Endringer

{| class="wikitable"|+Husdyr, høyavling og utsæd  

*1711: 2.

 =='''Sag og kvern==.'''

Kleppansaga ble brukt til halves av Bergs oppsittere og ble derfor lenge kalt «Bergs-saga». I 1612 heter det at den er «brent», men alt i 1615 har den en skur på 780 bord, de følgende år noe mindre, men i 30- og 40-åra skjæres det 5—600 bord årlig og i åra 1661 og 62 tils. 1440 bord. Saga kom i 1688 blant de «privilegerte» og fikk bevilling på 1320 bord årlig skur. Rundt århundreskiftet lå nok virksomheten nede, for Kleppanfossen oppføres da blant «ødeliggende og meget forringede fosser». Ca. 1720 har skuren tatt seg opp igjen. I 1718 ble det således skåret 1320 bord, og i 1720 1750, i 1721, 1240, i 1722 960, og i 1724 1320 bord. I 1723 heter det at til sagbruket må kjøpes tømmer fra andre skoger. I 1816 ble holdt ''besiktelse'' på «Bergs og Kleppans sag». Det heter i forretningen at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er en liten elv med fornødent vann høst og vår og ellers i flomtider. Bergs skog var tålelig god, men ei av utstrakt vidde, og så «lindelig medfaret» som få skoger i denne egn. Derimot var Kleppans skog mere uthuggen. Fremmed tømmer førtes ikke hit, da alle gårder med skog hadde sag, unntatt Døvle, som førte litt tømmer til Kjærås sag. Dersom skogen ikke skulle lide av utilbørlig hugst, kunne det årlige kvantum ikke settes høyere enn 5 tylfter tømmer. — Saga ble også utover i 1800-tallet brukt av Kleppan og Berg i fellesskap. Den ble revet, sammen med kverna, ved reguleringen av elva ca. 1875. 6. september 1871 ble det holdt et møte hos Kristen Haugberg om senkning av Stålerødvannet. Tilstede var de oppsittere som hadde grense mot Stålerødvannet og Bergselven, samt brukseierne av Bergs-sagen. De stiftet Bergselvselskapet som består av eierne av følgende bruk: gjorde en overenskomst om nedriving av Bergsdammen med sag og møllebruk, samt oppstikking og oppgraving av elven fra sagen til et anvist sted på Kolkinn, og om det fremtidige vedlikehold. Arbeidet skulle være ferdig til 14/10-73; i tilfelle av ugunstige somre innen 14/10-74.12. august 1872 ble det avholdt skjønn. Sag og møllebruk ble taksert således: {| cellpadding=12|- valign="top"|1.||Sagbygningen med dertil hørende Inventarium<br>untagen sagbladet takseres for<br><small>(Sagbladene, som brukes, har hver eier sitt)</small>|align=right|<br>50 spd.|- valign="top"|2.||Kvernehuset uten Inventarium for |align=right|7 spd.|- valign="top"|3.||I dette finnes 2 par Kvernestene med<br>innretning, av hvilke det ene tilhørende <br>Flaatten og det annet Berg, og som <br>vedkommende eiere alene nyder takst-<br>summen, nemlig: ::::::Flaatten&nbsp; 5 spd.::::::Berg&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; 1 spd. <br>|valign="bottom" align=right|6 spd.|- valign="top"|4.||Dammen med tilhørende brygger for |align=right|17 spd.|- valign="top"|5.||Fossefaldet eller den fordel som eierne<br>har hatt av innretningenes drift for |valign="bottom" align=right|170 spd.|- valign="top"||align=right|Tilsammen |align=right|<u>250 spd.</u>|}Detetter oppstaket man hovedgrøften, som skulle være det fremtidige skille mellom fremtidige eiere. Noen måtte derfor bytte jord, andre måtte kjøpe eller selge mindre arealer. Lensmann Larsen måtte bytte et jordstykke med Abraham Flaaten. Lensmann Larsen måtte videre levere et jordstykke til Kristen Haugberg og fikk til gjengjeld et jordstykke like ved brua.

I 1816 ble holdt besiktelse på «Bergs og Kleppans sag». Det heter i forretningen at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er en liten elv med fornødent vann høst og vår og ellers i flomtider. Bergs skog var tålelig god, men ei av utstrakt vidde, og så «lindelig medfaret» som få skoger i denne egn. Derimot var Kleppans skog mere uthuggen. Fremmed tømmer førtes ikke hit, da alle gårder med skog hadde sag, unntatt Døvle, som førte litt tømmer til Kjærås sag. Dersom skogen ikke skulle lide av utilbørlig hugst, kunne det årlige kvantum ikke settes høyere enn 5 tylfter tømmer. — Saga ble også utover i 1800-tallet brukt av Kleppan og Berg i fellesskap. Den ble revet, sammen med kverna, ved reguleringen av elva ca. 1875'''Brua.'''

6Noen år etter rettingen av elven oppsto en mindre tvist i forbindelse med "Bergs-bru". september 1871 ble det holdt et møte hos Kristen Haugberg om senkning av Stålerødvannetm.fl. Tilstede var de oppsittere som hevdet at brua "i umindelige tider" hadde grense mot Stålerødvannet og Bergselvenvært vedlikeholdt av oppsitterne på begge sider av elven, samt brukseierne av hvilket Bergs-sagen. De gjorde en overenskomst om nedriving av Bergsdammen med sag og møllebrukeiere ikke benektet, samt oppstikkning og oppgraving av elven fra sagen men etter oppgravingen kom elvens nye løp til å ligge et anvist sted på Kolkinnstykke sønnenfor den gamle brua. Dermed ble det to bruer, og om det fremtidige vedlikehold. Arbeidet skulle være ferdig til 14/10-73; Bergs eiere ville nå ikke lenger delta i tilfelle vedlikeholdet av ugunstige somre innen 14den gamle nordre bru, da dette ville påføre dem en heftelse som de tidligere ikke hadde hatt. I et langt brev, datert 30/10-74.12. august 1972 ble det avholdt skjønn. Sag og møllebruk ble taksert således1879, til sakfører Blom, skriver lensmann Larsen blant annet:

1. Sagbygningen med dertil hørende Inventarium:"Berg ligger nordenfor den omtvistede bro og vi untagen sagbladet takseres :har ikke mere bruk for.............50 spd.denne end enhver anden:bro i hele sognet; thi vi skal ikke derover hver- (Sagbladene:ken med avling, som brukesskovdrift, har hver eier sitt)til kirke eller by."

2Brevet ble sendt "express" til Tønsberg med Ole Amundsen Bergsløkka, som kjente saken best. Kvernehuset uten Inventarium for Sakfører Blom sendte brevet tilbake, men beklaget at han ikke kunne befatte seg med saken, da Kristen Haugberg m.fl......... 7 spdallerede hadde konsultert ham om det samme! - Det endte visstnok med at Berg-eierne "av velvilje og inntil videre" vedlikeholdt den nordre del av den nordre bru, men de oppsa samtidig sitt tidligere gitte tilsagn om dette.

''Rollef (Rolf) Halvorssøn '' 1634—ca. 55'', sønn av Halvor Berg. F. ca. 1614, d. 1678. Barn: 1. Kristen, f. 1637, se ndfr. 2. Anne, f. 1642. 3. Halvor, f. 1648, se under Berg.Rollef bodde her til ca. 1655, da han flyttet hjem til Berg. Kleppan overlot han til eldste sønn

Rollef bodde her til ''Kristen Rollefssøn'' ca. 16551655—90. F. 1637, da han d. 1691 på Tolsrød, g.m. Mari Evensdtr. Torp, f. 1640, d. 1731. Mange barn, hvorav de fleste d. små. Foruten i Berg hadde Kristen arvelodder i Kleppan i Høyjord, i V. og Ø. Nøklegård og i Bråvoll. Han flyttet hjem til Berg. Kleppan overlot han Tolsrød og avsto i 1690 bygslingen til eldste sønn

''Kristen Rollefssøn ca. 1655—90Kristenssøn''1690—98. F. 16371622, d. 1691 på Tolsrød1698. Kristen ble i 1690 stevnet for retten av Kari Sørensdtr. Ø. Hotvedt for å ha brutt sitt løfte til henne om ekteskap (om dette, se under Ø. Hotvedt). Kristen ble g.m. Anne Torsdtr. 3 barn, hvorav 1 d. liten. De øvrige: 1. Mari Evensdtr. Torp, f. 16401692, dg. 1731m. Mange barn, hvorav de fleste dJon Andersen Haugberg. små2. Foruten i Berg hadde Kristen arvelodder i Kleppan i Høyjord, i Vf. og Ø1694, se ndfr. Nøklegård og i Bråvoll. Han flyttet til Tolsrød og avsto i 1690 bygslingen til sønnEnken Anne giftet seg igjen med følgende leilending,

''Kristen Kristenssøn 1690—98Rasmussen''1700—31. F. 16221677 på Møyland, d. 16981731; Anne d. Kristen ble i 1690 stevnet for retten av Kari Sørensdtr1739, 86 år gl. Ø. Hotvedt for å ha brutt sitt løfte til henne om ekteskap (om dette, se under Ø. Hotvedthadde visst vært gift 4 ganger). Kristen ble g.m. Anne Torsdtr. 3 Ingen barn, hvorav 1 di dette ektesk. litenKristen hadde gods i V. De øvrige: 1Flåtten og Møyland. Mari, f. 1692, g.m. Jon Andersen Haugberg. 2Skiftet viste en netto på 295 rdl. Bygslingen gikk så over til Kristen, f. 1694, se ndfr. Enken Anne giftet seg igjen med følgende leilending,Kristenssøns sønn

''Kristen Rasmussen 1700—31Kristensen''1731—75. F. 1677 på Møyland1694, d. 1775. Kom hit fra Tolsrød. G. 1) m. Mari Svendsdtr. fra Torp, f. 1702, d. 1731; 1735. 4. barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Anne , f. 1728, g. 1748 m. Jørgen Olsen [[Prestbyen]] (se d. 1739g.). 2. Else, 86 år glf. 1731, g. 1752 m. Kristen Knutsen [[Østre Flåtten]] (se d.g.). G. 2) 1737 m. Sibille Eriksdtr. (hadde visst vært gift dtr. av Erik Jørgensen klokker), f. 1715, d. 1773. 8 barn sammen, hvorav 4 gangervokste opp: 3. Mari, f. 1740, g. 1758 m. em. Kristen Hansen [[Døvle]] (se d.g.). Ingen barn i dette ektesk4. Idde, f. 1745, g. 1774 m. Henrik Larsen [[Haugberg]] (se d.g.). 5. Elen, f. 1749, g. 1777 m. Nils Halvorsen [[Askjem]] (se d.g.). 6. Kristen, f. 1758, se ndfr. Kristen innløste i 1732 fra sin stemor og andre slektninger de lodder disse hadde gods i V. Flåtten , slik at han ble eier av over halvdelen (dvs. hele gården, bortsett fra den del Andebu kirke eide), m. bygsel over det hele. I 1751 kjøpte Kristen og Møylandnaboen Hellik Tollefsen Berg sammen fosserettighetene av Andebu kirke for 50 rdl. Skiftet , og i 1756 kjøpte så Kristen også selve Kleppan av kirken for 350 rdl. I den forbindelse lånte han 160 rdl. av svigersønnen Jørgen Olsen Prestbyen. Boet etter ham viste en netto på 295 195 rdl. Bl. løsøret: 1 tinnfat (1 rdl.) og mange andre tinnfat og tinnsaker, 1 kobberkjele 11 rdl., 1 gl. kirkeslede 1 ½ rdl., 1 kv.sadel 2 rdl.,1 mannssadel 1 ½ rdl.,1 brun kledeskjole m. vest og bukser 2 ¼ rdl. Bygslingen gikk så over til Kristen Kristenssøns sønn

''Etter Kristen Kristensen 1731—75''. F. 1694, d. 1775. Kom hit fra Tolsrød. G. 1) m. Mari Svendsdtr. fra Torp, f. 1702, d. 1735. 4. barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Anne, f. 1728, g. 1748 m. Jørgen Olsen Prestbyen (se d.g.). 2. Else, f. 1731, g. 1752 m. Kristen Knutsen Ø. Flåtten (se d.g.). G. 2) 1737 m. Sibille Eriksdtr. (dtr. av Erik Jørgensen klokker), f. 1715, d. 1773. 8 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 3. Mari, f. 1740, g. 1758 m. em. Kristen Hansen Døvle (se d.g.). 4. Idde, f. 1745, g. 1774 m. Henrik Larsen Haugberg (se d.g.). 5. Elen, f. 1749, g. 1777 m. Nils Halvorsen Askjem (se d.g.). 6. Kristen, f. 1758, se ndfr. Kristen innløste i 1732 fra sin stemor Kristensens død gikk både Kleppan og andre slektninger de lodder disse hadde i V. Flåtten, slik at han ble eier av over halvdelen (dvs. hele gården, bortsett fra den del Andebu kirke eide), m. bygsel over det hele. I 1751 kjøpte Kristen og naboen Hellik Tollefsen Berg sammen fosserettighetene av Andebu kirke for 50 rdl., og i 1756 kjøpte så Kristen også selve Kleppan av kirken for 350 rdl. I den forbindelse lånte han 160 rdl. av svigersønnen Jørgen Olsen Prestbyen. Boet etter ham viste en netto på 195 rdl. Bl. løsøret: 1 tinnfat (1 rdl.) og mange andre tinnfat og tinnsaker, 1 kobberkjele 11 rdl., 1 gl. kirkeslede 1 ½ rdl., 1 kv.sadel 2 rdl.,1 mannssadel 1 ½ rdl.,1 brun kledeskjole m. vest og bukser 2 ¼ rdl.til sønnen

Etter Kristen Kristensens død gikk både Kleppan og Flåtten over til sønnen ''Kristen Kristensen 1776—1813''1776—1813. F. 1758, g. 1779 m. Sibille Andersdtr. Haugberg, f. 1758. Løste 1778 og 79 inn sine søskens lodder i Kleppan og Flåtten. 6 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Kristen, f. 1783, bataljonstambur, se ndfr. 2. Erik, f. 1786, g. 1811 m. Else Jakobsdtr. Stålerød, f. 1781. 3. Abraham, f. 1789, d. 1802. 4. Idde, f. 1793, g. 1819 m. Ole Olsen [[Struten ]] (se d.g.). 5. Sibille, f. 1798, g. 1836 m. em. Gjert Jansen Eldre i Sem, f. 1797. I 1796 ble fra Kleppan utskilt «jordstykkene Moen og Helvigsmyren» (det senere Kleppan-moen[[Kleppanmoen]], se gnr. 39). I 1803 solgte Kristen halve Kleppan og halve Flåtten (se Part 1) og beholdt foreløbig resten selv (se Part 1).

PART 1 ( ½ Kleppan + ½ Flåtten), som det heter var «samlet til ett bruk», ble i 1803 for 1198 rdl. kjøpt av Kristens svoger ''Johannes Andersen HaugbergKristen Kristensen'' (personaliad.y. 1804—06. F. 1783, se Haugberg)bataljonstambur, som året etter g. 1812 m. Elen Gulliksdtr. V. Haugan, f. ca. 1789. Se også ndfr. Kristen solgte igjen i 1806 for samme pris solgte videre 2500 rdl. [inflasjonstid!] til Kristens sønn

''Kristen Kristensen d.y. 1804—06''. F. 1783, bataljonstambur, g. 1812 m. Elen Gulliksdtr. V. Haugan, f. ca. 1789. Se også ndfr. Kristen solgte igjen i 1806 for 2500 rdl. [inflasjonstid!] til ''Anders Halvorsen 1806—09''. F. 1778, på Ådne, d. 1809 i Fredrikstad «i kgl. krigstjeneste», g. 1803 m. Tonette Jakobsdtr. fra Tolsrød. 3 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var tvillingene Anders og Jakob, f. 1807; den siste kom til Tolsrød (se d.g.), se også V. Nøklegård, Bruk 1. Enken giftet seg igjen 1810 m. ''Ole Andreassen'', f. 1788 på Smukkestad i Lardal. Barn f. i Andebu: Karen Marie, f. 1810. De kom senere til Glenne i Svarstad og så til Askjem i samme bygd. Ole solgte igjen 1810 ''til Jakob Hansen'' (bodde på V. Nøklegård), som s.å. frasolgte Kleppan og Flåtten en part til ovennevnte ''Kristen Kristensen d.y.''; denne flyttet til Gjein og solgte i 1811 parten videre til ''Mikkel Bentsen Svindalen ''(personalia, se d.g.), jfr. ndfr. 

 **********   I 1813 solgte Kristen Kristensen d.e., Jakob Hansen og Mikkel Bentsen Svindalen, Kleppan og Flåtten med ½ i fossen til prost ''Sartz'' i Larvik. Kristen er visstnok så flyttet vekk. Fra nå av opptrer de to gårder som en samlet enhet med betegnelsen ''Vestre Flåtten''; se videre ndfr. under denne gård. Bebyggelsen på Kleppan må vel være revet snart etter. Etter sammenslåingen ble Flåtten en av bygdas største gårder.  

*1838: 1. *1888: 1. *1904: 1.*1950: 3.

*1801: 12. *1845: 13. *1865: 8. *1891: 10.

 =='''Sag og kvern==.'''

I et diplom utstedt på Torp 7/2 1370 (DN X, s. 60—61) erkjenner ''Torgils Åsulvsson'' å ha solgt 6 øresbol i «Flåtten i Bergsbygda i Andebu sogn» til ''Orm Torkjellsson'' og mottatt betalingen for det. (I Diplomatariet nevnes at diplomet er avtrykt etter originalen på pergament, som (ca. 1880) berodde på Haugberg i Andebu). — I et diplom utstedt på Hellenes i Hvarnes 28/9 1382 (DN VIII, s. 259) kunngjøres at ''Bjarne Bjarnason'' har innløst «Søndre Flåtten» (hermed må vel menes Vestre Flåtten; red.), som han hadde pantsatt til Helge Eilifsson for halvannen mark gull i sårbøter, og dessuten ga han ham 2 alen klede og 1 hudlag (verdien av en hud) i landskyld av samme gård for inneværende år.

''Nikolas Sigurdsson'', prest på Svarstad, og to andre menn kunngjør i et diplom utstedt 13/1 1399 i Lardal (DN XIV, s. 16) at Svein Gunnarsson etter forlik har avstått endel jordegods på Vestfold, bl.a. 1 markebol i «Flåtten i den søndre gård (i sydragardenom) som ligger i Andebu sogn». På Gulli ble det 4/2 1399 utstedt et diplom (DN XI, s. 84), hvori det heter at Torgils Jonsson på sin hustru Atlaugs vegne har solgt 3 øresbol i «Flåtten ved Hardeimskogen (dvs. Halumskogen) i Andebu sogn» til Eyvind Reidarsson og mottatt betalingen for det. I et diplom av 17/8 1449 (DN XIV, s. 64) kunngjør to lagrettemenn at Torleif Gunleiksson med samtykke av sin hustru ''Toronn'' har solgt til ''Gudtorm Endridsson'' 9 øresbol i Flåtten. Ifølge stiftsboken av 1575 eide ''Andebu kirke'' dengang 2 skill, i «Flåtten ved Berg». Senere må kirken ha ervervet en større lodd her, for i 1624 og senere eier den 14 mk. smør i Flåtten. Restparten, 8 lispd. korn og 4 mk. smør, hvormed også fulgte bygselretten, var visstnok lenge på andre bønders hender; 1661—73 tilhører den Halvor Engelstad i Lardal, deretter Hans Fuske i Arnadal. Ca. 1695 ble denne parten kjøpt av leilendingen på nabogården, Kristen Kristenssøn Kleppan. Hele 1700-tallet utover eies så den profane del av Flåtten av Kleppanfolket (jfr. d.g.), inntil begge gårder utpå 1800-tallet i sin helhet blir slått sammen og danner en enhet med navnet Vestre Flåtten. Se ellers under Brukere.

''Tore'' er oppsitter her 1593 og siden helt til 1635, da han døde. Etterfølges av ''Svend Rasmussøn'', antagelig svigersønn. Var gift to ganger og fikk 12 barn, hvorav halvdelen d. små. D. 1670, ca. 75 år gl.; hans første kone d. 1644, den andre 1663. Jakob er oppsitter i 1670- og 80-åra; fikk 1671 sønnen Lars. Deretter følger til ca. 1695 ''Lars Jenssøn'', som fikk 4 barn her. Omtrent ved den tid ervervet så Kristen Kleppan gården, og hele 1700-tallet utigjennom til først i 1800-åra må Flåtten ha vært drevet som underbruk under Kleppan, uten at Flåtten har hatt særskilte oppsittere. Om eiere og brukere i denne tid, se ovfr. under Kleppan.   Vestre Flåtten og Kleppan ett samlet bruk. Prost ''Johan Fredrik Sartz'', sogneprest i Larvik, 1813—33. Han var en av de fire Larvik-menn (populært kalt «grevlingene») som i 1817 kjøpte Larvik grevskap av kong Frederik VI. Sartz forpaktet bort gården til husm. i Flåtten'' Anund Tollefsen'' (fra Telemark), g.m. Anne Asgautsdtr.; de fikk 1817 sønnen Tollef. Datteren Anne ble g.m. Kristoffer Jørgensen Skarsholt (se d.g.). Anund kom siden til Hobekk i Brunlanes og så til Fjære i Hedrum, hvor han og senere sønnen Tollef bygslet et bruk. Sartz solgte igjen 1833 for 4000 spd. til ''Kristoffer Rasmussen Våle'' (personalia, se Våle), som i 1836 for 2400 spd. solgte videre til sønn ''Rasmus Kristoffersen 1836—71''. F. 1811 på Våle, d. 1883 (druknet i Hesbyelva), g. 1836 m. Dorte Olea Abrahamsdtr. Døvle, f. 1812, d. i Andebu, over 90 år gl. 6 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1837, d. 1852. 2. Abraham, f. 1839, se ndfr. 3. Martine, f. 1843, g. 1864 m. Anders Hansen Døvle (se d.g.). 4. Hans, f. 1845, styrmann, g.m. Hella Andrine Hansdtr. Våle, f. 1857; bodde i Tønsberg. 5. Mathias Rikard, f. 1848, d. 1911 på Sogn i Lardal, g. 1873 m. Karoline Torsdtr. Manum i Sem, f. 1851; overtok farens gård på Grette. Rasmus var 1863—66 medl. av Andebu Sparebanks første forstanderskap. Han flyttet til Øvre Grette i Sem og solgte Flåtten i 1871 til sønn ''Abraham Rasmussen 1871—1902''. F. 1839, d. 1920. G. 1) 1865 m. Helene Kristoffersdtr. Askjem, f. 1843, d. 1871. 3 barn: 1. Dina Olava, f. 1866, d. 1876. 2. Elise Marie, f. 1867, g. 1889 m. Edvard Torp (se d.g.). 3. Regine Karine, f. 1870, g. 1891 m. Hans Mathias Jakobsen Fuske, f. 1865. G. 2) 1878 m. Anne Sofie Andersdtr. Øde-Hotvedt, f. 1845, d. 1918. 5 barn: 4. Hella Andrea, f. 1879, g. 1895 m. Ingvald Hallenstvedt, f. 1878 på Hallenstvedt, hadde gård på Ramdal på Nøtterøy. 5. Anders, f. 1880, se ndfr. 6. Dina Othilde, f. 1882, g. 1900 m. Anton Edvardsen Hallenstvedt (se d.g.). 7. Kristian, f. 1884, g.m. Hilda Selebakke, Kongsberg; hadde først farens gård på Røren; bodde senere på Granheim av Røren. 8. Anne Sofie, f. 1887, g. 1911 m. Hans Bernhard Horgen, Store Oseberg i Slagen, f. 1877. Abraham solgte 1902 Flåtten til sønn Anders og kjøpte s.å. gård på Røren i Slagen, som han hadde til 1916. Han var 1878—94 medl. av forstanderskapet i Andebu Spb., og 1891—93 medl. av bankens styre.

''Anders Flaatten 1902—30''. F. 1880, d. 1930, g. 1902 m. Hella Andrine Nilsen (dtr. av lærer ==Vestre Flåtten og kirkesanger Peder Nilsen, Møyland), f. 1877, d. 1952. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Astrid, f. 1906, g. 1934 m. snekker, vaktmester Thorbjørn Skudem, f. 1904 i Lardal; bor i Oslo. 2. Ragnhild, f. 1907, se ndfr. 3. Arne Roald, f. 1920; Arne Flaatten var 1952—60 bestyrer av Selbu Husflidcentral, siden 1960 arbeidskonsulent ved Fylkesarbeidskontoret i Hedmark, Hamar; bosatt i StangeKleppan ett samlet bruk.==

Abraham Prost ''Johan Fredrik Sartz'', sogneprest i Larvik, 1813—33. Han var en av de fire Larvik-menn (populært kalt «grevlingene») som i 1817 kjøpte Larvik grevskap av kong Frederik VI. Sartz forpaktet bort gården til husm. i Flåtten '' Anund Tollefsen'' (fra Telemark), g.m. Anne Asgautsdtr.; de fikk 1817 sønnen Tollef. Datteren Anne ble g.m. familieKristoffer Jørgensen [[Skarsholt]] (se d. Cag. 1896). Fra venstre: Sønn KristianAnund kom siden til Hobekk i Brunlanes og så til Fjære i Hedrum, sønn Andershvor han og senere sønnen Tollef bygslet et bruk. Sartz solgte igjen 1833 for 4000 spd. til ''Kristoffer Rasmussen Våle'' (personalia, Abraham Flåttense [[Våle]]), datter Sofie gsom i 1836 for 2400 spd. Horgen,solgte videre til sønn

''Rasmus Kristoffersen'' 1836—71. F. 1811 på Våle, d. 1883 (druknet i Hesbyelva), g. 1836 m. Dorte Olea Abrahamsdtr. Døvle, f. 1812, d. i Andebu, over 90 år gl. 6 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1837, d. 1852. 2. Abraham, f. 1839, se ndfr. 3. Martine, f. 1843, g. 1864 m. Anders Hansen [[Døvle]] (se d.g.). 4. Hans, f. 1845, styrmann, g.m. Hella Andrine Hansdtr. Våle, f. 1857; bodde i Tønsberg. 5. Mathias Rikard, f. 1848, d. 1911 på Sogn i Lardal, g. 1873 m. Karoline Torsdtr. Manum i Sem, f. 1851; overtok farens gård på Grette. Rasmus var 1863—66 medl. av Andebu Sparebanks første forstanderskap. Han flyttet til Øvre Grette i Sem og solgte Flåtten i 1871 til sønn[[Fil:038.001 Abraham Flåtten m. familie 1.jpg|mini|300px|Abraham Flåtten m. familie. Ca. 1896. Fra venstre: Sønn Kristian, sønn Anders, Abraham Flåtten, datter Sofie g. Horgen,Abrahams h. Anne Sofie Flåtten, f. Hotvedt, datter Hella, g. Hallenstvedt. — Navnet på damen som står bak midt på bildet, er ikke kjent. ]]''Abraham Rasmussen'' 1871—1902. F. 1839, d. 1920. G. 1) 1865 m. Helene Kristoffersdtr. Askjem, f. 1843, d. 1871. 3 barn: 1. Dina Olava, f. 1866, d. 1876. 2. Elise Marie, f. 1867, g. 1889 m. Edvard [[Torp]] (se d.g.). 3. Regine Karine, f. 1870, g. 1891 m. Hans Mathias Jakobsen Fuske, f. 1865. G. 2) 1878 m. Anne Sofie Andersdtr. Øde-Hotvedt, f. 1845, d. 1918. 5 barn: 4. Hella Andrea, f. 1879, g. 1895 m. Ingvald Hallenstvedt, f. 1878 på Hallenstvedt, hadde gård på Ramdal på Nøtterøy. 5. Anders, f. 1880, se ndfr. 6. Dina Othilde, f. 1882, g. 1900 m. Anton Edvardsen Hallenstvedt (se d.g.). 7. Kristian, f. 1884, g.m. Hilda Selebakke, Kongsberg; hadde først farens gård på Røren; bodde senere på Granheim av Røren. 8. Anne Sofie, f. 1887, g. 1911 m. Hans Bernhard Horgen, Store Oseberg i Slagen, f. 1877. Abraham solgte 1902 Flåtten til sønn Anders og kjøpte s.å. gård på Røren i Slagen, som han hadde til 1916. Han var 1878—94 medl. av forstanderskapet i Andebu Spb., og 1891—93 medl. av bankens styre.

''Anton Hotvedt 1932—41''1932—41. F. 1903, g. 1930 m. Ragnhild Flaatten, f. 1907. Barn: Gunnar, f. 1932, bankkasserer i Andebu Sparebank 1963—79, siden 1979 hovedkasserer, g.m. Ebba Nilsen fra Sandar, f. 1935; bopel Prestegårdsfeltet. Hotvedt var form. i Andebu landbrukslag i 1940. Han solgte i 1941 Flåtten for kr. 70 000 til flg. eier og forpaktet (bestyrte) senere eiendommen til 1979.

Grosserer ''Kristian Kolkinn'', Oslo, eide Flåtten fra 1941 til sin død i 1960. Personalia, se [[Gulli]], bnr. 5, og bd. I, s. 126 ff. I 1966 ble gården for kr. 270 000 + for redskaper kr. 60 434 overtatt av sønn

disponent ''Ragnar Kolkinn'', Oslo 1966—79. F. 1900, g. 1930 m. Rollaug Osmundsen, f. 1906 (dtr. av direktør Richard Osmundsen, Oslo; jfr. V. [[Vestre Hasås]], Vestre Flåtten bnr. 7.Barn: Randi, f. 1931, g.m. offsettrykker Per Oskar Lundberg; bolig Snarøya. Kolkinn solgte Flåtten i 1979 for kr. 1 400 000 til

Anders Flaatten, h. Hella Flaatten, f. Nilsen, og døtrene Ragnhild og Astrid.   Barn: Randi, f. 1931, g.m. offsettrykker Per Oskar Lundberg; bolig Snarøya. Kolkinn solgte Flåtten i 1979 for kr. 1 400 000 til ''Kjell Ragnhild Hallenstvedt 1979—''2013 - Maskiningeniør f. Hadde tidligere gård på Balsrød i Stokke. F. 1934 på Hallenstvedt1966, g.m. Torgun Mørch fra SigdalTor Lid Wåle, gårdbruker i Re, f. 1942. Bnr1966. Barn: 1 har en matrikkelskyld på mark 10,50. Gården har 225 mål jord og 500 mål skogKathrine Hallenstvedt Lid, mest gran, samt endel bok og bjørkf. Hage med frukttrær og bærbusker1990. I eldre tid skal det ha vært kløv-vei over til Moen2. Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1880Erlend Hallenstvedt Lid, uthus caf. 1840, påbygd 1910, betydelig reparert og modernisert i 1960, bryggerhus bygd ca1996. 1917, men den østre del er eldre, redskapshus med rotfruktkjeller bygd 1942, gl3. smieTora Marie Hallenstvedt Lid, sirkelsag, silof. Det har stått hus ved møllefossen. I Lienga skal det også ha vært bebyggelse 1998. På «Hagan» er det en stor stein som en gang skal ha falt over og drept en mann fra Hotvedt som var på jaktEkteskapet oppløst.

'''Besetning (ca. 1950): ''' 3 hester, 11 kuer, 6 okser, 6 ungdyr, 4 griser, 25 høns. — Ca. 1965: 1 hest, 10 kuer, ca. 12 ungdyr, ca. 75 høns, 2 griser. Tilsådd areal: ca. 125 mål korn, ca. 8 mål poteter.

===='''Bruksnr. 1''' Oppdatering 2015==== Nytt redskapshus bygget i skogkanten øst for gården 2002. Et skogstykke på 6 da. beliggende øst for hovedvegen på "Hauanhågæn" ble kjøpt fra g.nr. 37 Vestre Haugan og oppdyrket i 2004. Det ble laget ny skogsbilveg i ei stor sløyfe gjennom skogen i 2013-2014. Gården hadde to utveier tidligere, veien som gikk på skrå nordvestover ble fjernet og dyrket opp på 1970 tallet. Likeledes ble gårdssaga som lå inntil denne veien tatt ned. Eieren hadde melkekuer fra 1982 til 2000. Slaktegris er produsert fra 1979 til dags dato, også videreført med den nye eier. Det avles korn og engsvingelfrø for salg.

Utskilt fra bnr. 1 i 1920 og solgt til ''Einar Hansen Moen. '' Følger senere Kleppanmoen, bnr. 4 (s. d.).

Skoleholder ''Peder Hansen '' oppføres som husm. i V. Flåtten i 1801- folketellingen. I Flåtten-skogen er det et sted som heter «Petters rønning»; muligens har han hatt plass her. Peders og familiens personalia, se under Gåserød. — ''Amund Tollefsen '' nevnes 1817 som husm. i Flåtten; han forpaktet deretter gården av prost Sartz. Personalia, se ovfr. — Husm. ''Jakob Olsen '' bodde i Lienga. G.m. Anne Kirstine Larsdtr. 3 barn f. her, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1848. 2. Andrine Olava, f. 1852.