Endringer

Navnet uttales ''vìsstein '' (i eldre tid skal det muligens ha vært uttalt ''gvisstein'') og betyr «hvit stein» eller «hvitt berg». Det er usikkert hva som er bakgrunnen for dette navnet på gården. Hvitstein finnes her i Vestfold også i Botne og i Ramnes. Skrives 1438 i Huitastæine, 1516 Hwitestein, 1600 Huidestenn, 1723 Hvidsteen, 1801 Hvitsten, 1888 og senere Hvitstein.

'''Oldtidsminner.''' Iflg. Vestf. Oldt. er det på Hvitstein fra ''yngre steinalder '' (ca. 2500–ca. 1500 f. Kr.) funnet 1 tynn-nakket øks av stein, 1 skafthulløks av stein og 1 håndteinhjul av sandstein. Fra ''yngre jernalder '' (ca. 500–ca. 800 e. Kr.) er funnet 1 hakke av jern og fra ''vikingetiden '' (ca. 800–ca. 1050 e. Kr.) også 1 hakke av jern.

Omtrent 250 m nordøst for husene på bnr. 10 ligger ''3 gravhauger '' i en klynge. Den største måler 11 × 9 m, den annen er 7 m i tverrmål, den tredje 5 m. Alle haugene er lave, og det er gravd i toppen på alle tre. Ca. 100 m syd for husene på bnr. 14 ligger et lite skogholt på fast fjell, hvor det fins flere gravhauger. Den ene er ca. 10 m i tverrmål (utgravd), den annen er nå fullstendig ødelagt, da den har tjent som grustak, og den tredjes konturer er meget utvisket. Det har muligens vært flere hauger her. Omtrent 300 m vest for husene på bnr. 37 ligger en gravhaug, 7 m i tverrmål og ca 1 m høy. Den er rund, og i toppen av haugen er det gravd et hull som er ca. 1 m i tverrmål.

I slutten av 1600-åra er Hvitstein ''ryttergård '' og i begynnelsen av 1700-tallet utlagt til ''dragonkvarter''.

Om ''skogen '' heter det i Larvikgrevens besiktelse 1747 at den da består av gran, or, osp, bjerk og tollfuru samt noe bok, for det meste ung og tilvoksende. Av fullvoksen ved er det bare nok til en eneste mile, og det kan ikke leveres kull på mange år enda.

Hvitstein hadde altså både ''sag '' og ''kvern'', på 1600-tallet endog for det meste to sager, og senere, både ca. 1750 og ca. 1820, nevnes ''to '' bekkekverner. Sagskuren var betydelig i 1600-åra, men etter forordningen av 1688 ble Hvitsteinsaga «redusert», med begrenset skurmulighet. En dom av 1732 fastslo at Hvitsteinsaga kunne skjære til husfornødenhet i bygda, «hvilket trenges»; Hvitstein var nemlig en fullgård uten skog av verdi og trengte inntekter ved å skjære for naboer. I en besiktelse fra 1757 heter det at saga er i god stand og har så godt tilløp at den kan holdes i gang det meste av året. Foruten fra gårdens egen skog skjæres tømmer fra Ljøsterød, Gjelstad, Liverød og Skoli. Hver av de fem gårder kan avgi grantømmer til 100 bord, tils. 500 bord. Saga ble igjen besiktiget i 1819. Det heter da at den ligger i nordvest av gårdens hus og består av en 27 fot lang og 10 fot bred bygning med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i Svartåen. Kan bare drives i sterk flom. Lagrettet skjønnet at det høyst kunne skjæres 6 tylfter årlig.

I 1438 makeskifter ''Nikolas Ormsson '' og hustru ''Tora '' samt (deres sønn) ''Reidar Nikolasson '' og hans hustru ''Astrid '' 1 markebol i den øverste Skoli-fossen til ''Ogmund Haldorsson '' og hustru ''Gudrun '' mot 1 markebol i «den nordre gården» på Hvitstein. Dette tyder på at det var minst to bruk på Hvitstein på dette tidspunktet.

I 1516 selger ''Halvor Halkjellsson '' på sin kvinnes vegne vel 1 ½ øresbol i Hvitstein til ''Ivar Ivarsson''. I denne handelen inngikk også 2 øresbol i Gjerstad, 1 ½ øresbol i Nomme, 1 øresbol i Tveitan og en mindre part i Gjermundrød.

Hvitstein ble nå delt i ''to bruk''.

Etter Mikkels død blir sønnene ''Peder '' (som hadde bygslet en part allerede fra 1703) og ''Anders '' brukere av denne halvdel. Peder, som var g. m. Guri Kristensdatter og hadde sønnen Knut (f. 1705) og datteren Pernille (f. 1709), døde imidlertid alt 1709, 31 år gl., og bygslingen av hele denne halvparten ble da overtatt av broren.

''Anders Mikkelsen'' 1709–29. F. 1670, d. 1731. G. m. Anne Danielsdatter Vestre Hasås, f. 1672, d. 1744. 11 barn, hvorav minst 5 døde små. I 1729 fikk Anders sammen med svigersønnen ''Brynnil Helgesen kjøpt '' denne halvdelen for 220 rdl. av eieren, Jochum Jansen i Larvik (svigersønn av Claus Bertelsen), slik at Anders skulle eie \u2154, Brynnil \u2153. De låner hele kjøpesummen av Erik Larsen Fjære og Hans Helgesen Fjære (Brynnils bror) mot pant i gården. Anders døde imidlertid to år senere. Enken Anne, sønnen Mikkel og de to døtre ble da enige om at Mikkel og Brynnil skulle ha ''hver sin halvpart '' (à 11 ¼ skinn) og betale pantepenger deretter; noe skjøte om dette ble ikke utstedt.

''Mari Mikkelsdatter'' 1666–80. Eier var, som før nevnt, Simen Bergan. Da han døde 1668, viste det seg at han hadde «fordulgt lodden for skatt», hvorfor den ble erklært forbrutt til kronen. Maris og Oles sønn Frans Årholt, som satt godt i det, løste den inn, så den senere tilhørte ham. En annen sønn, ''Hans Olssøn '' drev bruket for henne til ca. 1680, hvoretter han selv ble oppsitter.

''Hans Olssøn'' 1680–87. F. 1644. Han måtte flytte vekk, da eierens familie ville ha bruket. Frans Årholt var nemlig død, og hans (annen) hustru Berte Akselsdatter gifter seg igjen med ''Søren Sørensen'', sønn av Søren Torgersen Kverne i Arnadal. Han bodde her 1687–93, da han døde, 37 år gl., og bruket gikk over til enken

''Berte Akselsdatter'' 1693–1703. Hun hadde visstnok en tid som medbruker ''Anders Mikkelsen '' (mere om ham under Halvdel 1). Berte giftet seg 3. gang m. Lars Larsen Hørdalen i Sandar og flyttet dit. I 1733, i sitt 83. år fant hun etter rådføring med sine arvinger og med samtykke av sin 88-årige mann at de skulle gå fra hverandre. De delte så løsøret; på hennes halvdel falt bl. a. et sølvkrus til verdi 16 rdl., et stort beger (5 rdl.) og adskillig anneit sølv. Løsøret og noe utestående gjeld utgjorde tils. en verdi av vel 88 rdl. Berte flyttet nå til en datter av foregående ekteskap, Ellen Sørensdatter, gift med den kjente klokker Erik Jørgensen Gåserød i Andebu. Berte døde i Gåserød 1736. Etterat Berte var flyttet fra Hvitstein, gikk bruket over til hennes sønn av første ekteskap,

''Ole Larsen'' 1738–45. Av deres to barn født på Hvitstein vokste bare sønnen Albret opp, f. 1740; han ble bruker på Teigen i Skjee. Anders Mikkelsens arvinger greide ikke å svare renter og avdrag på pantelånet. ''Erik Larsen Fjære '' forlangte da tvangsauksjon og slo bruket til seg i 1744 for 156 rdl.; han solgte igjen året etter for 200 rdl. til følgende bruker. Ole Larsen flyttet til Teigen i Skjee, hvor han døde 1796, 81 år gl.; hustruen Anne var død 1785.

''Sibille Eriksdatter'' 1747–57. Hennes personalia, se ovfr. Hun pantsetter fortsatt bruket til Erik Fjære for 161 rdl. som 1. prioritet og for ytterligere 74 rdl. som 2. prioritet til samme Erik og Hans Olsen Liverød, som vil betale dette beløp til Sibilles kreditorer, deriblant til hennes døtre for arv. Den første pantobligasjon ble 1751 overført til Erik Fjæres sønn, Anund Eriksen Fjære. Sibilles svigersønn ''Gullik Hansen '' fra Rømminga i Skjee, g. m. hennes og Arnes datter Edel bodde på Hvitstein, og har nok hjulpet svigermoren med driften. De fikk 4 barn, hvorav visst bare 2 levde opp: 1. Anne, f. 1748. 2. Helvig, f. 1752. Edel døde 1753 og Gullik giftet seg igjen 1755 med Pernille Brynnilsdatter Hvitstein. Fikk med henne døtrene Elen og Berte og sønnen Kristen. De bodde en tid i Trevland-Saga og kom så til Vegger i Andebu. Sibille, som levde helt til 1775 og ble 86 år gl., skjøtet i 1757 bruket for 200 rdl. over til sin annen svigersønn

''Anders MikkelseMikkelsen''n 1757–84. F. 1734, sønn av Mikkel Andersen Hvitstein (se ovfr.), d. 1797. G. 1754 m. Årnes og Sibilles yngste datter Tonette, d. 1773, 46 år gl. 5 døtre, hvorav den yngste døde som spebarn, og 2 av de andre omkom ved den tragiske drukningsulykken i Nommedammen i 1781 (om denne, se Kulturbindet s. 557); det var Edel, f. 1755, og Anne, f. 1762. Datteren Mari, f. 1758, ble g. m. følgende bruker, og Sibille, f. 1764, d. 1805, ble g. m. Ole Andersen Bergan i Skjee. Ved kjøpet av gården fornyet Anders pantobligasjonen til Anund Fjære på 160 rdl. Han lånte 1762 også 98 rdl. av Hans Liverød og 1772 100 rdl. av Torger Nilsen Holand, men i 1785 låner han selv Mattis Mikkelsen Skoli 90 rdl. I 1770 kjøpte han av ovennevnte Ole Larsen 3 skinn i Hvitstein for 90 rdl. S.å. solgte han \u2154 av engestykket Teigen under Hvitstein for 32 rdl. til halvbroren Albret Olsen. I 1784 tar Anders føderåd og overdrar for 358 rdl. bruket (1 hud) til svigersønnen

''Frans Olsen'' 1758–72. F. ca. 1726 på Kvelde, d. 1772. G. 1757 m. Kari Halvorsdatter, f. ca. 1731, datter av Halvor Svendsen og Anne Andersdatter på Nordkvelde Mellom i Hedrum. Barn: 1. Ole, f. 1761, se ndfr. 2. Anne Katrine, f. 1765, g. 1784 m. Ole Olsen Hundsrød i Høyjord. I 1766 ble Frans tiltalt for ulovlig å ha felt et umerket eiketre og dømt til å betale ''100 rdl''. eller å sone straffen ved arbeid i nærmeste festning; det er uklart om han kanskje er blitt benådet. Ved skiftet etter Frans sto boet i netto 55 rdl.; det var adskillig pantegjeld til Hans Olsen Liverød. Enken giftet seg igjen 1773 med oppsitteren på nabobruket, Mikkel Brynnilsen, som solgte dette til broren Anders og flyttet hit.

''Kristoffer Madsen'' 1784–86. F. på Skarsholt 1762. Han og Helvig fikk på Hvitstein sønnen Ivar, f. 1785. Kristoffer solgte igjen 1786 for 250 rdl. til ''Ole Olsen Hundsrød '' i Høyjord og kom deretter tilbake igjen til Skarsholt (s.d.), senere til Skjelland (s.d.). Ole Olsen, som 1784 var blitt g. m. ovennevnte Frans Olsens datter Anne Katrine, solgte igjen samme år (1786) for 350 rdl. til

''Peder Gundersen'' 1791–98. G. m. Mari Sølversdatter. Barn f. på Hvitstein: Gunder, f. 1791; Isak, f. 1794; Lars, f. 1796. Vi vet ikke hvor Peder og hustruen kom fra; en sønn Sølver, som døde på Hvitstein 1798, var da 15 år gl. Ved salget til Nils Torsen Trevland i 1786 hadde Ole Olsen i skjøtet forbeholdt seg jordstykket ''Rønningen'', som han i 1793 fikk skyldsatt til 3 skinn og året etter solgte for 260 rdl. til Ole Kristensen på nabobruket (se ndfr., Bruk 2). Disse 3 skinn gikk da til fradrag i de 12 skinn Peder Gundersen brukte på Hvitstein. Peder solgte igjen for 800 rdl. i 1798 til

''Kristen Olsen'' 1819–37. F. 1796, d. 1867. G. m. Anne Marie Hansdatter Åsrum, d. 1871, 66 år. 8 barn: 1. Inger Olea, f. 1823, g. 1845 m. Ole Halvorsen fra Nordre Trollsås (Pipenholt), bruker på Hvitstein, se bnr. 9 og 12 (Hvitstein-rønningen). 2. Hans, f. 1825, g. 1853 m. Anne Tonette Kristensdatter Gjelstad, bruker på Gjelstad (s.d.). 3. Gunhild Marie, f. 1828, g. 1849 m. Hans Kristian Nilsen Skarsholt (s.d.; 4 barn der), de kom senere til Klavenes i Sandar. 4. Anne Helvig, f. 1831, g. 1863 m. Ivar Olsen Ljøsterød (fra Trollsås); han kom senere til Helgerød i Sandar og var deretter skredder i Sandefjord. 5. Ole, f. 1833, bruker på Hvitstein (se bnr. 19). 6. Jakob, f. 1837, bruker på Hvitstein (se bnr. 19 og 22). 7. Anders, f. 1840, sjømann. 8. Martin, f. 1844. I 1826 hjemlet Kristen jordstykket ''Ula '' til Hans Iversen for 100 spd.; skylden skulle være ½ skinn (om denne part videre, se bnr. 16). Det gikk etter hvert nedover økonomisk for Kristen. I 1831 solgte han 7 ¼ skinn av sitt bruk til broren Just, og i 1837 de resterende 4 ¼ skinn + 1/8 i saga for 300 spd. til samme Just. Kristen hadde dermed bare tilbake plassen Rønningen (3 skinn), som hans far Ole Kristensen hadde kjøpt i 1793 (se ovfr.) og som denne i 1833 overlot Kristen for 100 spd. I 1837 solgte så Just et annet stykke av Rønningen (henved 2 skinn) for 100 spd. til Kristen. Ved auksjonsskjøte av 1841 ble de to parter av Rønningen kjøpt av Ole Mikkelsen, som i 1846 selger ''Rønningen '' til Kristen Olsens svigersønn Ole Halvorsen Liverød (se videre bnr. 12). I 1865 er Kristen rett og slett «husmann med litt jord» (se under Husmenn). Fra 1837 eides altså Bruk 2 av broren

''Just Olsen'' 1837–45. F. 1800, d. 1845. G. 1835 m. Lene Andrea Nilsdatter Nomme, f. 1808, d. 1839; ingen barn. Ved skiftet etter Just ble boet oppgjort med en netto på 422 spd. Ved auksjonsskjøte av 1847 ble gården for 1155 spd. solgt til ''Tron Larsen Trevland''. Tron selger s.å. halve gården til Tor Olsen for 600 spd. (se videre bnr. 14) og den annen halvpart til to kjøpere, Hans Kristian Halvorsen og Ole Nilsen, som betaler 300 spd. for hver sin fjerdepart (se videre henholdsvis bnr. 13 og bnr. 15). Bruk 2 ble altså i 1847 delt i 3 og delingsforretninger avholdt s.å.

''Mikkel Olsen '' 1809–26. Hans personalia er gitt ovfr. I 1826 solgte han denne part samt \u2153 av engen Teigen for 600 spd. til sin annen sønn Lars Mikkelsen. Ved delingsforretningen 5/8 1826 gis detaljert beskrivelse, og delet mellom Lars' og Oles parter angis nøyaktig. Lars valgte den vestre halvdel, Ole den østre. Lars fikk framhuset og søndre del av uthusbygningen mot neste år å levere av sin skog 5 tylfter bygningstømmer på tomten hvor Ole vil bygge samt 20 tylfter tynne bord og 3 5 spd. i penger innen 3 år. Sag og kvernebruk skulle være felles. Mikkel Olsen d. 1827.

''Lars Mikkelsen '' 1826–59. F. 1793 d. 1859. G. 1831 m. Maren, datter av Lars Eriksen Gjerstad, enke etter Jørgen Abrahamsen Liverød (se d. g.); hun var f. 1803, d. 1892. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Inger Martine, f. 1835, g. 1863 m. Nils Johannessen Ljøsterød (se d. g.). 2. Jørgen Martin (ell. bare Martin), f. 1838, bruker på gården, se ndfr. 3. Lars, f. 1842, bruker på gården, se ndfr. 4. Anders Anton, f. 1845, bruker på gården, se ndfr., senere på Ljøsterød (s.d.). 5. Maren Lovise, f. 1849, g. 1887 m. Hans Jakobsen Hvitstein. Lars eide fra 1834 også en part i Liverød (s.d.), som han drev som underbruk. I 1834 skiller Lars ut et innhegnet jordstykke, «Kvernebakken» (se bnr. 2), som han selger for 285 spd. til Morten Johannessen. Etter Lars' død satt enken noen år i uskifte.

''Maren Larsdatter '' 1859–65. Hun har også fortsatt Liverød-parten som underbruk. Maren (som levde helt til 1892) selger 1865 til eldste sønn

''Jørgen Martin Larsen '' 1865–67. F. 1838, g. 1864 m. Maren Andrea Nilsdatter fra Fjærerønningen i Hedrum, f. 1840. Jørgen Martin døde alt 1867, og enken satt noen år i uskiftet bo.

''Maren Andrea Nilsdatter '' 1867–74. Hun solgte 1874 (og reiste snart etter tilbake til Fjære) til de to yngste sønnene, Lars og Anders Anton Larsen 1874–86. Liverød-parten følger fremdeles dette bruket, og de to brødrene har også denne sammen. I 1886 giftet Anders Anton seg og kjøpte gård på Ljøsterød; hans personalia, se under d. g. Sin halvdel i Hvitstein-gården solgte han s.å. for kr. 24000 til Lars, som nå ble eneeier.

''Lars og Anders Anton Larsen 1886'' 1874–191286. F. 1842Liverød-parten følger fremdeles dette bruket, d. 1914, g. 1888 m. Maren Fredrikke Andersdatter Hvitstein, f. 1855, d. 1938. 3 barn: 1. Maren, f. 1888, g. 1912 mog de to brødrene har også denne sammen. I 1886 giftet Anders Anton Mathiassen Hanedalen, Andebu. 2. Laurits (tvilling), f. 1892, bruker seg og kjøpte gård på gårdenLjøsterød; hans personalia, se ndfr. 3. Alma, funder d. 1892, g. m. Håkon Kristiansen Skoli, bruker på Sin halvdel i Hvitstein-gården, se ndfr. Lars solgte 1894 sin halvpart i Liverød-bruket til broren Anders Anton Ljøsterødhan s. I 1903 kjøpte han en parsell av Liverød, «Tomtene» (gnrå. 124, bnrfor kr. 7)24000 til Lars, som senere har fulgt denne Hvitsteingårdennå ble eneeier. Lars overlot to år før sin død gården til sønnen

''Lars Larsen'' 1886–1912. F. 1842, d. 1914, g. 1888 m. Maren Fredrikke Andersdatter Hvitstein, f. 1855, d. 1938. 3 barn: 1. Maren, f. 1888, g. 1912 m. Anton Mathiassen Hanedalen, Andebu. 2. Laurits (tvilling), f. 1892, bruker på gården, se ndfr. 3. Alma, f. 1892, g. m. Håkon Kristiansen Skoli, bruker på gården, se ndfr. Lars solgte 1894 sin halvpart i Liverød-bruket til broren Anders Anton Ljøsterød. I 1903 kjøpte han en parsell av Liverød, «Tomtene» (gnr. 124, bnr. 7), som senere har fulgt denne Hvitsteingården. Lars overlot to år før sin død gården til sønnen''Laurits Larsen '' 1912–22. F. 1892, d. 1922; ugift. Skjøtet på gården ble utstedt av Lars Larsens enke og øvrige arvinger og tgl. 1917; kjøpesum kr. 5000 samt opphold for moren Maren Fredrikke. Laurits kjøpte i 1917 også bnr. 24 (s.d.). I 1924, to år etter Laurits' død, solgte hans arvinger bnr. 1 og 24 samt Liverødparsellen, for kr. 9500 og fortsatt opphold for svigermoren, til Laurits' svoger, Håkon Kristiansen fra Skoli.

''Håkon K. Hvitstein '' 1924–61. F. på Skoli 1901, g. 1923 m. ovennevnte Lars Larsens datter Alma, f. 1892, d. 1963. Barn: 1. Lauritz, f. 1924, overtok etter faren, se ndfr. 2. Helene, f. 1928, g. m. Harald Toverød, Teigen i Skjee. I 1926 ble utskilt parsellen «Dalebu» (bnr. 46, s.d.). Håkon K. Hvitstein var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1944–71. Han overdro 1961 gården til sønnen

''Lauritz Hvitstein '' 1961 –. F. 1924, forretningsfører i Andebu Brannkasse. Medlem av bygdeboknemnda. G. m. Gerd Lorentzen, f. 1925.

''Morten Johannessen '' 1834–68. F. 1801 i Hasås-Sætra, d. 1868, g. 1833 m. Barbro Nilsdatter Ljøsterød, f. 1799, d. 1870. 5 barn, hvorav 4 levde opp: 1. Johan Martin, f. 1834, bruker på Hvitstein, se ndfr. 2. Nils Kristian, f. 1836, g. 1861 m. Hella Andrea Kristensdatter fra Bakstevål i Våle. Ble lærer og kirkesanger, gikk over til Den evang.-lutherske frimenighet og virket der i flere bygder; d. på Horten i høy alder (mere om ham, se Kulturbindet, s. 462). 3. Mathias, f. 1838, sjømann. 4. Anders, f. 1840, g. m. Anne Marie Hansdatter.

I 1839 skilte Morten ut «det østre traet», bnr. 4 (s.d.), og solgte det til Mikkel Jensen Huset. I 1847 utskiltes også en part, «det søndre traet», bnr. 3 (s.d.), som ble kjøpt av Erik Olsen Nomme. Etter Eriks død kjøpte Morten tilbake bnr. 3, som siden har dannet en enhet med heromhandlede bnr. 2, med samme eiere. Ved skiftet etter Morten 1869 ble bnr. 2 utlagt enken ''Barbro Nilsdatter''. Hun døde alt året etter, og arvingene overtok bruket, som de solgte ved skjøte av 1882, tgl. 1883 til eldste sønn

''Johan Martin Mortensen '' 1882 – ca. 1914. F. 1834, d. 1925 på Tveitan. Var også skomaker. G. 1. gang 1857 m. Karen Marie Pedersdatter, f. 1834 i Tveitan-Heia, d. 1895. Barn: 1. Johannes, f. 1857 (se om ham gnr. 126, bnr. 15). 2. Bredine Martine, f. 1860, g. 1) 1890 m. Hans Johan Olsen Kjærås, f. 1855, d. 1894 (se bnr. 16); g. 2) 1895 m. Kristian Johansen, f. i Ambjørnrød 1856, bruker på Hvitstein, se bnr. 16. 3. Maren, f. 1863, d. 1886; ugift. 4. Peder (tvilling), f. 1866. 5. Mathias, f. 1866, g. 1887 m. Anne Sofie Andreasdatter Honerød, f. 1855. 6. Karoline, f. 1868. 7. Ingvald, f. 1871. 8. Johan Kristian, f. 1875, omkom 1897 ved forlis i Atlanterhavet. 9. Nils, f. 1879. Johan Martin giftet seg 2. gang 1896 m. Maren Sofie Olsdatter, f. i Hedrum 1847, som i noen år hadde hatt et lite bruk i Holmene (se gnr. 128, bnr. 11); hun d. alt 1897. Alt mens faren levde forpaktet Johan Martin en del av eiendommen, og han drev nok bruket i adskillige år før han fikk skjøte av de øvrige arvinger. I 1868 kjøpte han av sin far også bnr. 3 (s.d.). I sine senere år bodde han på Tveitan (se gnr. 126, bnr. 15).

Ca. 1914 solgte Mortensen bnr. 2 og 3 til godseier ''F. M. Treschow'', som nå hadde forpaktere her fram til 1927. Første forpakter var ''Marthinius Thorsen '' fra 1915–18; han flyttet så til Bergfløtt (Prestbyen bnr. 4, s.d., hvor hans og familiens personalia finnes). Thorsen betalte i avgift 60 kr. året. Han etterfulgtes som forpakter av ''Anders Kristiansen '' 1919–27. F. 1897 i Hvitstein-Rønningen, g. 1919 m. Agnes Jensdatter Heia. De flyttet 1927 til Hvitstein-Rønningen (se ndfr., bnr. 12, hvor familiens personalia finnes). Forpaktningsavgiften i Kvernebakken var for Anders først 140 kr. året, økte til 260 kr. i 1921, og var deretter 220 kr.

''Anders Gåsholt '' 1929–50. F. 1895, d. 1974, g. m. Andrine Nauff, f. 1894, d. 1975. I 1930 ble utskilt bnr. 43 (s.d.). Eiendommen, som nå bare består av inn- og utmark, brukes til havn. Gåsholt solgte i 1950 bnr. 2, 3 og 5 samt gnr. 79, bnr. 1 i Hedrum til sønn

''Peder A. Gåsholt '' 1950 –. F. 1918, g. m. Valborg Tveitan, f. 1923.

''Erik Olsen '' 1847–55. F. på Gjerstad 1778; hadde tidligere vært husmann i Pisserød, på Hynne og i Nomme-Moa. G. 1) m. Marte Halvorsdatter fra Pisserød, d. 1813. 2) m. Inger Marie Hansdater, d. 1877, 88 år gl. Av barn nevnes Hans, kom til Hynne, flyttet 1855 til Sandar; Ole, kom til Skarsholt; Kristen, kom til Lakskjønn; datteren Karen Olea ble g. m. Anders Olsen Kvernebakken (se bnr. 5). Erik d. 1855, 79 år gl, og bruket ble utlagt til enken. I 1857 ble utskilt bnr. 5 (s.d.). I 1858 solgte enken bruket til eieren av bnr. 2, ''Morten Johannessen''. Denne solgte i 1868 videre til sønnen ''Johan Martin Mortensen '' (se bnr. 2). Senere har bnr. 3 vært forenet med bnr. 2 og hatt samme eiere som dette.

Utskilt fra bnr. 2 i 1839 og av Morten Johannessen solgt for 100 spd. til ''Mikkel Jonsen '' fra Huset (under Fjære). Denne døde alt 1840 og bruket ble utlagt enken ''Anne Helvig Andersdatter''. Deretter finner vi som eier og bruker ''Anders Pedersen Sundby'', Huset. I 1870 ble eiendommen solgt til eieren av bnr. 10, ''Anders Nilsen''. Fra 1870 til 1924 har nå bnr. 4 samme eiere og brukere som bnr. 10, hvortil henvises. I 1924 selger daværende eier av begge bruk, ''Hans Halvorsen '' (mere om ham, se bnr. 10), bnr. 4 for kr. 3500 til eieren av bnr. 15 og 35, ''Hartvig Hansen''. Om ham og de følgende brukere av bnr. 4 (som senere går sammen med bnr. 15 og 35) se under bnr. 15.

''Anders Olsen '' 1857–69. F. i Stokke, d. 1869, 43 år gl. G. m Karen Olea Eriksdatter, f. 1829, d. 1912 (far Erik Olsen, se bnr. 3). Minst 4 barn døde små; ellers nevnes Martin, f. ca. 1851; Ole, f. 1862, reiste til Amerika; Inger Olea, f. 1864; Ole Kristian, f.1866. Etter Anders' død gikk bruket over til enken ''Karen Olea Eriksdatter'', som bodde her til sin død i 1912. Deretter hadde ''Anton Gulliksen Lefsrød '' (mere om ham, se Liverød, bnr. 4) bruket til 1915, da det ble kjøpt av godseier ''F. M. Treschow'', som så hadde forpaktere (leilendinger) her fram til 1927. Første forpakter var ''Johan Emanuelsen '' 1915–17 (om ham og familien, se ndfr., Hvitstein, bnr. 43). Han betalte i avgift 30 kr. året. Deretter kom ''Hans Lauritsen '' 1919–27. Avgiften var i 1919 no kr., steg til 272 kr. i 1921, og var senere 192 kr. Lauritsen kom deretter til Øvre Sætra (se under Heia).

I 1929 solgte Treschow bnr. 5 (og samtidig bnr. 2 og 3) til ''Anders Gåsholt''. Denne skilte i 1930 ut husbygningene, som han solgte til Astrid Reinersen Heiberg (se ndfr., bnr. 44, Fossan). Anders Gåsholt solgte i 1950 bnr. 5 (og samtidig bnr. 2 og 3) til sønnen ''Peder A. Gåsholt''; se bnr. 2.

''Peder Amundsen '' (personalia, se ovfr.) beholdt sin del til 1832, da han kort før sin død solgte den til

''Abraham Olsen Skoli '' 1832–45. Hans personalia, se under Skoli (Bruk 2), hvor han senere ble leilending, etterat dette Hvitstein-bruket var blitt solgt ved auksjon i 1845. Kjøper var ''Hans Pedersen Vestre Bergan '' i Sandar, og prisen 626 spd. Han delte s. å. bruket i to. Den ene halvdel solgte han til Anders Hansen (se bnr. 8), den annen (heromhandlede bnr. 6) for 300 spd. til ''Henrik Hansen''. Denne skilte i 1847 ut bnr. 9 (s.d.) og solgte s. å. resten av bnr. 6 til

''Abraham Arnesen '' 1847–94. F. 1819 på Sagbakken u. Lauvås i Kvelde, d. på Hvitstein 1894. G. m. Anne Kristine Olsdatter, f. 1816 i Kvelde. Barn: 1. Ole, f. 1847, skipsfører. 2. Maren Olea, f. 1850. 3. Helen Sofie, f. 1854. 4. Nils Kristian, f. 1857, kom til Nordistua Øvre Holand (s. d.), Abraham kjøpte i 1858 inntil en liten part, bnr. 21 (s. d.). I 1894, etter Abrahams død, solgte enken og arvingene bnr. 6 og 21 for tils. kr. 4000 til

''Mathias Abrahamsen Skoli '' 1894– 1917. F. 1863, sersjant, sønn av Abraham Olsen Skoli (se ovfr. og under Skoli), g. 1888 m. Maren Andrea Sørensdatter, f. i Sandar 1858. Barn: 1. Alvilde Elise, f. 1889, g. 1909 m. Tor Antonsen Åsrum, f. 1887, 2. Abraham, f. 1891, g. m. Maren Andrea Hellenes. 3. Sigurd, f. 1895, bopel Oslo, gift der. Mathias Skoli var den første bestyrer av ''Kodal Aktiehandel '' (se bnr. 26), og hustruen Maren tok seg av ''Hvitstein Telefonsentral''; om sentralen, se også bnr. 41.

''Ingvald Johannessen Liverød '' 1917–49. Ingvald var smed, og hadde tidligere bodd på Liverød (se gnr. 124, bnr. 4 og 6, hvor også hans og familiens personalia finnes). I 1947 skilte Ingvald ut en parsell, bnr. 49 (s. d.). Han solgte i 1949 bnr. 6 og 21 samt bnr. 25 (s. d., ervervet 1906) og bnr. 33 (s. d., ervervet 1917) for tils. kr. 15 000 til svigersønnen

''Kristian Hønsvald '' 1949–65. F. 1891, d. 1970. G. 1932 m. Margit Ingvaldsdatter Liverød, f. 1898 (han hadde tidligere vært g. m. Maren Rikardsdatter Hvitstein, f. 1892, d. 1927). Se også bnr. 41 (Eiklund). Barn: Bjørg, f. 1934, g. m. ''Ole Eskedahl'', se ndfr. I 1950 ble utskilt bnr. 53 (s. d.). Kristian Hønsvald solgte 1965 bruket til svigersønnen Ole Eskedahl. Denne solgte igjen til Anker Kittelsen, Sandefjord, som imidlertid ikke fikk konsesjon. Fylkeslandbruksstyret fikk forkjøpsretten, og ''Ragnvald Tveitan '' (om ham, se bnr. 18) fikk kjøpt jorda som tilleggsjord; Ole Eskedahl fikk kjøpt husene tilbake igjen.

''Mattis Mikkelsen '' 1829–65. F. 1800 (yngste sønn av Mikkel Olsen), d. 1881. G. 1829 m. Berte Andrea Nilsdatter Ljøsterød, f. 1797. Barn: 1. Anne Tonette, f. 1829, d. 1896, g. 1860 m. dagarbeider Lars Kristoffersen på Bjørndal (f. på Møkkenes); ekteskapet ble oppløst. 2. Inger Marie, f. 1832, d. 1909 på Hvitstein; ugift. 3. Martin, f. 1837, overtok etter faren, se ndfr. 4. Nils Kristian, f. 1839, g. 1862 m. Inger Olea Borgersdatter Tveitan; de kom til Gjelstad (se gnr. 122, bnr. 2). 5 Elen Andrea, f. 1841, d. 1853. I 1847 ble gården delt, idet Mattis solgte halvparten samt en part i saga til Anders Nilsen for 200 spd. (se bnr. 10). Mattis solgte 1865 resten til sønnen

''Martin Mathisen '' 1865–1929. F. 1837, d. 1929. G. 1888 m. Olava Andrine Nilsdatter Skaug, f. 1850, d. 1901. Barn: Alma Marie, se ndfr. Hun hadde halvsøsteren Inga, g. Sandmoen, f. 1878, d. 1968 på Hvitstein. I 1915 kjøpte Martin parsellen Engmyr (bnr. 30, s. d.). To år senere utskilte han skogstykket Åsane (bnr. 31, s. d.). Etter Martins død ble bruket overtatt av datteren

''Alma Mathisen '' 1929–71. F. 1892, d. 1971, ugift. Etter hennes død kjøpte ''Ragnvald Tveitan '' (se ndfr., bnr. 18) jorda og dennes sønn ''Arnfinn Tveitan '' husene.

''Anders Hansen '' 1845–63. Hadde tidligere vært på Liverød (se gnr.124, Bruk 2, hvor også hans personalia finnes). Kjøpte i 1847 også bnr. 19 (s.d.). I 1856 lot han Anne Elisabet Kristoffersdatter, enke etter Amund Andersen, feste et jordstykke til husmannsplass. Anders d. 1863, 59 år gl. Hans arvinger solgte bruket i 1865 til datteren ''Maren Andrea Andersdatter'', f. 1836, som ga sin mor Maren Kristine Hansdatter føderåd og året etter ble g. m.

''Antoni Arnt Ingebretsen '' 1866–70. F. 1836 på Sti. Han og Maren Andrea fikk på Hvitstein barna: 1. Maren Bredine, f. 1866. 2. Ingvald, f, 1868. Antoni ble senere vognmann i Larvik. Han solgte bruket til svogeren

''Kristian Kristoffersen '' 1870–82. F. 1825 i Kvelde. G. 1871 m. Anne Dorthea Andersdatter, f. 1834 på Liverød. Barn: 1. Anders Kristian, f. 1871. 2. Edel Marie, f. 1873. 3. Johan Martin, f. 1875. Kristian solgte 1882 til

''Peder Andersen Hagnes '' 1882–86. F. 1828 i Hedrum, d. 1886. G. m. Maren Sofie Olsdatter. Barn f. på Hvitstein: Pauline Sofie, f. 1883. Enken satt først i uskiftet bo. Hun skilte i 1886 ut bnr. n («Åsene», s. d.), som hun solgte til Anders Halvorsen. Bnr. 8 solgte hun ved skjøte tgl. 1887 til

''Johan Torsen '' 1887–96. F. 1869, d. 1896. Da han ikke etterlot seg andre arvinger, gikk bruket ved hans død tilbake til faren, ''Tor Olsen'', som ved skjøte av 1897 (tgl. 98) solgte videre for kr. 4000 til

''Nils Halvorsen '' 1896–ca. 1912. Nils var fra Nomme og hadde tidligere hatt gård der; hans og familiens personalia, se under Nomme. Han kjøpte i 1903 også bnr. 24 (s. d.) av sin svigerfar Tor Olsen. I 1904 utskilte han bnr. 26 (s. d.). Nils flyttet til Bjerkelund og solgte bnr. 8 og 24 til

''Anders Olsen Gjein '' ca. 1912–17. F. 1879, g. m. Martine Antonsdatter, f. 1884. Barn f. på Hvitstein: Aslaug Johanne, f. 1912; Aksel Sverre, f. 1914; Karen Marie, f. 1916. Anders Gjein kjøpte i 1915 også «Engmyr», bnr. 30 (s. d.). Han solgte i 1917 bnr. 8, 24 og 30 for kr. 13 000 til kommunen og flyttet til Holt i Ramnes.

''Andebu kommune '' 1917–48. Lærer jord til Hvitstein skole, brukt av lærer O. Strandskog. Telefonsentralen var også her en tid. Kommunen solgte igjen bnr. 24 til Laurits L. Hvitstein (jfr. bnr. 1). I 1948 ble utskilt bnr. 50 (s. d.). S. å. solgte kommunen bnr. 8 og 30 for kr. 16 000 til

''Olav Strandskog '' 1948–64. Lærer på Hvitstein skole 1918–51; hadde tidligere i 10 år vært lærer i Tørdal. F. 1886 i Drangedal (foreldre: bonde Tjøstolv Haraldson og Aslaug Eivindsdtr.), d. 1973. G. 1911 m. Bertha Marie Jørgensdtr., f. 1890, d. 1961. Barn: 1. Gudrun, f. 1912, g. m. hvalf. og snekker Anders Gjelstad, f. 1907; bopel Tunvang (Liverød). 2. Trygve, f. 1914, overtok bruket, se ndfr. 3. Aslaug, f. 1916, g. m. sjømann Olaf Edvardsen (d. 1950). 4. Harald, f. 1918, motormann, omkom ved krigsforlis 1945. 5. Arne, f. 1920, forretningsdrivende, g. m. Karen Margrethe Clementsen (død). 6. Synnøve, f. 1921, g. m. snekker Tjærand Riis, f. 1920 (se gnr. 106, bnr. 19). 7. Reidun, f. 1926, g. m. gbr. Einar Slettingdalen, Haughem, Sandar, f. 1919. 8. Bodil, f. 1928, g. m. maskinist Tor Bringaker, Borre. Strandskog var medlem av Andebu herred-styre i en lang årrekke, derav som medlem av formannskapet 1935–37 og var ordfører i 3 perioder, 1946–55. Lærernes repr. i skolestyret 1921–23, 1926–31 og 1936–40. I 1949 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 51 (s. d.). Strandskog solgte bnr. 8 i 1964 til sønn

''Trygve Strandskog '' 1964–. Skipsfører. F. 1914. Eier også bnr. 32 (s. d.), hvor han bor.

Utskilt fra bnr. 6 (s. d.) i 18,47; parten ble da solgt av Henrik Hansen til ''Ole Halvorsen''. Denne hadde året før også kjøpt bnr. 12, og bnr. 9 og 12 har senere dannet en enhet under samme eiere (se videre bnr. 12).

''Anders Nilsen '' 1847–87. F. 1815 på Ljøsterød, d. 1887. G. 1845 m. Hella Andrea Mortensdatter, f. 1822 på Gåsholt i Hedrum, d. 1896. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Nils Kristian, f. 1846. 2. Martine, f. 1849, g. 1873 m. Kristoffer Andreassen Hotvedt. 3. Martin, f. 1852. 4. Elen Andrine, f. 1853, g. 1887 m. Mathias Sørensen Pisserød (Brudal). 5. Mathias, f. 1858. 6. Lovise, f. 1860, g. 1882 m. sjømann Ole Olsen, f. på plassen Skorge-Skauen 1860; de kom til Enga under Søndre Slettingdalen. 7. Hans Anton, f. 1863, bruker på gården, se ndfr. 8. Amalie, f. 1866, d. 1887, ugift.

''Hans Anton Andersen '' 1887–96. Var også tømmermann. F. 1863, d. 1896. G. m. Nella Olsdatter, f. 1864 i Svindalen, d. 1904. 5 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Elise, f. 1891, gift i Stokke. Ved skiftet etter Hans Anton ble bnr. 4 og 10 utlagt enken for kr. 3200. Hun giftet seg igjen 1898 m.

''Abraham Johansen '' 1898–ca.1906. F. 1863 i Slettingdalen, d. 1937 i Svindalen; se også Søndre Gjerstad. Abraham bodde i mange år i trevarefabrikkens bygning på Gjerstad og arbeidet på Gjerstad-saga. Sine siste år bodde han i Svindalen. Han og Nella hadde barna: 1. Johan, f. 1898, d. 1913 på Bjørndal. 2. Harald, f. 1901. Abraham solgte ca. 1906 (skjøtet først tgl. 1911) de to bruk for kr. 4000 til

''Ingvald Abrahamsen '' ca. 1906–14. F. 1877 i Moen, g. m. Helga Hansdatter Utklev fra Hvarnes, f. 1885. Barn: 1. Asbjørn, f. 1907, gift og bor i Sandefjord. 2. Karen Marie, f. 1908, kom til Sandefjord. I 1912 ble fra bnr. 10 utskilt «Granheim» (bnr. 28, s. d.). Ingvald solgte 1914 for kr. 4000 bnr. 4 og 10 til

''Gunnar Hansen '' 1914–17. Var fra Farmen i Kvelde. Hadde tidligere vært på Gjelstad. Fra Hvitstein flyttet han til Tveitan (se gnr. 126, bnr. 7, her også hans og familiens personalia). Gunnar Hansen solgte bnr. 4 og 10 i 1917 for kr. 5850 til ''Karl Sørensen Skoli'', som året etter solgte videre for kr. 14 000 til ''Alex. Lange''. Denne avhendet de to bruk igjen 1919 for kr. 12 500 til

''Hans Halvorsen '' 1919–51. F. 1883, d. 1956. G. m. Hilda Marie Hansdatter fra Nylla i Hedrum, f. 1883, d. 1974. Barn: 1. Gudrun, f. 1909, g. 1930 m. Karl Oskar Clementz, f. 1905 i Sandar. 2. Hans Martin, f. 1910, g. m. Anna Meyer, Sandar. 3. Magnus, f. 1912, sjåfør, g. 1947 m. Gjertrud Gjelstad, f. 1910 i Oslo. 4. Reidar, f. 1915, g. m. Eina Skjelbred, Høyjord (se bnr. 15). 5. Trygve, f. 1918, ugift. 6. Arne, f. 1921, overtok bruket, se ndfr. 7. Mary, f. 1924, g. m. Anders Rød. Hans Halvorsen hadde i 1910 (skjøte 1916) også kjøpt bnr. 13 og 23 (se disse). Bnr. 4 (s. d.) solgte han igjen i 1924. I 1950 skilte han fra bnr. 10 ut parseller til to av sine sønner, bnr.52 (s. d.) og bnr. 54 (s. d.). Hans Halvorsen hadde kommunale tillitsverv. I 1951 solgte han bnr. 10, 13 og 23 for kr. 12 000 (hvorav for løsøre kr. 3000) til sønnen

''Arne Halvorsen '' 1951 –. F. 1921, g. 1946 m. Terese Marie Eriksrød, f. 1925 i Gjerpen. Barn: 1. Frida Irene, f. 1947, g. m. maskinist Sverre Torp, Sandar, f. 1944; bopel Hvitstein. 2. Unni Lill, f. 1959.

Utskilt fra bnr. 8 (s. d.) i 1866 og ved skjøte av 1887 av Maren Sofie Olsdatter solgt til ''Anders Halvorsen'', eieren av bnr. 16 og 17 (se disse). Bnr. 11 har siden dannet en enhet sammen med de to sistnevnte bruk og hatt samme eiere som disse, hvortil henvises.

Renningen, som Kristen Olsen hadde hatt, ble som tidligere nevnt (se avsnittet «Halvdel 2 etter 1742, Bruk 2») 1841 kjøpt av ''Ole Mikkelsen '' (om ham, se bnr. 18), som igjen i 1846 for 350 spd. solgte til Kristens svigersønn,

''Ole Halvorsen '' 1846–73. F. på Nordre Trollsås (Pipenholt) 1816, d. 1873. G. 1845 m. Inger Olea Kristensdatter Hvitstein, f. 1823 (far Kristen Olsen), d. 1900. 8 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Berte Andrine, f. 1846, syerske. 2. Inger Sofie, f. 1851, g. 1872 m. Lars Jakobsen, Brekke, 3. Karen Helene, f. 1854, syerske, d. 1902 på Tveitan; ugift. 4. Hans Kristian, f. 1858, overtok bruket, se ndfr. Ole Halvorsen kjøpte i 1847 også bnr. 9 (s. d.), som senere har fulgt heromhandlede bnr. 12, og hatt samme eiere. I 1850 ble utskilt 2 parter, bnr. 16 og 17 (se disse), utgjørende Søndre Rønningen. Etter Oles død fikk enken uskiftebevilling.

''Inger Olea Kristensdatter '' 1873–85. Hun solgte igjen 1885 bnr. 9 og 12 for kr. 1100 til sønnen

''Hans Kristian Olsen '' 1885–1920. Var også skomaker. F. 1858, d. 1920. G. m. Inger Regine Evensdatter, f. 1863 i Hedrum. Barn: 1. Inga, f. 1883, g. 1903 m. Ivar Jakobsen Hvitstein, f. 1881. 2. Ole, f. 1884. 3. Hella, f. 1887. 4. Elise, f. 1890, g. 1910 m. Oskar Jensen Heia, f. 1882. 5. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 6. Harald, f. 1902, d. 1972, g. 1927 m. Alma Helene Trollsås (Pipenholt). Etter Hans Kristians død fikk enken uskiftebevilling.

''Inger Regine Evensdatter '' 1920–27. Hun solgte 1927 bnr. 9 og 12 for kr. 5000 og opphold til sønnen

''Anders Kristiansen '' 1927–55. F. 1897, d. 1966, g. 1919 m. Agnes Jensdatter Heia, f. 1894, d. 1960. De hadde tidligere vært i Kvernebakken (se ovfr., Hvitstein bnr. 2 og 3). Barn: Arvid, f. 1920, g. 1945 m. Randi Skorge, Solberg, f. 1920, (se bnr. 43). Anders Kristiansen solgte 1955 bnr. 9 og 12 for kr. 21 500 til Sandefjordsmannen

''Reidar Døvle Moe '' 1955–60. Han solgte igjen 1960 for kr. 18 000 til ''Gunnar Jonsmyr'', som i 1963 for samme pris solgte til ''Eilif Stensrud '' (hans personalia, se bnr. 16). Denne solgte i 1977 bnr. 12 og 9 til svigersønnen ''Gunnar Jonsmyr''.

''Hans Kristian Halvorsen '' 1847–53. G. m. Maren Elisabet Hansdatter. Barn f. på Hvitstein: Halvor, f. 1849; Ragne Dortea, f. 1852. Hans Kristian solgte igjen 1853 til ''Andreas Eriksen Horntvedt''. Denne solgte 1858 videre til ''Anders Andersen Prestbyen'', som flyttet til Goli i Sandar og to år etter lot Hvisteinbruket gå videre til

''Anders Andersen Hvitstein '' 1860–83. F. 1833, ugift; søsteren Maren Elisabet stelte for ham i mange år. Anders kjøpte i 1875 også bnr. 23 (s. d.) av Jakob Kristensen. I 1883 solgte han bnr. 13 og 23 til Julius Mathiassen; de inngikk kontrakt hvoretter Anders i inntil 10 år skulle ha bruksrett over disse to bruk samt deretter opphold med panterett i samme.

''Julius Kristian Mathiassen '' 1883–88. F. i Stokke 1856, g. 1880 m. Hella Andrine Eliasdatter, en søsterdatter av foregående bruker, f. 1859 på Hvitstein. Barn f. på Hvitstein: 1. Maren, f. 1880. 2. Helene, f. 1882. 3. Mathias, f. 1884. 4. Karl Anton, f. 1886. 5. Martine, f. 1888. Familien flyttet 1888 til Skjee og solgte bnr. 13 og 23 for tils. kr. 3200 til

''Hans Kristian Jakobsen '' 1888–1905. Sjømann, f. 1866 på Hvitstein (sønn av Jakob Kristensen), g. 1887 m. Maren Lovise Larsdatter, f. 1849 på Hvitstein (dtr. av Lars Mikkelsen). En sønn døde som spebarn. Hans Kristian solgte igjen 1905 de to bruk for kr. 3400 til følgende bruker og kjøpte s. å. bnr. 27 (s. d.).

''Inger Lovise Nilsdatter '' 1905–09. F. 1864 på Ljøsterød, d. 1909 på Hvitstein, enke etter Svend Jakobsen Kruge, Hvarnes, f. 1860, d. 1903. Etter hennes død ble bnr. 13 og 23 for kr. 4000 kjøpt av Hans Halvorsen (Askevold), men skifteskjøtet fra dødsboet ble først utstedt 1916.

''Hans Halvorsen 1910''–51. Fra bnr. 13 skilte han i 1917 ut bnr. 34 (s. d.), i 1919 «Solberg» (bnr. 38, s. d.) og i 1920 «Svartemyr» (bnr. 40, s. d.). I 1919 kjøpte han også bnr. 10 (s. d.), og senere har bnr. 10, 13 og 23 dannet en enhet og hatt samme eiere. Se videre bnr. 10, hvor også Hans Halvorsens og følgende eiers personalia finnes.

''Tor Olsen '' 1847–94. F. 1823 på Holm i Hedrum, d. 1907. G. 1) m. Anne Severine Olsdatter, d. 1854, 31 år gl. 4 barn sammen: 1. Anne Marie, f. 1847 i Kvelde, g. 1868 m. Ivar Halvorsen Nomme, f. 1844. 2. Ole, f. 1848. 3. Anders Kristian, f. 1851. 4. Helene Sofie, f. 1854, g. 1876 m. Anders Mathias Mikkelsen Gjelstad, f. 1855. G. 2) 1857 m. Anne Olea Jakobsdatter, f. 1826 på Nordkveld i Hedrum, d. 1903. 6 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 5. Maren Severine, f. 1862, g. m. Nils Halvorsen Nomme. 6. Rikard, f. 1866, overtok gården, se ndfr. 7. Johan, f. 1869, d. 1896.

''Rikard Torsen '' 1894–1927. F. 1866, d. 1946. G. m. Karoline Berntsdatter, f. i Kvelde 1862, d. 1943. Barn: 1. Anna (tvilling), f. 1892, g. 1918 m. Sofus Osmundsen Hasås, f. 1884. 2. Maren, f. 1892, d. 1927, g. 1914 m. hvalf.arb. Anders Kristian Andersen Hønsvald, f. 1891. 3. Tor, landhandler, f. 1895, d. 1970, g. 1917 m. lærerinne Ellevine Tyvand, f. 1888 i Sannidal; se bnr. 39 (Storåker). 4. Bernhard, f. 1897. 5. Ragna, f. 1903. 6. Ruth, f. 1907, g. 1927 m. smed Anders Kristian Skjelbred, bruker på gården, se ndfr. I 1914 kjøpte Rikard av Tor Olsens og hustrus arvinger også bnr. 20 (s. d.), for kr. 1000. Ved skyldsetning 1920 ble fra bnr. 14 utskilt bnr. 39 («Storåker»), hvor Rikard Torsen bygde hus for seg, og i 1922 bnr. 41 («Eiklund»); se disse. I 1927 solgte Rikard Torsen bnr. 14 og 20 for kr. 13 000 samt husvær til svigersønnen

''Anders Kristian Skjelbred '' 1927–38. F. 1904 i Sandar, g. 1927 m. Ruth Rikardsdatter, f. 1907, d. 1937. Barn: 1. Richard, f. 1928, bruker på gården, se ndfr. 2. Kaare, f. 1935. 3. Bernt, f. 1937. I 1930 ble utskilt bnr. 45, «Eiklund II», s. d. Anders Kristian Skjelbred solgte 1938 de to bruk for kr. 21 000 (hvorav for løsøre kr. 8000) til

''Frants Anton Hansen '' 1938–42. F. 1906 i Hedrum, g. 1931 m. Gunvor Marie, f.1909, dtr. av Anders Mathias Olsen Hvitstein. Barn: 1. Karen, f. 1932. 2. Solveig, f. 1936. P. g. a. odelsløsning solgte Frants Hansen i 1942 de to bruk for kr. 24 000 til

''Richard Skjelbred '' 1942–50. F. 1928, sønn av ovennevnte Anders Kristian Skjelbred. Han solgte igjen 1950 bnr. 14 og 20 for kr. 21 700 til

''Randi Wike '' 1950 –. F. 1918 på Østre Hasås (dtr. av Sofus Osmundsen), g. 1936 m. Trygve Wike, Vestre Gallis (s. d.), f. 1911.

''Ole Nilsen '' 1847–69. D. 1869, 56 år gl. G. m. Maren Sofie Halvorsdatter fra Rismyr (se Brekke, Husmenn), f. 1821, d. 1910 i Slettingdalen. 7 barn født på Hvitstein, hvorav 6 vokste opp: 1. Nils, f. 1849, overtok gården, se ndfr. 2. Halvor, f. 1852. 3. Maren Andrea, f. 1854, d. 1913 i Slettingdalen; ugift. 4. Maren Olea, f. 1857, flyttet til Sandar i 1883. 5. Anne Sofie, f. 1859. 6. Inger Johanne, f. 1862, g. 1893 m. Edvard Nilsen Nøklegård, f. 1872. Etter Ole Nilsens død satt enken ''Maren Sofie Halvorsdatter '' i uskiftet bo til 1873, da hun tok opphold og solgte bruket til sønnen

''Nils Olsen '' 1873-87. F. 1849, d. 1887 (kjørte seg ihjel). G. 1878 m. Hella Johanne Larsdatter, f. i Hedrum 1860. Barn: 1. Anne, f. 1878. 2. Hanna, f. 1879. 3. Olava, f. 1882. 4. Ole, f. 1883. 5. Laura, f. 1885. 6. Nilia, f. 1887. Bruket ble 1887 ved auksjonsskøte solgt for kr. 2000 til

''Anders Mathias Olsen '' 1887–1901. Snekker og rivemaker. F. 1865 på Tveitan, g. 1890 m. Gina Susanne Hansdatter, f. 1869 i Skjee, d. 1931. Barn: 1. Olga Sofie, f. 1890, g. 1920 m. agent Kristian Johansen Granasne, f. 1888. 2. Gunvor Marie, f. 1909, g. 1931 m. hvalf. Frants Anton Hansen, f. 1906 i Hedrum, se ovfr., bnr. 14. Anders Mathias solgte i 1901 dette bruk for kr. 5000 til følgende bruker. I 1907 kjøpte han bnr. 11, 16 og 17 (s. d.) og i 1913 «Granheim» (bnr. 28, s. d.).

''Oskar Jakobsen '' 1901–21. F. 1876, d. 1960, sønn av Jakob Kristensen (se bnr. 19). G. m. Petra Johansdatter fra Vasbotten i Hedrum, f. 1874, d. 1955. Barn: 1. Helene, f. 1897, d. I908. 2. Joakim, f. 1898, reiste til Amerika, gift der, bopel Galveston, Texas. 3. Aslaug, f. 1900, g. 1919 m. ysterieier Sverre Trevland, Sem, f. 1894. 4. Hjalmar, f. 1903, bruker på bnr. 18 (s. d.). Oskar Jakobsen kjøpte i 1917 også bnr. 35 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1921 solgte han bnr. 15 og 35 for tils. kr. 15 500 til følgende bruker og kjøpte samtidig bnr. 19 og 22 (s. d.) av sin bror Ivar Jakobsen.

''Hartvig Hansen '' 1921–50. F. 1876 i Nylla u. Nordre Holmen i Sandar, d. 1956. G. 1905 m. Inga Marie Nilsen, f. på Eftedal i Hedrum 1882, d. 1972. Barn: 1. Margit, f. 1905, d. 1951; ugift. 2. Frants, f. 1906, overtok gården, se ndfr. 3. Anna, f. 1908, g. m. sjømann Johan Kristian Samuelsen, f. 1902, d. 1971. De bodde 1931–39 på Skjelbred i Skjee; flyttet så til Sandefjord. 4. Kristine, f. 1910, g. i Odda m. maskinist Arnoldus Markussen, f. i Borge, Lofoten 1901, d. 1975. 5. Nora, f. 1912, g. m. hvalf. Birger Liverød, Kodal. Barn: 1. Einar, f. 1936. 2. Lars Yngvar, f. 1938. 6. Hans, f. 1915, g. m. Elsa Bjarge, Oslo; bopel Lofterød, Sandefjord. 7. Nils, f. 1918, g. m. Hedvig Johansen, Larvik; bopel Sandefjord. 8. Einar, f. 1920, d. 1972, drosjeeier; g. m. Synnøve Hotvedt, bopel Elgesem, Sandefjord. Hartvig Hansen kjøpte i 1924 også bnr. 4 («Kverne-bakken»), s. d. Ved skjøte tgl. 1950 solgte han bnr. 4, 15 og 35 for kr. 18 000 (hvorav for løsøre kr. 5000) til sønnen

''Frants H. Hvitstein '' 1950–56. F. 1906, g. m. Gunvor Marie Hvitstein, f. 1909. Barn: 1. Karen, f. 1932, g. m. Abraham Anholt. 2. Solveig, f. 1936, g. m. Gunnar Brudal. Frants Hvitstein har vært medlem av Andebu bygdeboknemnd. I 1956 flyttet han til Sandefjord og solgte de tre bruk for kr. 33 000 (hvorav for løsøre kr. 10 000) til

''Reidar Halvorsen '' 1956 –. F. 1915, sønn av Hans Halvorsen (se bnr. 10). G. m. Eina Kristine Skjelbred, Høyjord, f. 1926.

Tidligere kalt ''Ula''. Ble 1826 av Kristen Olsen (se ovfr., «Halvdel 2 etter 1742, Bruk 2») for 100 spd. hjemlet Hans Iversen. Skylden «ble sagt» å skulle være ½ skinn. I 1850 ble bruket ved ny skyldsetning formelt utskilt fra bnr. 12 (= Lnr. 32 a) og fikk ny skyld på noe over 1 skinn.

''Hans Iversen '' 1826–72. F. 1788 i Mønnerød (Kvernene) u. Skoli (s. d.), d. 1872. G. 1) 1817 m. Karen Anne Olsdatter Reppeskål, d. 1838, 43 år gl. Etter noen år i Hedrum hadde de 1820–25 vært husmannsfolk i Mønnerød før de kjøpte Ula. Hans var snekker. 3 barn f. i Mønnerød: 1. Gunhild Marie, f. 1821. 2. Anders, f. 1823, g. 1849 m. Inger Marie Kristensdatter, Holand, f. 1824. 3. Maren Andrea, f. 1825. 3 barn f. på Hvitstein: 4. Anne Marie, f. 1828, g. 1855 m. Johannes Mortensen, Buer, f. 1830. 5. Karen Olea, f. 1830, g. 1853 m. Hans Olsen Kjærås-eie, f. 1827. 6. Ivar, f. 1833. Hans Iversen var g. 2) 1841 m. Anne Elisabet Andersdatter fra Vestre Hotvedt, f. 1808, d. 1872. De hadde sammen 3 barn som vokste opp: 7. Anne Helene, f. 1842, g. 1872 m. Hans Gulliksen Torrestad, Sandar. 8. Anders Kristian, f. 1844. 9. Andrine Lovise, f. 1853, d. 1873. Ved skjøte av 1872 (tgl. 73) solgte Hans Iversens arvinger bruket til ''Jakob Kristensen '' (om ham, se bnr. 19), som tre år etter solgte videre til

''Anders Halvorsen '' 1875–92. F. 1820 på Nordre Trollsås (Pipenholt), d. 1892. Var lærer og gårdbruker. G. 1848 m. Berte Marie Hansdatter fra Torrestad i Sandar, f. 1822, d. 1909. Barn: 1. Berte Helene, f. 1851, d. 1869. 2. Marie Fredrikke, f. 1855, g. 1888 m. Lars Larsen Hvitstein, f. 1842 (se bnr. 1) 3. Hella, f. 1859, d. 1917, g. 1879 m. Hans Kristian Nilsen, Hvitstein, f. i Hedrum 1855, d. 1939. De kom til Skjeggerød (Øvre Torrestad i Sandar). Deres eldste sønn var den senere sogneprest Niels Steen. Se ellers om familien i V. Møller, Sandar, bd. I, s. 223–24. – Anders Halvorsen hadde alt i 1850 kjøpt bnr. 17 (s. d.) og kjøpte i 1887 bnr. n, «Åsene», (s. d.). Etter Anders Halvorsens død ble de tre bruk solgt til

''Hans Johan Olsen '' 1892–94. F. på Kjærås 1855, d. 1894. Var sjømann. G. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter, f. 1860 i Kvernebakken, d. 1928. Barn: 1. Ole, f. 1892. 2. Markus, f. 1894. Etter Hans Johans død gikk de tre bruk over til enken, som i 1895 giftet seg igjen med

''Kristian Johansen '' 1895–1907. F. i Ambjørnrød 1856, d. 1922. Deres barn: 1. Johan Martin, f. 1896. 2. Jørgen, f. 1897. 3. Klara Marie, f. 1899, d. 1967, g. m. Anders Antonsen Gallis, Nordre Torrestad i Sandar. 4. Karl, f. 1901. Kristian flyttet til Nordre Haughem i Sandar og solgte i 1907 for kr. 3600 bnr. 11, 16 og 17 til

''Anders Mathias Olsen '' 1907–18. Hans personalia, se bnr. 15, som han tidligere hadde eid. I 1913 kjøpte han også bnr. 28 («Granheim»). Etterat han var satt under vergemål, ble i 1918 bnr. 11, 16, 17 og 28 med Anders A. Tveitan som verge for tils. kr. 10 000 solgt til

''Hjalmar Hansen '' 1918–34. F. i Lardal 1881, d. 1934. G. m. Hanna Sofie Karlsdatter Enden, f. 1882. Sønnene Ingvald, Reidar og Sigurd bor alle i Sandar. Etter Hjalmar Hansens død fikk enken uskiftebevilling. Hun flyttet snart med barna til Sandar og solgte 1936 de fire bruk for tils. kr. 11 500 til

''Kristian Hønsvald '' 1936–49. F. 1891, g. 1) 1914 m. Maren Rikardsdatter Hvitstein, f. 1892, d. 1927; g. 2) 1932 m. Margit Ingvaldsdatter Liverød, f. 1898. Solgte 1949 for kr. 14 500 til følgende bruker og kjøpte s. å. bnr. 6 (s. d.) m. fl.

''Eilif Stensrud '' 1949–77. F- 1910 i Sandar. G. m. Kaspara Larsen Rennesik, f. 1916 på Østre Høyjord. Barn: 1. Thora, f. 1938, g. m. entreprenør Gunnar Jonsmyr fra Hedrum, bopel «Fjellheim», Svartsrød. 2. Oddrun, f. 1946, g. m. pølsemaker Leif Iversen Istre, Tjølling. Stensrud solgte i 1977 bnr. 11, 16, 17 og 28 samt bnr. 9 og 12 for tils. kr. 125 000 til svigersønnen ''Gunnar Jonsmyr''.

Utskilt 1850 fra bnr. 12 (s. d.), samme år som bnr. 16, se ovfr., og av Ole Halvorsen solgt til ''Anders Halvorsen'', som senere også kjøpte bnr. 16 og 11. Bruksnumrene 11, 16 og 17 (senere også 28) kom til å danne en enhet med samme eiere; se også de enkelte bruksnr. Anders Halvorsens og de følgende eieres personalia, se under bnr. 16.

''Ole Mikkelsen '' 1809–56. F. 1784, d. 1861. G. 1817 m. Marte Andersdatter Rød, Andebu, f. 1785, d. 1866. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Maren Andrea, f. 1821, g. 1858 m. Anders Gulbrandsen Gåsholt. 2. Anders, f. 1824, overtok gården, se ndfr. 3. Inger Marie, f. 1826, g. 1849 m. Ambjørn Iversen Sundet (u. Melau), Hedrum. Ole Mikkelsen eide 1841–46 også Rønningen (se bnr. 1,2). Ved skjøte av 1856 solgte Ole gården til sønnen Anders og tok opphold for seg og Marte.

''Anders Olsen '' 1856–96. F. 1824, d. 1900. G. 1857 m. Berte Helene Halvorsdatter Rismyr (far: Halvor Pipenholt), f. 1831, d. 1908. 8 barn: 1. Ole, f. 1857. 2. Kristian, f. 1859, lærer i Skjelland/Berg og Gulli kretser, kjøpte 1904 Øvre Bjørndal; hans og familiens personalia, se d. g. 3. Hans Martin, f. 1861, d. 1948; begynte garveri ved Haukerød-krysset i Sandar i 1880-åra og etablerte senere forretning i lær- og skomakerartikler. 4. Maren Johanne, f. 1863, g. 1887 m. Hans Pedersen Trollsås, f. 1862. 5. Anton, f. 1865, overtok gården, se ndfr. 6. Bladine Sofie, f. 1869. 7. Ingvald, f. 1872. 8. Hella Andrine, f. 1874, g. 1900 m. Hans Abrahamsen Trevland, f. 1877. I 1896 solgte Anders Olsen gården for kr. 7000, samt forbehold om husvær, vedbrenne og bruken av et jordstykke for seg og sin hustru, til sønnen

''Anton A. Hvidsten '' 1896–1919. F. 1865, d. 1944. Var både landhandler og gårdbruker. G. 1895 m. Alma Augusta Gulliksdatter Gjerstad, f. 1875, d. 1962. Barn: 1. Arthur, f. 1899, kjøpmann i Sandefjord, g. m. Hjørdis From, d. 1965. 2. Gudrun, f. 1900, g. m. byggmester Nils J. Bergan, Sandefjord. 3. Borghild Marie, f.1902, g. m. Birger Stensholdt, Tønsberg. Anton kjøpte i 1917 også Storemyr (bnr. 33, s. d.).

I 1918 ble utskilt en parsell på ca. 25 mål, «Eik» (bnr. u, s. å.). Året etter solgte Anton gården for kr. 34 000 til Ivar Jakobsen (mere om ham, se bnr. 19) og flyttet til Sandefjord, hvor han var kjøpmann og gårdeier. Ivar Jakobsen lot snart etter gården gå videre til ''Jakob Mønnerød '' (hans personalia, se Skoli, bnr. 5), som ved skjøte tgl. 1926 solgte for kr. 18 000 til

''Hjalmar Hvitstein '' 1926–52. F. 1903, sønn av Oskar Jakobsen Hvitstein (se bnr. 15). G. 1926 m. Bergljot Erikka Rismyhr, f. 1906, d. 1937. Barn: 1. Reidun, f. 1927. 2. Øivind, f. 1928, bruker på Hvitstein (se bnr. 19). 3. Dagfinn, f. 1932. 4. Gerd Helene, f. 1937. Hjalmar Hvitstein solgte i 1952 gården for kr. 30 000 til følgende bruker. Hjalmar Hvitstein og hans far bygde hus på Hvitstein.

''Ragnvald Tveitan '' 1952 –. F. 1912, sønn av Ingvald Nilsen Tveitan. G. 1950 m. Karen Lovise, f. 1917, datter av Anders A. Tveitan. Barn: 1. Anders, f. 1950, g.m. Turid Trollsås, f. 1952. 2. Arnfinn, f. 1952, g. m. Bente Rismyhr, f. 1953. 3. Helge, f. 1961. Anders og Arnfinn driver sammen som maskinentreprenører. Ragnvald Tveitan ble 1947 også eier av bnr. 31 (s. d.) og kjøpte 1972 bnr. 6 m. fl. (s. d.).

''Kristoffer Hansen '' delte i 1837 sin gård (se ovfr. «Halvdel 1 etter 1742, Bruk 2», hvor også Kristoffers personalia er inntatt) og beholdt selv heromhandlede part til 1847, da han for 400 spd. og opphold solgte parten med 1/6 i Hvitsteinsaga og rett til å bruke kvernefossen nedenfor, til

''Anders Hansen '' 1847–58. Anders hadde tidligere vært på Liverød (se gnr. 124, bnr. 2, hvor også hans personalia er inntatt) og eide siden 1845 også Hvitstein, bnr. 8 (s. d.). Heromhandlede bnr. 19 ble i 1858 ved auksjonsskjøte solgt tilbake til ''Kristoffer Hansen''. Denne døde s. å. Enken ''Andrea Hansdatter '' skilte ut en part (bnr. 21, s. d.) og solgte like etter til

''Ole Kristensen '' 1858–65. F. 1833 (far: Kristen Olsen), d. 1874, g. 1859 m. Inger Marie Halvorsdatter fra Nomme, f. 1832, d. 1886. Ingen barn. I 1862 ble utskilt bnr. 22 (s. d.), som ble solgt til Jakob Kristensen (se ndfr.). Ole solgte 1865 bnr. 19 til broren

''Jakob Kristensen '' 1865–1904. F. 1837, d. 1908. G. m. Helene Halvorsdatter Nomme, f. 1841, d. 1909. 8 barn: 1. Maren Sofie, f. 1862. 2. Hans Kristian, f. 1866, sjømann, bruker på Hvitstein (se bnr. 10, 13 og 23). 3. Oluf Martin, f. 1870, d. 1888. 4. Hanna Josefine, f. 1874, g. 1898 m. smed Ingvald Johannessen Liverød (se gnr. 124, bnr. 4). 5. Oskar, f. 1876, bruker på Hvitstein, først bnr. 15 (s. d.), dernest herømhandlede bnr. 19, se ndfr. 6. Ingvald, f. 1878, sjømann. 7. Ivar, f. 1881, overtok etter faren, se ndfr. 8. Inga Marie, f. 1885, g. 1910 m. Albert Jensen Heia, f. 1886. Jakob solgte ved skjøte tgl. 1904 bnr. 19 og 22 for kr. 4000 til sønnen

''Ivar Jakobsen '' 1904–21. F. 1881, d. 1939. G. 1903 m. Inga Kristiansdatter Hvitstein (far: Hans Kristian Olsen), f. 1883, d. 1963. Barn: 1. Solveig, f. 1903, g. 1925 m. Harald Jensen Heia, f. 1899. 2. Hjørdis, f. 1905, g. 1929 m. Olaf Gjerstad, f. 1900. 3. Helene, f. 1909, g. 1931 m. Kruger Gullin Olsen, f. 1901 i Oddernes. 4. Randi, f. 1913. 5. Kristine, f. 1914. I 1905 utskiltes «Bjerkelund» bnr. 27, s. d. Ivar Jakobsen solgte ved skjøte tgl. 1921 bnr. 19 og 22 for kr. 24 400 til broren Oskar og flyttet til Sandefjord, hvor han drev drosjeforretning.

''Oskar Jakobsen '' 1921–54. Hans og familiens personalia, se bnr. 15, som han eide tidligere. Oskar solgte ved skjøte tgl. 1954 bnr. 19 og 22 til sønnesønnen

''Øivind Hvitstein '' 1954–74. F. 1928 (far: Hjalmar Oskarsen Hvitstein), g. 1948 m. Inger Elise Jensen, f. 1931 i Larvik. Barn: 1. Willy, f. 1948. 2. Helge, f. 1950. 3. Berit, f. 1951. 4. Åge, f. 1953. 5. Jan, f. 1959. 6. Ida, f. 1962. Øivind Hvitstein solgte gården 1974 for kr. 280 000 til ''Hjarand Sem'', f. 1936, sjøkaptein, sønn til Einar Sem; hustru Mona Birgitte, f. 1943.

''Abraham Larsen Gjerstad '' 1837–52. F. 1812, kom senere til Harabakken (Vestre Skorge), hvor han døde 1896; ugift. (Se gnr. 116, bnr. 8.) Abraham solgte bnr. 20 i 1852 til ''Hans Jørgensen'', som i 1858 solgte videre til ''Tor Olsen'', eieren av bnr. 14 (s. d.); i 1914 solgte dennes og hustruens arvinger bnr. 20 for kr. 1000 til Tor Olsens sønn ''Rikard Torsen''. Senere har bnr. 14 og 20 dannet en enhet med samme eiere; se bnr. 14. I 1903 ble fra bnr. 20 utskilt bnr. 24 (s. d.).

Utskilt fra bnr. 19 i 1858 og av enken ''Andrea Hansdatter '' s. å. solgt til Abraham Arnesen, eieren av bnr. 6. Senere har bnr. 6 og 21 dannet en enhet med samme eiere; se videre bnr. 6.

Utskilt fra bnr. 19 i 1862 og av Ole Kristensen solgt til broren ''Jakob Kristen-sen Kristensen'' (skjøtet tgl. først 1875), som 1865 også kjøpte bnr. 19. Senere har bnr. 19 og 22 dannet en enhet med samme eiere; se videre bnr. 19. I 1875 ble fra bnr. 22 utskilt bnr. 23 (s. d.), i 1903 bnr. 25 (s. d.) og i 1905 bnr. 27 (s. d.).

Utskilt fra bnr. 22 i 1875 og s. å. av Jakob Kristensen solgt til eieren av bnr. 13, ''Anders Andersen''. Fra da av danner bnr. 13 og 23 en enhet, med samme eiere, hvortil i 1910 også slutter seg bnr. 10; se videre bnr. 13 og 10.

Utskilt fra bnr. 20 i 1903 og av Tor Olsen for kr. 1000 solgt til ''Nils Halvorsen'', som ca. 1912 solgte til ''Anders Olsen Gjein'', denne igjen 1917 til ''Andebu kommune '' (herom se bnr. 8). Kommunen solgte igjen s. å. bnr. 24 for kr. 2300 til ''Laurits L. Hvitstein'', eieren av bnr. 1. Disse to bruk og gnr. 124, bnr. 7 har senere dannet en enhet med samme eiere (se videre bnr. 1).

Utskilt fra bnr. 22 i 1903 og ved skjøte tgl. 1906 av Jakob Kristensen for kr. 300 solgt til ''Ingvald Johannessen'', som også eide bnr. 6, 21 og 33. Bnr. 25 har senere dannet en enhet med disse under samme eier. Ingvald Johannessens og flg. brukers personalia, se bnr. 6.

Utskilt fra bnr. 8 i 1904. ''Kodal Aktiehandel'', som ble startet på Hvitstein ca. 1900, lot oppføre en bygning (senere Hvitstein Bedehus) og holdt til her i noen år. Første bestyrer var Mathias Skoli (personalia, se bnr. 6), deretter Ole Andersen Gaasholt. Etter forretningens konkurs overtok Martin Gaasholt og handlet her i ca. 3 år; han flyttet så forretningen til Gåsholt. Om Aktiehandelen, se også Kulturbindet, s. 188–89. Senere eier ''Hvitstein Bedehus''. I 1950-åra eide ''Arne Kolstad Rolstad'' stedet og bodde her. Fra 1959 tilhører eiendommen igjen ''Hvitstein Bedehus''.

Utskilt 1905 fra bnr. 19 og 22 med 1 øre fra hvert, og solgt 1906 av Ivar Jakobsen for kr. 137 til broren ''Hans Kristian Jakobsen '' (se ellers om ham bnr. 13 og 23 som han hadde eid tidligere). Han solgte 1920 for kr. 6000 til

''Johan Laurits Nilsen '' 1920–28. F. 1873, g. 1922 m. Maren Sibille Iversdatter Nomme, f. 1882. Solgte videre 1928 for kr. 6800 til

''Harald Jensen Heia '' 1928–37. F. 1899, g. 1925 m. ovennevnte Ivar Jakobsens datter Solveig Hvitstein, f. 1903. Var på hvalfangst i denne tiden. Harald Heia solgte igjen 1937 for kr. 5500 til følgende bruker og ble leilending i Nomme-Sætra (se gnr. 128, bnr. 6, hvor videre personalia finnes).

''Håkon H. Tveitan '' 1937–78. Veivokter. F. 1904 i Holmene, d. 1978. G. m. Gjertrud Jellum, f. 1902 i Eggedal. 4 barn, hvorav 3 er vokst opp: 1. Martha Karin, f. 1935, g. m. lærer Arne Hov, Våle. 2. Nelly Jorunn, f. 1943, g. m. Hans Jan Fon, Fon. 3. Kari Helene, f. 1945, g. m. Oddmund Nilsen, Kodal. Håkon H. Tveitan hadde mange tillitsverv; medlem av Andebu formannskap 1960–67.

Utskilt fra bnr. 10 i 1912 og ved skjøte tgl. 1913 av Ingvald Abrahamsen for kr. 2900 solgt til ''Anders Mathias Olsen '' (hans personalia, se bnr. 15). Bnr. 28 har senere samme eiere som bnr. 16, 11 og 17; deres personalia, se bnr. 16. I 1915 ble fra Granheim utskilt bnr. 29 og bnr. 30 (se disse).