'''50 Østre Hallenstvedt'''
Navnet, som uttales ''hæ`llstvett'', skrives 1399 HallenÞueith, 1593 Hallindstued, 1604 og 05 Hallingstuedt, 1667 Hallenstved, 1723 og senere Hallenstvedt. Opprinnelsen til navnet er uklar. Rygh hadde ment at det skulle komme av mannsnavnet ''Haddingr'' (og ''tveit'' «utskilt gård»), en forklaring L. Berg overtar. A. Kiær, som i sin utgave av Rygh NG kan støtte seg på et fyldigere materiale, finner Ryghs forklaring mer enn tvilsom. Kiær er selv usikker, men antyder at første ledd i navnet kunne være et oppr. ''Hallendis''-, av gno. ''hallendi'' «bakkehell». Hale (Place-Names) mener navnet kanskje kan komme av ''Halling'' «mann fra Hallingdal».
'''Bålag:''' Alle HallenstvedtgårdeneHallenstvedt, som i dag er delt i Østre og Vestre, må opprinnelig ha vært én gård. Når delingen fant sted, Guslandvet vi ikke, Stranda men antagelig har den foregått i slutten av middelalderen. Skylden må ha vært 4 huder for det hele, etter delingen 2 huder på hver. Begge gårdene skaffet seg underbruk; ca. 1650 hadde Ø. Hallenstvedt 3 underbruk, Vestre 1 (senere 2). Både Ø. og VeggerV. Skylden Hallenstvedt var fra gammelt regnet for fullgårder. Iflg. L. Berg må det langt tilbake her forandret til smørskyldi grenda ha ligget 5 selvstendige gårder:1. Hallenstvedt. 2. Tranum. 3. Bakke. 4. Vegger. 5. Åmot. Tranum gikk under V. Hallenstvedt og kalles nå Ødegården (men et jorde og en ås har ennå Tranum-navnet). Bakke gikk inn under Ø. Hallenstvedt (jfr. «Bakke-vannet»). Åmot ble delt mellom Stålerød ( ½ ), Ø. Hallenstvedt ( ¼ ) og Torp ( ¼ ).
Hovedbølet I et diplom dat. Lagardal (dvs. Lardal) 13/1 1399 (DN XIV, s. 16) kunngjøres at Svein Gunnarsson ved et forlik har avstått til Gunleik Eivindsson bl.a. 2 markebol i Hallenstvedt.
3 bpd'''Bålag:''' Alle Hallenstvedtgårdene, Gusland, Stranda og Vegger. - mk. smør
tils.{| class="wikitable"|+Skylden var her forandret til smørskyld:
Bakke! !! skyld !! skyld tils. |- valign="top"!Hovedbølet |3 bpd. - mk. smør
|- valign="top"!Bakke|9 mk. smør
3 bpd. 15 mk.|- valign="top"!¼ Øvre Ambjørnrød |6 mk. smør smør, ¼ Åmot 1 skinn (= 3 mk. smør) 1 skinn
|- valign="top"
!¼ Åmot
|1 skinn (= 3 mk. smør)
| |3 bpd. 15 mk. smør+1 skinn
|}
{| class="wikitable"
|+I 1667 ble gården satt ned til tredingsgård, og skylden ble:
! !! skyld !! skyld tils.
|- valign="top"
!Hovedbølet med Bakke
|3 bpd. 18 mk. smør
I 1667 ble gården satt ned til tredingsgård, og skylden ble: Hovedbølet med Bakke 3 bpd. 18 mk. smør tils.|- valign="top"!¼ Øvre Ambjørnrød |6 mk. smør 4 bpd. smør, ¼ Åmot
|- valign="top"!¼ Åmot|½ lispd. tunge| |4 bpd. smør +½ lispd. tunge |}
½ lispd. tunge
'''1838: 6 daler 16 skill. 1888 og 1904: 16 mark 53 øre.'''
{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
! !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold|- valign="top"!1657|1| |2| |8| |4| |11| |1| || || ||- valign="top"!1667|1| |2| |7| |5| |7| || |18 (+16 på Bakke,<br \> 2 i Åmot) <br \>| |Sår 7 t<br \>( + 2 på Bakke),<br \>trær 3t| ||- valign="top"!1723|1| |2| |10| || |8| || |38| |1 skj. hvete,<br \>2 skj. bl.korn,<br \> 10 t havre| ||- valign="top"!1803|2| |2| |8| || || || || |8 t| ||- valign="top"!1820|2| |2| |6 à 7| || || || || |6 à 8 t havre| ||- valign="top"!1835|3<br \>( +1 plass)| |4| |10| || |8| || || |12 t havre,4 t poteter| ||- valign="top"!1865|4| |4| |22| || |11| |1| |242 skpd.| |1 ⅝ t hvete,<br \>1 ⅞ t bygg,<br \>15 t havre,<br \>12 t poteter| |6<br \>8<br \>4 à 5<br \>5|- valign="top"!1875|4| |5| |16| |9| |10| || || |1⅛ t hvete,<br \>⅞ t rug,<br \>2 ¾ t bygg,<br \>15 ½ t havre,<br \>22 skålpd. grasfrø, <br \>13 t poteter,<br \>+ 1/16 mål jord med andre rotfrukter | ||}
'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3. *1888: 10. *1904: 14. *1950: 20.
'''Antall personer.'''
*1711 (Østre og Vestre): 5. *1801: 19. *1845: 26. *1865: 25. *1891: 16.
'''Andre opplysninger.'''
*1865: Jorda av god eller middels beskaffenhet, flere av brukene tungbrukte, og lider av vann. Noen av brukene har for lite havn til besetningene. Bare to av brukene har nok skog til husbehov. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for tils. 32 spd.
'''Sag og kvern.'''
==Sag ''Østre Hallenstvedt sag'' (senere til dels også kalt bare ''Hallenstvedt-saga'') nevnes første gang i 1640-åra. Saga på Vestre Hallenstvedt var da blitt nedlagt, og kvern==siden skar denne gård åpenbart alltid på Østre Hallenstvedt-saga, hvor de hadde halv skurrett. I 1643 var skuren 1200 bord, i 1661—62 tils. 720 bord. I 1681 fikk saga en takst på 2 lispd. tunge. Den kom 1688 blant de «privilegerte» sager og fikk bevilling på 840 bord årlig skur; samme bevilling ble gjentatt i 1780. I 1720-åra var skuren gjennomsnittlig ca. 900 bord årlig.
Østre Hallenstvedt sag (senere til dels også kalt bare I 1816 ble det holdt ''besiktelse'' på Hallenstvedt-saga) nevnes første gang i 1640-åra. Saga på Vestre Hallenstvedt Den hadde ett blad; vassdraget var da blitt nedlagtgodt, heter det, med tilstrekkelig vann høst og siden skar denne gård åpenbart alltid på Østre Hallenstvedt-saga, hvor de hadde halv skurrettvår og delvis om vinteren. I 1643 Gårdens skog var skuren 1200 bord, i 1661—62 tilsmeget uthugget og av begrenset vidde. 720 bordFremmed tømmer kom bare en gang imellom fra Stranda. Det årlige skurkvantum kunne derfor bare settes til 6 tylfter tømmer. I 1681 fikk saga en takst 1820 heter det at det ene bruket på 2 lispdØ. tunge. Den kom 1688 blant de «privilegerte» sager og fikk bevilling på 840 bord årlig skur; samme bevilling ble gjentatt Hallenstvedt har 1/6 i 1780. I 1720-åra var skuren gjennomsnittlig ca. 900 bord årligSteinsaga (sammen med Torp).
I 1816 ble det holdt besiktelse på Den 7. aug. 1867 holdtes et møte av rettighetshaverne til Hallenstvedt-saga. Den hadde ett blad; vassdraget var godt, heter det, med tilstrekkelig vann høst etter innkalling av landbruksinspektør Smith og vår og delvis om vinteren. Gårdens skog var meget uthugget og av begrenset vidde. Fremmed tømmer kom bare en gang imellom fra Stranda. Det årlige skurkvantum amtsagronom Bærøe for at man kunne derfor bare settes komme til 6 tylfter tømmerenighet om å ''rive saga'' for å sikre jordene ovenfor mot oversvømmelse. I 1820 heter det at det ene bruket på Ø. Hallenstvedt har 1/6 i Steinsaga (sammen med Torp)Enighet ble oppnådd, de frammøtte oppga sine rettigheter, noen mot mindre pengevederlag, for å bli fri for oversvømmelser.
Den 713. augjuli 1874 ble Edvard Abrahamsen Ø. 1867 holdtes et møte av rettighetshaverne til Hallenstvedt-saga, etter innkalling av landbruksinspektør Smith og amtsagronom Bærøe for at man kunne komme til enighet Johan Jakobsen V. Hallenstvedt enige om å rive saga oppføre en sirkelsag i et fossefall i bekken vest for å sikre jordene ovenfor mot oversvømmelseJohan Jakobsen, på visse bestemte vilkår. (Detaljene vedrørende disse to forretninger finnes i bygdebokmaterialet. Enighet ) Hallenstvedt-saga ble oppnådd, de frammøtte oppga sine rettigheter, noen mot mindre pengevederlag, for å bli fri for oversvømmelsernedlagt i 1907.
Den 13. juli 1874 ble Edvard Abrahamsen Ø. Hallenstvedt og Johan Jakobsen Vhadde også ei lita ''bekkekvern'' til husbehov. Hallenstvedt enige om å oppføre en sirkelsag i et fossefall i bekken vest for Johan JakobsenDen nevnes 1621, 1661, på visse bestemte vilkår. (Detaljene vedrørende disse to forretninger finnes i bygdebokmaterialet.) Hallenstvedt-saga ble nedlagt i 19071723 og 1820.
Ø. Hallenstvedt hadde også ei lita bekkekvern til husbehov. Den nevnes 1621, 1661, 1723 og 1820'''Seter.'''
Ø. Hallenstvedt (kanskje også V. Hallenstvedt) hadde seter i et skogstykke ved Langevann vest. Den ble kalt ''Hallenstvedt-setra'' eller ''Truskerød,'' visstnok etter en liten boplass som hadde ligget her. Setra hadde felles havn med andre setrer. Ble nedlagt ved århundreskiftet.
==Seter==
Ø. Hallenstvedt (kanskje også V. Hallenstvedt) hadde seter i et skogstykke ved Lan-gevann vest. Den ble kalt Hallenstvedt-setra eller Truskerød, visstnok etter en liten boplass som hadde ligget her. Setra hadde felles havn med andre setrer. Ble nedlagt ved århundreskiftet.__TOC__
==Eiere==
Ø. Hallenstvedt eides på 1600-tallet av en gren av Torpeslekten, men underbruket Bakke tilhørte Andebu prestebord. Gården var altså selveiergods, og har også senere alltid vært i selveiende bønders eie. Se under Brukere.
==Brukere==
I 1593 og 1604 heter brukeren ''Gullik''. ''Helge Sørenssøn, '' eldste sønn av Søren Torp, bor så her til 1623, da han døde. Søren eide 1 ½ bpd. smør i Ø. Hallenstvedt, og antagelig har Helge hatt resten. Etter Helges død hadde enken gården noen år, til sønnen ''Hans Helgessøn '' overtok uti 30-åra; noen år hadde han broren ''Søren '' som medbruker. L. Berg refererer en kontrakt de opprettet i 1646: Søren lovte å flytte, men først om to år. Inntil da skulle han ha bruksrett til ? 1/3 av engen og så mye av åker som han før hadde brukt, samt to teiger på nordre eng. For det skulle Søren overta en gjeldspost på 5 rdl., betale 1 rdl. året og gjøre det ene ladet ferdig. Etter dette har nok ''Hans Helgessøn '' løst ut sine søsken, for i 1650 er han eneeier. Helge Sørenssøns arvinger hadde ved skiftet etter bestefaren Søren Torp i 1641 arvet 18 mk. smørskyld, deriblant 6 mk. i Øvre Ambjørnrød og 1 skinn ( =3 mk. smør) i Åmot. Siden fulgte disse partene i Ambjørnrød og Åmot gården. Hans Helgessøn døde i 1657. Han fikk 8 barn, men flere d. små. Enken Birgitte og sønnen Anders Hanssøn overtok gården, men Anders d. alt i 1660, 23 år gl., og Birgitte i 1668.
Gården gikk nå over til svigersønn Lars Ingebretssøn fra Bjertnes Hans Helgessøn døde i Lardal, g1657.m. eldste datterHan fikk 8 barn, Mari Hansdtrmen flere d., fsmå. 1634. Søsteren Anne ble g.m. Gullik Evenssøn Mo i Sandar. Lars innløste Annes arvedel Enken ''Birgitte'' og sto ca. 1680 som eier av hele sønnen ''Anders Hanssøn'' overtok gården med underbrukene, samt part i Bjertnes. Han men Anders d. 1684alt i 1660, 56 23 år gl. Lars , og Mari hadde 5 barn, men det var visst bare datteren Inger, f. 1666, vokste opp. Enken Mari giftet seg igjen m. Anders Nilssøn Vegger (se d.g.)Birgitte i 1668. Inger Larsdtr. ektet sønnen på V. Hallenstvedt,
Kristoffer Kristenssøn ca. 1690—1710. F. 1661 på V. HallenstvedtGården gikk nå over til svigersønn ''Lars Ingebretssøn'' fra Bjertnes i Lardal, d. 1743g. G. 1) m. Inger Larsdtr.eldste datter, f. 1666, d. 1695. 7 barn, hvorav 3 vokste opp: 1Mari Hansdtr. Berte, f. 1688, g.m1634. Abraham Andersen, se ndfr. 2. Randi, f. 1691, Søsteren Anne ble g.m. Abrahams bror Jakob Andersen, f. 1689 på Askjem, som en tid eide gård på NGullik Evenssøn Mo i Sandar. Horntvedt Lars innløste Annes arvedel og så bodde på Skarsholt (se dsto ca.g.). 3. Anne1680 som eier av hele gården med underbrukene, fsamt part i Bjertnes. 1694, g.m. em. Nils Torstensen Rød (se Han d.g.). G. 2) m1684, 56 år gl. Lars og Mari Akselsdtr. 3 hadde 5 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 4. Ingebretmen det var visst bare datteren Inger, f. 1697, d. 1740. 5. Kristen, f. 1711, se V. Hallenstvedt. G. 3) m. Mari Sebjørnsdtr. 2 barn1666, hvorav 1 vokste opp: 6. Kristoffer, f. 1727, g.Enken Mari giftet seg igjen m. Maren Katrine Vogn fra Fossnes; de hadde gård på S. Haugen i Arnadal. Kristoffer Kristensen kjøpte i 1708 også gården Stein Anders Nilssøn [[Vegger]] (sse d. dg.), som han to år etter solgte til søskenbarnet Ingebret Kristensen Torp. I 1710 solgte han ½ bpdInger Larsdtr. i Vegger til svogeren Knut Mikkelsen. Kristoffers far Kristen Evensen ektet sønnen på V. Hallenstvedt var d. 1707, og Kristoffer overtok 1710 farsgården der. Ø. Hallenstvedt gikk til svigersønn
Abraham Andersen 1710—19''Kristoffer Kristenssøn'' ca. 1690—1710. F. 1688 1661 på AskjemV. Hallenstvedt, d. 1719, g1743. G.1) m. Berte KristoffersdtrInger Larsdtr., f. 16881666, d. 1695. 4 7 barn, hvorav 2 3 vokste opp: 1. Berte, f. 1688, g.m. Abraham Andersen, se ndfr. 2. Randi, f. 1691, g.m. Abrahams bror Jakob Andersen, f. 1689 på Askjem, som en tid eide gård på N. Horntvedt og så bodde på [[Skarsholt]] (se d.g.). 3. Anne, f. 17151694, g. 1m. em. Nils Torstensen [[Rød]] (se d.g.). G. 2) m. Reier Jakobsen Nes i HøyjordMari Akselsdtr. 3 barn sammen, hvorav 2vokste opp: 4. Ingebret, f. 1697, d. 1740. 5. Kristen, f. 1711, se [[Vestre Hallenstvedt]]. G. 3) m. Frans Andersen Hvitstein; se Nes og HvitsteinMari Sebjørnsdtr. 2barn, hvorav 1 vokste opp: 6. AkselKristoffer, f. 17181727, soldatg.m. Maren Katrine Vogn fra Fossnes; de hadde gård på S. Haugen i Arnadal. Kristoffer Kristensen kjøpte i 1708 også gården [[Stein]] (s. d.), som han to år etter solgte til søskenbarnet Ingebret Kristensen Torp. I 1710 solgte han ½ bpd. i Vegger til svogeren Knut Mikkelsen. Kristoffers far Kristen Evensen på V. Hallenstvedt var d. 1742 («druknet seg i en brønn i sykdom 1707, og raseri etter krigsforhør»)Kristoffer overtok 1710 farsgården der. Ø. Enken Berte giftet seg igjen straks etter medHallenstvedt gikk til svigersønn
Gulbrand Åsmundsen ca. 1720—42''Abraham Andersen'' 1710—19. F. 1691 1688 på NesAskjem, d. 1763 på Skarsholt1719, g.m. Gulbrand og Berte fikk 6 Kristoffersdtr., f. 1688. 4 barn, hvorav 4 2 vokste opp: 1. ÅsmundAnne, f. 17231715, se ndfrg. 21) m. KristenReier Jakobsen Nes i Høyjord, f2) m. 1724, Frans Andersen Hvitstein; se ndfr[[Nes]] og [[Hvitstein]]. 32. KristofferAksel, f. 17261718, soldat, overtok etter faren på Skarsholt (se d.g.). 4. Anne, f. 1732, g. 1754 m. Hans Gulbrandsen N. Holt 1742 (se d.g.«druknet seg i en brønn i sykdom og raseri etter krigsforhør»). Gulbrand var vel situert og lånte ut penger til bygdefolk. Enken Berte d. 1742; ved skiftet etter henne sto boet i 633 rdl. netto. Gulbrand giftet seg s.å. m. Mari Gulbrandsdtr. Gravdal, f. 1715 (ingen barn i dette ektesk.), kjøpte gård på Skarsholt (se d.g.) og overlot Ø. Hallenstvedt til sønnigjen straks etter med
Kristen Gulbrandsen 1743—58''Gulbrand Åsmundsen'' ca. 1720—42. F. 17241691 på Nes, d. 1780 1763 på Tolsrød. GSkarsholt. Gulbrand og Berte fikk 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1) 1746 m. Gunhild Gulbrandsdtr. GravdalÅsmund, f. 17241723, dse ndfr. 17722. 9 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var: 1. KristofferKristen, f. 17521724, se Tolsrødndfr. 23. BerteKristoffer, f. 17541726, overtok etter faren på [[Skarsholt]] (se d. 1768g.). 34. Kirsti (Kristine)Anne, f. 17561732, g. 1779 1754 m. Peder Jørgensen Vike Hans Gulbrandsen [[Nordre Holt]] (se d.g.). Kristen flyttet 1758 Gulbrand var vel situert og lånte ut penger til Tolsrød (se bygdefolk. Berte d.g1742; ved skiftet etter henne sto boet i 633 rdl. netto.), hvor han Gulbrand giftet seg to ganger til: Gs.å. 2) 1775 m. Anne SivertsdtrMari Gulbrandsdtr. Ø. NøklegårdGravdal, f. 1749, d. 1778. 2 1715 (ingen barn: 4i dette ektesk. Gunhild), fkjøpte gård på [[Skarsholt]] (se d. 1776. 5g. Berte, f. 1778. G- 3) 1778 m. Oline Larsdtr. 1 barn: 6. Gulbrand, f. 1779. Gården på og overlot Ø. Hallenstvedt ble overtatt av Kristens bror,til sønn
Åsmund ''Kristen Gulbrandsen 1758—1802. Hadde allerede i 1751 av Kristen Kristoffersen V. Hallenstvedt kjøpt dennes part i gården, og i 1763 kjøpte han av sin far og sine søsken disses lodder, slik at han da ble eier av hele Ø. Hallenstvedt'' 1743—58. F. 17231724, d. 18021780 på Tolsrød. G. 1) 1758 1746 m. enken Dorte GulliksdtrGunhild Gulbrandsdtr. fra VeggerGravdal, f. 1722 i S. Slettingdalen1724, d. 17731772. 4 9 barn, hvorav 2 vokste opp6 d. små; de øvrige var: 1. BerteKristoffer, f. 17631752, g. 1785 m. em. Peder Andersen Ø. Gallis (se d.g.)[[Tolsrød]]. 2. KirstiBerte, f. 17661754, g. 1791 m. Ellef Andersen Skatvedt (se d.g1768., Bruk 1 b)3. G. 2Kirsti (Kristine) 1774 m. enke Kari Torsdtr. fra Lerskall, f. 1738 på Våle, d. 1820. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 3. Gulbrand, f. 1774, d. 1788. 4. Tonette, f. 17761756, g. 1) 1795 1779 m. Nils Peder Jørgensen, f. 1769 på V. Hotvedt, [[Vike]] (se d. 1796, de fikk 1 barn: Kirstine, f. 1795; g. 2) 1803 m. Asgaut Pedersen Kristen flyttet 1758 til [[Tolsrød ]] (se d.g.); g, hvor han giftet seg to ganger til: G. 32) 1831 1775 m. Ellef Andersen VAnne Sivertsdtr. Hallenstvedt (se dØ.gNøklegård, f.1749, bnrd. 10)1778. 52 barn: 4. AnneGunhild, f. ca1776. 1778, g5.m. Trond Arnesen fra S. Barnes i Hvarnes; de kom til Fjære i Hedrum. 6. IddeBerte, f. 1779, g1778. 1) 1803 mG. Jakob Mathiassen, se ndfr., Bruk 1; g. 23) 1810 1778 m. Arne Olsen, se ndfrOline Larsdtr., Bruk 1barn: 6. 7. KristineGulbrand, f. 1782, g1779. 1803 m. Anders Hansen V. Nøklegård; de kom til Gården på Ø. Nøklegård (se d.g., Bruk 2). I 1767 Hallenstvedt ble Ø. Hallenstvedt delt, idet Åsmund for 400 rdl. selger den ene halvpart til en sønn på V. Hallenstvedtovertatt av Kristens bror, Erik Kristensen (se Bruk 2) og beholder resten selv (se Bruk 1).
''Åsmund Gulbrandsen'' 1758—1802. Hadde allerede i 1751 av Kristen Kristoffersen V. Hallenstvedt kjøpt dennes part i gården, og i 1763 kjøpte han av sin far og sine søsken disses lodder, slik at han da ble eier av hele Ø. Hallenstvedt. F. 1723, d. 1802. G. 1) 1758 m. enken Dorte Gulliksdtr. fra Vegger, f. 1722 i S. Slettingdalen, d. 1773. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Berte, f. 1763, g. 1785 m. em. Peder Andersen [[Østre Gallis]] (se d.g.). 2. Kirsti, f. 1766, g. 1791 m. Ellef Andersen [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b). G. 2) 1774 m. enke Kari Torsdtr. fra Lerskall, f. 1738 på Våle, d. 1820. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 3. Gulbrand, f. 1774, d. 1788. 4. Tonette, f. 1776, g. 1) 1795 m. Nils Jørgensen, f. 1769 på V. Hotvedt, d. 1796, de fikk 1 barn: Kirstine, f. 1795; g. 2) 1803 m. Asgaut Pedersen Tolsrød (se d.g.); g. 3) 1831 m. Ellef Andersen V. Hallenstvedt (se d.g., bnr. 10). 5. Anne, f. ca. 1778, g.m. Trond Arnesen fra S. Barnes i Hvarnes; de kom til Fjære i Hedrum. 6. Idde, f. 1779, g. 1) 1803 m. Jakob Mathiassen, se ndfr., Bruk 1; g. 2) 1810 m. Arne Olsen, se ndfr., Bruk 1. 7. Kristine, f. 1782, g. 1803 m. Anders Hansen V. Nøklegård; de kom til [[Østre Nøklegård]] (se d.g., Bruk 2). I 1767 ble Ø. Hallenstvedt delt, idet Åsmund for 400 rdl. selger den ene halvpart til en sønn på V. Hallenstvedt, Erik Kristensen (se Bruk 2) og beholder resten selv (se Bruk 1).
===Bruk 1===
Åsmund Gulbrandsen fortsetter på denne halvdel fra 1767 til sin død 1802. Hans første hustru, Dorte, d. 1773; ved skiftet etter henne takseres bruket til 300 rdl., blant løsøret nevnes 1 blå ullen damask kåpe 2 rdl., 1 rødt kledes skjørt 1 rdl., og boet står i 544 rdl. netto. Ved skiftet etter Åsmund blir taksten 1600 rdl.; boet står i 1402 rdl. netto. Enken og arvingene solgte gården i 1803 til svigersønn ''Peder Andersen Ø. [[Østre Gallis ]]'' (personalia, se d.g.), g.m. Berte Åsmundsdtr. Peder solgte i 1804 for 2499 rdl. videre til svoger
''Jakob Mathiassen 1804—oj'' 1804—10. F. 1770 på Torp, d. 1809, g. 1803 m. Idde Åsmundsdtr., f. 1779, d. 1854. 2 barn, som begge d. små i 1809, samme år som faren. Jakob solgte i 1805 gården tilbake til Peder Andersen, som lot Jakob forpakte den for seg. Jakob hadde eid [[Stein ]] (se d.g.) 1793—1803. Peder d. 1806, og Jakob kjøpte gården igjen i 1808 for 3100 rdl. (sterk inflasjon!). Etter Jakobs og begge barnas død var enken Idde eneste arving. Hun giftet seg igjen i 1810 m.
''Arne Olsen '' 1810—50. F. 1778 i pl. Rønningen u. S. Barnes i Hvarnes, d. 1850. Kom hit fra [[Hynne ]] (se bd. III, s. 387—88). Arne og Idde fikk 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kirstine, f. 1812, g. 1833 m. Erik Knutsen [[Østre Hotvedt ]] (se d.g., bnr. 3). 2. Karen, f. ca. 1815, g. 1836 m. Peder Gulliksen N. Åshildrød i Hedrum; de kom til Mørk i samme bygd. 3. Ole, f. 1819, se ndfr., bnr. 1. 4. Kristoffer, f. 1822, g. 18 51 1851 m. Ellen Andrea Crøger, f. 1829 på Gurijordet i Arnadal; de bodde på Gjersø i samme bygd, hvor Arne Olsen hadde kjøpt et bruk. Arne kjøpte i 1810 og 11 sine svigerinners odelsrett til gården for i alt 3150 rdl. I 1810 solgte han to skogstykker av Øvre Ambjørnrød for 1475 rdl. til kjøpm. og skipsreder Niels Bull i Tønsberg, men Arne skulle få «nyte fri gran» så lenge han brukte Hallenstvedtgården; i 1824 kjøpte Arne skogstykkene tilbake for 220 spd. I 1835 kjøpte han fra V. Hallenstvedt for 300 spd. et jordstykke, som inngikk i bnr. 1. I 1850 skilte han ut og solgte til Ole Amundsen Berg en part som inngikk i bnr. 2 (s. d.). Om Arne het det at han hadde svarteboka og var «synsk» (tradisjon om ham, se Kulturbindet, s. 498). Enken Idde Åsmundsdtr. d. 1854; s.å. hadde hun og arvingene for 1400 spd. solgt gården og parten av V. Hallenstvedt til eldste sønn Ole Arnesen. Se videre bnr. 1.
===Bruk 2===
''Erik Kristensen'' 1767—1804. F. 1747 på V. Hallenstvedt, d. 1807, g. 1770 m. Sibille Abrahamsdtr. Bjuerød, f. 1748, d. 1833. 10 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 1. Kristen, f. 1775, se ndfr. 2. Idde, f. 1784, g. 1807 m. Lars Olsen [[Gulli]] (se d.g., Bruk 1 b.a). 3. Else, f. 1788, d. 1809; ug. Ved skjøte av 1804 solgte Erik gården og 1/10 i Øvre Ambjørnrød sag (= Steinsaga) for 799 rdl. til sønnen
Erik Kristensen 1767—1804. F. 1747 på V. Hallenstvedt, d. 1807, g. 1770 m. Sibille Abrahamsdtr. Bjuerød, f. 1748, d. 1833. 10 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 1. Kristen, f. 1775, se ndfr. 2. Idde, f. 1784, g. 1807 m. Lars Olsen Gulli (se d.g., Bruk 1 b.a). 3. Else, f. 1788, d. 1809; ug. Ved skjøte av 1804 solgte Erik gården og 1/10 i Øvre Ambjørnrød sag (= Steinsaga) for 799 rdl. til sønnen ''Kristen Eriksen '' 1804—41. F. 1775, d. 1853. G. 1) 1798 m. Berte Henriksdtr., f. 1778 på Haugberg, d. 1811. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: (1.) Erik, f. 1801, se ndfr. G. 2) 1812 m. Guri Kristoffersdtr. Gulli, f. 1787, d. 1848. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 2. Berte Sofie, f. 1814, g. 1837 m. Andreas Helliksen [[Berg ]] (se d.g., bnr. 3). 3. Jørgen, f. 1815, se ndfr., bnr. 7. 4. Karen Sofie, f. 1825, g. 1856 m. Johan Berntsen, Ambjørnrød, f. 1830. 5. Kristen, f. 1830, d. 1851; ug. I 1826 ble Bruk 2 delt, idet Kristen for 400 spd. solgte halvparten til eldste sønn Erik Kristensen (se bnr. 8) og beholdt resten selv (se Bruk 2 a).
====BRUK 2 a====
Kristen Eriksen fortsatte på denne halvpart fra 1826 til 1841. Han kjøpte i 1830 og 34 også to jordstykker fra V. [[Vestre Hallenstvedt ]] (se d.g., Bruk 1 a). Kristen solgte i 1841 sin gjenhavende halvpart samt part i V. Hallenstvedt og sagfossen for 1000 spd. til sønn ''Jørgen Kristensen''; se videre bnr. 7. ===Bruksnr. 1 (skyld mark 6,65)===
Kalles Østigården.==Bruksnumre==[[Fil:050 001 gardskart Østre Hallenstvedt.jpg|200px|thumb|Østre Hallenstvedt bnr==='''Bruksnr. 1]]Ole Arnesen 1854—71. F. 1819, d. 1878 på Gjerstad, g.m. Anne Sørensdtr., f. 1820 i pl. Saga u. Trevland, d. 1890 på Bjørndal. ''' (skyld mark 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Idde Lovise, f. 1850 d. 1927, g.m. gbr. Ole Kristian Mørk i Hedrum, f. 1847, d. 1929. 2. Inger Andrine, f. 1854, d. 1929, g.m. gbr. Anders Jakobsen Skjelbred i Sandar, f. 1851, d. 1933. 3. Ingvald Anton, f. 1857, hadde gård på Gjerstad (se d.g., bnr. 465), deretter på Bjørndal (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes); da han var blitt lensmann i Andebu, kjøpte han Berg, bnr. 8 (s. d.). 4. Samuel, f. 1860, hadde gård på Gjerstad (se d.g., bnr. 3), deretter på Bjørndal (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 5. Berte Sofie, f. 1863, g. 1884 m. gbr. Rikard Halvorsen N. Trollsås (se d.g., bnr. 4). I 1871 ble utskilt bnr. 6 (s. d.). Ole Arnesen flyttet til Gjerstad i Kodal og solgte 1871 bnr. 1 til===
Edvard Abrahamsen 1871—1901Kalles '''Østigården. F. 1852 på Ådne, d. 1940, g. 1873 m. Karen Olava Jørgensdtr. Ø. Hallenstvedt (jfr. bnr. 7), f. 1850, d. 1933. 4 barn: 1. Anton, f. 1875, se ndfr. 2. Ingvald, f. 1878, se bnr. 7. 3. Inga Sofie, f. 1880, d. 1899. 4. Elise Marie, f. 1887, g. 1911 m. kjøpm. Anton Larsen Kjærås, f. 1887; personalia, se Heimdal (bd. III, s. 50—52). Edv. Abrahamsen kjøpte i 1876 også bnr. 10 og i 1889 gnr. 51, bnr. n (se disse nr.). I 1894 ble utskilt bnr. 12 (s. d.). Han deltok aktivt i det kommunale liv. Han var medl. av formannskapet 1892— 98, derav som viseordfører 1892—93 og ordfører 1898; medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1893—1901 og medl. Av bankens styre 1894—1900, den lengste tid som viseform. Solgte i 1901 bnr. 1 m.fl. til sønn'''
Anton E. Hallenstvedt 1901—28''Ole Arnesen'' 1854—71. F. 18751819, d. 19671878 på Gjerstad, g. 1900 m. Dina Otilde Abrahamsdtr. VAnne Sørensdtr. Flåtten, f. 18821820 i pl. Saga u. Trevland, d. 19671890 på Bjørndal. 13 6 barn, hvorav 11 5 vokste opp:1. Idde Lovise, f. 1850, d. 1927, g.m. gbr. Ole Kristian Mørk i Hedrum, f. 1847, d. 1929. 2. Inger Andrine, f. 1854, d. 1929, g.m. gbr. Anders Jakobsen Skjelbred i Sandar, f. 1851, d. 1933. 3. Ingvald Anton, f. 1857, hadde gård på [[Gjerstad]] (se d.g., bnr. 4), deretter på [[Bjørndal]] (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes); da han var blitt lensmann i Andebu, kjøpte han [[Berg]], bnr. 8 (s. d.). 4. Samuel, f. 1860, hadde gård på [[Gjerstad]] (se d.g., bnr. 3), deretter på Bjørndal (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 5. Berte Sofie, f. 1863, g. 1884 m. gbr. Rikard Halvorsen [[Nordre Trollsås]] (se d.g., bnr. 4). I 1871 ble utskilt bnr. 6 (s. d.). Ole Arnesen flyttet til Gjerstad i Kodal og solgte 1871 bnr. 1 til
''Edvard Abrahamsen'' 1871—1901. F. 1852 på Ådne, d. 1940, g. 1873 m. Karen Olava Jørgensdtr. Østre Hallenstvedt (jfr. bnr. 7), f. 1850, d. 1933. 4 barn: 1. Anton, f. 1875, se ndfr. 2. Ingvald, f. 1878, se bnr. 7. 3. Inga Sofie, f. 1880, d. 1899. 4. Elise Marie, f. 1887, g. 1911 m. kjøpm. Anton Larsen Kjærås, f. 1887; personalia, se Heimdal (bd. III, s. 50—52). Edv. Abrahamsen kjøpte i 1876 også bnr. 10 og i 1889 gnr. 51, bnr. n (se disse nr.). I 1894 ble utskilt bnr. 12 (s. d.). Han deltok aktivt i det kommunale liv. Han var medl. av formannskapet 1892— 98, derav som viseordfører 1892—93 og ordfører 1898; medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1893—1901 og medl. Av bankens styre 1894—1900, den lengste tid som viseform. Solgte i 1901 bnr. 1 m.fl. til sønn[[Fil:250.001.Anton Otilde.jpg|250px|thumb|Anton E. Hallenstvedt og h. Otilde Hallenstvedt, f. Flåtten]]''Anton E. Hallenstvedt'' 1901—28. F. 1875, d. 1967, g. 1900 m. Dina Otilde Abrahamsdtr. V. Flåtten, f. 1882, d. 1967. 13 barn, hvorav 11 vokste opp:
[[Fil:250.001.001OstreHallenstvedt.jpg|200px|thumb|Østre Hallenstvedt bnr. 1]] 1. Edvard, f. 1900, se ndfr. 2. Asbjørn, f. 1903, se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 33.3. Olav, f. 1905, se [[Lerskall]], bnr. 3. 4. Astrid Sofie, f. 1907, g. 1937 m. Jørgen [[Sommerstad]] (se d.g.). 5. Inga Elise, f. 1910, g. 1930 m. Harald Skjelland, se [[Øvre Skjelland]], bnr. 9. 6. Ragnhild, f. 1911, g. 1934 m. hvalf. Peder Ludvig Gallis, f. 1908 i Hedrum; bosatt i Sem. 7. Kristian, f. 1914, d. 1972, fabrikkeier, g.m. Ruby Thornton fra Durban (av skotsk avstamning), f. 1914; bodde først i Durban, senere i Transvaal, nær Johannesburg. 8. Aslaug Otilde, f. 1916, g. 1940 m. Alf Moen, se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 22 (Båhus). 9. Jørgen, f. 1918, se Heimdal ([[Sukke]], bnr. 4). 10. Solveig, f. 1922, g.m. gbr. Asbjørn Johannessen, se [[Aulesjord]], bnr. 1. 11. Anni, f. 1924, g.m. gbr. Svein Ødelund fra Larvik, f. 1922; bosatt Stavnum, Stokke. Anton E. Hallenstvedt solgte ved skjøte tgl. 1928 bnr. 1 og 10, gnr. 51, bnr. 7 og 11 og hgnr. 53, bnr. Otilde Hallenstvedt4, ffor tils. Flåttenkr.35 950 til sønn
''Edvard A. Hallenstvedt'' 1928—74. F. 1900, g. 1928 m. Ragna Hvitstein, f. 1903. Barn: 1. Anton, f. 1930, se ndfr. 2. Kjell Rikard, f. 1934, se [[Vestre Flåtten]], bnr. 1. 3. Oddbjørn, f. 1939, ingeniør, g.m. Anne Brodshaug fra Ådal, f. 1942; bosatt i Køping, Sverige. 4. Ragnar, f. 1941, gbr. på Balsrød i Stokke, g.m. Edny Margrete Holmeide fra Tingvoll, f. 1943.
1. Edvard, f. 1900, se ndfr. 2. Asbjørn, f. 1903, se V. Hotvedt, bnr. 33.3. Olav, f. 1905, se Lerskall, bnr. 3. 4. Astrid Sofie, f''Anton Hallenstvedt'' 1974—1991. 1907, g. 1937 m. Jørgen Sommerstad (se d.g.). 5. Inga Elise, f. 1910, gF. 1930 m. Harald Skjelland, se Ø. Skjelland, bnr. 9. 6. Ragnhild, f. 1911, g. 1934 m. hvalf. Peder Ludvig Gallis, f. 1908 i Hedrum; bosatt i Sem. 7. Kristian, f. 1914, d. 1972, fabrikkeier, g.m. Ruby Thornton fra Durban (av skotsk avstamning), f. 1914; bodde først i Durban, senere i Transvaal, nær Johannesburg. 8. Aslaug Otilde, f. 1916, g. 1940 m. Alf Moen, se V. Hotvedt, bnr. 22 (Båhus). 9. Jørgen, f. 1918, se Heimdal (Sukke, bnr. 4). 10. Solveig, f. 1922, g.m. gbr. Asbjørn Johannessen, se Aulesjord, bnr. 1. 11. Anni, f. 1924og hovedbokholder ved Vestfold— Buskerud Slakteri A/L, g.m. gbr. Svein Ødelund fra LarvikNanna Torp, f. 1922; bosatt Stavnum, Stokke. Anton E1921. Eier gården sammen med sønnen ''Magne Hallenstvedt solgte ved skjøte tgl. 1928 bnr. 1 og 10, gnr. 51, bnr. 7 og 11 og gnr. 53, bnr. 4, for tils. kr''. 35 950 til sønn
Edvard A. ''Magne E T Hallenstvedt 1928—74'' 1991-. F. 19001956, g. 1928 1978 m. Ragna HvitsteinMargareth Holtung fra Ramnes, f. 1903. Barn: 11957. AntonHun er datter til Sverre Holtung, f. 19301917, se ndfr. 2. Kjell Rikardog Ågot Jonsrud, f. 1934, se V. Flåtten, bnr1927. Barn: 1. 3. OddbjørnThor Anton, f. 1939, ingeniør, g1978.m. Anne Brodshaug fra Ådal, f2. 1942; bosatt i Køping, Sverige. 4. RagnarMarita Elise, f. 1941, gbr. på Balsrød i Stokke, g.m. Edny Margrete Holmeide fra Tingvoll, f1984. 1943Magne driver med import og salg av biobasert varmeutstyr.
Anton Hallenstvedt 1974—Bnr. F1 og 10, gnr. 51, bnr. 7 og 11 samt gnr. 53, bnr. 19304 har en samlet matrikkelskyld på mark 7, gbr93. Gården har 145 mål jord og hovedbokholder ved Vestfold— Buskerud Slakteri A/L300 mål skog. Bebyggelse: Våningshus bygd ca. 1890, guthus ca.1880 (nå nytt uthus etter brann), bryggerhus m. Nanna Torp, fvedskjul. 1921'''Besetning (ca. Eier gården sammen med sønnen Magne Hallenstvedt1950):''' 3 hester, 10 kuer, 4—5 ungdyr, 2 griser, 15 høns.
Bnr====Oppdatering 2024====* '''Drift:''' Første traktor kom 1954. 1 og 10, gnr. 51, bnr. 7 og 11 samt gnr. 53, bnrDe hadde kuer til 1971. 4 I følge NIBIOs gårdskart har en samlet matrikkelskyld på mark 7,93. Gården har 145 mål gården 136 da jord og 300 mål 340 da skog. BebyggelseJorda er leid bort.* '''Bygninger: ''' Redskapshus med korntørke ble satt opp 1976. Nytt redskapshus ble bygd 1991. Nytt kontor i 1998. Våningshus bygd cable restaurert 2004. 1890Det ble lagt inn vannbåren varme i hovedhus og kontor i 2007, uthus caog nytt komplett flisefyringsanlegg. 1880 (nå I driftsbygningen ble det bygd nytt uthus etter brann), bryggerhus m. vedskjul. Besetning (ca. 1950): 3 hester, 10 kuer, 4—5 ungdyr, 2 griser, 15 hønsvarmt lager på 60 kvm i 2021.
===Bruksnr. 2 (skyld 15 øre)===
Dette bnr. oppsto ved sammenslåing av 3 små parter: a) en part utskilt fra Bruk 1 i 1850 og av Arne Olsen solgt til ''Ole Amundsen Berg'', som i 1858 solgte den videre til ''Kristen Jakobsen Stein'', b) en part utskilt 1851 fra bnr. 7 og i 1858 av ''Jørgen Jakobsen '' solgt til ''Kristen Jakobsen'', c) en part utskilt 1854 fra bnr. 8 og i 1858 av ''Johan Sørensen '' solgt til samme ''Kristen Jakobsen''. Fra den førstnevnte av disse parter ble i 1854 utskilt bnr. 3 (s. d.). Kristen Jakobsen Stein 1858—64. F. 1808 i Rolighet u. Torp, d. 1879, g. 1842 m. enke Kari Olsdtr. Stein, f. 1797. Barn: Inger Andrea, f. 1842. Kristen var i senere år husm. i Stein (s. d.). Bnr. 2 ble i 1864 ved auksjon solgt til Ole Jakobsen Stein (personalia, se Stein). Parten følger senere Stein, gnr. 55, bnr. 1, som den grenser opptil og som den i 1979 også formelt ble sammenføyd med.
''Kristen Jakobsen Stein'' 1858—64. F. 1808 i Rolighet u. Torp, d. 1879, g. 1842 m. enke Kari Olsdtr. Stein, f. 1797. Barn: Inger Andrea, f. 1842. Kristen var i senere år husm. i [[Stein]] (s. d.). Bnr. 2 ble i 1864 ved auksjon solgt til Ole Jakobsen Stein (personalia, se [[Stein]]). Parten følger senere Stein, gnr. 55, bnr. 1, som den grenser opptil og som den i 1979 også formelt ble sammenføyd med.
===='''Fattighuset====.'''
Det var på bnr. 2's grunn, til venstre oppe i Husebakken, at bygdas fattighus ble bygd i 1872 eller 73; det ble satt opp av Guttorm Nilsen Våtåsen. Her fikk da noen få fattigunderstøttede plass. Om bygningen og dens innredning og det daglige livet der, se Kulturbindet, s. 383—84. Husfar der var i 70- og 80-åra
''Gunder Pedersen'', f. 1820, d. 1885, g. 1841 m. Olea Olsdtr., f. 1819 på V. Hotvedt, d. 1891. Gunder var også skorsteinsfeier. 13 barn, hvorav de 5 første ble f. på Hotvedt. 4 d. små, de øvrige var: 1. Andrine, f. 1846, se [[Torp]], bnr. 4 (0. Ambjørnrød). 2. Karen Anne, f. 1848, bodde i 1891 i Rolighet u. Torp; ug. 3. Sofie, f. 1850. 4. Gunhild Marie, f. 1855, g.m. rokkedreier Hans Antonisen [[Brekke ]] (se d.g., bnr. 2). 5. Martine, f. 1857. 6. Ole Petter, f. 1859, se Rolighet ([[Torp]], Husmenn). 7. Gina Olava, f. 1862. 8. Bredine, f. 1864. 9. Crøger, f. 1867.
Den siste som bodde her var
''Lars Peder Johannessen'', f. 1848 i Sverige, hvalf. og jordbruksarb., g.m. Trine Martine Olsdtr. fra Lille-Dal, f. 1843. De hadde i 1891 3 barn: 1. Anna Sofie, f. 1880 i Ramnes. 2. Arne, f. 1883. 3. Josefine Lovise, f. 1886.
===Bruksnr. 3, Åsen (skyld 17 øre)===
(utgått nr.)
Ligger sydøst for Øvre Ambjørnrød.
Utskilt 1854 fra bnr. 2 og 1858 av ''Ole Amundsen '' solgt til
''Guttorm Nilsen '' 1858—74. F. 1797 på en pl. u. Herre-Skjelbred, d. 1880. G. 1) m. Kirstine Jansdtr., d. 1864, 74 ½ år gl. 5 barn nevnes, 1 d. liten; de øvrige var: 1. Nils, f. 1818. 2. Johan, f. 1821. 3. Berte Sofie, f. 1824, g. 1859 m. Søren Olsen, Slettingdalen, f. 1823 på Gjermundrød. 4. Elen Andrea, f. 1827, g. 1) 1855 m. Jakob Nilsen, Svindalen, f. ca. 1832 på Li i Lardal; g. 2) 1866 m. em., husm. Gunder Nilsen Nordkveld-Moen i Hedrum, f. 1832. G. 2) 1869 m. enke Anne Kirstine Amundsdtr., f. 1825 på Ø. Gjermundrød, d. 1883. Barn: 5. Johan Anton, f. 1869, se ndfr. Guttorm overdro i 1874 bruket til sin umyndige sønn Johan Guttormsen, som senere flyttet til [[Skarsholt ]] (se d.g., bnr. 10, Vinterrønningen) og i 1894 for kr. 800 solgte Åsen til
''Hans Jakob Olsen '' 1894—98. F. 1843 på Rambo i Hvarnes, tidligere husm. i Ambjørnrød, d. 1898. G. 1) 1869 m. Maren Olea Mathiasdtr., f. 1843 i Ambjørnrød, d. 1885. Barn: 1. Karl Johan, f. 1869, omkom antagelig ved hvalfangerskipet «Piscator»s forlis i 1900. 2. Karen Olava, f. 1871. 3. Mathias, f. 1876. 4. Julius Martin, f. 1880. 5. Hans Olaf, f. 1883. G. 2) 1887 m. Anne Katrine Pedersdtr., f. 1851 i Svindalen, d. ca. 1927. Barn: 6. Marie, f. 1888. 7. Karoline, f. 1891. Ved skifteskjøte av 1928 ble bnr. 3 for kr. 2300 solgt til lærerinne Mathilde Kjærås. Etter dennes død i 1935 gikk parten over til arvingene, som i 1937 for kr. 3600 solgte videre til medarving lærerinne Anna Kjærås; Mathilde og Anna Kjærås's personalia, se [[Kjærås]], bnr. 5. Anna Kjærås solgte igjen 1956 for kr. 4000 til
''Thorvald Vestby '' 1956—68. F. 1901, skogsarb., ug. Hadde tidligere [[Stein]], bnr. 2 (s. d.). Eier en part av Ø. Nøklegård (Rønning), hvor han nå bor. Bnr. 3 ble i 1968 solgt til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1974 overtatt av ''Odd Gleditsch d.y.'', ''Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch''.
Et riss med grunnplan av den gamle stua i Våtåsen, se Kulturbindet, s. 417, — Bnr. 3 utgjør ca. 8 mål, derav ca. 4 mål dyrket jord.
===Bruksnr. 4 (skyld 22 øre)===
(utgått nr.)
Utskilt 1854 fra bnr. 2 og 1858 av Ole Amundsen solgt til ''Anders Halvorsen Ambjørnrød'', eieren av gnr. 58, bnr. 7, som bnr. 4 senere følger. I 1922 utskiltes bnr. 16 (Påleteigen), s. d.
Bnr. 4 hadde i 1863 14 mål jord, de holdt 1 ungfe, sådde ½ t havre og satte 1 t poteter.
===Bruksnr. 5, Langevannstua (skyld 2 øre)===
Utskilt 1867 fra bnr. 2 og solgt til
''Paul Jensen '' 1867—1905. Kom hit fra Øvre Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 3). F. 1820 i Ambjørnrød, skog- og jordbruksarb., d. 1905. G. 1) 1855 m. Inger Gurine Johannesdtr., f. 1827 i Sagstua u. Stein, d. 1867. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Inger Johanne, f. 1855, g. 1878 m. snekker Paul Arnesen S. Steinsholt (Bråten) i Lardal. 2. Martinius, f. 1859, sjøm., g. 1885 m. Johanne Karoline Johansdtr., f. 1858 på Tolsrød. 3. Edvard, f. 1863, sjøm., g. 1888 m. Anna Sofie Eriksdtr. Kleppanmoen, f. 1863; de kom til Skalsberg i Ramnes, deretter til Vollen i Slagen og derfra til Store Oseberg i samme sogn. G. 2) 1876 m. Karen Andrea Andersdtr., f. 1832 på Gallis-pl. Hun kardet, spant og strikket votter, strømper og tørklær, som hun gikk rundt og solgte. Karen røkte krittpipe med skråtobakk og var svært flink til å fortelle. Hun overlevde sin mann; ingen barn i dette ektesk.
Sammen med dem her bodde, iallfall fra 1891 til sin død 1906, den svenskfødte Ulrikke Olufsdtr., som hadde vært g.m. sjøm. Kristian Eriksen fra Holmen (se [[Stålerød]], bnr. 6, hvor alle personalia finnes).
Følgende eier var visstnok ''Andreas Trolldalen '' (personalia, se [[Trolldalen]], bnr. 7), men han bodde jo ikke her. Den som flyttet inn etter Paul Jensen var vel ''Ole P. Gundersen '' (personalia, se Rolighet ([[Torp]], Husmenn)), som bodde her i mange år. I 1949 kjøpt av ''Ole F. Bergan'', Tønsberg. I 1957 for kr. 25 000 kjøpt av ''Tønsberg Jern- og Metallarb.foreningMetallarbeiderforening'', som i 1965 solgte til ''D.N.T.U. '' «Vårbrudd» v/Ragnar Evensen og Yngve Mørk, Sandar.
===Bruksnr. 6 (skyld 5 øre)===
===BruksnrUtskilt 1871 fra bnr. 6 1 og solgt til ''Jørgen Jakobsen'', eieren av bnr. 7 (skyld 5 øres. d.)===, som bnr. 6 senere følger.
Utskilt 1871 fra bnr. 1 og solgt til Jørgen Jakobsen, eieren av bnr==='''Bruksnr. 7 ''' (s. d.skyld mark 2,94), som bnr. 6 senere følger.===
Kalles '''Sø'istua.'''
===Bruksnr''Kristen Eriksen'' (se ovfr. 7 (skyld mark Bruk 2,94a)===solgte i 1841 sitt bruk samt part i V. Hallenstvedt og sagfossen til sønn
Kalles Sø'istua'Jørgen Kristensen'' 1841—52. F. 1815, d. 1852, g. 1848 m. Elen Olea Olsdtr. Torp, f. 1821, d. 1907. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Karen Olava, f. 1850, g. 1873 m. Edvard Abrahamsen Ådne, eier av bnr. 1 (se ovfr.). Jørgen kjøpte i 1845 fra V. Hallenstvedt også en part i sag- og kvernebruket. Enken giftet seg igjen 1856 m.
Kristen Eriksen ''Jørgen Jakobsen'' 1857—94. F. 1813 på Døvle, d. 1894. Jørgen hadde tidligere noen år hatt bnr. 3 på [[Lerskall]] (s. d.). Jørgen og Elen Olea fikk en sønn som d. liten. I 1871 ble bnr. 6 (se ovfrs. d. Bruk 2 a) solgte kjøpt fra bnr. 1. Fra bnr. 7 ble i 1841 sitt bruk samt part 1864 utskilt den annen del av bnr. 9 (s. d.), og i V1876 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Etter Jørgens død hadde enken Elen Olea Olsdatter gården noen år. I 1898 ble bnr. 14 (s. d.) kjøpt fra bnr. 1. Ca. 1899 ble bnr. 6, 7 og 14 for kr. 2000 solgt til Edvard A. Hallenstvedt og sagfossen , eieren av bnr. 1, som ved skjøte tgl. 1901 solgte videre til sønn
Jørgen Kristensen 1841—52''Ingvald E. Hallenstvedt'' 1901—15. F. 18151878, d. 18521950, g. 1848 1895 m. Elen Olea OlsdtrHella Andrea Abrahamsdtr. V. TorpFlåtten, f. 18211879, d. 19071953. Selv bodde han på Hallenstvedt bare til ca. 2 1904, hadde så to—tre år [[Østre Flåtten]], bnr. 1 (s. d.), var deretter forskjellige steder på Tjøme og i Sandar. 1917—21 bodde han på Tveitan i Sem og eide omtrent samtidig et bruk på Røren i Slagen. Fra 1931 forpaktet han Ramdal bnr. 1, på Nøtterøy, og eide det fra 1947 til sin død. 15 barn, hvorav 1 14 vokste opp: 1. Einar Jørgen, f. 1896, d. 1960 på Ramdal, ug. 2. Karen Olava, f. 18501898, g. 1873 m. Edvard Abrahamsen Ådnemaskinist Thoralf Hagberg, eier av bnrf. 1894 i Sandefjord; bopel Sandar. 3. 1 Inga Sofie (se ovfrtvilling), f.)1900, g.m. montør Trygve Aker, Sem, f. 1897. 4. Astrid Susanne, f. 1900, g.m. pølsemaker Petter Marinius Åserud, f. 1893 i Strømsø, Drammen; bor i Sem. 5. Arnt, f. 1903, overtok Ramdal etter faren. 6. Kristian Arthur, f. 1904, sjåfør, g.m. Kirsten Evensen, f. 1913 i Tønsberg; bor i Slagen. 7. Ingvald, f. 1906, rørlegger, g.m. Vivian Eriksen, f. 1919 i Tønsberg; bopel S. Smidsrød på Nøtterøy. 8. Ragnhild, f. 1908 på Rød på Tjøme, g.m. sjåfør Hans Oluf Gundersen, f. 1913 i Larvik; bor Munkerekka, Nøtterøy. 9. Sigurd, f. 1910 på Haug på Tjøme, d. 1981, maskinist, g.m. Jennie Margaret Bain fra Plymouth i England, f. 1910; bopel Ramdal. 10. Borghild, f. 1913 på Solvang på Tjøme, g.m. skipsfører Lars Larsen Bjerkeli, f. 1897; bor i Sandar. 11. Hjørdis, f. 1914 på Fadum i Sem. 12. Solveig, f. Jørgen kjøpte 1916 på Østerøya i 1845 Sandar, g.m. skipsfører Karl Gundersen fra VN. Smidsrød på Nøtterøy, f. 1915; bor på Ramdal. 13. Håkon, f. 1918 på Tveitan i Sem, bryggeriarb., g.m. Else Marie Andersen, f. Hallenstvedt også en part 1921 i sag- og kvernebruketTønsberg. 14. Elsa Marie, f. 1920 på Tveitan, g. Enken giftet seg igjen 1856 m.rørlegger Olaf Henry Krognes, Tønsberg, f. 1915. — Ved skjøte tgl. 1915 ble bnr. 6, 7 og 14 for kr. 13 000 solgt til
Jørgen Jakobsen 1857—94''Johan H. Stålerød'' 1915—48. F. 1813 1886, d. 1969, g. 1910 m. Hilda Olette Larsdtr. Sjue, f. 1882 på DøvleStore-Dal, d. 18941969. Jørgen hadde tidligere noen år hatt bnr3 barn: 1. Henrik, f. 1911, se ndfr. 2. Magnhild, f. 3 på Lerskall (s1913, g. d1939 m.)murer Ola Stenberg, f. Jørgen og Elen Olea fikk en sønn som 1910 i Elverum, d. liten1979; bosatt Fevang, Sandar. I 1871 ble bnr3. Anlaug, f. 6 (s1916, parktante, g. d1944 m.) kjøpt fra bnrtømmerm. 1Emil Andersen Wivestad, f. Fra bnr1914 i Ramnes; bor i Horten. 7 ble Ved siden av gårdsbruket drev Johan Stålerød i 1864 utskilt alle år med kjøring av ved og materialer, særlig planker, til Tønsberg, og han var nok den annen del av bnrsiste i Andebu som kjørte vedlass til byen. Han var også en dyktig skogskjører og hadde et uvanlig lag med hester. 9 (sArt. dav Johan Liverød i Tbg.)Blad til 80-års-dagen, og i 1876 novbr. 1966.) I 1925 ble utskilt bnr. 10 17 og i 1947 bnr. 19 og 20 (sse disse nr. d).)Ved skjøte tgl. Etter Jørgens død hadde enken Elen Olea Olsdatter 1948 overdro Johan Stålerød gården noen årfor kr. 25 000 til sønnen ''Henrik J. I 1898 ble bnrStålerød'' 1948—74. 14 (sF. 1911, d.) kjøpt fra bnr1974, hvalf. og gbr., g. 1933 m. Berta Sofie Aadne, f. 1908. 6 barn: 1. CaJohn Oddvar, f. 1935, se ndfr. 2. Åge, f. 1899 ble 1941, se bnr. 19. 3. Inger Johanne, f. 1944, g.m. lærer Kåre Hotvedt fra Andebu, f. 1941; bosatt Prestegårdsfeltet. 4. Anne Helene, f. 1946, g.m. ekspeditør Thorbjørn Gjermundrød, f. 1940; bosatt Askjemfeltet. 5. Dagrun, f. 1947, g.m. veiarb. Arne Hansen fra Sandar, f. 1942; bosatt Prestegårdsfeltet. 6. Bernt, 7 og 14 for krf. 1950, sjåfør, g. 2000 solgt til Edvard Am. HallenstvedtSølvi Frydenlund fra Nøtterøy, eieren f. 1959; bor Feste 25 av bnrAndebu pgd. 1, som ved skjøte tgl. 1901 solgte videre til I 1974 ble gården overtatt av sønn
Ingvald E. Hallenstvedt 1901—15''John Oddvar Stålerød'' 1974—82. F. 18781935, d. 19501982, g. 1895 m. Hella Andrea Abrahamsdtr. V. FlåttenLiv-Kari Hogsrød fra Stokke, f. 18791943, d. 19532004. Selv bodde han på Hallenstvedt bare Hun er datter til ca. 1904Lorentz Hogsrød, hadde så to—tre år Øf. Flåtten1909, bnr. 1 (s. d.)og Karen Akselsen, var deretter forskjellige steder på Tjøme og i Sandarf. 1917—21 bodde han på Tveitan i Sem og eide omtrent samtidig et bruk på Røren i Slagen1909. Fra 1931 forpaktet han Ramdal bnr. 1, på Nøtterøy, og eide det fra 1947 til sin død. 15 barn, hvorav 14 vokste oppBarn: 1. Einar JørgenCharles, f. 1896, d. 1960 på Ramdal, ug1964. 2. Karen Olava, f. 1898, g.m. maskinist Thoralf Hagberg, f. 1894 i Sandefjord; bopel Sandar. Ann Christell 3. Inga Sofie (tvilling), f. 1900, g.m. montør Trygve Aker, SemJohn Inge, f. 18971969. 4. Astrid SusanneØystein, f. 1900, 1973; g.m. pølsemaker Petter Marinius Åserud, f. 1853 i SkogerMari Holm fra Hedrum; bor i Sem. 5. Arntde har barna John, f. 19032000, overtok Ramdal etter faren. 6. Kristian ArthurÅgot, f. 19042005, sjåfør, g.m. Kirsten EvensenSivert, f. 1913 i Tønsberg; bor i Slagen2007. 75. IngvaldLiv Berit, f. 1906, rørlegger1976, g.m. Vivian Eriksen, f. 1919 i TønsbergThomas Klavenæs; bopel S. Smidsrød på Nøtterøy. 8. Ragnhildde har barna Sondre, f. 1908 på Rød på Tjøme2001, g.m. sjåfør Hans Oluf GundersenHanna, f. 1913 i Larvik; bor Munkerekka2002, Nøtterøy. 9. SigurdOla, f. 1910 på Haug på Tjøme2006, d. 1981, maskinist, g.m. Jennie Margaret Bain fra Plymouth i EnglandVegard, f. 1910; bopel Ramdal2015. 10. Borghild, f. 1913 på Solvang på Tjøme, Liv-Kari var g.m. skipsfører Lars Larsen Bjerkeli, f. 1897; bor i Sandar. 11. Hjørdis, f. 1914 på Fadum i Sem2. 12. Solveig, f. 1916 på Østerøya i Sandar, g.m. skipsfører Karl Gundersen Jan Åge Ragnhildrød fra N. Smidsrød på NøtterøyHedrum, f. 1915; bor på Ramdal1951. 13[[Fil:050 007 gardskart Østre Hallenstvedt Søistua. Håkon, f. 1918 på Tveitan i Sem, bryggeriarb., g.m. Else Marie Andersen, f. 1921 i Tønsberg. 14. Elsa Marie, f. 1920 på Tveitan, g.m. rørlegger Olaf Henry Krognes, Tønsberg, f. 1915. — Ved skjøte tgl. 1915 ble jpg|200px|thumb|Østre Hallenstvedt bnr. 67, 7 og 14 for kr. 13 000 solgt tilSøistua]]
Johan H. Stålerød 1915—48. F. 1886, d. 1969, g. 1910 m. Hilda Olette Larsdtr. Sjue, f. 1882 på Store''Liv Kari S Ragnhildrød'' 1982-Dal, d. 1969. 3 barn: 1. Henrik, f. 1911, se ndfr. 2. Magnhild, f. 1913, g. 1939 m. murer Ola Stenberg, f. 1910 i Elverum, d. 1979; bosatt Fevang, Sandar. 3. Anlaug, f. 1916, parktante, g. 1944 m. tømmerm. Emil Andersen Wivestad, f. 1914 i Ramnes; bor i Horten. Ved siden av gårdsbruket drev Johan Stålerød i alle år med kjøring av ved og materialer, særlig planker, til Tønsberg, og han var nok den siste i Andebu som kjørte vedlass til byen. Han var også en dyktig skogskjører og hadde et uvanlig lag med hester. (Art. av Johan Liverød i Tbg. Blad til 80-års-dagen, i novbr. 1966.) I 1925 ble utskilt bnr. 17 og i 1947 bnr. 19 og 20 (se disse nr.). Ved skjøte tgl1991. 1948 overdro Johan Stålerød gården for krSe over. 25 000 til sønnen
Henrik J''Charles Stålerød'' 1991–. Se over. Stålerød 1948—74G. Fm. 1911Elisabeth Klavenæs, df. 19741965; datter til Olaf Klavenæs, hvalff. 1917, og gbr., g. 1933 m. Berta Sofie AadneValborg Carlsen, f. 19081923. 6 barnr Deres barn er: 1. John Oddvar, fOlaf 2. 1935Elise Malen, se ndfrg. 2m. Åge, Jan Erik Semb; de har Nathanael f. 1941, se bnr. 192024; bor i Kodal. 3. Inger JohanneCarine, f. 19441992, g.m. lærer Kåre Hotvedt fra AndebuKjetil Semb; de har barna Elena, f. 2014, og Marcus, f. 19412016, Adele i 2019, Noah i 2023; bosatt Prestegårdsfeltetbor på Hotvedt. 4. Anne HeleneRebekka, f. 19461995, g.m. ekspeditør Thorbjørn GjermundrødØyvind Sæleset; m. barna Even i 2017, f. 1940; bosatt AskjemfeltetOle i 2018, Hedda i 2022. 5. DagrunLydia, f. 19472000, g.m. vei-arb. Arne Hansen fra Sandar, f. 1942; bosatt PrestegårdsfeltetChristian Kaldager Hegdahl i 2024. 6. BerntMikael, f. 1950, sjåfør, g2002.mCharles arbeider i en kristen barneskole. Sølvi Frydenlund fra Nøtterøy, f. 1959; bor Feste 25 av Andebu pgdElisabeth er sykepleier. I 1974 ble gården overtatt av sønn
John Oddvar Stålerød 1874—82. F. 1935, d. 1982, g.m. Liv-Kari Hogsrød fra Stokke, f. 1943.
Bnr. 6, 7 og 14 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,77. Gården har 90 mål jord og ca. 300 mål blandingsskog, beliggende nord for husene. Nestforrige eier ny dyrket 15 mål. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Det gl. framhuset brant, nytt bygd 1916, uthus bygd ca. 1890, bryggerhus med vogn-skjul, vedskjul. Vann innlagt fra ca. 1920. Har hatt hestevandring, senere anskaffet el. motor. Treskeverk kjøpt ca. 1926.
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 15 høns.
====Oppdatering 2024====* '''Drift:''' Første traktor kom i 1958. Her var det kuer til 1976. I dag er det sauehold. I følge gårdskart fra NIBIO har gården 120 da jord og 150 da skog. De leier 112 da.* '''Bygninger:''' Framhus ble restaurert 1976. Korntørke ble satt opp 1985.
==='''Bruksnr. 8 ''' (skyld mark 1,61)===
Kalles '''Nordigården'''.
''Kristen Eriksen '' solgte i 1826 halvparten av Bruk 2 (s. d.) til eldste sønn
''Erik Kristensen '' 1826—47. F. 1801, d. 1883 på Stålerød. G. 1) 1825 m. Else Ingebretsdtr. Torp, f. 1801, d. 1836. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Berte Marie, f. 1826, g. 1848 m. Johan Sørensen Ødegården, se ndfr. 2. Kristian, f. 1832, g. 1875 m. Berte Nilsdtr. Skorge, f. 1837 i Skjee; se [[Skarsholt]], bnr. 6. G. 2) 1837 m. Idde Olsdtr., f. 1807 i Vegger, d. 1882 på Stålerød. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 3. Elen Sofie, f. 1837, g. 1865 m. Ole Kristoffersen [[Stålerød ]] (se d.g., bnr. 1). 4. Abraham, f. 1842. 5. Hans Kristian, f. 1844, d. 1856. 6. Berte Andrine, f. 1846, d. 1855. Erik Kristensen flyttet til Vinterrønningen ([[Skarsholt]], bnr. 10), s. d., og solgte bnr. 8 i 1847 til Hans Nilsen, som i 1850 solgte videre til Johan Sørensen. Denne skilte i 1851 ut en liten parsell til bnr. 2, i 1854 en del som inngikk i det senere bnr. 9 (s. d.), og solgte i 1859 en betydelig part til Andreas Abrahamsen (se ndfr.). Han flyttet til [[Ødegården ]] (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes) og solgte i 1859 bnr. 8 til
''Jakob Jørgensen '' 1859—71. F. 1826 på [[Nes ]] (se d.g., bnr. 7), d. 1888 i Dalen, g. 1859 m. Elise Andrine Hansdtr. fra Lien, f. 1839, d. 1883. Barn: 1. Jørgen, f. 1859, skredder, se Langemyr ([[Svindalen]], bnr. 1). 2. Andrine Martine, f. 1862. 3. Hans, f. 1864, skredder, se Dalen ([[Trolldalen]], bnr. 3, hvor personalia finnes). 4. Karen Andrea, f. 1866. 5. Elise Marie, f. 1868, g. 1) 1890 m. skomaker i Sem Jørgen Andreassen Ring, f. 1862 i Sverige; g. 2) 1903 m. hvalf. Samuel Kristiansen, f. 1870 i Stein (sønn av Kristian Eriksen Holmen og h. Ulrikke). 6. Ingvald Anton, f. 1876, omkom 1900 ved skipsforlis utenfor Ålesund; ug. 7. Josefine Andrine, f. 1878. 8. Anette Marie, f. 1881, g. 1905 m. Olaf S. Skatvedt, [[Langbrekke|Langebrekke ]] (se d.g., bnr. i). 9. Elise Andrine, f. 1883. Ved auksjonsskjøte av 1871 ble bnr. 8 solgt til
''Andreas Abrahamsen '' 1871—88. F. 1818 på Langemyr i Ramnes, d. 1899, g. 1850 m. Anne Helene Helliksdtr. V. Hallenstvedt, f. 1822, d. 1900. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Elen Andrine, f. 1854, d. 1900 på Gran. 2. Anne Sofie, f. 1857, g. 1886 m. gbr. Hans Abrahamsen [[Gran ]] (se d.g., bnr. 11). 3. Hans, f. 1860, se ndfr. 4. Andris, f. 1864, se bnr. 11 og V. [[Vestre Hallenstvedt]], bnr. 1 m.fl. Andreas hadde allerede i 1859 av Johan Sørensen fått kjøpt en betydelig part (Lnr. 178 d, 52 mål jord og en del skog) og i 1871 og 75 av Jakob Jørgensen henholdsvis et mindre jordstykke og et lite jordstykke, og fra V. Hallenstvedt hadde han i 1854 kjøpt et stykke på 12 mål jord og noe skog; alt dette ble i 1880 formelt sammenføyd med bnr. 8. I 1888 delte Andreas gården mellom sønnene Hans og Andris. Andris fikk den nyutskilte del, bnr. 11 (s. d.), mens Hans overtok resten av bnr. 8.
''Hans Andreassen '' 1888—96. F. 1860, d. 1896, g. 1887 m. Martine Johansdtr. Ødegården, f. 1860, d. 1933. Barn: 1. Andreas, f. 1890, se ndfr. 2. Hilda Marie, f. 1892, d. 1903. Etter Hans' død satt enken ''Martine Hallenstvedt '' i uskifte. Hun var en av de siste bakstekoner i Andebu. I 1912 ble gården for kr. 7000 + opphold overtatt av sønnen[[Fil:050 008 gardskart.jpg|200px|thumb|Østre Hallenstvedt bnr. 8, Nordigården]]''Andreas Hallenstvedt'' 1912—73. F. 1890, d. 1977, g. 1912 m. Hanna Johansdtr. Granasne, f. 1882, d. 1954. 4 barn: 1. Henny Sofie, f. 1913, g. 1936 m. Olav Vegger, [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 19). 2. Hans, f. 1914, d. 1966; ug. 3. Einar, f. 1916, se ndfr. 4. Erling, f. 1921, hvalf., se [[Ådne]], bnr. 1. Andreas Hallenstvedt kjøpte i 1957 også bnr. 11 (s. d.) samt «Guttedalen» unna V. Hallenstvedt. Eiendommene ble i 1973 overtatt av sønnen
Andreas ''Einar Hallenstvedt 1912—73'' 1973—89. F. 18901916, d. 19772002, gbr. og lastebileier, g. 1912 m. Hanna Johansdtr. GranasneTordis Brudal fra Andebu, f. 18821925; datter til Thoralf Brudal, 1895, dog Ingrid Riis, f. 19541899. 4 barnBarn: 1. Henny SofieInger, f. 1913, g. 1936 m. Olav Vegger, V. Hotvedt 1954 (se d.g., bnr. 1924). 2. HansJorunn, f. 1914, d. 1966; ug. 3. Einar, f. 1916, se ndfr. 4. Erling, f. 1921, hvalf., se Ådne, bnr. 1. Andreas Hallenstvedt kjøpte i 1957 også bnr. 11 (s. d.) samt «Guttedalen» unna V. Hallenstvedt. Eiendommene ble i 1973 overtatt av sønndattera
Einar ''Jorunn Hallenstvedt 1973—-Nilsen'' 1989—. F. 1916, gbr. og lastebileier1966, g.2003 m. Tordis Brudal Svenn-Arild Nordrum Nilsen fra AndebuSandar, f. 1968. Barn: 1. Oliver, f. 2004. 2. Linnea, f. 19252009.
Bnr. 8 har 50 mål jord og 100 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for husene. Skogen har vært brukt til hamn. Forrige eier nydyrket ca. 20 mål og drenerte hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Har vært humlehage på en knatte syd for uthusene. Bebyggelse: Framhus bygd 1889, nå restaurert, uthus helt ombygd 1954, bryggerhus, garasje, smie (sammen med bnr. 11). Har hatt hestevandring, el. motor siden 1922. Treskeverk fra 1938.
'''Antikviteter:''' 2 gl. kister, hvorav 1 rosemalt.
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 18 høns. '''Avling: ''' 1600 kg hvete, 6000 kg havre, 3000 kg poteter.
====Oppdatering 2024====* '''Drift:''' Gården har 140 da jord. Den er bortleid. Skogen er på 200 da. De hadde kuer fram til 1955, og ungdyr til 1960. Første traktor kom 1957. * '''Bygninger:''' Det er satt opp nytt framhus i 2008. Smia har blitt garasje. Det er satt opp korntørke med garasje.
===Bruksnr. 9, Langevannstykket (skyld 37 øre)===
(utgått nr.)
Den ene del av dette skogstykke ble i 1854 utskilt fra bnr. 8 og av Johan Sørensen solgt til ''Kristoffer Pedersen '' V. Hallenstvedt; den annen del ble utskilt 1864 fra bnr. 7 og av Jørgen Jakobsen solgt til samme kjøper. Denne solgte igjen i 1870 til ''Daniel Kristoffersen''. I 1876 ble bnr. 9 ved auksjonsskjøte solgt til Hallenstvedt-oppsitterne ''Jørgen Jakobsen '' og ''Edvard Abrahamsen''. Førstnevnte skjenket sin halvpart ved gavebrev (verdi kr. 500) til ''Anton og Ingvald Edvardsen''. Disse og faren Edvard solgte skogstykket ved skjøte tgl. 1908 for kr. 3000 til fabrikkeier ''G. Jansen'', Sem, som i 1911 for kr. 4000 solgte videre til banksjef ''Lars Klaveness'', Sandefjord. Bnr. 9 ble i 1946 sammenføyd med bnr. 15 (Trollheim), s. d., som det senere følger. — Bnr. 9's areal: ca. 100 mål.
===Bruksnr. 10 (skyld 84 øre)===
Utskilt fra bnr. 7 i 1876 og solgt til ''Edvard A. Hallenstvedt'', eieren av bnr. 1 (s. d.), som parten senere følger.
==='''Bruksnr. 11 ''' (skyld mark 1,60)===
Fradelt bnr. 8 i 1888 og av Andreas Abrahamsen solgt til sønn
''Andris A. Hallenstvedt '' 1888—1936. F. 1864, d. 1939. G. 1) m. Hella Andrea Amundsdtr., f. 1869 i Hvarnes, d. 1902. 2 barn: 1. Andrine, f. 1897, se V. [[Vestre Hallenstvedt]], bnr. 13 og 14. 2. Anton, f. 1899, se ndfr. G. 2) 1905 m. Amalie Henriksdtr. Trollsås, f. 1862 i Hedrum, d. 1929; ingen barn i dette ektesk. Andris Hallenstvedt kjøpte i 1908 og la inntil gården et mindre bruk på V. Hallenstvedt (gnr. 51, bnr. 1, 5 og 6, s. d.). Han var meget virksom i indremisjonsarbeidet. Var kjent for sine store legemskrefter. Det fortelles at han kunne holde to soldat-geværer soldatgeværer i munningen på strak arm framover, med det tredje geværet lagt tvertover skjeftene. Ved skjøte tgl. 1936 solgte Andris Hallenstvedt bnr. 11 og gnr. 51, bnr. 1, 5 og 6 til sønnen[[Fil:050 011 gardskart.jpg|200px|thumb|Østre Hallenstvedt bnr. 11]]''Anton A. Hallenstvedt '' 1936—57. F. 18971899, d. 1987 ug. Overtok faktisk gårdsdriften allerede i 1929. Han kjøpte i 1954 fra V. Hallenstvedt parten «Guttedalen». Ved skjøte tgl. 1957 solgte han bnr. 11 og «Guttedalen» for tils. kr. 40 000 til Andreas Hallenstvedt, eieren av bnr. 8, som bnr. 11 senere følger. Anton A. Hallenstvedt bor nå døde på V. [[Vestre Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.).
Bnr. 11 har 80 mål jord og ca. 150 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for husene. Skogen har vært brukt som hamn. Grasfrø avlet på gården. Bebyggelse: Framhus glt., vognskjul, smie (tidligere sammen med bnr. 8). Uthusbygningen og bryggerhuset er nå revet. Har hatt hestevandring; el. motor anskaffet 1921. Hatt ½ i treskeverk.
'''Marknavn ''' (i innmarken):''' Setoæ, Guttedæln, Engæ, Hølmæne; (i utmarken): Innunder, Jakobs myr.
'''Antikviteter:''' 1 skap fra 1825, 1 gl. kiste.
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 2 ungdyr, 1 gris. '''Avling: ''' 1600 kg hvete, 1400 kg havre, 2000 kg poteter.
===Bruksnr. 12 (skyld 9 øre)===
Dette skogstykke ble utskilt 1894 fra bnr. 1 og for kr. 1200 solgt til godseier
''F. W. Treschow. '' Hjemmel videre til godseier ''F. M. Treschow '' og i 1952 til sønn ''G. A. Treschow''.
===Bruksnr. 13, Vinkjelderen (skyld 1 øre)===
Utskilt 1894 fra bnr. 2 og av Jakob Olsen Stein for kr. 120 solgt til
''Ole Olsen '' 1894—1912. F. 1839 i Stokke, jord- og skogbruksarb., d. 1912; ug. Hans søster, Andrine Olsdtr., f. 18 511851, styrte huset for ham. Arvingene etter Ole solgte i 1913 for kr. 950 til Olaf Torgersen Bakke (personalia, se Bakke, bnr. 5), som i 1921 avhendet parten for kr. 3000 til Gullik Jensen jr., Tønsberg. Dennes konkursbo solgte igjen s.å. bnr. 13 og gnr. 58, bnr. 20 for tils. kr. 4500 til kontorsjef Johnny Jørgensen, som i 1932 solgte de to parter for kr. 3200 til Sigurd Wang. Denne avhendet i 1940 partene for tils. kr. 7500 til Øivind Svendsen. I 1955 som gave (verdi kr. 10 000) tilskjøtet Øivind Svendsen jr. og Bodil Svendsen. I 1965 gikk de to parter over til Bodil Svendsen, i 1974 til Petter og Jacob Myhre. — Hyttetomt.
Arvingene etter Ole solgte i 1913 for kr. 950 til ''Olaf Torgersen Bakke'' (personalia, se [[Bakke]], bnr. 5), som i 1921 avhendet parten for kr. 3000 til ''Gullik Jensen jr''., Tønsberg. Dennes konkursbo solgte igjen s.å. bnr. 13 og gnr. 58, bnr. 20 for tils. kr. 4500 til kontorsjef ''Johnny Jørgensen'', som i 1932 solgte de to parter for kr. 3200 til ''Sigurd Wang''. Denne avhendet i 1940 partene for tils. kr. 7500 til ''Øivind Svendsen''. I 1955 som gave (verdi kr. 10 000) tilskjøtet ''Øivind Svendsen jr.'' og ''Bodil Svendsen.'' I 1965 gikk de to parter over til ''Bodil Svendsen'', i 1974 til ''Petter og Jacob Myhre.'' — Hyttetomt.
===Bruksnr. 14 (skyld 78 øre)===
Utskilt 1898 fra bnr. 1 og etter et par eierskifter solgt i 1901 til ''Ingvald A. Hallenstvedt'', eieren av bnr. 7, som bnr. 14 senere følger.
===Bruksnr. 15, Trollheim (skyld 61 øre)===
Bnr. 15, som omfatter et skogareal på ca. 200 mål samt hytte, ble utskilt 19n 1911 fra bnr. 1 og 10 og solgt til banksjef ''Lars Klaveness'', Sandefjord. I 1946 ble hermed sammenføyd bnr. 9 (Langevannstykket), s. d. Ved skjøte tgl. 1951 fra L. Klaveness og hustrus dødsbo ble bnr. 15 og 9 solgt til ''Ester Hesselberg'', som i 1959 solgte videre til ''Lars Magnus Hesselberg''. I 1974 ble de to parter overtatt av ''Susanne, Ivar og Alexander Hesselberg. '' 26.05.2020 overdrar Lars Magnus Hesselberg sin andel til ''Peder Ludvig Hesselberg'' og ''Sander Emil Hesselberg''.
===Bruksnr. 16, Påleteigen (skyld 2 øre)===
Utskilt 1922 fra bnr. 4 og solgt til ''Hans Halvorsen Ambjørnrød''; personalia, se Torp, bnr. 3, som bnr. 16 senere følger.
===Bruksnr. 17, Fjellhaug (skyld 3 øre)===
Utskilt 1925 fra bnr. 7 og solgt til Thor geir ''Thorgeir Mathisen '' (personalia, se [[Vegger]], bnr. 1). Han solgte ved skjøte tgl. 1939 for kr. 7200 til
''Henrik Grindlia '' 1939—55. F. 1904 i Gjerpen, hvalf., sjåfør, d. 1955, g. 1929 m. Inga Stålerød, f. 1902, d. 1985. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Jon Kristian, se ndfr. I 1969 overdro enken bnr. 17 til sønnen
''Jon Kristian Grindlia 1969—'' 1969—2020. F. 1942, d. 2022, lastebileier, g.1963 m. Anne Marie Fadum fra Sem, f. 1942.
7.02.2020 - solgt til ''Even Kirknes'' og ''Marianne Carlsen''
===Bruksnr. 18, Vestaly (skyld 5 øre)===
Utskilt 1941 fra bnr. 2 og solgt til ''Øivind Svendsen''. Senere eier ''Olav Stein'', deretter ''Petter Pettersen''. Parten følger Stein, bnr. 1. ===Bruksnr. 19, Fjell - Veggerveien 1 (skyld 40 øre) ===[[Fil:250.019.001.jpg|200px|thumb|Østre Hallenstvedt bnr. 19.]]Utskilt 1947 fra bnr. 7, hvis eier ''Johan H. Stålerød'' holdt av bnr. 19 for seg da han solgte bnr. 7 til sønnen ''Henrik''. I 1967 overtatt av sistnevntes sønn ''Åge Stålerød 1967—99.'' F. 1941, d. 2013, maskinfører, g.m. Inger Lise Aas fra Sem, f. 1948. Barn: 1 Trine f. 1969 g.m. Ruben Larsen f. 1973. 2 Ingunn f. 1973 g.m. Sverre Dahl f. 1969. ( Barn: Thea f. 2002 og Emma f. 2005.). Solgt til yngste datter ''Ingunn Stålerød Dahl 1999—2010.'' Personalia se ovenfor. Eiendommen overdras til ''Sverre Dahl 2010—.'' ===Bruksnr. 20, Husebakken (skyld 1 øre)===Utskilt 1947 fra bnr. 2 og solgt til ''Rudolf Falleth''. Senere eiere: 1963—67 ''Marith Falleth Jacobsen'' og ''Inger Holtan'', fra 1967 ''Marith Falleth Jacobsen''. ===Bruksnr. 21, Bjørkely===
Dette er en fritidseiendom ved Bakkevannet skilt ut fra bnr. 7 i 1950. ''Anna Fon'' selger i 1971 til ''Torgeir Mathisen Wegger'' 1971–1980. Personalia, se gnr. 50 bnr. 1 Nedre [[Vegger]]. Etter hans død i 1980 har arvingene den sammen. ''Else Synnøve Skarsholt'', ''Karen Alma Eriksrød'', ''Ivar Mathisen'' og ''Ludvig Mathisen Wegger'' 1980–1992. De selger til ''Alfhild Lunde'' og ''Svein Andreas Lunde'' 1992–2006. Svein Andreas f. 1925, d. 2006, Alfhild f. Mathisen i 1926, d. 2019. Barn: 1. Jorunn, 2. Janne, 3. Svein Arild. Etter Svein Andreas' død selger Alfhild i 2006 til ''Jan-Erik Semb'' 2006-2007. ''Knut Ove Olsen Schreiber'' og ''Lillian S Schreiber'' 2007-2020. ''Christin Hagen'' 2020–. F. 1970. ===Bruksnr. 22, Borås=== Bygd hus der av ''Ivar Mathisen'' i 1957. Solgt til ''Anders Vegger'' i 1994-2005. Se [[Vegger]] bnr. 2. I 2000 ble lagt til bnr. 27. Han solgte til sin bror ''Bjørnar Vegger'' i 2005-. Bjørnar er samboer m. Emma Jane Morris fra England. ===Bruksnr. 23=== ''Bertha Sofie Stålerød'' 1974-1993. Overdratt til ''Øystein Stålerød, Charles Stålerød, Ann C. Stålerød, Bernt Henry Stålerød, Åge Stålerød, John-Inge Stålerød, Anne H Gjermundrød, Inger J Hotvedt, Liv Berit Stålerød og Dagrunn Hansen'' i 1993. Solgt til ''Nils Edvin Karlsen'' og ''Vigdis Liverød'' 1993-2000. ''Jan-Åge Bjune'' og ''Sunniva Cecilie Finstad'' 2000-2002. ''Jan-Åge Bjune'' 2002-2004. ''Anne-Grethe A Petersen'' 2004-2010. ''Morten Ottesen B Flaten'' og ''Anne-Hilde Bagron'' 2010-2013. ''Iselin Mari Kristensen'' og ''Patrick Pedersen'' 2013-. 5.08.2021 - solgt til Iselin Mari Kristensen og ''Leif Ivar Lolland'' ===Bruksnr. 24 (1 da)===Utskilt 1980 fra bnr. 8 og solgt til ''Inger Kristine Hallenstvedt'' 1980–88. F. 1954. Barn: 1. Jan Inge Hvidsten, f. 1974. 2. Elisabeth Hvidsten f. 1978. 3. Nils Andreas Hvidsten, f. 1985. Hun solgt til foreldrene ''Einar Hallenstvedt'' og ''Tordis Hallenstvedt'' 1989–2001. Personalia, se bnr. 8. De solgte tilbake til datteren ''Inger Kristine Hallenstvedt'' 2001–2012. Hun solgte videre til datteren
===Bruksnr''Elisabeth Hvidsten'' 2012–. 19F. 1978, Fjell (skyld 40 øre)===samboer m. Arne Holsetstuen fra Halsa.
Utskilt 1947 fra bnr===Bruksnr. 7, hvis eier Johan H. Stolerød holdt av bnr. 19 for seg 26 (2 da han solgte bnr. 7 )===Fritidseiendom overdratt til sønnen Henrik. I 1967 overtatt av sistnevntes sønn
Åge Stålerød 1967—. F. 1941, maskinfører, g.m. Inger Lise Aas fra Sem, f. 1948''Einar Hallenstvedt'' 1982-1991.
''Turid Råsles'' 1991-2002.
===Bruksnr''Bjørn Henrik Østerberg'', ''Ragnhild Norberg'' og ''Nina Kari Østerberg'' 2002-2002. 20, Husebakken (skyld 1 øre)===
Utskilt 1947 fra bnr. 2 og solgt til Rudolf Falleth. Senere eiere: 1963—67 Marith Falleth Jacobsen og Inger Holtan, fra 1967 Marith Falleth Jacobsen''Johan Alfred Skogan'' 2002-.
Om husmenn på Ø===Bruksnr. Hallenstvedt27 (0, se slutten av V. Hallenstvedt.5 da)===
Se bnr. 22 over.
**********
Om ''husmenn'' på Ø. Hallenstvedt, se slutten av V. Hallenstvedt.
====Et sagn om huldra====
For lenge siden gikk ei jente rundt på gårdene og tok imot ull til spinning. Når ulla var spunnet, kom hun tilbake og leverte garnet. Ingen kjente henne.
Så var det engang en gutt som fikk høre vakker sang oppe på Bakkevannsfjellet. Da han lurte seg dit opp for å se hvem det var, fikk han se at det var ei huldre, og da kjente han henne igjen som den som gikk rundt med garn. Hun satt på fjellknatten og spant med håndtein som hun slapp utfor fjellveggen. En gang rauk tråden, og da hadde håndteinen slik fart at den gikk tvers over vannet (Bakkevannet) og borra et rundt hull i berget før den stoppet. (Etter Karen Lykkja.)