Endringer

'''111. Vestre Hasås'''

'''Navnet ''' uttales hå''ha'sås '' eller ''ha'ses '' og skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Haddinghsas, Hadhansaas eller Hadesas, 1593 Haffsaas, 1604 Hassaas, 1723 Hafsaass, 1801 Hafsaas. Må sannsynligvis forklares av et gammelt mannsnavn ''Haddingr '' og ''ås '' ([[Norske Gaardnavne|Rygh NG]]).

*1838: 3. *1888: 8. *1904: 10. *1950: 12.

*1711: 4. *1801: 16. *1865: 40. *1891: 44.

Første bruker vi vet om er ''Gunnar '' (Gunder), som nevnes 1593 og fram til 1605.

''Halvor '' står som bruker fra ca. 1610 til sin død i 1657. Han må være sønn av Søren Østre Hasås. I 1624 eier han 9 mk. smør i Borge i Skjee. På Hasås var han riktignok leilending, men at han etter hvert ble meget velstående, ser vi derav at han i 1640-åra eide 4 bpd. smør i Østre Hasås og 1 hud i Øde-Ådne (dvs. Nordre Slettingdalen). Han må ha vært en ivrig trelasthandler, for i 1630 må han bøte 4 daler fordi han en søndag under prekenen solgte bjelker til en hollender i Sandefjord. Halvors datter Anne, f. 1626, d. 1661 i barselseng. En sønn d. 1654.

''Daniel Pederssøn 1657–76''. Må være sønn til Andebu-presten Peder Jenssøn Holm. F. ca. 1614, d. 1676. G. m. Tora Guttormsdatter Østre Skorge. Han kom til Vestre Hasås fra Skorge (se mere om ham under [[Østre Skorge]]). Budskapen må han ha flyttet med seg, for den svære besetning som «enken og Daniel» på Hasås oppføres med i kvegskattlisten for 1657, kunne gården normalt ikke fø. Barn: 1. Jens, f. 1650, overtok gården, se ndfr. 2. Peder, f. 1654, ble bruker etter broren Jens, se ndfr. 3. Anne, f. 1672, d. 1744, g. m. Anders Mikkelssøn Hvitstein. Etter Daniels død giftet enken Tora seg med em. Mikkel Olssøn Hvitstein.

''Jens Danielssøn 1676–97''. F. 1650, d. 1697. G. m. Malene Jensdatter Bjørndal, f. 1658. Barn: 1. Daniel, f. 1690. 2. Anne, f. 1691. 3. Peder, f. 1696. Jens ble på tinget på Tem i 1690 valgt til en av «de 6 eldste menn». Da hun var blitt enke, giftet Malene seg med em. Kristoffer Larssøn Hundsrød i Høyjord og flyttet dit.

''Peder Danielssøn, 1697–1727. '' F. 1654 d. 1727. Peder hadde ca. 1680 giftet seg med Anne Olsdatter, enke etter Peder Hanssøn Gaasholt i Hedrum. Hun hadde fra før 6 barn, men ved skiftet ble det ingen arv. Da så Peders bror Jens døde, flyttet de til Vestre Hasås. I 1699 nevnes en medbruker, ''Jakob''. Fra 1703 har Peder som medbruker sin sønn med Anne, Daniel. Anne Olsdatter døde 1705, 70 år gl. Ved skiftet etter henne året etter sto boet netto i 40 rdl. Peder giftet seg på ny med Else, f. 1674, datter av Albret Sebjørnssøn, Vestre Dal i Ramnes (opprinnelig fra Sjue i Høyjord) og søster av Sibille Albretsdatter, som var g. m. Anders Larssøn Østre Hasås. Peders og Elses barn: 1. Jens, f. 1708. 2. Kari, f. 1711. 3. Anne, f. 1716. Peder døde i 1727. Samme år døde sønnen Daniels kone; Daniel og hun hadde visst ingen barn sammen. Daniel giftet seg igjen året etter med Kjersti Kristensdatter Hogsrød i Stokke og flyttet vekk. Etter Peder Danielsens død har vel først enken brukt gården alene et par år, men i begynnelsen av 1730-åra finner vi på Vestre Hasås ''Abraham Andersen'', som i 1732 tinglyser bygselseddel fra Jarlsberg-greven på halvparten i gården. Abraham var født 1688 som sønn av Anders Kristenssøn Askjem (senere [[Vestre Hotvedt]]). Han døde i midten av 30-åra. Noe senere finner vi et par år på Vestre Hasås ''Peder Kristensen'', g. 1738 m. Barbro Jakobsdatter Østre Skorge; de kjøpte i 1740 et bruk på Buer på Nøtterøy og flyttet dit.

''Isak Andersen 1738–60. '' F. på Askjem i Andebu 1692, d. 1762, yngre bror av ovennevnte Abraham Andersen. Han kjøpte i 1738 Vestre Hasås av grev Wedel på Jarlsberg for 700 rdl. og ble dermed gårdens første selveier. Isak var g. m. Anne Andersdatter Sletholt, f. 1693, d. 1760, og hadde eid Sletholt 1726– 38; fra 1733 hadde han også hatt en part i Torp og bodd der. I 1739 låner han 95 rdl. av Tollef Helliksen Berg; 1747 låner han selv Kristen Gjerla 40 rdl., og 1752 ytterligere 140 rdl. I 1741 får han sagbevilling på 360 bords årlig skur på Vestre Hasås' sag. I 1750 selger han 4 ½ mk. smør i Rismyr til Torsten Mikkelsen for 58 rdl. Isak ble en meget velsituert mann. Barn: 1. Kari, f. 1726, d. 1796, g. 1754 m. Jens Abrahamsen Opprann i Ramnes. 2. Mari, f. 1732, d. 1770, g. 1759 m. Jakob Nilsen Tveitan. 3. Anne, f. 1733, d. 1802, g. m. 1) Paul Iversen Åsrum, 2) m. Mikkel Iversen Nedre Bjørndal. Isaks hustru Anne Andersdatter døde 1760; ved skiftet etter henne står boet netto i hele 986 rdl., blant løsøret nevnes 3 sølvskjeer for ca. 3 rdl. og 1 stor kiste med billedhuggerarbeid for 2 ½ rdl. Enkemannen erklærte at han overga sin helvningslodd til like deling mellom sine tre døtre og bare forbeholdt seg utbetalt av boets midler 196 rdl. til sitt underhold.

Kjøperne var ''Nils Iversen '' og ''Torger Iversen'', hver med en halvpart. Torger solgte alt året etter, 1762, sin halvdel for 512 rdl. til sin bror Helge Iversen og overtok gård på Åsrum, senere på Bettum. Torger og Helge var sønner av Ivar Iversen Øvre Bjørndal (se under [[Bjørndal]]); Nils Iversen, f. 1740 i Ramnes, var sønn av Ivar Iversen (se [[Nedre Skjelland]] og [[Nedre Holand]]). Nils ektet 1766 Anne Nilsdatter Søndre Råstad i Stokke; barn født på Hasås: 1. Anne, f. 1768. 2. Hans, f. 1769. 1771 selger Nils for 500 rdl. Sin halvpart i Hasås til Helge Iversen og flytter til Råstad; Nils kom senere til Søndre Slettingdalen og døde der 1809, 68 år gl. Helge Iversen ble altså nå eier av hele Vestre Hasås. Helge Iversen 1771–89 (93). F. 1732, d. 1793. Ektet 1764 Marte Iversdatter Nedre Holand, f. ca. 1742, d. 1823. Barn som vokste opp: 1. Ivar, f. 1766, overtok halve gården, se ndfr. 2. Nils, f. 1768, d. 1809, ugift, kom til Rise i Skjee. 3. Jørgen, f. 1772, overtok den annen halvpart av gården, se ndfr. 4. Hans, f. 1776, d. 1796, ugift. 5. Mari, f. 1779, g. 1809 m. em. Ola Larsen Vestre Hotvedt. Helge overdro ved skjøte av 1789 halve gården til sønnen Ivar for 500 rdl. Den annen halvpart beholdt Helge selv til sin død i 1793 (ved skiftet takseres hans halvdel til 600 rdl.), hvoretter den går over til sønnen Nils, som i 1795 selger den videre til sin bror Jørgen for 1250 rdl. og flytter til Rise. Vestre Hasås er dermed .delt i to bruk (se videre bnr, 1 og bnr. 5). 

===''Helge Iversen 1771–89 (93).'Bruksnr' F. 1732, d. 1793. Ektet 1764 Marte Iversdatter Nedre Holand, f. ca. 1742, d. 1823. Barn som vokste opp: 1. Ivar, f. 1766, overtok halve gården, se ndfr. 2. Nils, f. 1768, d. 1809, ugift, kom til Rise i Skjee. 3. Jørgen, f. 1772, overtok den annen halvpart av gården, se ndfr. 4. Hans, f. 1776, d. 1796, ugift. 5. Mari, f. 1779, g. 1809 m. em. Ola Larsen Vestre Hotvedt. Helge overdro ved skjøte av 1789 halve gården til sønnen Ivar for 500 rdl. Den annen halvpart beholdt Helge selv til sin død i 1793 (ved skiftet takseres hans halvdel til 600 rdl.), hvoretter den går over til sønnen [[Nils]], som i 1795 selger den videre til sin bror [[Jørgen]] for 1250 rdl. og flytter til Rise. Vestre Hasås er dermed delt i to bruk (se videre bnr, 1'''===og bnr. 5).

==Bruksnumre====='''Bruksnr. 1''' (kalt «Nedre Hasås»).===

''Ivar Helgesen '' 1789–1831. F. 1766, d. 1840 i Slettingdalen. Ektet 1796 Else Mikkelsdatter Nedre Holand, f. 1772, d. 1808. Ivar og Else hadde 4 barn sammen: 1. Helene, f. 1797, g. 1815 m. Helge Olsen Rise i Skjee. 2. Berte Marie, f. 1799, g. 1820 m. Anders Pedersen Østre Gallis. 3. Helge, f. 1801, d. 1829, druknet i Goksjø, sammen med Mikkel Jørgensen Prestbyen. De gikk på skøyter og kom ut i en råk. Det fortelles at likferda, som var på Hasås for begge, var så stor at da de siste gikk ut fra Hasås, var de første på kirkegården. 4. Mikkel, f. 1804, overtok gården, se ndfr. Ivar giftet seg på ny 1811 med Berte Marie Gulliksdatter fra Trevland-plassen, f. 1787, d. 1839 i Slettingdalen. 4 barn: 5. Gullik, f. 1811, g. 1839 m. Berte Marie Iversdatter Nedre Holand, f. 1815; de kom bl. a. til Slettingdalen (se under [[Nedre Holand]]). 6. Nils, f. 1813, g. 1840 m. Margrete Hansdatter Skoli, f. 1816; de kom til Skarsholt. 7. Else, f. 1816, g. 1846 m. Lars Iversen Øvre Holand, f. 1820. 8. Edel Marie, f. 1826, d. 1903, g. 1862 m. Ivar Nilsen fra Holt i Stokke, f. 1829, d. 1895; de kom til Skallevoll i Slagen. Ivar låner 1828 500 spd. av lensmann Tore Klavenes. I 1831 selger Ivar bruket for 500 spd. til sønnen[[Fil:111.001.Nedre Hasås.jpg|300px|thumb|Nedre Hasås]]''Mikkel Iversen'' 1831–71. F. 1804, d. 1871. Ektet 1834 Helene Iversdatter fra Søndre Slettingdalen, f. 1805, d. 1871. Han lånte 1831 250 spd. i Norges Bank mot 1. prioritet i gården. I 1833 ble engestykket Teigen, på østsiden av Gallis-vannet, utskilt og solgt til Rismyr (se ndfr., bnr. 2). Ved skyldsetninger i 1851 ble utskilt 2 parter som året etter ble solgt til henholdsvis Anders Andersen og Nils Nilsen; partene ble imidlertid noen år senere solgt tilbake igjen til Mikkel Iversen og innlemmet i hovedbølet, og Anders og Nils ble husmenn (se nærmere ndfr. under Sætra). Mikkel og Helene hadde to barn: 1. Helge, f. 1836, d. 1844. 2. Ivar, f. 1845, overtok gården, se ndfr. Før sin død hadde Mikkel tatt til medbruker sin eneste sønn og arving,

Mikkel Iversen 1831–71. F. 1804, d. 1871. Ektet 1834 Helene Iversdatter fra Søndre Slettingdalen, f. 1805, d. 1871. Han lånte 1831 250 spd. i Norges Bank mot 1. prioritet i gården. I 1833 ble engestykket Teigen, på østsiden av Gallis-vannet, utskilt og solgt til Rismyr (se ndfr., bnr. 2). Ved skyldsetninger i 185r ble utskilt 2 parter som året etter ble solgt til henholdsvis Anders Andersen og Nils Nilsen; partene ble imidlertid noen år senere solgt tilbake igjen til Mikkel Iversen og innlemmet i hovedbølet, og Anders og Nils ble husmenn (se nærmere ndfr. under Sætra). Mikkel og Helene hadde to barn: 1. Helge, f. 1836, d. 1844. 2. Ivar, f. 1845, overtok gården, se ndfr. Før sin død hadde Mikkel tatt til medbruker sin eneste sønn og arving, ''Ivar Mikkelsen '' 1871-76. F. 1845, d. 1876. Ektet 1864 Karen Marie Andersdatter Østre Gallis, f. 1839, d. 1930. I 1873 kjøpte Ivar en part av Prestbyen (gnr. 109, bnr. 2) av Gullik Larsen; parten er blitt nedlagt som egen gård og har senere fulgt denne Vestre Hasås-gården (se også under [[Prestbyen]], Bruk 3).[[Fil:111.001.Nedre HasåsHasåssaga.jpg|200px300px|thumb|left|Nedre Sag på Vestre Hasås]]

''Karen Andersdatter '' 1876–81. Hun satt i uskiftet bo til 1881; ved skiftet dette år etter Ivar Mikkelsen ble gården utlagt henne. Samme år giftet hun seg på ny med Karl Kristiansen 1881–1927. F. i Stokke 1854, sønn av gbr. Kristian Kristoffersen Stangeby og Karoline Marie Iversdatter. Karl og Karen hadde ingen barn sammen. Ved skyldsetninger i 1884 ble fraskilt to parter (bnr. 3 og 4, begge Sætra, se ndfr. og i 1892 nok en part (bnr. 9, også Sætra, se ndfr.). Karl og Karen Marie opprettet 1893 gjensidig testamente, gående ut på at dersom Karl døde før Karen Marie, skulle hele deres fellesbo udelt tilfalle henne og hennes arvinger; overlevde derimot Karl sin hustru, ble testamentet uten gyldighet. Etterat Karl var død i 1927 og Karen i 1930, gikk gården over til arvingene Maren Hasås, Berte Holand og Hanna Skorge. Disse solgte i 1934 gården med tilliggende part av Prestbyen for kr. 43 000 til Alexander Hasås 1934–60. F. 1896 i Oslo, g. 1927 m. Magda Hansen, Råstad i Sandar. 

Bilde: Sag ''Karl Kristiansen'' 1881–1927. F. i Stokke 1854, sønn av gbr. Kristian Kristoffersen Stangeby og Karoline Marie Iversdatter. Karl og Karen hadde ingen barn sammen. Ved skyldsetninger i 1884 ble fraskilt to parter (bnr. 3 og 4, begge Sætra, se ndfr. og i 1892 nok en part (bnr. 9, også Sætra, se ndfr.). Karl og Karen Marie opprettet 1893 gjensidig testamente, gående ut på Vestre at dersom Karl døde før Karen Marie, skulle hele deres fellesbo udelt tilfalle henne og hennes arvinger; overlevde derimot Karl sin hustru, ble testamentet uten gyldighet. Etterat Karl var død i 1927 og Karen i 1930, gikk gården over til arvingene Maren Hasås, Berte Holand og Hanna Skorge. Disse solgte i 1934 gården med tilliggende part av Prestbyen for kr.43 000 til

''Alexander Hasås'' 1934–60. F. 1896 i Oslo, d. 1988. Foreldre er August Langlie, f. 1863, og Marie Kristine Andreasdtr., f. 1866. G. 1927 m. Magda Hansen, f. 1896 på Råstad i Sandar, datter av Maren Andrea og Olaus, d. 1982. Han kjøpte 1929 Saltkopp, Nordre Rørås bnr. 6, i Slagen, men solgte det igjen i 1933. Barn: 1. Ragnhild, f. 1930, g. m. Laurits Lensberg, Sem. 2. Reidar, f. 1931, overtok gården, se ndfr. Alexander Hasås overdro 1960 gården til sønnen

''Reidar Hasås 1960- '' 1960–2005. D. 2020. G. m. Grete Marie Kihle fra Våle, f. 1943. Hun er datter av Anders Kihle, f. 1907, og Ingeborg Langås, f. 1913. Barn: 1. Torill, f. 1965, g. m. Ståle Bergum. 2. Øyvind, f. 1968. 3. Torbjørn, f. 1971.

Gamle '''marknavn''': Gjerstadbakken, Damas, Håvås. '''Besetning''' (ca. 1950): 2 à 3 hester, 7 kuer og ungdyr. Noen griser og høns.

====Oppdatering 2020====* '''Besetning (caBebyggelse:''' Redskapshus satt opp 1988. 1950)* '''Drift:''' 2 à 3 hesterHer var det kuer til 1968, 7 kuer ungdyr og ungdyrgriser fram til 1975. Første traktor kom i 1955. Noen griser Gården har nå 140 da innmark, 717 da skog og høns19 da annet.

Utskilt 1833 fra de senere bnr. 1 og bnr. 5 og av eierne Mikkel Iversen og Hans Jørgensen solgt, hver med en halvdel, til ''Ivar Johannessen Rismyr '' for tils. 50 spd.; da skyldsatt til 2 mk. smør. Teigen var et «innhegnet engestykke, hvori noen bergknatter med buskads». Parten har senere fulgt Rismyr, gnr. 102, bnr. 3. Den er i dag lagt ut til havn og grodd til med skog. Dette Teigen må være det samme som også kalles Huken. Se også under Rismyr. 

''Jørgen Helgesen '' 1795–1831. F. 1772, d. 1842 på Øvre Holand. Som nevnt ovfr., kjøpte Jørgen etter delingen halve Vestre Hasås av broren Nils. G. m. Randi Madsdatter Skarsholt, f. 1775, d. 1809. De hadde sammen disse barna som vokste opp: 1. Hans, f. 1797, overtok gården, se ndfr. 2. Mads, f. 1801. 3. Helge, f. 1805. Ved skiftet etter Randi taksertes boet til netrø netto 1591 rdl.; selve gården ble satt til 1000 rdl. Jørgen giftet seg igjen 1810 med Dorte Gulliksdatter fra Vestre Gallis, f. 1783. Jørgen og Dorte hadde barna: 1. Randi, f. 1811. 2. Nils, f. 1814, fikk gård på [[Øvre Holand ]] (s.d), d. på Gulli 1889. 3. Edel Marie, f. 1817, g. 1843 m. Abraham Halvorsen Pipenholt; de kom til [[Prestbyen ]] (s.d.). 4. Gullik, f. 1819, kom til [[Lefsrød ]] (s.d.). Jørgen Helgesen kjøpte 1827 halve [[Øvre Holand ]] (s.d.), som han 1835 solgte til sønnen Nils; Jørgen døde på Holand som oppholdsmann 1842. Hans A. Holand fortalte om Jørgen at han «var ikke akkurat som andre. Han datt i en brønn 2 år gl., noe han fikk varig men av. De kunne således ikke få lært ham til å sele på en hest. Mange boklige fag var han vel inne i, og han hadde en særlig god hukommelse: når han hadde vært i kirken, kunne han nesten hele prekenen utenat». Jørgen solgte 1831 gården (halve Vestre Hasås) for 1000 spd. til sønnen

''Hans Jørgensen '' 1831– 71. F. 1797, d. 1871. G. 1832 m. Lene Marie Larsdatter fra Gjerstad, f. 1800, d. 1873. I 1833 ble engestykket Teigen på østsiden av Gallisvannet solgt til Rismyr (se bnr. 2). Ved skylddeling 1849 skilte Hans Jørgensen ut en part og solgte den året etter til Nils Kristoffersen (bnr. 6, se ndfr. under Søndre Sætra). Hans var velsituert og lånte ut penger til bygdefolk. I 1860 kjøpte han av Jakob Andersens enke en liten gård (Lnr. 255 a) på Prestbyen, som ble nedlagt som eget bruk og forenet med Hans Jørgensens heromhandlede gård. I 1864 deler så Hans ved skyldsetning dette samlede bruk i to og selger den ene halvpart til svigersønnen Peder Osmundsen. Husene lå i selgerens eiendom og skulle tilhøre ham, men Peder fikk rett til å hogge tømmer både i sin og i svigerfarens skog til å sette opp nye hus for seg på sin del (videre om det ny-utskilte bruk, se bnr. 7). Hans Jørgensen skal ha laget stolene og prekestolen i Kodal kirke. Hans og Lene Maries barn: 1. Marte Regine, f. 1834, g. .m. følgende bruker Arne Eriksen (se ndfr.). 2. Maren Andrea, f. 1838, g. m. Peder Osmundsen på bnr. 7 (se ndfr.). 3. Inger Lovise, f. 1841; etter søsteren Maren Andreas død g. m. Peder Osmundsen (se ndfr.). 4. Helene (Helle) Andrine, f. 1843, g. 1866 m. Johan Martin Nilsen Øvre Holand, f. 1842; de dro til Amerika, Johan Martin ble snekker i New York. 5. Lene Marie, f. 1847, g. m. Haavald Olsen [[Svartsrød ]] (se d.g.). 6. Helene, f. 1852, g. m. Hans Nilsen [[Vestre Gallis ]] (se d.g.). Hans Jørgensen døde 1871, og gården ble utlagt enken Lene Marie Larsdatter. Hun døde 1873, og ved skiftet etter henne s.å. ble gården utlagt til svigersønnen

''Arne Eriksen '' 1873–96. F. 1836 på Østre Hotvedt, d. 1896. G. 1863 m. ovennevnte bruker Hans Jørgensens datter Marte Regine, f. 1834, d. 1915. Arne hadde før dette hatt et bruk på [[Vestre Gallis ]] (s.d.). Ved skylddeling 1895 ble fra denne gård utskilt en part (se bnr. 10). Barn: 1. Hella Matilde, f. 1864, kom til Sandefjord, gift der. 2. Karen Elise, f. 1867, g. m. følgende bruker Karl Sørensen (se ndfr.). 3. Martine Andrine, f. 1869, d. 1881. 4. Amunda Randine, f. 1872. 5. Klara Josefine, f. 1873, kom til Sandefjord, død der ugift. 6. Hans, f. 1877, d. 1930, ugift. Etter Arnes død 1896 satt enken Regine i uskiftet bo til 1904, da hun solgte gården for kr. 6900 og opphold (årlig verdi kr. 200) til svigersønnen

''Karl Sørensen '' 1904–35. F. i Brudal (Pisserød) 1861, d. 1938. G. 1890 m. Karen Elise, datter av foregående bruker Arne Eriksen, f. 1867, d. 1938. Barn: 1. Arnt, f. 1891, overtok gården, se ndfr. 2. Ingvald, f. 1892, g. 1917 m. Anna Matilde Antonisen Løkje, f. 1896 i Skjee. 3. Rikard, f. 1893, ugift, hadde gård på Teigen i Skjee. 4. Kaare Edvin, f. 1895, bruker på gården, se ndfr. 5. Johan Otmar, f. 1899, g. 1932 m. Nikoline Nilsen, hadde gård på Horntvedt i Skjee, hadde 1929- 35 også gård på [[Askjem]], bnr. 2 (s. d.), kom deretter til Sem. Karl Sørensen solgte 1935 gården for kr. 28 000, med forbehold om husvær for sag og sin hustru og bruksrett til 8 mål jord, til eldste sønn

''Arnt K. Hasås '' 1935–65. F. 1891, d. 1965. G. 1923 m. Anna Olava, f. 1890, d. 1957, datter av Anders Osmundsen Østre Hasås; ingen barn. Etter Arnts død ble gården overtatt av broren ''Kaare Hasås '' (bosatt Hauan, Sandefjord), men han døde kort etter. I 1967 ble gården kjøpt av ''Trygve Wike'', som i 1976 solgte den sammen med Vestre Gallis, gnr. 100, bnr. 1, 2 og 10 til sønnen ''Oskar Wike '' (personalia, se [[Vestre Gallis]]).

I Ormekastet, på bnr. 5's grunn og på leid tomt satte Mathias Olsen i 1880-åra opp hus; han hadde kjøpt framhuset etter Gullik Larsen Prestbyen og flyttet det dit. Det var også hage på tomta. Mathias hadde tidligere vært husmann i Askedal under Hotvedt og i Håv under Østre Hasås. Mathias døde 1888, i 1891 bodde enda enken Andrea Andreasdatter og datteren Mina Andrine i Ormekastet. Huset ble revet visstnok i 1940-åra. Om Mathias og hans families personalia, se [[Østre Hasås ]] (husmannsplasser).

'''Besetning ''' (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer og ungdyr, 2 griser, endel en del høns. 

Peder Osmundsen 1864''Mathias Larsen'' 1879–791914. F. 1833 på Østre Gallisi Trolldalen 1854 (bror av bl. a. Hans og Andreas Trolldalen), d. 19221934 på Nanset ved Larvik. G. 1858 1880 m. Maren AndreaElen Sofie Hansdatter, f. 1860 på Skjelbred i Høyjord. Barn: 1. Lars, f. 18381881, datter av reiste til Amerika. 2. Hans Jørgensen , f. 1883, dekksgutt, d. 1900 (falt overbord i Atlanterhavet). 3. Aksel, f. 1885, overtok gården, se bnrndfr. 4. Kristian, f. 1887, skredder, g. 1912 m. Inga Andrine, f. 1888, datter av furer Jørgen Riis; kom til Sandar. 5). Hun døde Guttorm, f. 1889, g. 1917 m. Ellen Marie Nilsdatter Hynne, f. 1891; oppsynsmann i barselseng 1862 da hun fødte sønnen Hans OldufRauland, som senere ble maskinist og drev gård på Vestre Kleppan kom til Gusland i StokkeAndebu. 6. Peder giftet seg igjen 1864 med Maren Andreas søster, Inger Lovise Hansdatter, f. 1841, d1891. Mathias Larsen overdro ved skjøte tgl. 19221914 gården for kr. Deres barn12 700 (derav for løsøre kr. 2200) til sønnen [[Fil: 1311.007.001.jpg|250px|mini|Vestre Hasås bnr. Martin Arnold7 kart etter Skog og landskap, fNIBIO]]''Aksel Hasås'' 1914–57. F. 18651885, d. 18991957. G. 1912 m. Regine SørensenIngeborg Abrahamsdatter Trevland, f. 18631885. Barn: 1. Trygve, df. 1932. Drev gård på Stavnum i Stokke1914, overtok gården, se ndfr. 2. Johan LauritsKolbjørn, f. 18691916, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, df. 18991916, datter av Nicolai Aagesen; ugifttrelasthandler, driver Hasås Sag sammen med broren Mathias. Kjøpte 1941 «Oddelia» ([[Vestre Skorge]], gnr. 116, bnr. Gikk på lærerskolen i Kviteseid17, kom syk hjem og dødes.d.). 3. RichardAbraham, f. 18731919, dg. 19611943 m. Utdannet som offiser Aase Margrete Askevold, Tveitan, f. 1920 i kystartillerietSkjee; betydelig militærteknisk innsatskom til Sandar. 4. KapteinMathias, fra 1930 ulønnet majorf. Disponent i The South Pacific Whaling Co1924, g. m. Gerd Hansen, f. Direktør 1926 i Kristiania Brødfabrik A/S 1919&ndashSandar; 60regnskapsrevisor. Gjorde flere oppfmdelser, særlig vedrørende næringsmiddelindustrien5. Ektet 1901 Clara Marie OsmundsenBård, f. 1873 i Sandefjord1926, dg. m. 1960Ruth Fritzøe, datter av Jørgen Osmundsen (bror av ovennevnte Peder Osmundsen, se nærmere under Østre Gallis) kom til Brudal i Andebu. Aksel Hasås hadde også en tid Søndre og Maren Susanne Hansen. – Fra dette bruk utskiltes 1873 bnr. 8 Nordre Sætra (se ndfr. under Nordre Sætra). Peder Osmundsen var også lærer og kirkesangerVar medlem av formannskapet 1938– viseordfører 187240, av sparebankens styre 1943–7545.   Elen Sofie Hansdatter Vestre Hasås, g. m. Mathias Larsen.   Vestre Hasås, bnr. 7, Trygve Hasås' gård.  I 1957 ble gården overtatt av sønnen

I 1879 solgte han gården til Mathias Larsen Trolldalen og flyttet til Søndre Stavnum i Stokke''Trygve Hasås'' 1957–95. Som en kuriositet kan her nevnes at da Peder bygde nye hus på Stavnum, brukte han som drager (bjelke) i kjelleren et mastetre fra barken «Gallis»F. 1914, som hadde forlist i 1883ugift.

Mathias Larsen 1879''Yngvar Hasås'' 1995–19142013. F. i Trolldalen 1854 (bror 1956, sønn av bl. a. Hans Kolbjørn Hasås og Andreas TrolldalenSigne Slettingdalen (se over), d. 1934 på Nanset ved LarvikYngvar driver Hasås AS - Hasåssaga. G. 1880 1983 m. Elen Sofie HansdatterAnne Rekdal, f. 1860 1959 på Skjelbred i Høyjord. Barn: 1. Lars, f. 1881, reiste til Amerika. 2. Hans, f. 1883, dekksgutt, d. 1900 (falt overbord i Atlanterhavet). 3. Aksel, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 4. Kristian, f. 1887, skredder, g.1912 m. Inga Andrine, f. 1888Nøtterøy, datter av furer Jørgen Riis; kom til Sandar. 5. GuttormIngvar Rekdal fra Sunnmøre, f. 18891922, g. 1917 m. Ellen Marie Nilsdatter Hynneog Mary Andersen, f. 1891; oppsynsmann i Rauland, kom til Gusland i Andebu. 6. Maren, f. 1891. Mathias Larsen overdro ved skjøte tgl. 1914 gården for kr. 12 700 (derav for løsøre kr. 2200) til sønnen[[Fil:311.0071927 på Nøtterøy.001.jpg|300px|mini|Vestre Hasås bnr. 7 kart etter Skog Yngvar og landskap, NIBIO]] Aksel Hasås 1914–57. F. 1885, d. 1957. G. 1912 m. Ingeborg Abrahamsdatter Trevland, f. 1885. BarnAnne har barna: 1. TrygveKristian, f. 1914, overtok gården, se ndfr1985. 2. Kolbjørn, f. 1916, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, datter av Nicolai Aagesen; trelasthandler, driver Hasås Sag sammen med broren Mathias. Kjøpte 1941 «Oddelia» (Vestre Skorge, gnr. 116, bnr. 17, s.d.). 3. Abraham, f. 1919, g. 1943 m. Aase Margrete Askevold, Tveitan, f. 1920 i Skjee; kom til Sandar. 4. Mathias, f. 1924, g. m. Gerd Hansen, f. 1926 i Sandar; regnskapsrevisor. 5. BårdElin, f. 1926, g1988. Samboer m. Ruth Fritzøe, kom til Brudal i John-Reidar Pettersen fra Andebu. Aksel Hasås hadde også en tid Søndre og Nordre Sætra (se ndfr.). Var medlem av formannskapet 1938–40, av sparebankens styre 1943–45. I 1957 ble gården overtatt av sønnen

Trygve ''Kristian Hasås 1957'' 2013– . FG. m. Line Edvardsen, f. 1987 på Gallis, datter av Åge Edvardsen, f. 19141959, ugiftog Liv Unni Hovet, f. 1962. Kristian og Line arbeider i Hasås AS og har barna: 1. Edvard, f. 2009. 2. Trygve, f. 2012.

'''Besetning ''' (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, 30–40 høns. ====Oppdatering 2020====* '''Bebyggelse:''' Redskapshus ble satt opp i 1997. Våningshus og bryggerhus restaurert i 1999. * '''Drift:''' 75 da jord og 720 da skog. Første traktor kom rundt 1958. De hadde kuer til ca. 1974.

Utskilt 1895 (tgl. 1896) fra bnr. 5; tilhørte opprinnelig den nedlagte gård på Prestbyen. Solgt til ''Ingvald Andreassen '' Vestre Gallis (Gallis-Lia). Parten har senere fulgt [[Vestre_Gallis#Gallis-Lia .|Gallis-Lia]] (gnr. 100, bnr. 6, 9 og 13, s.d.). 

Utskilt fra bnr. 1 i 1933 og bebygd av ''Maren Hasås''. I 1956 overtatt av ''Kjell Rismyhr'', f. 1934, g. m. Thora Skotte, f. 1932. 

Utskilt 1937 fra bnr. 1 og lagt til ''Kodal Kirke '' for Andebu kommune.

25.06.1951 - Etablert for ''Alexander Hasås '' fra bnr. 1

24.10.1956 - Overdratt til ''Andebu kommune''

08.12.1955 - Etablert for ''Aksel Hasås '' fra bnr. 7

08.11.1956 - Overdratt til ''Kolbjørn Hasås''

08.12.1955 - Etablert for ''Aksel Hasås '' fra bnr. 7

08.11.1956 - Overdratt til ''Kolbjørn Hasås''

08.12.1955 - Etablert for ''Aksel Hasås '' fra bnr. 7 Des. 1957 - Overdratt til ''Mathias og Kolbjørn Hasås''

Des17. 1957 04.1985 - Overdratt Solgt til Mathias og Kolbjørn ''HasåsSag AS''

1718.0405.1985 2021 - Overdratt til ''Hasås Sag Eiendom AS''.

1319.0912.2002 1958 - Solgt til Atle Kihle Slettingdalen  25.03.1996 - Solgt til Tore Hegdahl ''Rikard Hvitstein''

26.06.1992 - Solgt til Vidar Skogly ''Ingjerd Hvitstein, Reidar Hvitstein og Anne Fekjær Skogly Kari Hvitstein''

26.06.1992 - Solgt til Ingjerd Hvitstein, Reidar Hvitstein ''Vidar Skogly'' og Kari Hvitstein ''Anne Fekjær Skogly''

1925.1203.1958 1996 - Solgt til Rikard Hvitstein''Tore Hegdahl''

0813.1209.1958 2002 - Etablert for Inga Jacobsen fra bnr. 10Solgt til ''Atle Kihle Slettingdalen''

29Des.11.2000 1966 - Overtatt av Randi WikeSolgt til ''Kåre Hasås''

31.08.1976 April 1967 - Solgt til Oscar ''Trygve Wike''

April 1967 31.08.1976 - Solgt til Trygve ''Oscar Wike''

Des29. 1966 11.2000 - Solgt til Kåre HasåsOvertatt av ''Randi Wike''

0331.0201.1961 2006 - Etablert av Reidar Hasås fra bnr. 1solgt til ''Osmund Osmundsen''

08.12.1966 - Overtatt av ''Reidar Hasås 03.02.1961 - Etablert av Arnt Hasås fra bnr. 5''

05.04.1974 - Overtatt av Andebu kommune 28.11.1974 - Etablert av ''Reidar Hasås '' fra bnr. 1. og overtatt av ''Andebu kommune''.

16.04.2013 - Er overdratt fra Anne Kristin Osmundsen Sigurdssøn til ''Tom Arne Sigurdssøn''

08''Marit Hasås'', ''Bjørg Langås'' og ''Reidun Hasås Dragnæs'' 2007–.11''Marit'', f.2007 - Solgt 1949, var g. m. Rolf Jensen fra Ellen Hasås BakkeMoss, f. 1944, d. 2012. Deres barn: 1. Ingvill, f. 1974, Anne Brit Hasåsg. m. Michael Goveia. 2. Kjetil, Marit Hasås og f. 1978. ''Bjørg '', f. 1950, g. m. Trygve Langås til Marit Hasåsfra Hedrum, f. 1947, Bjørg d. 2001. Sønn av Olaf Langås , f. 1914 i Hedrum, og Anna Holmen, f. 1920 i Sandar. Barn: 1. Anita, f. 1970. Monica, f. 1974. ''Reidun Hasås '' bor i Borre, f. 1952, g. 1974 m. Tor Richard Dragnæs, f. 1950 i Horten. Han er sønn av Richard Adolft Dragnæs, f. 1900, og Ebba Bjanger, f. 1918. Barn: 1. Richard, f. 1976. 2. Fredrik, f. 1980. 3. Maren, f. 1986.Eiendommen er nå feriested med hytte satt opp 2002.

De første husmenn vi hører om på Vestre Hasås, bor på ''Teigen '' (jfr. også bnr. 2). Her finner vi i 1650-åra som husmann en forarmet ætling av Skorgefolket, ''Mattis Jakobssøn'', d. 1658, og i 1661 nevnes «– en meget liden plads, kaldes Lagmands-Teigen, hvorpå en fattig husmand ''Anders Erikssøn '' bor». Vi hører så ikke om husmenn under Vestre Hasås før henved år 1800, og da og senere holder de stort sett til i Sætra.

''Johannes Iversen'', f. ca. 1764 på Sylte, Nord-Fron i Gudbrandsdalen, d. 1847 i Sætra. I 1799 finner vi ham i Trevland-Saga, men i 1801 står han oppført som den ene «husmann med jord» i Sætra, og han lever her lenge. G. (21. g. gang) 1786 i Hedrum m. Ingeborg Nilsdatter fra Tveitan i Kodal, Maren Hansdatter f. 1767ca. 1762, d. 18311796 i Hedrum. Barn: 1 De fikk 4 barn, hvorav 3 døde små. Sønnen Ivar, f. ca. 17861787, kom til Rismyr. Johannes g. 2. Elen Mariegang 1796 m. Ingeborg Nilsdatter fra Tveitan i Kodal, f. ca. 17941767, d. 18091831. 3. NilsIngeborgs barn med Mikkel Larsen, Elen Marie, f. 17991794 i Hedrum, se ndfrd. 1809. 4Johannes og Ingeborgs barn: 1. Martinius, f. ca. 17981797 i Hedrum, d. i Pipenholt 1836, g. 1825 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Pipenholt (Trollsås), f. 1797, d. 1873. 52. Nils, f. 1799, se ndfr. 3. Morten, f. 1801, d. 1868, g. 1833 m. Barbro Nilsdatter fra Ljøsterød, de kom til Hvitstein (Bakkane). 64. Karen Marie, f. 1803, d. 1857, g. 1827 m. Nils Kristoffersen Vestre Gallis, var i Sætra ca. 1830–-60, se ndfr. 75. Marte, f. 1804, d. 1863, g. 1829 m. Peder Andersen Arnesen Skorge, f. 81802 i Kvelde, d. 1887 på Nomme. 6. Johannes, f. 1806, d. 1880, g. 1833 m. enken Helene Torgersdatter på Sletholt f. 1773, d. 1863; de kom til Gjelstad i Skjee (se også under [[Sletholt]]). Johannes d.y. g. 2.g. 1867 m. Karoline Jakobsdtr., fra Løke. Johannes Iversen giftet seg på ny 1832 med Marie Andersdatter, f. ca. 1786 1789 på Mo i Kvelde, d. 1842; ingen barn.

''Nils Johannessen'', f. 1799, d. 1879, skomaker, sønn av Johannes Iversen, var husmann i Sætra i 1820-åra til ca. 1830, da han kjøpte en part av [[Vestre Gallis]]; personalia, se d.g.

Som den annen «husmann med jord» i Sætra i 1801 finner vi ''Jan Hansen'', f. ca. 1777, g. 1802 m. Inger Jansdatter fra Taranrød i Andebu, f. 1763. Barn: Mari, f. 1807, g. 1845 m. Anders Andersen, se ndfr. Inger døde 1810; ved skiftet etter henne sto boet i netto 114 rdl. Jan giftet seg igjen 1811 med Idde Iversdatter Gallis, f. 1774; ingen barn som levde opp. Jan døde 1832, enken Idde giftet seg igjen to år etter med husmann ''Peder Hansen '' fra Teigen i Vivestad, som var husmann i Sætra fra 1834 til sin død 1840; Idde døde 1841.

''Søren Kristensen '' (Søren Hagan), fra Horntvedt i Skjee, f. 1813, g. 1839 m. Maren Sofie Nilsdater Nomme-eiet (Enden), f. ca. 1813. De bodde først som inderster på Gallis, men i 1840-åra er de husmannsfolk i Sætra, hvor de hadde hus, men vel ikke jord (folk taler enda om «Sørens tomt»). Barn: 1. Karen Sofie, f. 1839. 2. Nils Kristian, f. 1842, g. 1866 m. Kristiane Ingebretsdatter fra Nordkveldmoen i Kvelde. 3. Hans Martin, f. 1845.

''Anders Andersen '' og hustru Mari Jansdatter (se ovfr.) fikk 1845 av Mikkel Iversen og Hans Jørgensen festeseddel som husmannsfolk i Sætra; den årlige avgift var 12 spd. I 1851 (tgl. 1852) ble fra bnr. 1 utskilt to parseller; den ene solgte Mikkel Iversen 1852 til Anders Andersen. Anders har kanskje hatt vanskelig for å greie seg, for alt i 1855 selger han parsellen tilbake til Mikkel, som gjeninnlemmer den i hovedbølet; i 1865 finner vi Anders som «husmann uten jord» i Sætra, og av husmann Hans Kristensen (Håv) fikk han s.å. kjøpt et hus som Hans hadde oppført. Anders må være flyttet vekk snart etter. Anders var fra Horntvedt i Skjee, f. ca. 1819, g. 1845 m. Mari, f. 1807, datter av Jan Hansen, husmann i Sætra (se ovfr.). De hadde sønnen Anders Mathias, f. 1847, som senere ble husmann i Håv under [[Østre Hasås ]] (s.d.) og deretter bodde i et hus på den nedlagt Prestbyengården[[Prestbyen]]gården, som ble lagt til Vestre Hasås, (se denne gård, gnr. 109, bnr. 2). Anders ble skilt fra Mari og g. igjen m. Anne Martine Hansdatter, f. ca. 1826 i Stavern; de hadde sammen barna: 1. Maren Henrika, f. 1852. 2. Ingvald, f. 1861. Mari Jansdatter fikk i 1855 av Mikkel Iversen grunnseddel på en hustomt og bygde seg hus («Maristua», visstnok bare ett rom), hun døde 1878.

Sønnen ''Nils Nilsen '' (II) står 1891 oppført som «husmann uten jord». I 1895 får han og søsteren Inger Marie av Karl Kristiansen festeseddel på et jordstykke av den nedlagte gård på [[Prestbyen ]] (se d.g., gnr. 109, bnr. 2); denne Nils døde i Sætra alt året etter; han var ugift. ''Nils Kristoffersen'' fra Gallis, f. ca. 1797, d. 1870, bodde i Sætra fra ca. 1840–64, først vel som husmann (hadde før det visst også en tid vært i Hagan under Gjelstad i Skjee). Senere fikk han kjøpt jord og hus, dels av Johannes Iversen, dels en part som 1845 ble utskilt fra Hans Jørgensens gård og som Nils fikk skjøte på av Hans i 1850; det var det senere bnr. 6 (skyld 22 skill., revidert 34 øre). Nils ble dermed den første selveier i Sætra. G. 1827 m. Karen Marie, f. 1803, d. 1857, datter av husmann Johannes Iversen Sætra (se ovfr.). Barn: 1. Anne Helvig, f. 1827, g. 1863 m. Peder Abrahamsen Bjørnum i Sandar. 2. Ingeborg, f. 1830, g. 1854 m. Søren Kristoffersen Pisserød; de kjøpte Brudal av Sørens far. 3. Kristoffer, f. 1843, d. 1875 på Gallis, ugift.

Nils Kristoffersen fra Gallis, f. ca. 1797, d. 1870, bodde solgte i 1864 sin part i Sætra til husmann ''Hans Andersen'' fra ca. 1840–64Ellefsrød, først vel som husmann (hadde før det visst også en tid vært i Hagan under Gjelstad i Skjee)f. Senere fikk han kjøpt jord og hus, dels av Johannes Iversen, dels en part som 1845 ble utskilt fra Hans Jørgensens gård og som Nils fikk skjøte på av Hans Berg i 1850; det var det senere bnr. 6 (skyld 22 skillAndebu 1828, d.1892, revidert 34 øre)g. Nils ble dermed den første selveier i Sætra. G. 1827 1856 m. Karen MarieLena Andrea Kristensdatter, f. 18031829 i Heia (Vestre Nøklegård), d. 1857, datter av husmann Johannes Iversen Sætra (se ovfr.)1869. Barn: 1. Anne HelvigKaren Marie, f. 18271861. 2. Gina Andrine, gf. 1863 m.Peder Abrahamsen Bjørnum i Sandar. 23. IngeborgMaren Andrea, f. 18301865. Hans solgte i 1873 fra halvparten, gsom ble utskilt fra bnr. 1854 m7; denne halvpart er det senere bnr. Søren Kristoffersen Pisserød; de kjøpte Brudal av Sørens far8 (se ndfr. 3under Nordre Sætra). KristofferDen annen halvpart, fbnr. 18436, d. 1875 på Gallisskyld 34 øre, ugift.solgte han 1879 til

Nils Kristoffersen solgte i 1864 sin part i Sætra til husmann Hans ''Johan Aron Andersen fra Ellefsrød, f. på Berg i Andebu 1828, d. 1892'', g. 1856 m. Lena Andrea Kristensdatter, fLovise Olava Olsdatter. 1829 Barn født i Heia (Vestre Nøklegård), d. 1869. BarnSætra: 1. Karen MarieDella Konstanse, f. 18611881. 2. Gina Andrine, f. 1863. 3. Maren AndreaMartin Ludvig, f. 18651884. Hans Johan Aron solgte i 1873 fra halvparten, som ble utskilt fra bnr. 7igjen 1884; denne halvpart er det senere bnr. 8 (se videre ndfr. under Nordre Søndre Sætra). Den annen halvpart, bnr. 6, skyld 34 øre, solgte han 1879 til

Johan Aron Andersen, g. m. Lovise Olava Olsdatter. Barn født i ===Søndre Sætra: 1– bruksnr. Della Konstanse3, f. 1881. 2. Martin Ludvig, f. 1884. Johan Aron solgte igjen 1884; se videre ndfr. under Søndre Sætra.6 og 9===

===Søndre Sætra – bruksnr''Wouter Theodoor Nicolaas'' 2007-2021. Fra Nederland. 3, 6 og 9===

Søndre Sætra består av tre deler som er blitt forenet til ett bruk. For det første bruksnr09. 3 (skyld 24 øre), utskilt fra bnr11. 1 i 1884 og samme år av Karl Kristiansen 2021 - solgt til Lars Johan Andersen for kr. 640. Videre bruksnr. 6 (skyld 34 øre), restparten av bruket til Hans Andersen, som han 1879 solgte til Johan Aron Andersen (se ovfr.) ''Finn Torgeir Kølbel'' og som denne igjen i 1884 solgte videre til ovennevnte Lars Johan Andersen for kr. 1400. Endelig bruksnr. 9 (skyld 28 øre), utskilt fra bnr. 1 i 1892 og av Karl Kristiansen året etter solgt til Lars Johan for kr. 1200. Lars Johan Andersen, som var sjømann, var f. i Sætra 1850, d. 1942. G. 1884 m. Karen Marie Andreasdatter Hotvedt, f. 1852. Barn: 1. Valborg, f. 1884, g. 1904 m. sjømann Severin Kristian Larsen Solberg, f. 1876 i Arnadal. 2. Bredal, f. 1886. 3. Andreas, f. 1889. 4. Einar, f. 1893. 5. Ludvig, f. 1894, se ndfr. Lars Johan solgte ved skjøte 1933 (tgl. 1934) bnr. 3, 6 og 9 til sønnen, styrmann Ludvig Larsen for kr. 9000, og denne solgte igjen 1938 til eieren av bnr. 7, Aksel Hasås, for kr. 13 000. I 1957 ble Søndre Sætra overtatt av sønnen Bård Hasås, f. 1926, g.m. Ruth Fritzøe; de bor i Brudal i Andebu''Anne-Lise Markant Kølbel''.

Som nevnt ovfr., solgte Hans Andersen i 1873 fra sitt bruk i Sætra den ene halvparten til ''Hans Jørgensen Hotvedt '' (Halrønningen) for 200 spd., denne parten, ''bruksnr. 8'', var samme år blitt utskilt fra bnr. 7 og fikk en skyld av 21 skill, (senere 34 øre).   [[Fil:111.Nordre Sætra Sofie Gina.jpg|200px|thumb|Søstrene Sofie og Gina Hasås-Sætra.  ]] Hans Jørgensen selger 1875 parten til ''Magnus Svendsen '' for 275 spd.; han bodde der til sin død i 1920. I 1884 skilte Karl Kristiansen fra bnr. 1 ut en part (et skogstykke), betegnet brusknr''bruksnr. 4 '' (skyld 5 øre), som han solgte til Magnus Svendsen for kr. 360. Disse to parter (bnr. 4 og 8) utgjør da Nordre Sætra. Magnus Svendsen var svensk, f. ca. 1838, d. 1920; han var murer, og hadde tidligere bodd som inderst på Ljøsterød og på Gallis. G. m. Inger Andrea Martiusdatter, f. 1826 på Lefsrød, d. 1908. Barn: 1. Sofie Mathilde, f. 1867, d. 1948. 2. Gina Dothea, f. 1869, d. 1940; begge var ugifte. Fra Magnus' død til 1940 hadde døtrene ''Sofie og Gina Svendsen '' gården. Da Gina var død, solgte søsteren Sofie 1941 Nordre Sætra (bnr. 4 og 8) til ''Aksel Hasås '' for kr. 5000. I 1957 ble både Nordre og Søndre Sætra overtatt av dennes sønn ''Bård Hasås'', Brudal.