Endringer

Hopp til navigering Hopp til søk

Mellom Holt

1 299 byte lagt til, 25. jun. 2025 kl. 12:08
'''4 Mellom Holt'''
(I eldre tid til dels kalt ''Midt-Holt '' eller ''Me-Holt''.)
'''Navnet''', som uttales ''hølt'' (med åpen ø), betyr «lund, liten skog».
Holtegårdene må opprinnelig ha vært én samlet fullgård, som tidlig er blitt delt. Mellom Holt («Med-Holt») nevnes i stiftsboken fra 1575 som eget bruk. Etter skylden å dømme ble først Nordre Holt skilt ut, siden deltes resten i Mellom Holt og Søndre Holt. Det sistnevnte bruk skal først ha fått egen landskyld i 1612.
I Rødeboken (ca. 1398) hører vi at Roar på Hesby har skjenket Sem kirke 1 laups land i Holt og til gjengjeld fått 3 laups land i Skjerpe på Nøtterøy.
Ingen av Holtegårdene er oppført i skattelistene omkring år 1600; Søndre Holt var nemlig krongods, Mellom Holt kirkegods og Nordre Holt enten underbruk eller har hatt en fattig oppsitter.
 
'''Oldtidsminner'''. På Holt er funnet to skafthulløkser av stein, den ene fra steinalderen, den annen antagelig fra bronsealderen. I et brev av 23/11 1883 til Oldsaksamlingen meddelte Lars J. Hansen Holt at det på hans eiendom da fantes flere store hauger, som kunne antas å være gravhauger. Ved befaringen i 1932 kunne det imidlertid ikke påvises gravhauger på gården.
'''Bålag:''' Holt- og Gravdalgårdene, muligens Langebrekke.
| |
|}
 
'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 1. * 1888: 1. * 1904: 1. * 1950: 2.* 2012: 8.(12)
'''Antall personer.'''
* 1711: 4. * 1801: 3. * 1845: 4. * 1865: 8. * 1891: 5.* 2012: 5.
'''Andre opplysninger.'''
* 1865: Skog til husbehov; havn noe knapp og på stenig grunn. Jorda mest av god eller middels beskaffenhet, godt dyrket. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 12 spd.
__TOC__
== Eiere ==
I 1575 eide Andebu kirke 2 album i gården, altså en ganske liten part, men iallfall fra 1621 eier kirken halve Mellom Holt. Tønsberg prosti rådde for bygselen og oppebar dessuten visse avgifter (foring, leding og arbeidspenger). Andebu kirke eide gården helt til 1760, da den ble solgt til oppsitteren. Senere selveier-gods; se ellers under Brukere.
 
== Brukere ==
 ==BruksnummereBruksnumre== 
=== '''Bruksnr. 1''' (skyld mark 4,65) ===
 
 
''Ole'' er første oppsitter vi vet om. Han bor her i 1620- og 30-åra; d. 1638. Datteren Anne nevnes, f. 1628. Enken driver så gården noen år, hvoretter følger
''Arne Arnessøn'' 1648—69. Var visstnok fra Langebrekke. D. 1669, 66 år gl.; hustruen Marte d. 1655. Arne giftet seg igjen og fikk 2 døtre: Marte, f. 1659 og Mari, f. 1667. En sønn døde liten. Etter Årnes Arnes død var enken oppsitter en tid.
''Jens Hanssøn'' ca. 1675—ca. 90. D. 1695, 82 år gl., hustruen d. 1698. De får i åra 1666—81 sønnene Truls og Hans og døtrene Mari, Kirsti, Gjertrud og Anne.
Den tredje bror, ''Ole'', overtok så hele Mellom Holt.
''Ole Larsen'' 1768—85. F. 1746, d. 1795 på Gulli. G. 1778 m. Marte Simensdatter Møyland, f. 1754 på Langebrekke, d. 1808 på Gulli. Barn: 1. Lars, f. 1778, g. 1807 m. Idde Eriksdatter Hallenstvedt. 2. Marte Kristine, f. 1781, g. 1809 m. Erik Jakobsen, Gjermundrød; de kom til [[Gulli ]] (s.d.). 3. Kristen, f. 1786. skredder, g. 1815 m. Anne Hansdatter Svartåen. 4. Ole, f. 1789, skomaker, g. 1816 m. Berte Hansdatter Gulli. 5. Simen, f. 1792, g. 1815 m. Kristine Olsdatter Bekken i Stokke. Ole Larsen lånte 300 rdl. av Halvor Gulbrandsen Askjem. Ole kom senere til [[Gulli ]] (se d.g., Bruk 1 b). Han solgte i 1785 Mellom Holt for 640 rdl. til
''Ole Jakobsen Skatvedt'' 1785—97. Hadde tidligere hatt Bruk 2 på [[Skatvedt ]] (se d.g., hvor videre personalia finnes); han hadde noen år også halve [[Søndre Holt ]] (se d.g.). F. 1721 på Stålerød, d. 1801 på Holt. Ved skiftet etter ham sto boet i 1936 rdl. netto. Ole solgte i 1797 Mellom Holt for 850 rdl. til
''Jørgen Andersen Langebrekke'' 1797—1806. F. 1774 på Nordre Haugan, d. 1806 på Holt. Bodde først på Langebrekke, hvor han i 1795 var blitt g.m. enken Anne Guttormsdatter; flere personalia, se under Langebrekke[[Langbrekke]]. Straks etter Jørgens død giftet Anne seg igjen med Hans Halvorsen fra Gravdal og solgte Mellom Holt til ham for 850 rdl. og opphold for Ole Jakobsens enke Kari Mikkelsdatter.
''Hans Halvorsen'' 1806—37. F. 1783 på Gravdal, d. 1869 på Holt. G. 1) 1806 m. foregående brukers enke Anne Guttormsdatter; ekteskapet oppløst 1807. G. 2) 1811 m. Anne Malene Andersdatter fra Nordre Ramnes i Ramnes, f. 1777, d. 1816. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Karen Marie, f. 1815, g. 1832 m. Lars Sandersen Prestegården, f. 1804. G. 3) 1817 m. Johanne Marie Kristiansdatter fra Hundestuen, d. 1864, 78 år gl. 2 barn sammen: 2. Kristian, f. 1819, overtok etter faren, se ndfr. 3. Anne Malene, f. 1822, g. 1843 m. Ole Kristoffersen [[Hundsrød ]] (se d.g.); hun døde 1916 på Lefsaker i Undrumsdal, 94 år gl. Hans Halvorsen eide 1821—33 også halve [[Gravdal ]] (se d.g.), som han så solgte til svigersønnen Lars Sandersen. I 1837 tok han og hans hustru opphold (oppholdskontrakten gjengitt nedenfor) og solgte Mellom Holt for 500 spd. til sønnen Kristian.
''Opholdskontract.''
at da min Fader ''Hans Halvorsen'' med Skjøde af Dags Dato har overdraget mig hans eiende Gaard Mit-Holdt i Anneboe Sogn, iblandt andet paa de Vilkaar at bemeldte min Fader og Moder Johanne Marie Christiansdatter erholder Ophold af bemeldte Gaard for deres Levetid; saa forpligter jeg mig med Kurator herved at svare dem aarligt efterfølgende
 ''Ophold'':
1. Skal de have frit Husvær og nemlig i den østre Stue med tilstødende Kammer i Fremhuusbygningen tilligemed fri Adgang til Kjøkkenet og sammes Af benyttelse med mig. —
7. Følgende Skotøi aarlig, nemlig til min Fader et par gode Støvler hvert andet Aar og et par nye Sko hvert Aar, og til min Moder et par Snørestøvler og et par Sko hvert Aar og nemlig alt til November Maaneds Udgang. —
8. Fri Hest til og fra Kirken og andre fornødne Reiser med det dertil efter Aarstider-nes Aarstidernes Beskaffenhed udfordrende Redskap. —
9. Fornødne Tilsyn og Opvartning i sunde som i Sygdoms-Tilfælde. —
 
Skulde mine Forældre blive tilsinds at flytte et andet Sted hen, skal dette være dem uformenende, naar de maatte have Anledning Misnøie med Hensyn til det Tilsyn og Pleie som de har at fordre m.m., og i dette Fald skal jeg eller efterkommende Eiere af Gaarden være forpligtet til at tilbringe dem de benevnte Føderaads Artikler til det Stæd, hvor de maatte henflytte, naar dette ikke er længer end en Miil fra Holt; dog bortfalder i dette Tilfælde det betingede Huusvær og Opvartning, Tilsyn og Pleie, samt fri Hest til Kirken og andre Reiser, saavelsom ogsaa Melken, uden forsaavidt de selv besørger og bekoster samme afhentet paa Holt.
Med hensyn til Prioriteten bemerkes at den idag af mig og min Kurator udstædte Obligation til min Søster gaar foran nærværende Ophold efter Samtykke af min Fader. —
 
Søndre Jarlsbergs Sorenskriverkontor den 5. Juni 1837.
 
Christian Hansen Holt
[Bekreftes av sorenskriver Nielsen.]
''Kristian Hansen'' 1837—82. F. 1819, d. 1882. G. 1847 m. Karen Andrea Akselsdatter Stulen, f. 1823, d. 1898. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Hans Kristian, f. 1848, d. 1919 på Store Auli i Sem, som han forpaktet; g. 1874 m. Elen Marie Henriksdatter Torp, f. 1849, d. 1912; de hadde 3 barn: Kristian, f. 1876, som overtok forpaktningen av Auli etter faren og var ordf. i Sem 1923—32; Karen Johanne, f. 1878, d. 1889; Hella Elise, f. 1880, g.m. Johan Stålerød, Manum i Sem, f. 1873 i Andebu. Hans Kristian bodde først endel år på Holt med sin familie og drev farens gård der, etterat denne hadde kjøpt Nordistua på Gravdal; hadde deretter bnr. 2 på [[Herre-Skjelbred ]] (s.d.) og overtok 1890 forpaktningen av Store Auli i Sem; sønnen Kristian etterfulgte ham som forpakter der i 1905 (se nærmere Sem og Slagen Bygdebok). 2. Andrea Marie, f. 1855, g. 1877 m. Ivar Andersen Rød, f. 1849. 3. Karen Olea, f. 1861, d. 1914 i Tønsberg; ugift. 4. Aksel, f. 1866, overtok gården, se ndfr. Kristian Hansen kjøpte i 1870 også bnr. 1 (Nordistua) på [[Gravdal ]] (s.d.) og flyttet dit, samtidig kjøpte han også en part av [[Gran ]] (gnr. 9, bnr. 2, s.d.). Han var medlem av formannskapet 1862—69 og 1878—81. Etter hans død satt enken ''Karen Andrea Akselsdatter'' i uskiftet bo. Hun solgte i 1886 Gravdalgården og Gran-parten til Edvard Hansen. I 1899 solgte arvingene Mellom Holt for kr. 9 000 til yngste sønn
''Aksel Kristiansen'' 1899—1905. F. 1866, d. 1905. G. 1901 m. Elen Martine Olsdatter, f. 1874 på Vestre Skorge (Skuggen), d. 1958. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Karen, f. 1904, g. 1) m. Otmar Bergan, Skjee, d. 1928, 33 år gl. 2) m. Theodor Gjelstad fra Hof, d. 1971; Karen bor nå som enke i Sandefjord. Ved skifteskjøte tgl. 1906 ble gården for kr. 13 000 solgt til ''Anton Olsen Skjelland'' (personalia, se [[Nedre Skjelland]], bnr. 2), som i 1909 (skjøtet tgl. 1915) overdro Mellom Holt til stesønn
''Kristoffer H. Skjelland'' 1909—62. F. 1887 på Gulli, d. 1974 på Holt. G. 1. gang 1909 m. Mina Abrahamsdatter Tolsrød, f. 1886, d. 1924. 5 barn: 1. Aashild, f. 1910, d. 1927. 2. Arne, f. 1911, overtok etter faren, se ndfr. 3. Harald, f. 1913, d. 2009, arb. på Tubefabrikken A/S, Sem, ug.; bopel Andebu. 4. Magnhild, f. 1915, d. 1973; g. 1937 m. Olav Hallenstvedt, [[Lerskall ]] (se d.g.). 5. Anbjørg, f. 1921, ligningsfullmektigd. 2009, likningsfullmektig, g. 1) 1945 m. bokholder Toralv Teodor Solberg, f. 1920 i Fjaler, d. 1951 (sønn av lærer Johs. Solberg). 2) m. Ragnar Trollsås, f. 1921. Kristoffer Skjelland ble g. 2. gang 1928 m. Thora Sofie Møyland, f. 1902. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 6. Ingeborg, f. 1928, g.m. Steinar Trollsås, gbr. og forretningsdrivende, f. 1927; bopel Trollsås. 7. Thorbjørn Torbjørn Kristoffer, f. 1932, sølvvarearb., g.m. Solveig Foss, f. 1939 i Sem; bopel Andebu. 8. Knut, f. 1939, sølvvarearb., g.m. Reidun Vataker, f. 1944 på Øvre Lingelem i Sandar; bopel Andebu. I 1928 ble utskilt bnr. 2 («Kjoneroa»), s.d. Kristoffer Skjelland deltok mye i det offentlige liv, var bl.a. medlem av herredsstyret, skolestyret og fattigstyret, av bygdeboknemnda og av Andebu Sparebanks forstanderskap. Men særlig har både han selv, hans sønner og en sønnesønn gjort seg bemerket som noen av landets beste skyttere. Nærmere om deres innsats her, se Kulturbindet, s. 588—89 (med bilde). Skjelland overdro i 1962 gården til eldste sønn
''Arne Skjelland'' 1962—1988. F. 1911, d. 1988 gbr. og sølvvarearb., g. 1937 m. Hjørdis Gregersen, f. 1910 i Skjee, d. 2002. Barn: 1. Marit, f. 1939, g.m. Kjell Grennes, f. 1940 i Sem; bopel Solbergelva, N. Eiker. 2. Ragnar, f. 1942, driftsleder i postverket, Kongsberg. 3. Svein Arne, f. 1946, ingeniør, Oslo. 4. Øyvind, f. 1951, programmerer, Drammen. Etter sin død Arne døde overtok kona enken ''Hjørdis'' bruket, og videreførte gården til sitt barnebarn datterdatter ''Aina'' 1991.
''Aina Sagen'' 1991-1991—. F. 1965, Lærerassistentlærerassistent, g. 1991 m. Per Ivar Sagen , f. 1962 på Furnes. Barn: 1. Mina, f. 1993 i Tønsberg. 2. Tine , f. 1994 i Tønsberg . 3. Sofie , f. 1996 i Tønsberg. Aina er datter til Marit Grennes og er født i Tønsberg, og flyttet fra Drammen 1991 for å overta gården samme år, etter å ha forpaktet den fra 1988. Har som stor hobby et ridesenter på gården. Driftsformen nå er den samme som under forrige eier.
Bnr. 1 har 125 mål jord og 300 mål skog, beliggende i det vesentlige øst for husene, mest barskog samt endel bok og bjørk. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. På eiendommen ei stor furu med innhugget årstall 1762. Se bilder nedenfor under oppdatering bnr. 2012. I gammel tid gikk roteveien forbi gården, men da den nye chausseen kom, ble gårdsvei anlagt ned til den.[[Fil:204.001.000.jpg|mini|200px|Mellom Holt fra gardskart NIBIO]]Bebyggelsen består av våningshus, uthus (bygd ca. 1890), bryggerhus, ved- og vognskjul og utkjeller. Kristoffer Skjelland restaurerte alle bygningene på gården. Da han overga gården, flyttet han over i det nye huset han og sønnen Torbjørn hadde bygd for seg på samme eiendom. Vann ble innlagt i 1906 fra en olle 300 m unna; i 1954 ble boret etter vann. Gården har hatt hestevandring, senere sammen med naboene anskaffet treskeverk, først drevet med bensinmotor, deretter med elektrisk motor.
Bebyggelsen består av våningshus, uthus (bygd ca. 1890), bryggerhus, ved- og vognskjul og utkjeller. Kristoffer Skjelland restaurerte alle bygningene på gården. Da han overga gården, flyttet han over i det nye huset han og sønnen Thorbjørn hadde bygd for seg på samme eiendom. Vann ble innlagt i 1906 fra en olle 300 m unna; i 1954 ble boret etter vann. Gården har hatt hestevandring, senere sammen med naboene anskaffet treskeverk, først drevet med bensinmotor, deretter med elektrisk motor'''Marknavn:''' Kjoneroæ.
'''MarknavnBesetning: Kjoneroæ.''' '''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 10 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 20 høns. — I senere år har ca. 75 mål vært brukt til korn, ca. 5 mål til poteter og resten til høy.
==== Oppdatering 2012 Bruksnr. 1 (skyld mark 4,52). ====
Bnr. 1 har ifølge Gårdskart 125 mål fulldyrket jord, 199 mål produktiv skog og 20 mål annet bruksareal. Se gårdskart fra Skog og landskap til høyre; [[Fil:Gårdskart_Mellom Holt .jpg|mini|Kart over Mellom Holt fra Skog + Landskap]]
Bruket er i all hovedsak som ved bygdebok av 1975, bortsett fra at det er fradelt noen flere tomter, gjort omfattende rehabiliteringsarbeider på bygninger og at det på hobbybasis er blitt en ridebane der, med internasjonale mål og plass til åtte ridehester/travere i oppstalling. Se bilde; [[Medium:Mellom Holt_2.jpg|Ved ridebanen]].
* '''Bebyggelse:'''; Våningshus restaurert 1972 og omfattende i perioden 1990—99 med påbygg 20 m² i 1994. Driftsbygning påbygd nytt areal på 60 m². Bryggerhus restaurert i 2000. Se bilder fra syd og nord av Mellom Holt i dag. [[Medium:Mellom Holt_1.jpg|Holt syd]] og [[Medium:Mellom Holt_3.jpg|Holt nord]].* '''Drift:'''; Driftsformen er stort sett som før, men modernisert i pakt med tiden.
250-årsjubileum i år 2012 for den gamle furua som har innhugget flere initialer og årstallet 1762, særlig tydelig nederst. Se bilder: [[Medium:Furu1_1762.jpg|Furua 1]], [[Medium:Furu2_1762.jpg|Furua 2]] og [[Medium:Furu3_1762.jpg|Furua 3]].
=== Bruksnr. 2, Kjoneroa (skyld 2 øre). ===
 Dette jordet ble utskilt 1928 fra bnr. 1 og solgt til ''Helga og Kristian Skatvedt''; personalia se [[Gravdal]], bnr. 5 (Borge). Ble etter Helga Skatvedts død 1970 overtatt av sønnen ''Lars Skatvedt'' (personalia, se Furulund, gnr. 2, bnr. 20). Lars solgt 1997 til elektriker ''Tommy Sukke'', f. 1970 i Høyjord, samboer i 2004 med sykepleier Sølvi Hansen , f. 1968 i Oslo, av foreldrene Elsa Behrens Hansen, f. 1928 i Danmark , og Sven Robert Hansen, f. 1930 i Oslo. Foreldrene til Tommy Sukke er Else Sukke , f. 1950 , og Birger Sukke, f. 1949 i Høyjord. Barn: Jørgen Hansen Sukke, skoleelev, f. 2004 i Andebu.
=== Bruksnr. 3 & 8, Granholt (skyld 2 øre) 3,7 mål. ===
 Bruksnr. 3 ble utskilt i 1951 og overdratt til sønn Arne Skjelland, personalia se b.nr. 1. Arne solgte i 1962 videre til ''Kristoffer Westrum Gulli'' , f. 1920, d. 1994. B.nr. 8 ble tilføyet i 1967. Etter Kristoffer Westrum Gullis død satt hans kone ''Lilly Gulli'', f. Hansen i 1926 på Vallø, med eiendommen i ti år, inntil sønnen Roar overtok i 2004.''Roar Westrum Gulli''. F. 1963, sivilingeniør, g. 1998 med Bjørg Gulli, f. Knutsen 1960 Bakkedammen av foreldre Olaug Knutsen , f. Frydenhaug 1922 Krødern , d. 2007 i Andebu , og Erling Knutsen , f. 1921 og d. 1982 i Ramnes.Roar og Bjørg har en sønn, Bjørn Kristoffer Westrum Gulli , f. 1997.
=== Bruksnr. 4, Holtås (skyld 2 øre) 4,1 mål. ===
[[Fil:Holtås 1.jpg|mini|200px|Holtås]]
Bruksnr. 4 ble også utskilt i 1951 fra bnr. 1 til
''Harald Skjelland'' f. 1913, d. 2009, ugift. [[Fil:Holtås 1.jpg|mini|Holtås]]. Han var en fremragende skytter, ref. s. 588—89 i kulturbindet (med bilde), [[Medium:SkjellandSkyttere.jpg|Skjellandskyttere]], laftet sitt eget hus og skjol skjul på tomta. Han var vitebegjærlig, meget selvstendig og hadde moro av å forme trær inn i hverandre. Se foto [[Medium:Holtås OL.jpg|OL-treet]] som viser to av ringene som er igjen etter forming av de fem OL-ringene. Holtåsen har en flott utsikt over Gravdal, se bilde; [[Medium:Holtås Utsyn.jpg|Utsyn fra Holtås]] og er det mest østlige stedet i Andebu der barlinden trives naturlig. Se bilde; [[Medium:Barlind Holt.jpg|Barlind]]
''Halvor Skjelland'' kjøpte etter sin onkels død stedet i 2009.
=== Bruksnr. (5), 7 & (11) Bjørkholt (skyld 2 øre) 2,2 mål. ===
 
Bnr. 5 ble utskilt i 1960 fra Kristoffer til sønn
''Knut Skjelland'' ,[[Fil:Bjørkholt.JPG|mini|Bjørkholt]] og sammenføyet i 1987 med bnr. 7 som var utskilt i 1966 fra bnr. 1 fra Arne til Knut Skjelland og i 1987 ble også bnr. 11 utskilt og sammenføyet med bnr. 7. Huset ble bygd i 1966. Knut var også en fremragende skytter, ref. s. 588—89 i kulturbindet (med bilde), [[Medium:SkjellandSkyttere.jpg|Skjellandskyttere]]. Øvrig personalia, se bnr. 1 ovenfor. Knut Skjelland f. 1939 , pensjonist og tidligere sølv-varearbeider sølvvarearbeider og g. 1966 m. barnehageassistent Reidun Vataker Skjelland , f. 1944 på Øvre Linglem Lingelem i Sandar, datter av Eilert , f. 1911 på Lingelem , og Gunvor Vataker , født Hasås på Haukerød 1912. Barn: 1. Halvor Skjelland , f. 1968 i Tønsberg, elektriker og g. m. sykepleier Anita Hjerpekjønn , f. 1973 med bopel Solvang Dyrsøveien 212. 2. Inger Skjelland Andersen, vernepleier, f. 1970 i Tønsberg, g. m. lærer Jørn Cato Andersen , f. 1973 Heggedal i Asker.
===Bruksnr. 6 & (12), Fjellbo (skyld 2 øre) 2,0 mål.===
[[Fil:Fjellbo 1.jpg|mini|200px|Fjellbo]]
Bruksnr. 6 ble utskilt i 1960 og bnr. 12 i 1973 fra bnr. 1 til sønn
''Torbjørn Kristoffer Skjelland''. F. 1932 på Mellom Holt, pensjonist, tidligere sølvvarearbeider og hvalfanger i 7 sesonger, siste gang som flenser. G. 1961 m. med Solveig Skjelland, f. Foss på Ålborgen i Sem 1939, datter av Daniel Foss, f. 1899 Vangenstein i Stokke, og Gunborg Foss, født Hansen 1902. Torbjørn var også en fremragende skytter, ref. s. 588—89 i kulturbindet (med bilde), [[Medium:SkjellandSkyttere.jpg|Skjellandskyttere]]. Øvrig personalia, se bnr. 1 ovenfor. Barn: 1. Merete, f. i 1965, Tønsberg, kredittrådgiver innen forsikring, gift med Thomas De Mora, f. 1963, daglig leder i Intellicom og har bosted i Oslo. 2. Roar, f. 1970 Tbg., driftsjef i Home & Cottage, g. m. daglig leder i Fruene, Gro Elin Kolkinn, f. 1972 Tbg.(datter til Odd Henrik Kolkinn og Aase Trollsås, personalia se gnr. 16, bnr. 58 «Kinnås»). Bosted Hasselveien 1.
Bruksnr21. 6 ble utskilt i 1960 og bnr04. 12 i 1973 fra bnr2021— ''Linn Haldis V. 1 til sønn Nordby''Torbjørn Kristoffer Skjellandog ''.[[Fil:Fjellbo 1.jpg|mini|Fjellbo]] F. 1932 på Mellom Holt, pensjonist, tidligere sølvTor-varearbeider og hvalfanger i 7 sesonger, siste gang som flenser. G. 1961 m. med Solveig Skjelland, f. Foss på Ålborgen i Sem 1939, datter av Daniel Foss, f. 1899 Vangenstein i Stokke og Gunborg Foss født Hansen 1902. Torbjørn var også en fremragende skytter, ref. s. 588—89 i kulturbindet (med bilde), [[Medium:SkjellandSkyttere.jpg|Skjellandskyttere]]. Øvrig personalia, se bnr. 1 ovenfor. Barn: 1. Merete, f. i 1965, Tønsberg, kredittrådgiver innen forsikring, gift med Thomas De Mora f. 1963, daglig leder i Intellicom og har bosted i Oslo. 2. Roar, f. 1970 Tbg., driftsjef i Home & Cottage, g. m. daglig leder i Fruene Gro Elin Kolkinn, f. 1972 Tbg.(datter til Odd Henrik Kolkinn og Aase Trollsås, personalia se gnr. 16, bnr. 58 «Kinnås»). Bosted Hasselveien 1Anders Nordby''.
=== Bruksnr. 9, Solbakken (skyld 2 øre) 1,6 mål. ===
 
Bruksnr. 9 ble utskilt i 1967 fra bnr. 1 til
''Kristoffer Halvorsen''. [[Fil:Solbakken g4b9.JPG|mini|Solbakken]]F. 1943 Andebu(Tbg) , pensjonist og tidligere sølv-varearbeider sølvvarearbeider i 49 år. G. 1969 m. Anni Halvorsen , f. Skorge 1946, datter av Harald og Solveig Skorge, personalia se gnr. 61, bnr. 1 Nordre Solberg. Kristoffer er sønn av baker Olgar Halvorsen og Aase Kjærås, personalia se gnr. 1, bnr. 6 Gravdal Bakeri. Har seilt 3 år i koffardi-fart koffardifart fra 1957 og var bare 14 år som førstereisgutt. Er friluftsmann og interessert i rådyrjakt og baneskyting. Barn: 1. Bjørnar , f. 1972 i Andebu(Tbg), utdannet ingeniør og ansatt ved Agility Group , tidligere Grenland Group, ; bosted Tønsberg. 2. Terje , f. 1974 i Andebu(Tbg), utdannet tekniker, er ansatt ved Scanmar AS Åsgårdstrand, ; sambo m. Tove Iren Nilsen Askjem, barnehageassistent i Andebu, ; bopel Andebu, barn. Barn: 1. Madelen Næss Halvorsen , f 1997. 2. Mats Næss Halvorsen , f. 2000.
=== Bruksnr. 10, Furu (skyld 1 øre) 1,8 mål. ===
 Bruksnr. 10 ble utskilt i 1969 fra bnr. 1 til ''Kåre Svartangen''. F. 1931, i Høyjord. Etter hans død overtok kona ''Solveig Svartangen'' , f. 1936 , eiendommen i 1986. Personalia se gnr. 2, bnr. 4 Åsly. I 2004 solgte Solveig Svartangen bnr. 10 til ''Yngve Kristian Hjerpekjønn'' , f. 1976 , g. m. Mette Bringslimark Andersen , f. 1978. Barn: 1. Hedda f. 2008. 2. Kristian f. 2010.

Navigasjonsmeny