Endringer

| |

|}

'''Matrikulerte bruk.'''

* 1838: 7

* 1888: 15

'''Antall personer.'''

* 1711: 10

* 1801: 44

*1865: Jorda dels av middels, dels noe over middels beskaffenhet, på ett av brukene dårlig. Tre av brukene alminnelig godt dyrket, tre dårlig. Tung og vanskelig adgang til vei. Skog til husbruk, og av skogprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 156 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.

Gran hadde en betydelig sag samt kvern, skyldsatt for tils. 2 ½ lispd. tunge. Fossen ble brukt sammen med Ruelsrød, i senere tid også med Ødegården. Allerede i 1612 hadde saga en skur på 600 bord, de følgende åra fram til 1630 omtrent det halve, eller noe under det. I 1635 var det ingen skur, da gårdens husbygninger var brent. Men i 1643 ble det igjen skåret 600 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 ble Gran-saga hørende til de privilegerte sager og fikk bevilling på en årlig skur av 720 bord. Anders Madsen og senere hans etterkommere eide den til godt ut på 1700-tallet. I 1718 var skuren 720 bord, i 1720 hele 1740 bord, i 1721 740, i 1722 960 og i 1724 igjen nede i 720 bord, som egentlig var det bevilgede kvantum, men dette ble altså ofte overskredet. Det heter i 1723 at vassdraget er temmelig bra, men fallet er «slapt».

I 1816 var det ''besiktelse'' på Gran-saga. Det sies at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er godt, men det kan ikke skjæres om vinteren, for det er slett fall, og mangel på tømmer gjør slik skur overflødig. Skogen er særdeles forhugget i de senere år, men den er av betydelig vidde. Intet tømmer leveres hit fra andre skoger. Hvis skogen ikke skal forhugges videre, kan det årlige kvantum ikke overstige 6 tylfter tømmer. — Både i 1820 og 1865 heter det at Gran har vannfall sammen med Ruelsrød. '''Kverna''' nevnes både i 1723 og i 1820.

Gran har hatt seter i østre del av skogen, kalt Seterskogen, ca. 4 km fra gårdene; nedlagt ca. 1885. — Også det nåværende ''Gran-sætra'' må sannsynligvis engang ha vært seter, slik navnet tyder på.

Gran var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' ( ¾ ) sammen med Bråvoll ( ¼ ).

Vi vet lite om eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1624 eier oppsitteren 9 lispd. tunge i Gran (henved 1/3 av gården), mens Gjerrik Nedre Gjermundrød eier vel 3 lispd. og Tjøstel Bakke på Øvre Kjæran i Nykirke 8 lispd. Oppsitteren har imidlertid etter hvert betydelige parter i utenbygds gårder, og i 1650 står han også som eier av hele Gran. Men i 1656 ble Anders Madsen eier av hovedlodden i Gran med sag og kvern, og i 1659 kjøpte han også kronens lille lodd i Granerød, 3 høns. Fra eldgammel tid hadde Andebu prestebord en liten part i Gran, 1 lispd. tunge. Madse-slekten beholdt hovedparten av Gran til 1723, da de to brukere fikk kjøpt hver sin halvdel av gården. Senere er oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

''Hans Andersen'' ca. 1660—ca. 1715; var altså leilending. F. 1634, d. ca. 1718 på Nordre O i Vivestad. Hans' første hustru het Berte Andersdatter, d. 1693, 69 år gl. 4 barn sammen: 1. Anne, f. 1658, g.m. Sebjørn Syvertssøn [[Aulesjord]] (se d.g.). 2. Kari, f. 1661, g.m. Ole Syvertssøn [[Aulesjord]] (se d.g.). 3. Anders d.e., f. 1663, se ndfr. 4. Anders d.y., f. 1668, kom først til Øvre Vivestad, så til [[Søndre Sønset]] (s. d., hvor personalia finnes) og til slutt til [[Aulesjord]] (s. d.). Hans ble g. 2. gang m. Ingeborg, datter av Kristoffer Hanssøn Hem, Nordre O; hun d. 1741, 72 år gl. De fikk sammen 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 5. Hans, f. 1694, se ndfr. 6. Ole, f. 1696, bodde visst på Granerød. 7. Kristoffer, f. 1699, fikk gård på Nordre O i Vivestad. 8. Edel, f. 1702, g. 1737 m. Hans Andersen Nordre O. — I 1662 opplyses på tinge at Hans Gran av armod ikke kunne betale en skatterestanse på 13 rdl. Men etter hvert ble han bedre situert, sannsynligvis ved arv. I 1684 kjøpte han hele Aulesjord, og senere i to omganger det meste av svigerfarens tidligere gård på Nordre O; dit flyttet han først ca. 1715. Etter sin første hustrus død i 1693 hadde Hans skiftet med sine barn, og også svigersønnene fikk da lodder i Aulesjord, men fortsatt beholdt han halvparten av denne gård. Om hans kontroverser med sønnene i anledning [[Aulesjord]], se d.g., Bruk 1. Etter Hans Andersens død ca. 1718 ble Gran delt i to bruk mellom eldste sønn Anders Hansen og en sønn av 2. ekteskap, Hans Hansen; de ble begge snart selveiere. Se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

''Live Hansdatter'' 1810—18. I 1818 flyttet hun til svigersønnen Johan Kristiansen på Lislebø i Ramnes; i 1824 kjøpte hun et bruk på Rønningen u. Mellom Jerpekjønn. Gran-bruket solgte hun i 1818 for 600 spd. til ''Paul Kristiansen'', Nordre Tufte i Ramnes, som året etter solgte det videre for samme pris til ''Kristen Larsen'' på nabobruket (om ham, se Bruk 2 f). Denne avhendet heromhandlede part til bror Kristoffer Larsen; se videre bnr. y.

===Bruk 2===

''Kristoffer og Lars Kristofferssønner Myre'' 1851—68. Kristoffer var f. 1818 på Myre, d. 1868 på Gran, ugift. Lars f. 1827 på Myre, d. 1904. I 1853 ble utskilt bnr. 6 og 7 (se disse nr.). Etter 1868 hadde da Lars gården alene ( skjøtet først tgl. 1878). Han inngikk i 1868 et makeskifte med naboen Johan Guttormsen Gran: Lars skilte ut en part som han overdro til Johan mot at Lars til gjengjeld fikk Dimleparten (jfr. ovfr., Bruk i b) samt en fra Johans gård utskilt part. Disse to parter, sammen med Lars' tidligere eiendom, Bruk 2 f, kom da til å utgjøre bnr. 3 (se videre dette bnr., hvor Lars Kristoffersens personalia er inntatt).

==='''Bruksnr. 1,''' Granerød (skyld mark 5,05)===

''Lorents Gran'' 1900—37. F. 1863, d. 1939. G. 1898 m. Gunhild Marie Eriksdatter Kjærås, f. 1874, d. 1937. [[Fil:009.001.001.jpg|mini|Lorents Gran og h. Gunhild Marie Gran, f. Kjærås]]8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Johan, f. 1899, overtok gården, se ndfr. 2. Helene, f. 1900, d. 1971 på Gran, ug., bestyrte Høyjord sentral i endel år. 3. Hella Lovise, f. 1902, d. 1936, ug.; lærerinne på Bøen skole og bodde der. 4. Einar, f. 1905, d. 1944, ug., var 1935—39 forpakter på Andebu prestegård. 5. Martha, f. 1909, g. 1936 m. Hilmar Hansen Myhre, f. 1906. 6. Gudrun, f. 1912, g. 1945 m. Halvor Furuheim, f. 1903; personalia, se Solli ([[Myre]], bnr. 18). 7. Anton, f. 1917, d. 1970 i Åsgårdstrand, kontormann ved Marinens hovedverft i Horten; g.m. Maren Kristine Lunde fra Brunlanes, f. 1916. Lorents var meget virksom i det kommunale liv. Han var således medlem av formannskapet 1923—28, medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1915—39 (derav som formann 1917 og som viseformann 1915—16 og 1918—22), medlem av kontrollkomiteen 1915—18, medlem av bankens styre 1927 og (som formann) 1934—38. Ved skjøte av 1937 (tgl. 57) solgte Lorents Gran bnr. 1 for kr. 48 000 (derav for løsøre kr. 12 000) til eldste sønn

''Johan Gran'' 1937—75. F. 1899, d. 1977, g. 1930 m. Ruth Klavenes, Sandar, f. 1902 (dtr. av Karen og Martin Klavenes). 5 barn: 1. Lorents, f. 1930, dr. med., 1973 overlege ved Haukeland sykehus, Bergen, 1974 dosent II i anestesiologi ved Universitetet i Bergen. Tidligere arb. bl.a. ved sykehusene i Tønsberg og Horten, ved Rikshospitalet og i Kongo for Røde Kors. G.m. sykepleiesjef Marit Døvle fra Sem, f. 1934; bopel Nesttun, Bergen. 2. Martin, f. 1933, rådmann i Trysil, g.m. Liv Eide fra Hammerfest, f. 1935. 3. Marie Lovise, f. 1937, avdelingsleder ved helsesenter i Alta, g.m. hotellinspektør Hans Petter Theisen fra Svolvær, f. 1929; bopel Alta. 4. Johan, f. 1940, elektriker, g.m. Anne-Marie Rød, Stulen, f. 1941; bopel Stuli, Andebu. 5. Kjell, f. 1943, se ndfr. — Johan Gran var gårdsbestyrer på Hundstok i Sandar fram til 1930. Medlem av formannskapet 1946— 51 og 1960—67 og var ordfører i Andebu 1960—61 og 1964—65. Han var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1940—61, viseformann i bankens styre 1940—42, formann i styret 1943—70. — Johan Gran kjøpte i 1940 også bnr. 10 og i 1949 bnr. 9 (se disse nr.), som begge siden følger bnr. 1 og ble sammenføyd med dette i 1975. Bnr. 1, 9 og 10 ble 1975 overtatt av yngste sønn

* '''Bebyggelse: ''' Det gamle uthuset har blitt ominnredet til grisehus, i 1997 ble det bygd nytt kaldtfjøs til storfe, i 2002 ble det bygd korntørkeanlegg med varmluftstørke, plantørke og verksted. I 2009 ble det bygd nytt grisehus til kombinert produksjon.I 2011 ble ammefjøset utvidet 440 m2 til framforing av kalver. Samme år ble det satt opp fyringsanlegg som varmer opp alle bygg på gården og korntørkeanlegg.

* '''Drift:''' Investering i jordbruk: Steinsetting av Merkedamselva i en lengde av 500 m ble utført i 2012. Nydyrking: 24 mål skog ble gjort om til beite. I 2011 brant nybygget med tørke og verksted helt ned til grunnen, men ble bygget opp igjen i 2012. I slutten av 1950 årene ble det slutt på dyrehold og det ble dyrket korn på hele arealet. Når nåverende eier overtok driften i 1994 startet han med 2 kalver som har utviklet seg til ca. 50 ammekuer.I 1999 startet han med svineproduksjon og har i 2012 ca. 100 purker i produksjon.

I folketellingen av 1891 er oppgitt som boende på bnr. 3, to familier: 1) snekker og «havedyrker» Kristen Nilsen, f. 1836, hans h. Helene Kristoffersdatter, f. 1842 i Stokke, og sønnen Nils Kristian, styrmann, f. 1863 i Tønsberg. 2) skipstømmermann Anders Magnus Johannessen, f. 1849 i Sverige, hans h. Elen Sofie Bentsdatter, f. 1846, og deres 5 barn.

==='''Bruksnr. 4''', Nordigården (skyld mark 4,05)===

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 3 sauer, 20 høns.

* '''Bebyggelse: ''' Stort sett som før

* '''Drift: ''' Gården er bortforpaktet til naboen.

==='''Bruksnr. 5''' (skyld mark 4,30)===

==== Oppdatering 2015 ====

* '''Bebyggelse:''' Gammelt uthus brant ned ca.1984 og nytt ble bygd opp igjen 150 m lenger syd i 1986. I 1988 bygde de også nytt våningshus og det gamle ble kårbolig.

* '''Drift:''' Første traktor ble kjøpt 1958. Jorden er idag bortforpaktet til naboen.

===Bruksnr. 10, Almedalen (skyld 44 øre)===

Skogstykket ble utskilt 1856 fra bnr. 6 og ved skjøte av s.å. solgt til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Parten følger deretter en tid bnr. 9. I 1892 solgt til ''Mathias Edv. Kristensen'' og i 1903 til ''Nils Hansen Øvre Riis'' og ''Nils Hansen Nedre Riis''. Nils Hansen Øvre Riis solgte så i 1925 bnr. 10 til ''Thorvald Marthinsen'', som i 1933 for kr. 1500 avhendet den til sønn ''Hans Marthinsen'' (personalia, se Bjerke, [[Myre]] bnr. 16). Denne solgte så igjen 1940 for kr. 4000 til ''Johan Gran''. Parten følger senere bnr. 1.

==='''Bruksnr. 11,''' Grans-«Sø'igården» (skyld mark 4,55)===

'''Antikviteter:''' 1 gl. rosemalt kiste fra 1777.

===Bruksnr. 12 (skyld 12 øre)===

===Bruksnr. 14, Holmen (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 12 i 1878 og av Hans Kristian Jensen solgt til ''Antoni Andersen'', eieren av bnr. 13. Bnr. 14 har senere fulgt bnr. 13, hvortil henvises.

==='''Bruksnr. 15''', Østigården (skyld mark 4,73)===

====Oppdatering 2013====

I følge gårdskart har eiendommen idag 89 mål fulldyrket jord, 432 mål produktiv skog og 5 mål beite, tils. 535 mål.

===Bruksnr. 17, Sæterskogen (skyld 24 øre)===

Utskilt 1902 fra bnr. 15 og s.å. av Thorvald Tidemansen for kr. 1000 solgt til ''Nils Anton Olsen Borge''. Snart etter overtatt av ''Ingvald J. Gran'', eieren av bnr. 15 (s.d.), som bnr. 17 senere følger.

===Bruksnr. 18, Oppistua (skyld mark 2,91)===