaurert, brant ned en lørdag ettermiddag, vinteren 1958.Aage Larsen og Asbjørn Tolsrød, befant seg på dette tidspunkt på Grytvika hvalfangststasjon. De fikk vite om brannen fra arbeidskamerater, som hadde hørt på sjømannsendinga over kortbølge at "det hadde brent på Bråvoll". Det var ingenhyggelig ingen hyggelig beskjed å få, men heldigvis viste det seg at det ikke var menneskelige skader. Kun frysebokssentralen gjensto. En ganske ny Volvo Duett varebil ble sammen med mange gamle ting flammenes bytte. Det var så varmt at malinga kokte på veggen på hovedbygningen, og mange verdigjenstander ble fraktet ut av hovedbygningen. Brannvesenet måtte hente vann opp fra elva hvor det var is og det tok tid før det ble bra trykk på brannslangene. Fryseriet skjermet hovedbygningen med sin kulde og tykke vegger isolert med glassvatt. Hovedbygningen ble nok reddet fra flammene på grunn av fryseriet, og den enda større katastrofen ble derfor unngått.

Nytt lagerbygg ble satt opp fløgende følgende sommer av byggmester Tidemand Hillestad. Murerarbeider ble utført av murmester Ludvig Wegger. Hans bror Ivar var en av de som utførte det praktiske arbeid.

 ===Bruksnr. 9, Åsheim (areal 5,5 mål)===

''Abraham Skjelland'' 1963—1994. F.1916(foreldre Paul Arnold Paulsen Skjelland og Karen Andrea Skjelland f. Aadne), d. 1994, hvalfanger og snekker, g.1940 m. Aagot Bråvold, f.1917, d. 2009. Barn: 1. Anne Lise, f. 1941, g.m. oppsynsmann Svein Allum, Hedrum, f. 1938;bosatt Allum. 2. Arne, f. 1942, d. 2009, hvalfanger og sjåfør, g.m. Anne Berit Dahl fra Ramnes, f. 1947(barn: Hanne, Roar (se ndfr.) og Erik). Arne bygde hus i Klokkeråsen i Andebu sentrum. Overtok gården til foreldrene til Anne Berit. 3. Kåre f.1945 (tvilling), arbeidet hele sitt yrkesliv i samme bokhandel i Tønsberg. Bosatt i Bjørkeveien nær Andebu Sentrum. 4. Bjørg f. 1945, g.m. gbr. Ragnar Lensberg, Sem og er bosatt på Lensberg. 5. Brit Evy, f. 1959, d. 1994 var sveiser, bosatt på Nøtterøy.

 ===Bruksnummer 10 Myrhaug (Areal ca. 1,9 mål)===

Barn: 1. Anni, f. 1946, gm. Kristoffer Halvorsen, se [[Gravdal ]] bakeri gnr. 1 bnr. 6. Begge har i mange år arbeidet på Sølvvarefabrikken. Bosatt i Holteveien. (Barn: 1. Bjørnar f. 1972, bosatt i Tønsberg. 2. Terje f. 1974, bosatt i Ospeveien.) 2. Reidun, f. 1948, arbeidet mange år på Gartnerhallen, gm. Tore Berg, f. 1947, arbeidsleder, sønn av Pauline og Torbjørn Berg, se [[Vestre Høyjord Vestre ]] gnr. 81 bnr. 1. Bosatt i Løkkeveien i Høyjord. (Barn: 1. Monica, f. 1969. Bor i Løkkeveien 2. Tom f. 1974.) 3. Else, 1950, tvilling, arbeidet mange år hos Adelsten, gm. Birger Sukke f. 1949, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke, se [[Sukke ]] gnr. 73 bnr. 2. Har bodd i Ysterveien i Høyjord. Nå bosatt i Trollstien Bergstien i Andebu sentrum. (Barn: 1. Tommy f. 1970. 2. Jørn, f. 1971.) 4. Kari, 1950, arbeider på Vestfold Slakteri, gm. Harald Bogre, f. 1946, i Slagen. Bor på Eik. (Barn: Nikolay, f. 1993.)

 ===Bruksnr. 11 Knatten, Areal (3,6 mål)===

''Ingvald Bråvold'' 1953—1991, se bnr. 4. Ingvald fF. 1926, hvalfanger og murer, d. 1991, bygde hus her. Ingvald gmGm. Ragnhild Evensen fra Arnadal f. 1932, d. 1975. De bygde hus her. Barn: 1. Egil f. 1956, se nedenfor ndfr 2. Susann f. 1961.

''Egil Bråvold'' 1991—, f1991—2026. F. 1956, byggmester, samboer med Monica Låhne f. 1955 i Porsgrunn og vokste opp i Tønsberg. Han Førskolelærer. Egil bygde sin egen enebolig i Hasselveien. Flyttet tilbake til barndomshjemmet i 1991. Egil Han har oppført snekkerverksted med en egen leilighet på eiendommen.

Utskilt fra bnr.1 i 1961. Areal til adkomstvei for boligeiendommen til Magnar Stålerød, se [[Stålerød]], bnr. 19 og 22. Overført i 1997 til

 ===Bruksnr. 13 Vesterheim Areal (1,6 mål)===