Endringer

Hopp til navigering Hopp til søk

Hundsrød

113 byte lagt til, 6. feb. 2017 kl. 14:58
==Brukere==
 
Første oppsitter vi hører om er ''Augrim'' (Odgrim), som nevnes fra 1612 og utover. Han drev gården til 1644. I 1625 eier han en liten part i Øvre Lensberg i Sem. Han betalte lenge bare ødegårdsskatt, ikke formuesskatt. Men i 1643 figurerer han brått som stor jordeier. Han eide da
 
i Mo, Kvelde
* 1 hud
 
dvs. omregnet tils. ca 6 bpd. smør, eller svarende til en god fullgård. Han må etter hvert ha arbeidet seg opp ved driftighet og påpasselighet. Av barn kjenner vi bare til sønnen Lars, som overtok 1644, se ndfr. Augrim døde 1655, og var da en gammel mann.
''Lars Augrimssøn'' 1644—93. D. 1693, 73 år gl. Lars ektet Elen (Eli) Rasmusdatter fra Berg i Høyjord, d. 1712, 90 år gl.; med henne fikk han i medgift Søndre Skaug (18 mk. smør) og andre jordlodder, tils. ca 2 ½ bpd. smør; selv arvet han bortimot 4 bpd. Til sammen arvet de da godt og vel en fullgårds skyldverdi. Lars' far hadde nok gjort det godt økonomisk, men Lars selv kom til å gjøre det enda bedre. I 1690, noen år før han døde, finner vi nemlig at han eier følgende jordegods:
 
Hundsrød og Himberg
Gryte, Skjee
* 4 bpd. smør.
 
Tilsammen 13 bpd. smør og 17 ½ lispd. tunge, dvs. jordegodset var blitt mere enn fordoblet. Av bygdebøndene var Lars nå den største jordegodseier i 1600-åra og kunne måle seg med Even Torp i Andebu. Fuske og Gryte hadde han ervervet som pantegods fra adelsmannen Buchwald på Fossnes (mere om dette, se L. Berg, «Andebu», avsnittet om Preben von Ahnen). De par siste åra av sitt liv bodde Lars på Fuske. Lars og Elen hadde 7 sønner: 1. Hans, f. 1650, hadde halve Fuske etter faren, d. før 1703; datteren Elen (Eli), ble g.m. Jakob Olsen Sukke, som eide Aker i Sem. 2. Kristoffer, f. 1652, overtok Hundsrød, se ndfr. 3. Augrim, f. 1655, d. 1699, g.m. Mari Kristoffersdatter Orrevål i Vivestad; av barna ble datteren Mari g.m. Daniel Jensen Nedre Bjørndal i Kodal. 4. Kristen, f. 1657, ektet Mari Hansdatter fra Borgen i Arnadal. Hadde den annen halvdel av Fuske; ble sagt ut på odel av Buchwalds svigersønn, Hans Nilssøn Vogn på Fossnes. Kristen var så en kort tid på Bjuerød, kom deretter til Lerskall i Andebu, og endelig til Gjekstad i Sandar. 5. Anders, f. 1660, ble ca 1694 g.m. enken etter Ole Nilssøn Sukke i Høyjord, Else Evensdatter (fra Torp); de bodde på Sukke i stor velstand. 6. Simen, f. 1663. 7. Peder, f. 1666. Etter Lars' død gikk Hundsrød over til sønn
''Anders Hansen'' 1742—51. Var fra Ruelsrød. G. 1) m. datter av forrige bruker, Edel Jørgensdatter, d. 1746, 24 ½ år gl., 2) m. Olea Jakobsdatter Tufte i Borre. Videre personalia, se under Skaug. Sammen med svogeren Rasmus Akselsen Låne kjøpte han i 1749 Falkensten i Borre for 1050 rdl. og flyttet dit; han solgte så i 1751 Hundsrød for 500 rdl. til følgende bruker. I 1757 flyttet han til Skaug (s.d.), hvor han døde i 1775. Et vitnesbyrd om velstanden på Hundsrød i 1740-åra er lista over løsøre ved skiftet etter Anders Hansens første hustru, Edel Jørgensdatter, hvorav vi skal gjengi hva der fantes av sølv og av bøker:
Sølv.
* 18 rdl.
2 sølvskjeer med navn på bladene L.A.S. og uten årstall
* 2-1-12
2 do med flate skafter, på enden på den enes blad navn C.L.S og på den annens skaft A.P.S.
* 2-0- 0
1 sølvbeger med føtter under, med bokstaver H.T.S. A.L.D. og våpen midt på, med navn Berent Hargrim, vektig 11 ¾ lodd
* 5-3-12
1 lite støp med årstall 1735 og bokstaver I.C.S., vektig 2 ¾ lodd
* 1-0-12
3 sølvskjeer med flate skaft og runde blad, med navn I.C.S., vektig 6 ¾ lodd
* 3-1-12
1 do med navn på skaftet A.I.D.A. og på bladet R.W.A.S.D., årstall 1678 og vektig 2 ¾ lodd
* 1-1-12
2 do med navn C.L.S., vektig 4 ½ lodd
* 2-0-12
1 do med flatt skaft og på bladet navn T.O.S.
* 1-0- 2
1 lite sølvbeger med årstall 1732 og bokstaver I.C.S. og S.O.D., vektig 4 ¾ lodd
* 2-1-12
1 sølvskje med navn Michael Crøger og Else Anneboe og årstall 1715, vektig 3 ½ lodd
* 1-2-12
1 do med A.P.S. og 1688, vektig 2 ¾ lodd
* 1-1-12
1 enkelt do med navn på skaftet Chrestover Olvensen (?) og årstall 1728
* 1-0- 6
1 do med vindrueknapp på skaftet, bokstaver C.O.S.B. og E.M.D., årstall 1701, vektig 2 ½ lodd
* 1-1- 0
 
Bøker:
1 bok, kaldet Den aandelige Israels Kamp.
 
Sersjant ''Lars Kristensen Berg'' 1751-75, var visstnok fra Einarsrød (s.d.). G. 1752 m. Maren (Massi) Ferman, d. 1773, 41 år gl., datter av major Severin Ferman på Tronsrød i Brunlanes. 9 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige: 1. Frederik Kristian, f. 1754, g. 1782 m. Else Guttormsdatter Ruelsrød. 2. Anne Marie, f. 1756. 3. Peter Kristian, f. 1757, d. 1770. 4. Karen Sofie, f. 1760. 5. Elen Margrete, f. 1762. 6. Søren, f. 1765. 7. Kristen, f. 1770. Lars lånte i 1751 150 rdl. av Hans Jakobsen Ruelsrød. I åra 1765-74 verserte en vidløftig sak mellom Lars Kristensen og Mathias Andersen, foregående bruker Anders Hansens sønn, som krevde å få ta gården på odel. Mathias vant til sjuende og sist saken og fikk i 1775 kjøpt Hundsrød for 875 rdl.; lagrettet hadde i 1766 taksert gården til 1200 rdl., og Lars selv sa at han var blitt budt 2000 rdl. for Hundsrød! Lars døde 1784 på Prestegården; det hadde etter hvert gått dårlig for ham økonomisk, han hadde noen år bodd i Sjue-stua, og ved skiftet var boet fallitt for 21 rdl.
''Kristian'' 2002—. Bonde/anleggsarbeider, f. 1967, g.m. butikkeier Beathe Kihle f. 1969 i Ramnes, foreldre Leif og Gerd Kihle, Ramnes, skilt i 1999. Barn: 1. Marte f. 1993, student ved Kristiansand kunst- og håndverkskole.2. Adrian f. 1995, militæret i Bodø. Kristian er samboer fra 2013 m. hjelpepleier Hilde Mørken Wang, f: 1966 i Tønsberg. Foreldre: Elna og Kåre Mørken, begge f: i 1923.Døde. Barn 1.Charlotte, f: 1988, 2.Marlene f: 1990.
 
[[Fil:089.001.001 Hundsrød.jpg|mini|Hundsrød]]
 
''Marknavn:'' Hungerdammen (ovenfor mølla). — Det er en kullbånn nordøst for gården.
Ulebakkåsen, Haukås, Plassen, Jonkermyræ, Liljekonvallknatten, HunsrevaetKølabonn, Hungedammen, Vaskehøln, Smiebkken, Bjørkebakken, Ængemyræ, Roæ, Uthusvennæ, Bønevennæ, Jonkervennæ.
''Sagn.'' Sagnet om Kloster jomfrua og Jonker'n står i Kulturbindet, s. 500. — På Hundsrød er det også et sagn om en sølvskatt: I kjøkkenet i den gamle (vestre) delen av huset var det en skorstein, og det ble sagt at det var gjemt en sølvskatt enten i skorsteinen eller et sted under gulvet, og om denne skatten gikk den trua at den som rørte den skulle forulykke. Ved restaureringen i 1967 ble skorsteinen og all jorda under gulvet fjernet, men ingenting ble funnet. Det så ut som det var gravd der tidligere.
==== Oppdatering 2014 ====
 
Kjell Møyland forlangte grensegang i 1979, og ved oppmåling viste det seg at eiendommen var 170 da. større enn antatt.
I følge et sagn var Hunsrød en av tre gårder i Høyjord hvor det levde folk etter [[Svartedauen]] år 1350.
 
Sommeren 2014 bytta Kristian kledning og vinduer på sydveggen, og etterisolerte.
274

redigeringer

Navigasjonsmeny