783
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ordinær formatering iht. bygdebok på papir
'''Bålag'''. For Øvre Rismyr: Gallis, Brekke, Dalen, Rismyr, Hønsvall; for Nedre Rismyr: Sti, Saga og Rismyr.
Rismyr fikk ikke særskilt ''skyld '' før langt inn på 1600-tallet. Den er 1649 18 mk. smør, og den ble uforandret i 1667. 1838: 2 daler 4 ort 16 skill. 1888 og 1904: 3 mark 20 øre.
Rismyr, som i 1629 kalles «et lidet stykke eng», senere «ødegård» eller «plass», var til ca. 1650 underbruk under Hønsvall, og også de senere eiere av Brekke har brukt deler av gården som underbruk (england, hamn) langt nedover i tiden. I 1702—03 heter det uttrykkelig at gården står «øde», 1712—19 står den oppført som «ødestående». Gamle folk forteller at Rismyr opprinnelig skal ha vært seter under Haughem i Sandar; dette kan ha vært på den tiden (først i 1720—åra) da brødrene Mattis og Are Hanssønner hadde kjøpt halve Brekke og dermed part i Rismyr, men før Are enda var flyttet til Brekke (se Brekke, Eiere og brukere). Først i 1751 står det uttrykkelig nevnt at det holdes husdyr og såes korn i Rismyr.
I 1653 eier Mikkel Hanssøn Brekke og Jon Knutssøn Vaggestad hver 9 mk. smør i Rismyr, altså hver sin halvdel. Ca. 1705 finner vi følgende eierfordeling: Mikkel Brekkes arvinger en fjerdepart, Lars Hønsvall en fjerdepart, Rasmus Vaggestad og Jon Ivarssøn Vaggestad en fjerdepart hver. Ca. 1740 har Isak Torp (senere Hasås) kjøpt Torsten Mikkelsens fjerdepart, Are Brekke har visstnok overtatt Lars Hønsvalls tidligere del, videre eier enken Marte Svartsrød (datter av Rasmus Vaggestad og tidligere g. m. Ole Brynnildsen Svartsrød) og Ivar Jonsen Vaggestad hvor sin fjerdedel. I 1750 selger Isak Hasås (tidligere Torp) sin part tilbake til Torsten Mikkelsen som nå bodde i Rismyr (se ndfr. under Brukere); Marte solgte 1753 sin part til sønnen Svend Olsen, som allerede bodde i Rismyr, vel som leilending, og altså nå ble selveier (se ndfr.). Ivar Vaggestad døde i 1753; hans part i Rismyr gikk først til enken og de tre døtre, deretter til svigersønnen, lensmann Tor Trulsen Bjørnum i Sandar, fra ham igjen 1757 til broren Truls Trulsen på Vaggestad. Mikkel Torstensen, sønn av Torsten Mikkelsen, solgt 1757 sin fjerdepart til Ole Andersen Brekke, g. m. Kari Mikkelsdatter og altså svoger til Torsten Mikkelsen. Ole bodde i Rismyr som selveier fra 1758 og utover (se under Brukere).
I den følgende tid er det fortsatt overveiende ætlinger av den gamle Brekke-slekten som, riktignok til dels gjennom kvinneledd, står som eiere og brukere av Rismyr. I 1761 heter det i fogedregnskapene om Rismyr at Ivar (?) Vaggestad og Are Brekke hver bruker en fjerdedel til «høyland», mens den annen halvpart er «forsynt med beboere» (hermed menes nok Svend og Ole). I 1764 sier det uttrykkelig at Svend bor i ''Øvre '' Rismyr og Ole i ''Nedre '' Rismyr, begge som selveiere. Se også under Brukere. Også i årene utover er det nå bare to av Rismyrpartene som er brukt og dyrket av beboerne, mens de øvrige parter brukes av eierne som underbruk under deres «paaboede gaarder».
Truls Trulsens part (se ovfr.) gikk videre til svigersønnen Peder Hansen Holtan, som i 1782 solgte igjen til Truls' bror, lensmann Tor Trulsen Bjørnum, denne igjen to år etter til en annen bror, Tolf Trulsen Vaggestad, hvis sønn Truls Tolfsen så i 1811 solgte de 4 ½ mk. smør til brukeren Anders Johannessen (se under Brukere). — Mikkel Torstensen solgte 1764 sin fjerdepart (se ovfr.) til Torger Aresen Brekke, som året før også hadde fått kjøpt parten ''Huken '' av skyld 2 mk. smør (om Huken, se nærmere under bnr. 3). Torger solgte 1765 for 220 rdl. disse tils. 6 ½ mk. smør i Rismyr til Ole Simensen Vestre Gallis, men Torger og broren Hans hadde fortsatt småparter i Rismyr. Ole solgte igjen året etter de 6 ½ mk. for 260 rdl. til broren Jakob, som bodde i Nedre Rismyr. Mere om denne part, se under Brukere.
De ovenfor nevnte småpartene til Torger og Hans Aressønner Brekke gikk senere over til Hans' sønn, Johannes Hansen Brekke og fra denne til enken Pernille og sønnen Jakob Johannessen Brekke og dennes brødre (se under Brekke). Jakobs bror Kristoffer solgte i 1830 ¼ mk. smør i Rismyr for 100 spd. til Halvor Abrahamsen Pipenholt, og i 1833 solgte Jakob selv en liten part i Rismyr til samme Halvor for 23 rdl. og en årlig avgift på 12 skill, (se ndfr., Rismyr, bnr. 4). Jakob Johannessen solgte i 1834 (sammen med ½ hud i Brekke) ¼ mk. smør i Rismyr til broren Simen Johannessen, som året etter solgte videre til Jørgen Mikkelsen Prestbyen; denne Rismyr-parten gikk da sammen med det senere nedlagte bruk på Brekke (se under Brekke, gnr. 104, bnr. 3).
Beboerne i Rismyr på 1600- og først på 1700-tallet var lenge mest arbeidsfolk som hadde fått bygd seg hus og tjente sitt brød hos andre som dagarbeidere eller håndverkere. Senere finner vi også husmenn (under Brekke) og leilendinger, og først i midten av 1700-tallet de første selveiere. Men hele tiden, helt fram til ca. 1800, hører vi at folkene i Rismyr har det vanskelig økonomisk, de er «forarmede» og de slipper for det meste å betale skatt. I 1791 heter det at de to som da bor i Rismyr, «ernærer seg av arbeide, da stedet ikke engang kan føde 1 ko(?)». Til tider har det nok bodd adskillige familier samtidig der, og mange bare kort tid.
''Anders'' nevnes som beboer i Rismyr 1624—48; han kalles først «husmann», senere «ødegårdsmann». Omtrent samtidig bor ''Mattis '' her. Han har 3 døtre, Ingerid, Kari og Mari (den siste dør 1657); bøter 1 daler for slagsmål. I 1660-og 70-åra finner vi ''Torger'' (har døtrene Berte og Anne), ''Elling'' (sønnen Andor) og ''Jon'' (døtrene Anne og Gunhild).
''Rasmus Olssøn'', som også var ''eier '' av en part i Rismyr, bor der i 1680-åra. G. m. Ingeborg Jonsdatter Østre Vaggestad, d. 1720. Barn: 1. Marte, f. 1681, g. m. Ole Brynnilsen Svartsrød. 2. Berte, f. 1683, g. m. Mattis Hansen Haughem. Rasmus overtar senere et av brukene på Østre Vaggestad; han døde 1738, 86 år gl. — ''Ole skredder'' døde i Rismyr 1681. (Om ''husmenn '' i Rismyr i den følgende tid, se Brekke, husmenn.) — I 1701 nevnes som boende i Rismyr ''Svend Hermansen'' (sønnen Henrik), og 1711 ''Nils Rasmussen'' (d. 1716; hustru og 1 barn).
I åra 1712—30 heter det gjennomgående at Rismyr er «ødestående».
''Anders Johannessen'' 1831—48. F. 1783, g. 1847 m. Gunhild Olsdatter fra Anholt i Skjee. Datteren Sibille f. 1848. Anders hadde allerede i 1811 av Truls Tolfsen Vaggestad for 700 rdl. kjøpt dennes fjerdepart i Rismyr (4 ½ mk. smør) og eide da fra 1831 to fjerdeparter (9 mk. smør) eller halve Rismyr. Ved skjøte tgl. 1848 selger Anders hele sin eiendom for 900 spd. til
''Helge Hansen '' 1848—71. Helge var fra Hagan under Haughem, kom til Rismyr fra Hasås; f. 1820, d. 1886 (om hans slekt, se L. Berg, Sandeherred, s. 209). G. 1. gang m. Marte Marie Andersdatter Østre Gallis, f. 1827, d. 1854; 2. gang 1863 m. Inger Olea Pedersdatter fra Pisserødplassen, f. 1822, d. 1869. Barn: 1. Hella, f. 1846, g. 1871 m. Gullik Olsen Napperød i Sandar. 2. Edvard, f. 1849, overtok bnr. 2 (s.d.). 3. Anders, f. 1852, overtok bnr. 1 (s.d.). 4. Marte Marie, f. 1863, g. 1886 m. Anders Anton Larsen Hvitstein; de kom til Ljøsterød. I 1871 delte Helge gården mellom sønnene Anders og Edvard (se bnr. 1 og bnr. 2).
'''Marknavn''': Tomtejordet, Regnjordet, Danielkroken, Bokerotæ, Lykkene (nordøst for gården, her merker etter flere tomter), Setoæ (navnene påsatt av Ingvald Hasås), Vennæ, Dælenåsen, Damasen. Merker etter kullbrenning.
'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, ungdyr, 3—4 griser, 10 høns. ''Avling'': Hvete ca. 1500 kg, havre ca. 3000 kg, poteter 80 À 100 t, 1 mål kålrot.
'''Marknavn''': Milemyrstykkene, Kølæbånn, Busteløngnekræ (ryddet av Kristian Jakobsen), Ryggen, Busteræbben, Larsrønningen (her har det muligens vært tomt, eller en Lars har ryddet den), Sa'skauen, Riisbakke og Hælvorbakke (bakker i veien som disse to brukerne har opparbeidet).
'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, ungdyr. ''Avling'': Hvete 1500 kg, havre 3000 kg, poteter ca 70 t, 2 mål kålrot.
'''Marknavn''': Svartemyr, Øvre, Mellom og Nedre Huken; (i utmarken:) Smørfatet (en ås) Hukåsen, Elses lægd, Hoggrønningen, Kølæbånn.
'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 3—4 kuer, ungdyr, 2—3 griser. ''Avling'': 800 à 1000 kg hvete, 2000 kg havre, 40 t poteter.
