Endringer

'''13 Nordre Haugan'''

'''Oldtidsminner.''' På Nordre Haugan finnes en rekke ''gravhauger''; muligens har selve gårdsnavnet sammenheng med disse. Vi gjengir et utdrag av O. Brodahls beskrivelse av dem etter en befaring i 1932: «Ca. 50 m øst for husene på bnr. 1 ligger en gravhaug, ca. 10 m i tverrmål og 1,5 m høy. Den er helt rund og bevokst med løvtrær; har et lite søkk på toppen. — Ca. 300 m sydvest for husene på bnr. 3 en gravhaug, ca. 15 m i tverrmål, beliggende i skogen like ved en vei. På den ene siden av haugen sees spor av «skattegraving»; på siden ut mot veien ser det ut som haugen er nyttet til grustak. Like ved denne haugen, langs den nevnte vei ligger en eller to gravhauger, som det er gravd så sterkt i at omkretsen er utvisket. Omtrent 250 m sydvest for husene på bnr. 3 ligger 5 gravhauger, omtrent like store og med tverrmål varierende fra 8 til 10 m. De ligger med få meters mellomrom, to i oppdyrket mark og tre i utkanten av skogen. Det er gravd i tre av haugene, mens to er urørt. — Omtrent 50 m vest for husene på bnr. 5 ligger en gravhaug, ca. 10 m i tverrmål. Var visst opprinnelig mye høyere, ligger i dyrket mark og er visstnok ikke rørt.»

'''Skylden.''' I gammel tid fullgård, med skyld 2 huder. Skylden vakler noe, men i 1600-åra mest med smørskyld, 3 bpd. I 1667 ble gården satt til tredingsgård, med skyld 4 ½ bpd. smør. Da og i 1723 oppføres som underbruk halve ''Kråkerød'' (skrevet Kragerød).

{| class="wikitable"

|+Husdyr, høyavling og utsæd

|

|} 

'''Matrikulerte bruk.'''

*1865: På to av brukene er jorda over middels beskaffenhet, på ett under middels; alminnelig godt dyrket, men meget tungbrukt. Havn noenlunde tilstrekkelig. Nok skog til husbruk; av skogsprodukter av gran, furu, bjørk og bok kan årlig selges for tils. 61 spd.

Nordre Haugan hadde sag i gammel tid. Første gang nevnt i 1612; det året ble det der skåret 720 bord. Fram til etter 1660 var det betydelig skur på Haugan-saga. Det årlige gjennomsnitt lå på ca. 600 bord. I åra 1661—62 ble det tils. skåret 2160 bord, og det var bøndene Jon og Lars som selv brukte saga. Siden nevnes ikke særskilt sag på Nordre Haugan, heller ikke i 1816, da sagene i prestegjeldet ble besiktiget. I 1820 heter det at Haugan har fri sagskur og maling på Østre Flåtten sag og kvern, og i 1865 at gården har «andel i vannfall». Ca. 1950 opplyser Chr. Haugen at bnr. 1 ikke har hatt vannsag eller kvern, men at bnr. 2 og 3 i gammel tid hadde vannsag sammen i Sagfossen og fri maling ved mølla i samme foss.

Nordre Haugan var ca. 1750 ''dragonkvarter'' ( ¾ ) sammen med Ødegården ( ¼ ).

==Eiere==

Christianstads part gikk etter hans død over til arvingene. Sønnen Jens Pedersen, som ble prest etter ham, overtok en større part av Haugan. Denne part gikk etter hans død 1715 over til hans enke Karen Winther. Hun døde 1741, og året etter ble parten for 133 rdl. kjøpt av en svigersønn, løytnant Josef Fredrik Rothe, som bodde på Askjem. (Mere om denne prestefamilien, se Kulturbindet, s. 354— 57.) Rothe solgte igjen i 1746 for 200 rdl. til brukeren Aksel Andersen. En annen betydelig part av Haugan, som Christianstads annen sønn Jørgen Pedersen på Vestre Berg i Ramnes hadde arvet, ble av denne i 1715 solgt til en slektning, Are Jensen, som året etter for 80 rdl. solgte sin part til oppsitteren Ole Olsen. Denne solgte året etter videre til klokker Erik Jørgensen. Etter 1746 har Nordre Haugan vært selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Fra ca. 1655 og til langt ut på 1700-tallet finner vi Haugan bruksmessig delt i tre, med hver sin bruker, i det følgende betegnet ved A, B og C.

===A.===

''Aksel Andersen'' 1727—57. F. 1702, d. 1757, sersjant, g.m. Anne Jonsdatter, d. 1754. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jørgen, f. 1727, se ndfr., Bruk 1. 2. Anders, f. 1732, se ndfr., Bruk 2. 3. Mari, f. 1737, g. 1758 m. Nils Hansen Øvre Skjelland. 4. Anne, f. 1740, g. 1760 m. Kristen Ingebretsen Nordre Slettingdalen. 5. Edel, f. 1746, g. 1771 m. Lars Evensen Stulen. Aksel kjøpte i 1734 21 mk. smør i Haugan, i 1744 15 mk., og endelig i 1746 av løytnant Rothe for 200 rdl. den halvdel av gården som han til da hadde bygslet. Aksel solgte igjen i 1752 denne halvdel for samme pris til løytnant Johan Ernst Weldingh. Denne solgte i 1753 videre for 370 rdl.(!) til sin fetter, sogneprest Peder Crøger, som igjen s.å. for 410 rdl. avhendet parten tilbake til Aksel Andersen. Dermed var halve Haugan blitt dobbelt så dyr for Aksel som for 6 år siden! For å dekke siste gangs kjøp måtte han låne 400 rdl. av mad. Anne Seeberg i Tønsberg. Aksel sto da nå som eneeier av hele Haugan. Hans slekt fortsetter på Haugan helt til våre dager. Se videre Bruk 1 og Bruk 2.

===B.===

''Erik Jørgensen'' har så parten 1716—29, og driver den nok ved siden av klokkergården Gåserød, hvor han bodde. Solgte igjen 1729 til ''Kristen Andersen'', se

===C.===

Fra 1753 til sin død i 1757 står da ''Aksel Andersen'' som ''eneeier'' av Nordre Haugan. Gården ble så delt mellom hans to sønner Jørgen og Anders, se videre Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

Bruk 1 a og 1 b ble i 1866 sammenføyd til ett bruk. Else Marie Akselsdatter døde i 1867 og broren Kristoffer Akselsen 2 år senere. Ved auksjonsskjøte tgl. 1870 ble den samlede eiendom (halve Haugan) solgt til Hans Hansen Lien; se videre bnr. 1.

===Bruk 2===

''Aksel Andersen'' 1786—1850. F. 1768, d. 1850, g. 1) 1790 m. Kari Hansdatter Nordre Heian i Ramnes, f. 1772, d. 1809. De fikk 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anne Lisbet, f. 1791, g. 1812 m. Erik Pedersen Hogsrød. 2. Jørgen, f. 1801, g. 1824 m. Karen Olea Kristoffersdatter Aulesjord, f. 1801; bodde på Askjem. 3. Hans, f. 1803, g. 1835 m. Grete Marie Olsdatter Buar i Arnadal, f. ca. 1811. 4. Anders, f. 1805, g. 1837 m. Marte Marie Guttormsdatter fra Rønningen u. Berg, f. 1800. 5. Kristoffer, f. 1807, g. 1835 m. Karen Sofie Andersdatter Granasne, f. 1815; de kom til Kullerød. Aksel Andersen ble g. 2) 1813 m. Gunnor Kristoffersdatter Søndre Stusrød i Ramnes, f. 1785, d. 1873. De fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 6. Kristian, f. 1816, se bnr. 2. 7. Elen Olea, f. 1818, d. 1900, ug., husholderske hos broren Ole. 8. Ole, f. 1824, se bnr. 3. 9. Maren Elisabet, f. 1826, g. 1852 m. Hans Mathiassen Aulesjord, f. 1814, se [[Aulesjord]], bnr. 4. 10. Johan, f. 1832, g. 1856 m. Kirsten Martine Olsdatter [[Søndre Sønset]], f. 1835 (se d.g., bnr. 1). Ved skiftet etter Aksel Andersen i 1851 ble gården delt mellom sønnene Kristian og Ole, som året etter opprettet kontrakt om opphold for sin mor; se videre henholdsvis bnr. 2 og bnr. 3.

==='''Bruksnr. 1,''' «Oppigården» (skyld mark 6,30)===

''Hans Hansen'' 1870—83. F. 1832 i Trolldalen (sønn av Hans Tollefsen), d. 1887 på Haugan. Hadde tidligere hatt gård på [[Herre-Skjelbred]] (se d.g., bnr. 9, hvor videre personalia finnes) og i Rolighet (se [[Lien]], bnr. 4). Ved skjøte tgl. 1883 solgte Hans gården med avling, kreaturer og løsøre for kr. 15 200 til sønn

''Anton Hansen'' 1885—90, sønn av ovennevnte Hans Hansen og f. i Rolighet (Lien) 1865, d. 1890, g. 1888 m. Anne Sofie Kristensdatter Hynne, f. 1866. En datter, f. 1888, døde året etter. I 1889 ble utskilt bnr. 4 (s. d.). I 1891 opplyses at gården står øde. Enken giftet seg igjen 1895 med Lars Olsen [[Aulesjord]] (se d.g.). Ved auksjonsskjøte tgl. 1894 ble gården for kr. 10 500 solgt til

''Kristoffer Kjærås'' 1910—47. Broren ''Herman Kjærås'' (personalia, se [[Kjærås]], bnr. 1) var kjøper av den ene halvpart, som han i 1917 solgte til Kristoffer. De var sønner av Hans Christian Hansen Kjærås. ''Kristoffer'' var f. 1876, d. 1952, g. 1899 m. Hilda Marie Larsen (datter av møller Nils Larsen), f. 1879 på Bjuerød, d. 1963. De hadde tidligere bodd i Sandefjord og Kodal. 8 barn: 1. Hans Kristian, f. 1901 i Sandefjord, d. 1943, sjåfør, g. 1940 m. sydame Margit Kristiane Eriksen, f. 1915 i Stokke. 2. Nils, f. 1903 i Sandefjord, gårdsarb., d. 1948 på Haugan, ug. 3. Ellen, f. 1905 i Kodal, g. 1930 m. Erling Antonsen, f. 1903 i Våle, se ndfr. bnr. 11. 4. Håkon, f. 1908 i Sandefjord, maskinist, g. 1936 m. Othilde Honerød, f. 1913; bor på Nøtterøy. 5. Karen, f. 1910, g. 1934 m. baker Alf Halvorsen, f. 1906 på Nordre O i Vivestad, d. 1936; bodde på Hvittingfoss. 6. Randi, f. 1912, g. 1935 m. fabrikkarb. Einar Eriksen, f. 1912 i Tønsberg, se [[Gravdal]], bnr. 16. 7. Aase, f. 1914, g. 1934 m. baker Olgar Halvorsen, f. 1903 på Nordre O i Vivestad, se [[Bjuerød]], bnr. 6. 8. Sverre, f. 1921, se ndfr. Kjærås var medlem av skolestyret. Ved skjøte tgl. 1947 solgte han bnr. 1 for kr. 40 000 (hvorav kr. 10 000 for løsøre) til sønn

[[Fil:013 001 gardskart.jpg|mini|Nordre Haugan bnr. 1, Oppigården]]

''Kristoffer Kjærås'' 1977—. F. 1955.

'''Besetning (ca. 1950):''' 3 hester, 8 kuer, 3 ungdyr, 3 griser, 20 høns. '''Avling:''' 20 à 25 t hvete, 70 à 100 t havre, 100 à 150 t poteter, 100 à 120 t kålrot.

===Bruksnr. 2, «Nedigården» (skyld mark 4,53)===

''Helge Skjelland'' 1907—57. F. 1888 på Tveitan i Sem (som eides av hans far Johan Helgesen Skjelland), d. 1974, g. 1915 m. Inga Marie Halvorsdatter Stålerød, f. 1891, d. 1960. Barn: 1. Gudrun, f. 1916, ug., styrte huset for faren da han var blitt enkemann. 2. Ella, f. 1922, g. 1944 m. Hans Myhre, se [[Gran]], bnr. 22. 3. Johan, f. 1927, se ndfr. Foruten å drive sin egen gård var Helge Skjelland mye opptatt med skogsdrift i andre bygder i Vestfold, og han drev også med hestehandel på markedene rundt omkring på Østlandet. (Se artikkel av Johan Liverød i «Tbg. Blad» ca. 25/3 1968.) Ved skjøte tgl. 1957 solgte Helge Skjelland eiendommen for kr. 30 000 (herav for løsøre kr. 10 000) samt fritt hus m.v. for seg, hustru og datteren Gudrun til sønnen

[[Fil:013.002.gårdskart Nordre Haugan.jpg|mini|gårdskart fra skogoglandskap.no]]

Bnr. 2 har 90 mål innmark og 250 mål skog, mest barskog, samt litt bjørk og bok, og beliggende vest for gården. Felles skogbeite med bnr. 3. Skogdele ved merketrær. Inngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Grønnsaker til eget bruk. Merker etter kull- og tjærebrenning. Det hører sandtak til gården. Utvei, se bnr. 3. Framhuset glt., uthus bygd 1905 etter brann, bryggerhus med ved- og vognskjul. Vannanlegg bygd i 1950. Har hatt hestevandring, i gammel tid maskin-hjul. Elektrisk motor kjøpt i 1922, eget treskeverk 1948.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 3 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 30 høns. '''Avling''': 15 à 20 t hvete, 40 à 50 t havre, 100 à 150 t poteter.

Hauganveien 33 (Gnr 13, bnr 2) er overdradd fra Johan Skjelland til Inger Skjelland Hansen og Marthe Skjelland Eriksen i 2007. Overdragelsen omfatter også Gnr 13, bnr 17. Overdragelsen omfatter også Gåserødveien 11 (Gnr 13, bnr 22). Overdragelsen omfatter også Gnr 13, bnr 26. Overdragelsen omfatter også Gnr 13, bnr 27. Overdragelsen omfatter også Gnr 13, bnr 28.

==='''Bruksnr. 3,''' «Søgården» (skyld mark 3,47)===

''Christian Haugan'' 1976—. F. 1951, g.m. Anne Lise Høydahl fra Lakskjønn (Haug), f. 1952 av foreldre Borgny og Magnus Høydahl; skilt 1980. Deres barn er: 1. Ragna Haugan, f. 1972, barnevernspedagog og samboer med bygningsingeniør Bent Adler Gebeche Larsen, f. 1958. Bosted Nøklegård. 2. Tale Haugan, f. 1974, økonom (bachelor i økonomi og administrasjon) bor sammen med avdelingsleder Terje Lunde Gallis, f. 1977. Bosted Gravdal. Christian er nå samboer med Toril Hansen, f. 1958 i Tønsberg av foreldre Harry og Regina Hansen. Christian og Toril har sønnen Olaf, f. 1982. Han er lærer og samboer med lærer Trine Lise Aadne, f. 1981. Bosted Sandefjord. Christian Haugan har vært medlem av kommunestyret.

Framhus og uthus bygd ca. 1860, uthuset påbygd i 1922; ellers has bryggerhus, hønsehus, grisehus, potetkjeller og vognskjul. Vannledning boret av furutrær ble innlagt kort etter at husene var bygd; i senere tid utskiftet med galvaniserte rør. Gården fikk separator noen år før århundreskiftet som den første i grannelaget, og på helligdagene, når ysteriet var stengt, kom folk rundt om fra bygda for å få melka separert. Har hatt hestevandring; i 1922 kjøpt elektrisk motor, 1949 eget treskeverk.

====Feste nr. 1 (1,4 da)====

''Olaf Haugan'' skilte ut en festetomt til ''Stein og Wenche Sigvaldsen'' i 1969. I 1974 selger de huset til ''Thorbjørn Andersen'', som selger til ''Øyvind Hansen'' i 1976. ''Jarle Larsen'' er fester fra 2003.

===Bruksnr. 4, Rønningen (skyld 61 øre)===

''Johan Olafsen Haugan'' 1917—33. F. 1896, d. 1933, g. 1916 m. Trine Mathilde Halvorsdatter Stålerød, f. 1893, d. 1971. Barn: 1, Magnhild, f. 1917, g. 1938 m. bygningsarb. Per Holthe, f. 1914 i Solør; bopel Hogsrød. 2. Aagot, f. 1920, g. 1941 m. snekker Odd Holthe, f. 1911 i Solør. 3. Ottar, f. 1923, montør, d. 1975, g.m. Edna Olianna Bringsmark fra Fauske, f. 1923; bopel Myrvang (Møyland). Johan Haugan fikk i 1925 vederlagsfritt overlatt bnr. 9 og 10 (33 mål), se disse nr. Etter Johan Haugans død ble eiendommen i 1934 for kr. 12 500 solgt til ''Hjemmet for Døve'' (se gnr. 14). Bnr. 4, 5, 9 og 10 ble i 1958 sammenføyd til «bnr. 4 (nytt nr.)».

Dette jordstykket på ca. 15 mål ble utskilt fra bnr. 3 i 1908 og av eieren Olaf K. Haugan overlatt hans søster ''Martine Flåtten'' (enke etter Edvard Kristensen Flåtten), som kjøpte Hunsrød-stua og satte den opp igjen som framhus her. Senere eiere var skomaker ''Mathias Spærås'' (f. 1856 i Stokke, d. 1922) og hustru Helene, dtr. av Erik Olsen Kleppanmoen (se d.g.); deretter ''Lars Johan Sætra'' fra Kodal (personalia, se bd. III, s. 561—62), hvis hustru Karen Johanne døde her 1937 og hans selv 1942. Solvang ble nå overtatt av ''Andebu kommune'', som i 1958 solgte husene og ca. 1 ½ mål til

Andel av Hauganveien 7 er solgt fra Monica Helgeland, Oddbjørg Mathistad, Mona Helgeland Selvaag, Arvid Helgeland, Jorun Wold, Kjell Helgeland, Rolf Helgeland, Janne Hytten, Pål Hytten og Inger Elise Aasvang til

Denne skogtomt på 1 mål ble utskilt fra bnr. 3 i 1946 og ryddet og bebygd i 1948—49 av

===Bruksnr. 14, Solvangjordet (19 da)===

Fradelt bnr. 1 av Olaf Haugan i 1963 og solgt til

===Bruksnr. 16, Veimo (1,7 da)===

''Kari Elisabeth Ødegården'' og ''Leif Håkon Ødegården'' 2002-.

===Buksnr. 17, Granly===

===Bruksnr. 24, Festetomt Molandsmia===

Fradelt bnr. 3 av ''Christian Haugan'' og festet bort til ''Jens Moland'' med festekontrakt for 99 år.

===Bruksnr. 25, Festetomt (7,5 da)===

====Seksjon 2, Solvangv. 10B====

====Seksjon 3, Solvangv. 10C====

===Bruksnr. 39, Håskenv. 214===

===Bruksnr. 40, Hauganv. 17 (1,6 da)===

===Bruksnr. 42, Håskenv. 210===

===Bruksnr. 43, Håskenv. 224===

===Bruksnr. 44, Håskenv. 212===

===Bruksnr. 45, Håskenv. 216===

===Bruksnr. 46, Håskenveien 218===

===Bruksnr. 47, Håskenv. 220===

===Bruksnr. 48, Håskenv. 222===

===Bruksnr. 50, Hauganv. 1===

===Bruksnr. 51, Solvangv. 12===