Endringer

Bøen hadde bekkekvern. I 1661 opplyses at den malte alene til husfornødenhet, likeså i 1723. Kverna nevnes også i 1820.

==Setrer==

Det fortelles at engang i gamle dager var det ei seterjente her som het Guri. Hun var ute i skogen med kuene, og så traff hun på en bjørn. Guri fikk reddet seg opp på en kjempestor stein. Denne steinen ligger der den dag i dag og kalles «Guristeinen».

==Eiere==

Høyjord kirke hadde fra gammel tid ½ bpd. av hovedbølets smørpart. Denne lodden tilhørte kirken fram til 1766. Resten av smørparten, 1 ½ bpd., tilhørte i 1625 lensherren Gunde Lange, men var i 1639 pantsatt til Anbjørn Larssøn; i 1649 sees parten å være innløst av oppsitteren. Av hovedbølets melpart eier i 1624 en Gjerpenbonde og Halvor Berg i Andebu hver 4 lispd.; Bøen-enken eier i Bøen og Nordre Kleppan tils. 6 ½ lispd. I 1649 eide oppsitteren også melparten i Bøen samt Nordre Kleppan, altså det hele. I 1661 har dog Rolleiv Berg i Andebu ved arv ervervet Nordre Kleppan. Senere i århundret eier oppsitterslekten både selve Bøen og underbruket Nordre Kleppan, bortsett fra en liten lodd som Anders Madsen kjøpte opp, men som dog til slutt ble innløst. Senere er Bøens oppsittere selveiere, bortsett fra at det ene bruket i tiden 1708-40 eides, først av en brorsønn av Anders Madsen og deretter av medlemmer av slekten Stoltenberg. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

===Bruk 1===

''Asgaut Torstensen'' 1749-58. Hadde tidligere hatt gård på [[Sukke]] (s.d., hvor hans og familiens personalia finnes angitt). F. 1705, d. 1783. Også Asgaut lånte penger av Seeberg, 200 rdl. I 1758 solgte han halve gården ( ¼ av Bøen) for 175 rdl. til sønnen Even (se Bruk 1 a) og beholdt resten selv (se Bruk 1 b).

====BRUK 1 a====

''Even Asgautsen'' 1758-63. F. 1733 på Sukke, d. 1808. I 1762 flyttet Even til [[Herre-Skjelbred]] (s.d., hvor hans og familiens personalia finnes) og solgte året etter Bøen-bruket for 420 rdl. til

''Anders Olsen'' 1772-94. Anders og Anne fikk barna: 1. Jakob, f. 1773. 2. Jøran, f. 1774. 3. Olea, f. 1776, g. 1801 m. Ingebret Evensen Herre-Skjelbred. Anders flyttet i 1794 til ''Skjelbred'' (s.d., Bruk 1 b.b) og solgte Bøen-parten for 699 rdl. til ''Anders Ellefsen'', som nå ble eier av hele Bøen (om ham, se Bruk 2).

====BRUK 1 b====

''Asgaut Torstensen'' (se ovfr.) fortsetter på denne part fra 1758 til sin død 1783. I 1764 låner han 200 rdl. av Mad. Marta Nilsdatter, enke etter Andreas Trulsen Wulfsberg i Tønsberg. Ved skiftet etter hans annen hustru, Marte Andersdatter, i 1766 ble jordegodset taksert til 300 rdl., og boet sto i 142 rdl. netto. Asgaut giftet seg 3. gang 1768 m. Mari Knutsdatter fra Nes; ingen barn sammen. S.å. fikk Asgaut og Nils Vestre Høyjord bevilling på Sameie-saga, Ca 1780 overdro Asgaut bruket til stesønnen ''Jakob Jakobsen''. Denne tilsa 1783 Asgaut og hans hustru opphold; s.å. døde imidlertid Asgaut, henved 79 år gl. Snart etter solgte Jakob halvparten (1/8 av Bøen) til ''Aksel Ellefsen'' (sønn av Ellef Andersen, se Bruk 2). Denne hadde tidligere bodd et par år på Nes. F. 1753, g.m. Else Nilsdatter Sukke, f. 1757. 6 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Anders, f. 1789, g. 1816 m. Kristine Kjeldsdatter Løvås i Lardal. 2. Ellef, f. 1795. 3. Mari, f. ca 1801. Aksel solgte sin part 1790 til broren Anders Ellefsen (se Bruk 2). Aksel ble siden husmann på Vestre Høyjord, hvor både han og hustruen Else døde i 1810; deres bo var da fallitt. — Jakob Jakobsen solgte 1789 sin part til Anders Ellefsen (se Bruk 2).

===Bruk 2===

I 1794 kjøpte Anders av Guttorm Hansen for 120 rdl. hugstretten (ikke grunn og havn) til 1/8 av Seterskogen på Herre-Skjelbred. Det fortelles om ham at når hestene ble 16 år, ble de skutt og skrottene brukt til bjørneåte. De ble lest ned med tømmer og stein. I 1827 ble Bøen m. Himberg igjen delt, idet Anders solgte den ene halvdel til dattersønnen Mathias Klausen (se videre bnr. 1) for 800 spd. + opphold og den annen halvdel til svigersønnen Halvor Taraldsen (se videre bnr. 2) for samme pris + opphold. Anders var, delvis ved sitt giftermål, blitt en meget holden mann: ved skiftet etter ham i 1832, sto boet, som var gjeldfritt, i den betydelige sum 1697 spd. netto.

''Mathias Klausen'' 1827-60. F. 1803 på Vestre Høyjord, d. 1864. G. 1831 m. Anne Sofie Hansdatter fra Holt i Fon, f. 1808, d. 1877. 8 barn: 1. Anders, f. 1832, overtok etter faren, se ndfr. 2. Mathias, f. 1835, hadde gård på Holt i Fon, d. der 1906; ugift. 3. Kristiane Marie, f. 1837, g. 1860 m. Lars Kristoffersen Søndre Knatten i Botne, f. 1830; drev først denne gård, kom deretter til Mellom Greåker i Botne, så til Skrikestad i Fon. 4. Klaus, f. 1840, g. 1879 m. Pauline (Lina) Emilie Pedersen, f. 1852 på Jonstang i Våle, d. 1937; de hadde først gård på Holt i Fon, så på Jonstang i Våle. Klaus døde 1918 på Holtung i Fon. 5. Hanne Johanne, f. 1842, g. 1876 m. Elias Crøger Martinsen, f. 1851 på Søndre Holt, Ramnes. 6. Inger Lovise, f. 1844, d. 1908 på Hvitsteinstua i Fon; ugift. 7. Hans, f. 1846, g. 1874 m. Hella Bredine Olsdatter, Huseby i Våle; bodde der noen få år. 8. Olaus, f. 1848, g. 1874 m. Martine Olette Olsdatter fra Østre Huseby i Våle, f. 1847; de hadde gård på Øvre Borge i Våle.

— Mathias Klausen kjøpte i 1860 gård på Holt i Fon; han døde der 1864. Han solgte i 1860 Bøen-gården til eldste sønn

Det samlede Bøen var Andebus største gård. Hans var formannskapsmedlem 1892—1907 og medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1896—1902. Etter hans død ble den store eiendommen igjen delt, i Nordre Bøen, som fikk det nye bnr. i (s.d., hvori var sammenføyd de tidligere bnr. 1, 2, 3, 4, 5 og 6) og Søndre Bøen, som fikk bnr. 14 (s.d.). Kjøpesummen for Nordre Bøen var kr. 38 000, for Søndre Bøen kr. 28000.

===Bruksnr. 1 (nytt nr.), Nordre Bøen (skyld mark 8,87)===

I Kleppanenga, som i folketellingene oppføres under Bøen, bnr. 1 (glt. nr.), finner vi i 1875 ''Abraham Andersen'', «huseier med litt jord». Han var f. 1813 i Lauvås u. Haugberg, d. 1881. G.m. Anne Kirstine Amundsdatter, f. 1818 på Kleppanmoen i Andebu. De hadde tidligere hatt bnr. 4 på [[Kleppan]] (s.d., hvor øvrige personalia finnes). Enken Anne Kirstine bodde ennå i 1891 i Kleppanenga, sammen med datteren Kirsten Karine og to dattersønner.

=== Bruksnr. 2 (skyld mark 8,50)===

''Andris'' (Andreas) ''Halvorsen'' 1835-81. F. 1819, d. 1901, g.m. Karen Sofie Larsdatter Torp, f. 1822, d. 1886. 10 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Olava Andrine, f. 1843, g. 1878 m. arb. Anders Andersen, Lien, f. 1850 i Sverige. 2. Hans, f. 1846, overtok gården, se ndfr. 3. Karen Andrea (tvilling), f. 1849, g. 1878 m. Abraham Helliksen, f. 1851 på Lerskall i Andebu. 4. Inger Martine, f. 1849, g. 1874 m. Jakob Ellefsen Einarsrød; de kom til Valmestad i Vivestad. 5. Maren Johanne, f. 1852, g. 1885 m. Ole Mathias Helgesen, f. 1860 på Kamfjord i Ramnes, kullkjører i Tønsberg. 6. Lars, f. 1854, g. 1876 m. Karen Martine Johansdatter Lien, f. 1852 (se [[Lien]], gnr. 94, bnr. 5). 7. Bredine, f. 1858, g. 1895 m. Johan Abrahamsen Struten, f. 1862 på Haugberg. 8. Johanne Marie, f. 1861, g. 1887 m. Abraham Johansen Stålerød, f. 1860. 9. Mathias, f. 1865, g. 1887 m. Trine Sofie Larsdatter Berg i Høyjord, f. 1864; de kom til Aulesjord. Ved kontrakt av 1860 solgte Andris Halvorsen til kammerherre M. Treschow et skogstykke til uthugst i 19 år; 1/8 av Åletjønndammen skulle følge med, og det til odel og eie. Fra bnr. 2 ble i 1867 utskilt bnr. 8 og 9 (se disse) og i 1875 bnr. 10 (s.d.). Andris hadde i noen år også Rolighet (se [[Lien]], gnr. 94, bnr. 4). I 1881 solgte han for kr. 10 600 bnr. 2 til eldste sønn, Hans Andrisen, som fra før eide bnr. 1, 3, 4, 5 og 6. Denne ble dermed eier av nesten hele Bøen. Om Hans' personalia og det sammenføyde Bøens videre skjebne, se bnr. 1.

=== Bruksnr. 3(skyld 13 øre). ===

Utskilt fra bnr. 1 i 1875 og i 1882 av Anders Mathiassen solgt til ''Hans Andrisen'', eieren av bnr. 1 m.fl. Parten danner siden en enhet med bnr. 1 m.fl.

Utskilt fra bnr. 9 i 1875 og solgt til ''Hans Andrisen''. Danner senere en enhet med bnr. 1 m.fl.

=== Bruksnr. 5 (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1877 og solgt til ''Preben'' og ''Hans Abrahamssønner'' (Kleppanenga). Solgt videre 1879 ''Hans Andrisen''. Danner siden en enhet med bnr. 1 m.fl.

=== Bruksnr. 6 (skyld mark 1,01)===

=== Bruksnr. 7, Bergetraet (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1867 og av Anders Mathiassen solgt til ''Johan Ingebretsen Kleppan''; hans personalia, se [[Kleppan]], gnr. 91, bnr. 5, som parten senere danner en enhet med, og som det henvises til m.h.t. partens videre skjebne og eiere. - Tidligere mest skogmark, men Johan Ingebretsen dyrket opp så det ble god åkerjord.

=== Bruksnr. 8, Ulebakken (skyld 4 øre)===

Ole Bøen forteller om den gamle bygdeveien at den gikk fra Bøensaga rett i nord på vestsiden av framhuset på Himberg og fortsatte i nordlig retning og opp Ulebakkbrekka og på vestsiden av det nåværende Ulebakken, som er av Bøens eiendom, fortsatte så ca. 100 m til det opprinnelige Ulebakken, på østsiden av tomta, og videre mot Høyjord, mellom husene på Søndre Skaug, videre opp til Anton J. Skaug og til Nordre Skaug, og så rett over til bru over bekken fra Bergsvann til Steinshagen. Så videre i nordøstlig retning til Mo (som før ble kalt «Dompen»), opp over haugen, ned til veien og opp til Stavkirken.

=== Bruksnr. 9, Himbergenga (skyld 48 øre)===

Dette jordstykket ble utskilt fra bnr. 2 i 1867 og av Andris Halvorsen solgt til ''Anders Jakobsen Skjeauf'' (personalia, se gnr. 92, bnr. 1). Denne solgte i 1881 parten sammen med Skjeau-gården til ''Mathias Olsen Einarsrød''. Bnr. 9 fulgte senere eierne av Nordre [[Skjeau]] (se gnr. 92, bnr. 1) til 1948, da ''Georgius Hansen Skjauff'' solgte det, sammen med andre eiendommer, til sønn ''Ingvald Skjauff''; jfr. gnr. 92, bnr. 8. - I 1929 ble utskilt bnr. 15, i 1937 bnr. 17 (se disse nr.).

=== Bruksnr. 10, 1/8 i Åletjønndammen (skyld 45 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1875 og av Anders Mathiassen solgt til ''Mathias Olsen Einarsrød''. Rettigheten ble senere kjøpt av ''Jørgen Torgersen Einarsrød'', som i 1906 solgte den videre til ''L. M. Christensen'', Tønsberg. Ved auksjonsskjøte tgl. 1911 ble parten (sammen med bnr. 10) solgt til godseier ''F. M. Treschow'', som igjen i 1952 overdro den til sønn brukseier ''G. A. Treschow''.

=== Bruksnr. 12, Himberg (skyld 72 øre)===

* '''Drift:''' Eierne har startet med sauehold i 2011. Ingen annen næring er tilknyttet eiendommen.

=== Bruksnr. 13 (skyld 73 øre)===

Utskilt 1878 fra bnr. 12 og av Hans Andrisen solgt til ''Lars Johan Jakobsen'' (hans og familiens personalia, se bnr. 8). Eiendommen danner fra da av en enhet med bnr. 8. Senere eiere, se bnr. 8. - I 1936 ble utskilt bnr. 18 (s.d.).

=== Bruksnr. 14, Søndre Bøen (skyld mark 8,84)===

''Anette Rye Johnson'', 2009 - , g.m. maskineier Sigve Ektvedt, f: 1971, foreldre Jan og Karen Birgitte Jensen, Vivestad. Barn: 1. Caroline, f: 1998, 2. Catrine f: 2000. Trygve, g.m. Turid Trevland f: 1971, foreldre Sverre og Gro Trevland, Høyjord.

====Oppdatering 2014====

* '''Bebyggelse:''' Våningshus restaurert i 2012, 160 m2.

* '''Drift:''' Skogsbilvei restaurert i 2011, 500 m. Senkning av bekk i 2011 508 m.

=== Bruksnr. 15, Foss (skyld 2 øre)===

Utskilt 1929 fra bnr. 9 og av Georgius Hansen Skjauff for kr. 900 solgt til ''Arne Gravdahl'', som bygde opp husene her og drev landhandleri og transportforretning (hans og familiens personalia, se [[Herre-Skjelbred]], gnr. 78, bnr. 4). I 1941 solgte Gravdahl bnr. 15 til ''Kristian Flåtten''. Solgt til ''K. Børresen'' i 1968 og i 1973 til ''Johnny Orerød'', som i 1977 solgte til ''Ellef Bøen'', eieren av bnr. 1.

===Bruksnr. 16, Solstad (skyld 1 øre)===

På eiendommen, som senere er utvidet, dyrkes korn, poteter og grønnsaker. Vakker hage. Biavl. Vann fra eget vannverk.

=== Bruksnr. 17, Snippen (skyld 13 øre)===

Utskilt 1937 fra bnr. 9 og av Georgius Skjauff ved skjøte av 1941 solgt til sønnen ''Hjalmar Skjauff'' (personalia, se Skjeau, bnr. 1). Han overdro parten i 1963 til sønnen ''Gunnar Skjauff''.

===Bruksnr. 18, Solås (skyld 4 øre)===

====Oppdatering 2014====

* '''Bygninger:''' Garasje/verksted bygd i 1994.

=== Bruksnr. 19, Søndre Sagrønningen (skyld 1 øre)===

=== Bruksnr. 20, Nordre Sagrønningen (skyld 5 øre)===

Utskilt 1939 fra bnr. 1 og solgt til ''Anton Himberg''. Ikke bebygd. Jfr. bnr. 12.

=== Bruksnr. 21, Knausen (skyld 4 øre)===

Eiendommen ble solgt i 2012 til offshorearbeider ''Stian Rosselund'', f: 1981 i Stavanger. samboer Trude Kruse f: 1980 i Larvik. Foreldre til Stian er Ole og Britt Rosselund, Stavanger. Foreldre til Trude er Morten og Britt Kruse fra Larvik.

=== Bruksnr. 22, Skaustua (skyld 4 øre)===

=== Bruksnr. 23, Granum (skyld 4 øre)===

Utskilt 1946 fra bnr. 14 og solgt til ''Johan Skjauff''. Ikke bebygd. Senere sammenføyd igjen med bnr. 14, eier ''Anders Bøen''.

===Bruksnr. 8. Ulebakken===

''Henry Bøen'', byggmester, f: 1929, gift m. Ester Grønoset f: 1934. Kjøpte eiendommen av foreldrene Ludvig, f: 1887, og Josefine f: 1891, Bøen. Barn: 1. Jan Fredrik Bøen, f: 1958, 2. Siri, f: 1961, gift Eek Trondsen, skilt.

===Bruksnr. 24. Nordly.===

Tømrer ''Erling Skarsholt'', f: 1968. Kjøpte eiendommen i 1995 av foreldrene: Henrik og Else Skarsholt. Gift m. siviløkonom Irene Orerød, f: 1972, foreldre Johnny og Berit Orerød. Skilt i 2007.

===Bruksnr. 25. Bråten.===

Bilmekaniker ''Kjetil Bergan'', f: 1988. Kjøpte eiendommen i 2013 av Frode Halum, foreldre: Jan og Wenche Bergan. Samboer m. barne- og ungdomsmedarbeider Bettina Karlsson, f: 1988, foreldre Terje og Marianne Karlsson.

===Bruksnr. 26, Fosshaug.===

''Connie Nilsen Lia'', f: 1975. Foreldre: Edith Nilsen f: Karlsen f: 1953 og Ingar Nilsen f: 1948, d. 1990. G.m. Ole Gunnar Lia f: 1971, foreldre: Kjell Lauritz Lia, f: 1936, Sandsvær og Berit Lia, f: Larsen i 1940. Fostersønn: Alf Jonas Skaug, f: 1999, foreldre Trine Johansen og Alf Skaug. Barn: 1. Ruben-Elias Nilsen Lia, f: 2011, 2. Hanna Marie Nilsen Lia, 2013.

Huset ble i 2016 solgt til frilanser,''Gunnar Eikeberg'', f: 1962 i Ramnes. Foreldre: Kristian og Oddbjørg Jenny Eikeberg, Ramnes. Samboer Inger ''Charlotte Skjelbred'' produksjonsarbeider, foreldre: Arild og Grete Olava Jensen, Høyjord. Barn: 1. Malin Skjelbred Eikeberg, f: 2004, 2. Tollef Skjelbred Eikeberg, f: 1006.

==Husmenn==