Endringer

=== '''SKORGE''' 115. Østre Skorge===

'''Oldtidsminner'''. På Østre Skorge er funnet et velbevart pæreformet fiskesøkke av stein (se avbildning s. 7 i Kulturbindet), en skafthulløks av stein (beskadiget) og et økseblad av jern fra vikingetida. I Skuggen under Vestre Skorge er funnet en steinhammer fra steinalderen og en skafthulløks av stein, antagelig fra bronsealderen. Omtrent 50 m sørvest for husene på Vestre Skorge(bnr. 1) ligger en ganske lav haug, ca. 8 m i tverrmål, som muligens kan være gravhaug.

'''Skorge før delingen.''' Ved flere heldige treff har vi for Skorge-grenda opplysninger helt fra katolsk tid. Av et diplom fra 1414 fremgår det at Peter Neridsson på Solberg i Sandar i slutten av 1300-tallet hadde eid 1 laup land i Skorge, og i 1414 har hans sønn Nerid Petersson en tvist med en Torgjuls Eivindsson om denne parten; Torgjuls hadde kjøpt den og ble ved dom pålagt å betale Nerid 16 mark. — Et diplom av 30. aug. 1656 (som vi kommer nærmere tilbake til nedenfor under Østre Skorge) gir opplysninger ca. 150 år bakover i tida, og vi hører at omkring 1500 bodde på Skorge en mann som hette Ole (Olluff). Han eide «både østre og vestre Schorge samt Leffserud, hvike 3 jorder hadde da alle vært under én eier, (og var) den østre gaard alleene bebygget —». Ole hadde 3 sønner, Lars (Lauritz), Anders og Steinulv.

  Navnet uttales skø'rrje. Det skrives 1414 i Skorgo (Skorgho), 1587 Skorge, 1656 og 1723 Schorge, 1789 Skorge. Iflg. Rygh kommer det av gno. Skorga, som antagelig er navnet på elva som går til Goksjø, og dette navnet igjen kan henge sammen med gno. skor «skar, revne i fjell». Elva bryter jo også her gjennom et skar og danner fossefall. — I to middelalderdiplomer nevnes et bruk, 1320 kalt Skogroffrud, 1445 Skorgrofsrud. Navnet kan ha sammenheng med gårdsnavnet Skorge, og bruket har i så fall antagelig ligget ved Skorgeelva, Dette bruket skyldte da 2 øresbol til St. Stefans hospital i Tønsberg. Senere hører vi ikke mere om det. Oldtidsminner. På Østre Skorge er funnet et velbevart pæreformet fiskesøkke av stein (se avbildning s. 7 i Kulturbindet), en skafthulløks av stein (beskadiget) og et økseblad av jern fra vikingetida. I Skuggen under Vestre Skorge er funnet en steinhammer fra steinalderen og en skafthulløks av stein, antagelig fra bronsealderen. Omtrent 50 m sørvest for husene på Vestre Skorge (bnr. 1) ligger en ganske lav haug, ca. 8 m i tverrmål, som muligens kan være gravhaug. Skorge før delingen. Ved flere heldige treff har vi for Skorge-grenda opplysninger helt fra katolsk tid. Av et diplom fra 1414 fremgår det at Peter Neridsson på Solberg i Sandar i slutten av 1300-tallet hadde eid 1 laup land i Skorge, og i 1414 har hans sønn Nerid Petersson en tvist med en Torgjuls Eivindsson om denne parten; Torgjuls hadde kjøpt den og ble ved dom pålagt å betale Nerid 16 mark. — Et diplom av 30. aug. 1656 (som vi kommer nærmere tilbake til nedenfor under Østre Skorge) gir opplysninger ca. 150 år bakover i tida, og vi hører at omkring 1500 bodde på Skorge en mann som hette Ole (Olluff). Han eide «både østre og vestre Schorge samt Leffserud, hvike 3 jorder hadde da alle vært under én eier, (og var) den østre gaard alleene bebygget —». Ole hadde 3 sønner, Lars (Lauritz), Anders og Steinulv. ''Gården deles. ''' Ved korsmesse høsten 1530, heter det, skiftet den eldste sønn Lars med sin annen bror Anders1Anders. (I virkeligheten må delingen ha foregått noe tidligere, for alt i 1528 oppføres både Lars og Anders som skattebønder i en skatteliste for Brunla). Lars skulle ha Østre Skorge og eie «fra østre Lofts-Laftet til tverrgarden», og Anders fikk Vestre Skorge, hvor han siden bodde. Senere fikk Steinulv, yngste broren, Lefsrød (1 markebol) som sin arvepart.

1) I virkeligheten må delingen ha foregått noe tidligere'''Bålag:''' De andre Skorge-gårdene, for alt i 1528 oppføres både Lars og Anders som skattebønder i en skatteliste for BrunlaVestre Hasås, Holand, Bjørndal, Lefsrød, Sletholt.

== '''115, Østre SkorgeMatrikulerte bruk.''' ==*1838: 2 *1888: 3*1904: 3*1950: 3

Bålag'''Antall personer.''' *1711: 11*1762 (over 12 år): 11*1801: De andre Skorge-gårdene, Vestre Hasås, Holand, Bjørndal, Lefsrød, Sletholt.12*1845: 10*1865: 27*1891: 26

Skylden'''Andre opplysninger. Østre Skorge var i 1600-åra lenge fullgård med 4 huder i skyld'''*1667: Granskog til noe ringe sagtømmer og smålast. I 1620 hadde gården sammen med Vestre Skorge 4 underbruk: Sletholt, Kleiven, Markehagen2) Sag og Burvallkvern. Sletholt ble dog snart utskiltIngen rydningsjord. Humlehage. Kleiven hadde i særskilt skyld 1 tylft huggenbord3), *1723: Skog til husbehov og denne bordskylden går senere igjen på de enkelte bruk på Østre og Vestre Skorge, men vi har unnlatt å nevne den hver gangkull. Den nye matrikkel av 1667 satte Østre Skorge Kvern til tredingsgård husbehov. *1803: Jordsmonn mest leire med skyld 1 ½ skpdstein, til dels noe myr. tunge; Kleiven fikk 2 lispdMåtelig havn, men fornøden skog. tungePriviligert sag. Men de gamle skyldbetegnelser dukket snart opp igjen*1820: En ubetydelig bekkekvern til husfornødenhet. — 1838*1865: 9 daler 1 ort 18 skillingTil dels noe tungbrukt. Brukene har andeler i et vannfall, hvori dog ikke er årgangsvann. — 1888 Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og 1904: 17 mark 26 ørebok årlig selges til sammen for 103 spd.

2Østre Skorge hadde både ''sag'' og ''kvern'' i den øvre fossen. Saga hadde betydelig skur hele 1600-tallet. Den var en av de få Kodal-sagene som ble priviligert i 1688 («kvantum-sag») Må være Skuggen; dette navnet kom først i bruk henimot år den fikk da rett til å skjære 1680 bord årlig og beholdt stort sett sine rettigheter også 1700-åra utigjennom.

3) Kleiven synes fra eldgammel tid Ved en skjønnsforretning 4. okt. 1816 for å ha vært egen gård fastslå hvor stort kvantum som kan skjæres på saga, heter det i beskrivelsen bl. a.: «Sagen er opført av tømmer, til dels brøstfeldig, med ett blad og øvrige fornødne maskiner, en dam som er meget forfallen, og trærende. . .Sagen har et godt vandfall med skyld 1/2 markeboltilstrækkelig vand høst og vaar . . . Gaardens skog er ubetydelig og utilstrækkelig til sagens drift i forhold til vandfallet. Lagrettet skjønnet enstemmig at paa denne sag ikke kan skjæres aar om andet mere end 8 tylfter 12 fots tømmer.»

Østre Skorge var Om ''skogen'' heter det i slutten den besiktelse Larviksgreven lot holde i 1747, at den mest er «Bierge Schoug», og består vesentlig av 1600-tallet gran, osp, or og utover i 1700-tallet militært standkvarterlitt bjerk, samt noe tollfuru på åsene. Blant de offiserer En god del er brukbar til sagtømmer og husebygningstømmer, men det er tvilsomt om det er nok til å dekke det kvantum på 1200 bord årlig som gårdens sag har denne gård utlagt som «frigård»tillatelse til å skjære. Skogen menes også å kunne yte ved til 30 lester kull. Det finnes videre en god del boketrær, tykke nok til skipsplanker, finner vi følgende: 1690—91 løytnant Ole Knudsen; 1701—10 løytnant Rappe; 1710 premierløytnantene Christian Harboe og Peter Hoff; 1711—15 Peter Hoff; 1716 —21 premierløytnant Andreas Noord; 1722—28 sekondløytnant Lars Stabelmen de er i korteste laget. Eikesskog has ikke.

Matrikulerte brukUnderbrukene var delvis kirkegods. 1838: 2; 1888: 3; 1904: 3; 1950: 3Således tilhørte Kleiven lenge Andebu prestebord, som også eide 4 skill. i Burvall.

Andre opplysningerSom vi så fikk ''Lars Olssøn'' Østre Skorge ved delingen ca. 1667: Granskog til noe ringe sagtømmer 1530. Av det før nevnte diplom fremgår at Lars etterlot seg sønnen Ole og smålast. Sag 3 døtre, og kvernat Ole ved skiftet etter faren ikke hadde fått sin brorlodd fullt ut. Ingen rydningsjordOle klaget forgjeves over dette. HumlehageHans sønn, Jakob Olssøn ca. 1581 — 1723: Skog til husbehov ca. 1620, prøvde saken påny og oppnådde på lagtinget i Tønsberg 1581 at lagmann Jørgen Lauritssøn tildømte faren full brorlodd. Etter denne dom bodde nå Jakob på Østre Skorge i 39 år og «rådet for bygselen og kullall annen herlighet». Kvern Han kjøpte også en farsøsterlodd på 6 skinn, så han kom til husbehovå eie i alt 25 skinn, vel halvparten av gården. — 1803: Jordsmonn mest leire med steinMen i 1620, da Jakob var blitt «en gammel og enfoldig mann», opptrer de griske arvingene til dels noe myr. Måtelig havnto av hans farsøstre og tvinger ved knep og bedrag Jakob til å avstå eiendomsretten til lensherren Gunde Lange, men fornøden skog. Priviligert sag. — 1820: En ubetydelig bekkekvern som på den måten ble eier av 2 huder og 9 skinn i gården; riktignok må Lange selv snart pantsette godset i Skorge til husfornødenhetLucie Hansdatter, enken etter den rike borgermester Iver Nielsen i Tønsberg. — 1865: Til dels noe tungbruktGamle Jakob må være død kort tid etter. Brukene har andeler (Om detaljene i et vannfalldenne vidløftige og triste sak, hvori dog ikke er årgangsvannse L. Skog til husbruk; dessuten kan av granBerg, Andebu, furu og bok årlig selges tilsammen for 103 spds. 250—52).

Østre Skorge hadde både sag Sønnen ''Guttorm Jakobssøn'' ca. 1620—46, må nå sitte som leilending på fedrenes gård. Selv eier han bare 6 skinn, broren Mattis 6 og kvern i den øvre fossenen søster (gift med Erik Gunderssøn) 3 skinn. Saga hadde betydelig skur hele 1600-talletOgså disse loddene må brødrene pantsette. Den var Mattis sitter som fattig husmann på en av de få Kodal-sagene som ble priviligert i 1688 plass ved Gallisvannet («kvantum-sag»Teigen under Vestre Hasås); den fikk da rett til å skjære 1680 bord årlig og beholdt stort sett sine rettigheter også 1700-åra utigjennom.

Ved Guttorm døde i 1646. Hans sønn Anders var da bare 10 år, og enken satt en skjønnsforretning 4tid med gården. okt. 1816 for å fastslå hvor stort kvantum som kan skjæres på saga3 voksne døtre giftet seg, heter det i beskrivelsen bl. a.: «Sagen er opført av tømmer, til dels brøstfeldigdem Anne med Hans Tjostulvssøn Holand, Helge med ett blad Kristen Knutssøn og øvrige fornødne maskiner, en dam som er meget forfallenAnders Svenssøn på Gjerstad, og trærende. . .Sagen har et godt vandfall Tora med tilstrækkelig vand høst og vaar . . . Gaardens skog er ubetydelig og utilstrækkelig til sagens drift i forhold til vandfallet. Lagrettet skjønnet enstemmig at paa denne sag ikke kan skjæres aar om andet mere end . 8 tylfter 12 fots tømmer.»prestesønnen

Kverna ''Daniel Pederssøn'' ca. 1650—57. Han må bygsle gården av Ingebret Trevland, som ved denne tid kjøper Langefamiliens part, 2 huder og 9 skinn, av Gunde Langes sønn Nils. Daniel var en stor bygdekvern med sikte født ca. 1614 og må være sønn av Andebu-presten Peder Jenssøn Holm. Han var uten midler, men han var svoger av sogneprest Skabo og kunne lese og tørkeskrive. I senere tid Som bygdefolkets talsmann leverte Daniel 1653 et meget godt skriftlig innlegg i den tvist bøndene hadde Nordistua 2 parter med Sandar-prestene om retten til å legge opp trelast på prestegårdens grunn (se utførlig om denne sak, L. Berg, Andebu, s. 73 ff). Få år etter (1656) møter vi Daniel i kvernaen ny prosess. Han tok nemlig opp igjen den nå snart hundre år gamle arvetvist og forsøkte å vinne Skorgegården tilbake for sin hustrus slekt. Men forsøket førte ikke fram. (Om detaljene, de to andre Østre Skorge-gårdene i 1 part hverse L. Når Nordistua hadde malt 1 ukeBerg, Andebu, malte de to andre gårdene 1 uke sammens. 253—54). Kort etter flytter Daniel til [[Vestre Hasås]] (s.d.).

Om skogen heter heter det ''Ingebret Trevland'' kjøper nå opp alle loddene i den besiktelse Larviksgreven lot holde i 1747, at den mest er «Bierge Schoug», og består vesentlig av gran, ospØstre Skorge, or og litt bjerk, samt noe tollfuru på åsene. En god del er brukbar overdrar gården til sagtømmer og husebygningstømmer, men det er tvilsomt om det er nok til å dekke det kvantum på 1200 bord årlig som gårdens sag har tillatelse til å skjære. Skogen menes også å kunne yte ved til 30 lester kull. Det finnes videre en god del boketrær, tykke nok til skipsplanker, men de er i korteste laget. Eikesskog has ikke.sin sønn

== ''Anders Guttormssøn'Eiere'1669—91, yngste sønn til Guttorm Skorge og bror av Daniels hustru. Anders var da 34 år og hadde tjent som gutt i prestegården og på Holand. Hans Lo'' ==s sønner var ennå bare smågutter og Anders styrte i mange år gården for dem. Kari døde i 1683. Ved skiftet etter henne takseres løsøre og besetning til netto 148 rdl. Av løsøret kan nevnes: 9 sølvskjeer (noen flatskaftede), et glt. bråddent sølvstøp (9 lodd — 4 rdl. 12 skilling), et sølvbelte (3 ½ rdl.), en sølvkanne (27 ¼ lodd — 13 rdl. 2 ort 12 skilling), 7 par sølv snørelivnåler med englehode (3 lodd — 1 rdl. 2 skilling), en sølvskål (28 ¼ lodd — 14 rdl. 1 ort 12 skilling). En av kobberkjelene veier 3 pd. 8 mk. (5 ½ rdl.). Mange kvinneklær omtales. Kverna settes i 16 rdl., saga i 12 rdl. Anders giftet seg på ny med Mari Hansdatter fra Gokstad i Sandar og flyttet 1691 til Sletholt, som han hadde kjøpt. Jakob og Ivar Hanssønner delte nå gården mellom seg.

Skorge var=== Bruk 1, som vi hørte, fra eldgammel tid selveiergård, og etter delingen var Østre Skorge det fortsatt et stykke ut i 1600-åraNordistua. Da ble oppsitterne som følge av en arvetvist først gjort til leilendinger under adelsfamilien Lange, og til slutt ble de etter en fortvilt prosess helt drevet vekk fra fedregården. I siste halvdel av 1600-tallet kom det dog en selveierslekt av bygdefolk inn (fra Trevland), og Østre Skorges oppsittere var senere stort sett selveiereSenere '''Bruksnr. Se nærmere under Brukere1.'''===

Underbrukene var delvis kirkegods''Ivar Hanssøn'' ca. Således tilhørte Kleiven lenge Andebu prestebord1691—1726. G. m. Else Helgesdatter fra Vestre Hotvedt, f. 1668, d. 1706. Ved skiftet etter henne ser vi at familien står seg godt. Boet er netto på ca. 242 rdl., derav jordegods til 166 rdl. (de 2 huder i Ø. Skorge og ½ i saga, 1 bpd. smør i Øvre Holand, 3 ¼ mk. smør i V. Hotvedt). Derav får enkemannen halvparten, resten fordeles på de 4 barna. Senere selger Ivar og barna godset i V. Hotvedt, men han kjøper ytterligere 1 bpd. smør i Ø. Holand for 48 rdl.; driver i senere år halvparten av denne gård som også eide underbruk (benevnes en tid «ødestående»). Barn: 1. Kari, f. 1692 (på Holand), g. m. Hans Iversen Nomme. 2. Helge, f. 1693, overtok etter faren, se ndfr. 3. Hans, f. 1700, kom til Øvre Holand. 4 skill. Nils, f. 1702, d. 1716. Ca. 1726 må Ivar ha latt eldste sønn Helge overta, da denne fra da av opptrer som oppsitter sammen med sin far og som eier av 1 hud i gården. Ivar selv døde i Burvall1737, 72 år gl.

== ''Helge Helgesen'Brukere''' ==1761—69. Helge ble 1769 g. m. Oline Olsdatter, muligens datter av Ole Olsen Lefsrød, men han døde samme år, bare 29 år gl., uten å etterlate barn. Boet etter ham ble vurdert til netto 359 rdl. Helges mor, Anne Iversdatter, giftet seg 1769 3. gang med enkemannen Peder Pedersen Øvre Holand, og Helges enke ektet året etter enkemannen Ole Kristensen Hanedalen. Dermed gikk gården over til Helges halvbrødre

Som vi så fikk Lars Olssøn Østre Skorge ved delingen ca''Gunhild Marie Larsdatter'' 1860—70. 1530. Av det før nevnte diplom fremgår at Lars etterlot seg sønnen Ole og 3 døtre, og at Ole Til hjelp ved skiftet etter faren ikke gårdsdriften hadde fått sin brorlodd fullt ut. Ole klaget forgjeves over dette. Hans sønn, Jakob Olssøn ca. 1581 — ca. 1620, prøvde saken påny hun Anders Eriksen fra Gjerstad og oppnådde på lagtinget i Tønsberg 1581 at lagmann Jørgen Lauritssøn tildømte faren full brorlodd. Etter denne dom bodde nå Jakob på Østre Skorge i 39 år og «rådet for bygselen og all annen herlighet». Han kjøpte også en farsøsterlodd på 6 skinnhans hustru, så han kom til å eie i alt 25 skinn, vel halvparten av gårdenforuten to tjenestepiker. Men i 1620, da Jakob var blitt «en gammel og enfoldig mann», opptrer de griske arvingene til to av hans farsøstre og tvinger ved knep og bedrag Jakob til å avstå eiendomsretten til lensherren Gunde Lange, som på den måten ble eier av 2 huder og 9 skinn i I 1870 tilskjøter hun Anders gården; riktignok må Lange selv snart pantsette godset i Skorge til Lucie Hansdatter, enken etter den rike borgermester Iver Nielsen i Tønsberg. Gamle Jakob må være død kort tid etterD. (Om detaljene i denne vidløftige og triste sak1885, se L. Berg, Andebu, s. 250—52)87 år gl.

Sønnen Guttorm Jakobssøn ca''Anders Eriksen'' 1870—97. 1620—46F. 1841, d. 1912, sønn av Erik Larsen Gjerstad. G. m. Idde Børresdatter fra Bergan i Skjee, f. 1842, d. 1886. Barn: 1. Johan Edvard, f. 1863, d. 1881. 2. Karl Gustav, f. 1867, må nå sitte som leilending overtok gården, se ndfr. 3. Martin Ludvig, f. 1871, d. på fedrenes gårdSkorge 1893. 4. Inga Marie, f. 1876, d. 1939, g. 1901 med lensmannsbetjent, senere lensmann i Lardal Fredrik Myhre, f. 1870 i Botne. 5. Johan Edvard, f. Selv eier han bare 6 skinn1884, broren Mattis 6 kom til Oslo og en søster ble gift der. Anders var medlem av sparebankens styre 1880—1910 og av forstanderskapet 1878—1912. Han selger 1897 (gift med Erik Gunderssønskjøtet tgl. 1898) 3 skinngården til sønnen Karl Gustav for kr. 12 000 og forbeholder seg for sin livstid uthugsretten i den nordre ende av utmarken, fritt husvær, brensel m. v.[[Fil:115.001.002.jpg|mini|115 Østre Skorge, Karin og Alf Rismyhrs gård.]]''Karl Gustav Andersen'' 1897—1935. Ektet 1896 Hanna Elise Iversdatter fra Vestre Hasås, f. 1869, d. 1949. Den part av Vestre Skorge (gnr. Også disse loddene må brødrene pantsette116, bnr. Mattis sitter 9), som fattig husmann på en plass ved Gallisvannet ovennevnte Jakob Iversen og Anders Iversen hadde eid og som senere hadde flere andre eiere, samt gnr. 116, bnr. 3, kjøpte Gustav Skorge i 1901 (Teigen skjøtet tgl. 1902) av Ivar Larsen Bjørndals dødsbo for kr. 2800, og disse parter gikk videre til Gustavs enke og datter; se også under [[Vestre Hasås)Skorge]]. Barn: Ida Karin Skorge, f. 1905, ektet 1933 matros Alf Pedersen Rismyhr, f. 1908. Gustav overlot gårdsdriften til sin svigersønn og datter i 1935. Etter Gustavs død 1942 satt enken Hanna i uskiftet bo. Hun døde i 1949, og datteren Karin var enearving til eiendommen, som ble taksert til kr. 60 000.

Guttorm døde i 1646''Karin og Alf Rismyhr'' 1949 —. Hans (Karin har hjemmelen til gården.) Alf Rismyhr er sønn Anders var da bare 10 årav Peder og Anna Rismyhr. Barn: 1. Kjell Gustav, f. 1934, og enken satt en tid med gårdeng. m. Thora Skotte, f. 1932. 2. Åshild, f. 1936, d. 1951 (ved bilulykke). 3 voksne døtre giftet seg. Odmund (tvilling), av dem Anne med Hans Tjostulvssøn Holandf. 1939, d. 1945. 4. Marit, f. 1939, Helge med Kristen Knutssøn og Anders Svenssøn på Gjerstadg. m. Knut Klavenes, og Tora med prestesønnenSandar; bopel Sandefjord.

Daniel Pederssøn caBnr. 1650—571, samt gnr. Han må bygsle gården av Ingebret Trevland116, som ved denne tid kjøper Langefamiliens part, 2 huder bnr. 3 og 9 skinn, av Gunde Langes sønn Nilshar en samlet matrikkelskyld på mark 11,12. Daniel var født Gården har ca. 1614 135 mål innmark og må være sønn av Andebu-presten Peder Jenssøn Holmca. 900 mål skog. Han På den gamle kirkeveien fra Vestre Kodal var uten midlerdet en klopp over Ivjua som kalles Munkekloppen, men han var svoger av sogneprest Skabo og kunne lese og skrive. Som bygdefolkets talsmann leverte Daniel 1653 et meget godt skriftlig innlegg fordi munkene skal ha gått der i den tvist bøndene hadde med Sandar-prestene om retten katolske tiden. Den gamle veien til å legge opp trelast på prestegårdens grunn (se utførlig om denne sak, L. Berg, Vestre Andebugikk nordvestover gjennom Kleiveskogen, sover elva ved Skuggen og videre på vestre siden av elva. 73 ff)[[Fil:115. Få år etter (1656) møter vi Daniel i en ny prosess001. Han tok nemlig opp igjen den nå snart hundre år gamle arvetvist og forsøkte å vinne Skorgegården tilbake for sin hustrus slekt001. Men forsøket førte ikke framjpg|mini|250px|Østre Skorge, Bnr. (Om detaljene1]]Gårdens husbygninger er framhus, se L. Berguthus, bryggerhus, Andeburedskapsskur, sgarasje; sommerfjøs og utlade i Rønningene. 253—54)Der var en 560 m lang løypestreng til transport av melk fra sommerfjøset. Kort etter flytter Daniel til Vestre Hasås (sDet har tidligere vært fellessmie for Østre Skorgegårdene.dUtenfor framhuset står en stor gammel lønn.)Ny vannledning lagt 1936, treskeverk kjøpt 1941.

Ingebret Trevland kjøper nå opp alle loddene Av antikviteter finnes to skap fra 1837 og 1846, to kister fra 1817 og 1883, et glt. tinnfat ca. 40 cm i Østre Skorgediameter, flere gl. trefat og overdrar gården til sin sønntrekrus, en gl. ølbolle m. tut («trøyse»). Videre en bismal av boketre fra 1740, merket H.I.S., et glt. årelatingsjern og en Totenklokke fra 1839, av merke Ole Bjerke.

Hans Lo 1658—691)'''Marknavn. Han var gift med Kari''' I innmarka: Rønningæne, datter av Ole Iverssøn HvitsteinBjønndælstykket, Haugåkern, Surkæ. BarnI utmarka: 1. JakobBarlindglovæ, f. 1662. 2. IvarBarlindåsæne, f. 1665. 3. HansVarddælen, f. 1666. 4. Paul. f. 1669. Bare Jakob og Ivar vokste opp. Hans Lo døde alt 1669Siljubrekkæ, samme år som foreldrene på TrevlandSa'åsen, bare 26 år glKleiveskauen. Ved skiftet Det fins merker etter Ingebret arvet Hans Lo's etterlatte hele Østre Skorge, halve Øvre Holand og en part i Søndre Trollsåskullmiler.

Ved et interessant treff fikk nå Østre Skorge igjen '''Besetning''' (ca. 1950): 3 hester, 10 kuer, en oppsitter av den gamle slektendel ungdyr, 3—4 griser. '''Avling:''' Ca. 3000 kg hvete, ca. 5000 kg havre, ca. 150 t poteter, kålrot ca. 4 mål. Inngjerdet hage. Enken Kari giftet seg nemlig nesten med det samme med

Anders Guttormssøn 1669—91==== Oppdatering 2017 ====Bruket utgjør ifølge NIBIO totalt 1107 mål hvorav 127 mål dyrket mark, yngste sønn til Guttorm Skorge 964 mål skog og bror av Daniels hustru. Anders var da 34 år og hadde tjent som gutt i prestegården og på Holand. Hans Lo's sønner var ennå bare smågutter og Anders styrte i mange år gården for dem. Kari døde i 1683. Ved skiftet etter henne takseres løsøre og besetning til netto 148 rdl. Av løsøret kan nevnes: 9 sølvskjeer (noen flatskaftede), et glt. bråddent sølvstøp (9 lodd — 4 rdl. 12 skilling), et sølvbelte (3 ½ rdl.), en sølvkanne (27 ¼ lodd — 13 rdl. 2 ort 12 skilling), 7 par sølv snørelivnåler med englehode (3 lodd — 1 rdl. 2 skilling), en sølvskål (28 ¼ lodd — 14 rdl. 1 ort 12 skilling). En av kobberkjelene veier 3 pd. 8 mk. (5 ½ rdl.). Mange kvinneklær omtales. Kverna settes i 16 rdl., saga i 12 rdl. Anders giftet seg på ny med Mari Hansdatter fra Gokstad i Sandar og flyttet 1691 til Sletholt, som han hadde kjøpt. Jakob og Ivar Hanssønner delte nå gården mellom segmål annet areal.

== ''Jakob Hanssøn'Bruk ' ca. 1691—1737. F. 1662, d. 1737. G. m. Randi Knutsdatter fra Vestre Skorge, f. 1668, d. 1730; hennes far, Knut Hanssøn, kom til Vestre Hatvedt. Etter sin far, Hans Lo, hadde Jakob arvet en lodd i Søndre Trollsås og ½ bpd. smør i Øvre Holand. Han selger Trollsås-parten i 1698, men øker 1708 sin part i Holand til 1bpd. som han dog selger året etter. Gjennom sin hustru fikk han også gods i Vestre Hotvedt og Vestre Skorge; også godset i Vestre Skorge økte han, Nordistuaslik at han til slutt eide over halvparten i denne gård.''' =='''Senere BruksnrBarn: 1. Kari, f. 1691, g. m. Henrik Anderssøn Gjerstad. 2. Hans, f. 1693, hadde gård på Vestre Skorge, se ndfr. 3. Else, f. 1700, g. m. Alf Hansen Hvitstein. 4. Peder, f. 1703, overtok bruket, se ndfr. 5. Barbro, f. 1706, g. m. Peder Kristensen Hasås, senere Buer på Nøtterøy. 6. Else d.y., f. 1711, g. m. Kristoffer Larsen Tori i Skjee. Ved skiftet etter Jakob i 1738 var boet på netto 508 rdl., derav odels- og jordegods 400 rdl. Av løsøret nevnes: to små rundskaftede sølvskjeer, den ene med Svend Kjelsens navn, den annen meget gammel og merket H. R.; av bøker en gl. salmebok, flere bønnebøker, hvoriblant «De bedendes Kjede», videre «Christi Lidelse» og «Christendommens Kjerne». Av sønnene var Hans som den eldste den nærmeste til å overta bruket, men da han «i lang tid (14—15 år) har brukt og besittet halvdelen av Vestre Skorge» som faren hadde eid, avstår han samtidig med skiftet etter faren sin odels- og åsetesrett i halve Østre Skorge til den yngre bror Peder, som på sin side avstår til Hans odels- og åsetesretten til dennes bebodde eiendom på Vestre Skorge. Ved skjøte av novbr. 1739 overdrar så Hans og hans fire gifte søstre sine lodder i Østre Skorge, tils. 1½ hud, til broren Peder for 180 rdl. 1; etter sin far hadde Peder dessuten arvet ½ hud i gården.'''

Ivar Hanssøn ca. 1691—1726''Peder Jakobsen'' 1739—41. G. m. Else Helgesdatter Kirsti Hansdatter fra Vestre HotvedtDøvle. Peder dør alt i 1741. Han og Kirsti hadde to barn: datteren Randi, f. 1668, 1739 (ble 1761 g. m. Helge Iversen Nordre Fevang i Sandar og d. 1706som enke 1829 på Skorge) og en sønn som døde som spebarn like etter farens død. Ved skiftet etter henne ser vi at familien Peder står seg godt. Boet er boet netto på ca. 242 i 267 rdl., derav jordegods til 166 Av løsøret nevnes en kakkelovn (5 rdl. (de 2 huder i Ø. Skorge og ½ i saga, 1 bpd. smør i Øvre Holand, 3 ¼ mk. smør i V. Hotvedt). Derav får enkemannen halvparten, resten fordeles på de 4 barna. Senere selger Ivar og barna godset i V. Hotvedt, men han kjøper ytterligere 1 bpd. smør i Ø. Holand for 48 en kobberkjele (6 rdl.; driver i senere år halvparten av denne gård som underbruk (benevnes en tid «ødestående»). Barn: 1. Kari, f. 1692 (på Holand)av bøker «Den sjungendes Tidsfordriv», g. m. Hans Iversen Nomme. 2Henrik Müllers og Dr. HelgeLuthers postiller, f. 1693«De Bedendes Kjede», overtok etter faren, se ndfrPeder Dass' «Catechismi Sang». 3. Hans, f. 1700, kom til Øvre Holand. 4. Nils, f. 1702, d. 1716. Ca. 1726 må Ivar ha latt eldste sønn Helge overta, da denne fra da av opptrer som oppsitter sammen Enken Kirsti giftet seg igjen 1742 med sin far og som eier av 1 hud i gården. Ivar selv døde i 1737neste bruker, 72 år gl.

''Hans Hansen'' (I) 1743—81. Han var fra Bergan i Hedrum. I 1750-åra står Hans oppført som eier av 1 hud og 3 skinn i Ø. Skorge og 1 hud i V. Skorge; i 1761 øker han disse lodder til henholdsvis 2 huder og 1 hud og 2 skinn ved kjøp fra sin stedatter Randis mann Helge Iversen 1726—41Fevang, som også overdrar til Hans sin odelsrett til både Ø.og V. Skorge, alt for tils. 360 rdl. I 1751 fikk Hans skuddpremie for en liten bjørn. GHans og Kirsti hadde 5 barn som vokste opp: 1. Pernille, f. 1743, g. m. Anne Iversdatter fra ÅsrumGulbrand Torsen Våle. 2. Helvig, f. 1745, d. 17851765. 3. Peder, vel 70 år glf. Helge døde 1741; ved skiftet etter ham takseres boet netto 1751, kom til 312 rdlBerge. 4. Blant løsøret nevnes et sølvbegerEllen, et sølvkjede og 3 sølvskjeerf. 1754, videre huspostill og bibel samt g. m. Hans Fredriksen Døvle i Andebu. 5 andre bøker. Hans, f. 1756, overtok etter faren, se ndfr. Ved sin død eide Helge 1 hud skjøter av 1776 og 7 skinn 1781 overdrar Hans Hansen sine 2 huder i Ø. Skorge, taksert dvs. hele bruket, til 144 sønnen Hans for tils. 570 rdl. Helges , og Annes eneste barn1786 selger han til sin annen sønn Peder 1 hud i Vestre Skorge for 398 rdl.; denne selger i 1795 parten videre til sin bror Hans. På sine gamle dager kom Hans og Kirsti til Døvle i Andebu; i 1795 tilsies de der opphold av Abraham Kristensen, som var gift med en datterdatter av dem; at de var vel situert, sønnen Helgesees av at Abraham samtidig låner 300 rdl. av Hans mot pant i gården. De dør begge på Døvle, ble født 1741Hans 1802, samme 87 år som faren dødegl. Denne Helge ble senere bruker, se ndfrKirsti 1803, 85 år gl. Enken Anne giftet seg igjen året etter med

Jørgen Eriksen 1734—59''Hans Hansen'' (II) 1781—1831. F. 1756, d. 1842. Jørgen er G. 1. g. m. Kari Andersdatter fra Østre Hasås, f. ca1761; d. 1712 i Gåserød som sønn av klokker Erik Jørgensen (fra Prestbyen)1795. G. 2. g. 1795 m. Kari Andersdatter Hvitstein, f. 1769. Han er vel situertselger i to omganger, da vi ser han gjentatte ganger låner ut penger 1806 og 1821, sin lodd i Vestre Skorge til bygdefolk mot pant sønnen Hans. Barn i gårdene1. ekteksap: 1. Av Jørgens og Annes 7 barn vokste bare de to sønnene ErikHans, f. 1745, og Ivar1786, fd. 1751, opp; om disse1847, hadde først noen år bruk på Vestre Skorge (se ndfr. Jørgen ), men drev 1829—47 en gård på Søndre O i Vivestad og døde alt 1759der. Ved skiftet etter ham takseres løsøret til 215 rdl2. Idde, f. 1789 d.1859 i Skjee, jordegodset (9 g. 1810 m. Iver Torgersen Bettum. 3/5 skinn i Ø. SkorgeAnders, f. 1793, samt 1 hud overtok parter både i Østre og Vestre Skorge, som Jørgen hadde kjøpt av Ole Olsen i 1758) til 292 rdlse ndfr.; boets netto blir 372 rdl. Blant løsøret nevnes: 3 sølvbegre (tils. 9 ½ rdl.)Jakob, 2 sølvskjeer med bokstaver på bladet Hf.I1795; d.S1795. og ABarn i 2.Iekteskap: 1.D. (2 rdl.)Abraham, 3 sølvskjeer med bokstaver If.E1796; d.S1797. og årstall 1738 (2 rdl. 2 ort 1 ½ skilling)Abraham, en kobber bryggekjele (12 rdlf.)1798, overtok gården, en kakkelovn (9 rdlse ndfr.)2. Av bøker oppgis: en glKristoffer, f. stor bibel1800, Mullers huspostillektet 1819 Kristine Larsdatter Øvre Horntvedt, en «fullkommen» salmebokf. 1797, «Paradisets urtegaard»og kjøpte i 1825 det Horntvedtbruket hans bror Abraham Hansen hadde hatt i åra 1815—25. Gamle Hans selger i 1831 gården til sønnen Abraham for 1080 spd. og opphold. Hans døde 1842, en kirkebok86 år gl., Torns «Kamp og Seier» og «En verdig Gjest ved Herrens Bord»2. Gården går nå over til enken Annes sønn med Helge Iversenhustru Kari 1844,75 år gl.

Helge Helgesen 1761—69''Abraham Hansen'' 1831—34. Helge ble 1769 gHan hadde som nevnt tidligere hatt gård på Horntvedt og hadde 1815 giftet seg med Idde Torgersdatter fra Bettum, f. m1768, enken etter Lars Kristensen Horntvedt. Oline OlsdatterAbraham dør alt 1834, muligens datter av Ole Olsen Lefsrød, men han døde samme år, bare 29 36 år gl.Idde, uten å etterlate barn. Boet etter ham ble vurdert til netto 359 rdl. Helges mor, Anne Iversdattersom nå var enke for annen gang, giftet seg 1769 3. gang sitter først med enkemannen Peder Pedersen Øvre Holandgården alene et par år, og Helges enke ektet året etter enkemannen Ole Kristensen Hanedalenmen selger så i 1836 halvparten (1 hud) til Abrahams bror Anders for 600 spd. Dermed gikk gården over til Helges halvbrødre

Ivar ''Idde Torgersdatter'' og Erik Jørgensen 1769—1817''Anders Hansen'' 1836—41. Begge forble ugifte. Foruten Østre Skorge hadde de etter sin far også en betydelig lodd i Vestre Skorge. Brødrene har etter hvert tydeligvis ordnet seg slik at Ivar drev bruket på Østre SkorgeIdde døde 1840, mens Erik tok seg av Vestre Skorge-parten72 år gl. Det heter da også i taksasjonsprotokollen fra 1803 at «Erik bruker sin part [i Vestre Skorge] til underbruk og mest til høyavling under Østre Skorge», og videre «I 1841 selger så Abrahams arvinger den annen halvpart (han1 hud) holder ingen besetning dertil Lars Kristoffersen for 620 rdl., men på Østre Skorge». De bodde imidlertid begge på Østre Skorge og med hver sin husholdning. De la seg opp betydelige midler, de to følgende år har Anders og lånte som sin far penger ut til bygdefolkLars gården sammen. I 1817 dør Ivar 66 år gl1843 deler eierne gården i to like parter., og alt jordegods og løsøre går over til broren Erik. Denne selger samme Merkene fra delingsforretningen dette år all sin eiendom både i Østre og Vestre Skorge til Jakob Iversen for tilsble fornyet ved deleoppgang 1874. 2000 spdSe videre bnr. 2 og opphold; om Jakob, se ndfr. Erik Jørgensen døde i 1821, 75 år glbnr. Arvesummen etter ham ble oppgjort til 2382 spd3.; til de langvarige skifteforhandlinger i 1821 og 1822 meldte det seg i alt 50 utarvinger!

Gunhild Marie Larsdatter 1860—70=== '''Bruksnr. Til hjelp ved gårdsdriften hadde hun Anders Eriksen fra Gjerstad og hans hustru, foruten to tjenestepiker. I 1870 tilskjøter hun Anders gården. D. 1885, 87 år gl1 (Nordistua).''' ===

'''Karl Gustav Andersen''' 1897—1935. Ektet 1896 Hanna Elise Iversdatter fra Vestre Hasås, f. 1869, d. 1949. Den part av Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 9), som ovennevnte Jakob Iversen og Anders Iversen hadde eid og som senere hadde flere andre eiere, samt gnr. 116, bnr. 3, kjøpte Gustav Skorge i 1901 (skjøtet tgl. 1902) av Ivar Larsen Bjørndals dødsbo for kr. 2800, og disse parter gikk videre til Gustavs enke og datter; se også under Vestre Skorge. Barn: Ida Karin Skorge, f. 1905, ektet 1933 matros Alf Pedersen Rismyhr, f. 1908. Gustav overlot gårdsdriften til sin svigersønn og datter i 1935. Etter Gustavs død 1942 satt enken Hanna i uskiftet bo. Hun døde i 1949, og datteren Karin var enearving til eiendommen, som ble taksert til kr. 60 000Se Bruk 1 ovenfor.

==='''Karin og Alf RismyhrBruksnr. 2''' 1949 —. (Karin har hjemmelen til gården.) Alf Rismyhr er sønn av Peder og Anna Rismyhr. Barn: 1. Kjell Gustav, f. 1934, g. m. Thora Skotte, f. 1932. 2. Åshild, f. 1936, d. 1951 (ved bilulykke). 3. Odmund (tvillingSøistua), f. 1939, d. 1945. 4. Marit, f. 1939, g. m. Knut Klavenes, Sandar; bopel Sandefjord.===

Bnr''Karl Johan Larsen'' 1882—1917. F. 1853, d. 1918, ektet 1886 Berte Helene Helgesdatter fra Pisserød (Solberg), f. 1861, d. 1920. Barn: 1. Karen, samt gnrf. 1886, g. 1919 m. gbr. Ivar Antonsen Ljøsterød. 2. Lars, f. 1161887, bnrovertok gården, se ndfr. 3 og 9. Kristian, f. 1889, g. 1917 m. Anna Marie Rikardsdatter Trevland, f. 1890, ble. gbr. i Pisserød (Solberg). 4. Gustav, f. 1892, har en samlet matrikkelskyld på mark 11hvalf.,12g. Gården har cam. 135 mål innmark Aslaug Ravn fra Liland i Ofoten, f. 1898; bopel Sandar. 5. Hans, f. 1895, sakfører og cakaptein i flyvåpenet, g. 900 mål skogm. På den gamle kirkeveien Jenny Bjåland fra Vestre Kodal var det en klopp over Ivjua som kalles MunkekloppenPorsgrunn, bopel Sandar. 6. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 7. Harald, f. 1900, d. 1918. 8. Olav, f. 1902, fordi munkene skal ha gått der lærer i den katolske tidenBrunlanes, ektet 1927 Karen Møyland, f. Den gamle veien til Vestre Andebu gikk nordvestover gjennom Kleiveskogen1901, over elva ved Skuggen og videre på vestre siden dtr. av elvaforpakter C. H. Møyland, Andebu pgd. Karl Larsen overdro 1917 gården til eldste sønn Lars for kr. 9500 samt husvær.

Gårdens husbygninger er framhus''Lars K. Skorge'' 1917—18. Ugift. Både Lars, uthus, bryggerhus, redskapsskurfaren Karl og broren Harald døde 1918 kort etter hverandre av tyfus. Moren Berte Helene hadde nå gården til sin død 1920, garasje; sommerfjøs og utlade i Rønningene. Der var en 560 m lang løypestreng arvingene solgte 1921 til transport av melk fra sommerfjøset. Det har tidligere vært fellessmie Lars' yngre bror Anders for Østre Skorgegårdenekr. Utenfor framhuset står en stor gammel lønn. Ny vannledning lagt 1936, treskeverk kjøpt 194112 000.

Av antikviteter finnes to skap fra 1837 og 1846, to kister fra 1817 og 1883, et glt. tinnfat ca. 40 cm i diameter, flere gl. trefat og trekrus, en gl. ølbolle m. tut («trøyse»). Videre en bismal av boketre fra 1740, merket H.I.S., et glt. årelatingsjern og en Totenklokke fra 1839, av merke Ole Bjerke. Marknavn. I innmarka: Rønningæne, Bjønndælstykket, Haugåkern, Surkæ. I utmarka: Barlindglovæ, Barlindåsæne, Varddælen, Siljubrekkæ, Sa'åsen, Kleiveskauen'Anders K. Det fins merker etter kullmiler. Besetning (ca. 1950): 3 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 3—4 griser. Avling: Ca. 3000 kg hvete, ca. 5000 kg havre, ca. 150 t poteter, kålrot ca. 4 mål. Inngjerdet hage. == Skorge'''Bruk 2''' == Jakob Hanssøn ca. 1691—17371918—68. F. 16621897, d. 1737. G. m1968. Randi Knutsdatter Ektet 1925 meierske Inger Fatnes fra Vestre SkorgeSand i Ryfylke, f. 16681895, d. 1730; hennes far, Knut Hanssøn, kom til Vestre Hatvedt. Etter sin far, Hans Lo, hadde Jakob arvet en lodd i Søndre Trollsås og ½ bpd. smør i Øvre Holand. Han selger Trollsås-parten i 1698, men øker 1708 sin part i Holand til 1 bpd. som han dog selger året etter. Gjennom sin hustru fikk han også gods i Vestre Hotvedt og Vestre Skorge; også godset i Vestre Skorge økte han, slik at han til slutt eide over halvparten i denne gård1967. Barn: 1. KariSolveig, f. 16911927, g. 1950 m. Henrik Anderssøn Gjerstad. 2. Hans, f. 1693, hadde gård på Vestre Skorge, se ndfr. 3. ElseIvar Trolldalen, f. 1700, g. m. Alf Hansen Hvitstein. 4. Peder, f. 1703, overtok bruket, se ndfr. 5. Barbro, f. 1706, g. m. Peder Kristensen Hasås, senere Buer på Nøtterøy. 6. Else d.y., f. 1711, g. m. Kristoffer Larsen Tori i Skjee. Ved skiftet etter Jakob i 1738 var boet på netto 508 rdl., derav odels- og jordegods 400 rdl. Av løsøret nevnes: to små rundskaftede sølvskjeer, den ene med Svend Kjelsens navn, den annen meget gammel og merket H. R.; av bøker en gl. salmebok, flere bønnebøker, hvoriblant «De bedendes Kjede», videre «Christi Lidelse» og «Christendommens Kjerne». Av sønnene var Hans som den eldste den nærmeste til å overta bruket, men da han «i lang tid (14—15 år) har brukt og besittet halvdelen av Vestre Skorge» som faren hadde eid, avstår han samtidig med skiftet etter faren sin odels- og åsetesrett i halve Østre Skorge til den yngre bror Peder, som på sin side avstår til Hans odels- og åsetesretten til dennes bebodde eiendom på Vestre Skorge. Ved skjøte av novbr. 1739 overdrar så Hans og hans fire gifte søstre sine lodder i Østre Skorge, tils. 1½ hud, til broren Peder for 180 rdl.; etter sin far hadde Peder dessuten arvet ½ hud i gården. Peder Jakobsen 1739—41. G. m. Kirsti Hansdatter fra Døvle. Peder dør alt i 1741. Han og Kirsti hadde to barn: datteren Randi, f. 1739 (ble 1761 g. m. Helge Iversen Nordre Fevang i Sandar og d. som enke 1829 på Skorge) og en sønn som døde som spebarn like etter farens død. Ved skiftet etter Peder står boet netto i 267 rdl. Av løsøret nevnes en kakkelovn (5 rdl.), en kobberkjele (6 rdl.), av bøker «Den sjungendes Tidsfordriv», Henrik Miillers og Dr. Luthers postiller, «De Bedendes Kjede», Peder Dass' «Catechismi Sang». Enken Kirsti giftet seg igjen 1742 med neste bruker, Hans Hansen (I) 1743—81. Han var fra Bergan i Hedrum. I 1750-åra står Hans oppført som eier av 1 hud og 3 skinn i Ø. Skorge og 1 hud i V. Skorge; i 1761 øker han disse lodder til henholdsvis 2 huder og 1 hud og 2 skinn ved kjøp fra sin stedatter Randis mann Helge Fevang, som også overdrar til Hans sin odelsrett til både Ø.og V. Skorge, alt for tils. 360 rdl. I 1751 fikk Hans skuddpremie for en liten bjørn. Hans og Kirsti hadde 5 barn som vokste opp: 1. Pernille, f. 1743, g. m. Gulbrand Torsen Våle. 2. Helvig, f. 1745, d. 1765. 3. Peder, f. 1751, kom til Berge. 4. Ellen, f. 1754, g. m. Hans Fredriksen Døvle i Andebu. 5. Hans, f. 1756, overtok etter faren, se ndfr. Ved skjøter av 1776 og 1781 overdrar Hans Hansen sine 2 huder i Ø. Skorge, dvs. hele bruket, til sønnen Hans for tils. 570 rdl., og 1786 selger han til sin annen sønn Peder 1 hud i Vestre Skorge for 398 rdl.; denne selger i 1795 parten videre til sin bror Hans. På sine gamle dager kom Hans og Kirsti til Døvle i Andebu; i 1795 tilsies de der opphold av Abraham Kristensen, som var gift med en datterdatter av dem; at de var vel situert, sees av at Abraham samtidig låner 300 rdl. av Hans mot pant i gården. De dør begge på Døvle, Hans 1802, 87 år gl., Kirsti 1803, 85 år gl. Hans Hansen (II) 1781—1831. F. 1756, d. 1842. G. m. Kari Andersdatter fra Østre Hasås, f. 1761. Han selger i to omganger, 1806 og 1821, sin lodd i Vestre Skorge til sønnen Hans. Barn: 1. Hans, f. 1786, d. 1847, hadde først noen år bruk på Vestre Skorge (se ndfr.), men drev 1829—47 en gård på Søndre O i Vivestad og døde der1919. 2. AndersBodhild, f. 17931929, overtok parter både kasserer i Østre og Vestre SkorgeVestfold Slakteri, se ndfr. 3. Jakob, f. 1795. 4. Abraham, f. 1798, overtok gården, se ndfr. 5. Kristoffer, f. 1800, ektet 1819 Kristine Larsdatter Øvre Horntvedt, f. 1797, og kjøpte i 1825 det Horntvedtbruket hans bror Abraham Hansen hadde hatt i åra 1815—25. Gamle Hans selger i 1831 gården til sønnen Abraham for 1080 spd. og opphold. Hans døde 1842, 86 år gl., og hustruen Kari 1844, 83 år gl. Abraham Hansen 1831—34. Han hadde sem nevnt tidligere hatt gård på Horntvedt og hadde 1815 giftet seg med Idde Torgersdatter fra Bettum, f. 1768, enken etter Lars Kristensen Horntvedt. Abraham dør alt 1834, 36 år gl. Idde, som nå var enke for annen gang, sitter først med gården alene et par år, men selger så i 1836 halvparten (1 hud) til Abrahams bror Anders for 600 spd. Idde Torgersdatter og Anders Hansen 1836—41. Idde døde 1840, 72 år gl. I 1841 selger så Abrahams arvinger den annen halvpart (1 hud) til Lars Kristoffersen for 620 rdl., og de to følgende år har Anders og Lars gården sammen. I 1843 deler eierne gården i to like parter. Merkene fra delingsforretningen dette år ble fornyet ved deleoppgang 1874. Se videre bnr. 2 og bnr. 3Tønsberg.

== '''BruksnrBesetning''' (ca. 2 (Søistua1950): 1 hest, 5 kuer og noen ungdyr, 5—6 griser, ca. 200 høner.''' ==

'''Lars Kristoffersen''' 1843—82. F. 1820==== Oppdatering 2017 ====Bruket utgjør ifølge NIBIO totalt 361 mål hvorav 38 mål dyrket mark, sønn av Kristoffer Hansen, som var bror av Abraham og Anders. Ektet 1848 Karen Hansdatter fra Torrestad i Sandar, f. 1825. Barn: 1. Helene Marie, f. 1848, ug. 2. Kristiane, f. 1849, ug. 3. Inger Lovise, f. 1851 d. 1916, ug. 4. Karl Johan, f. 1853, overtok gården, se ndfr. 5. Hans, f. 1855, kom til Sandar. 6. Jakob, f. 1858, reiste til Amerika. 7. August, f.1862, døde til sjøs, ug. 8. Fredrik, f. 1864, g. m. Anna Sogn fra Lardal (d. 1973); han ble senere lensmann i Sandar. Som den første i Kodal fikk Lars Kristoffersen firehjulsvogn ca. 1840. I 1868 kjøpte Lars gård på Engø i Sandar og flyttet dit året etter med sin hustru og 6 av barna. Sønnen Karl Johan og datteren Kristiane ble igjen på Skorge og drev denne gården for ham; først i 1882 gir Lars Karl Johan skjøte på eiendommen med ¼ i Østre Skorges sag 306 mål skog og kvern17 mål annet areal.

* '''Karl Johan LarBebyggelse:'''sen 1882—1917. F. 1853, d. 1918, ektet 1886 Berte Helene Helgesdatter fra Pisserød (Solberg), f. 1861, d. 1920. Barn: 1. Karen, f.1886, g. 1919 m. gbr. Ivar Antonsen Ljøsterød. 2. Lars, f. 1887, overtok gården, se ndfr. 3. Kristian, f. 1889, g. 1917 m. Anna Marie Rikardsdatter Trevland, f. 1890, ble. gbr. Nytt våningshus i Pisserød (Solberg). 4. Gustav, f. 1892, hvalf., g. m. Aslaug Ravn fra Liland 1978 og uthus i Ofoten, f1980. 1898; bopel Sandar. 5. Hans, fDriftsbygningen er bygget om til stall. 1895, sakfører og kaptein 560 m2 ridehus bygget i flyvåpenet, g2003 + oppstalling for 12 hester. m. Jenny Bjåland fra Porsgrunn, bopel Sandar. 6. Anders, f. 1897, overtok *'''Drift:''' Det arrangeres jevnlig kurser på gården, se ndfrinnen dressurridning. 7. HaraldBruker utmarka for trening, f. 1900, d. 1918. 8. Olav, f. 1902, lærer og satt opp en stor lavo i Brunlanes, ektet 1927 Karen Møyland, f. 1901, dtr. av forpakter C. H. Møyland, Andebu pgd. Karl Larsen overdro 1917 gården til eldste sønn Lars skogen for krsammenkomster. 9500 samt husværStallen heter i dag "Stall Poeme".

=== '''Lars KBruksnr. 3 (Oppistua). Skorge''' 1917—18. Ugift. Både Lars, faren Karl og broren Harald døde 1918 kort etter hverandre av tyfus. Moren Berte Helene hadde nå gården til sin død 1920, og arvingene solgte 1921 til Lars' yngre bror Anders for kr. 12 000.===

'''Anders K. SkorgeHansen''' 1918—681843—59. F. 18971793, d. 19681879. Skal ha deltatt i krigen med Sverige i 1809. Ektet 1925 meierske 1818 Inger Fatnes Olsdatter fra Sand i RyfylkeHvitstein, f. 18951793, d. 19671873. Anders hadde fra 1822 forpaktet gård på Øvre Holand for den umyndige Anders Mathisen. I 1836 kjøper han av broren Abrahams enke den halvpart av halve Østre Skorge som ble utskilt som eget bruk ved skylddelingen 1843. Anders eide også et bruk av [[Vestre Skorge]] (bnr. 2), se ndfr. Barnsom levde opp: 1. SolveigKaren Kristine, f. 19271820, kom til Trevland, g. 1950 m. Ivar Trolldalen1) Anders Mathisen Øvre Holand, 2) Hans Rasmussen fra Odberg i Hvarnes. 2. Ragne Gurine, Andebuf. 1826. 3. Olea, f. 19191830, g. 1850 m. søskenbarnet sitt, Lars Hansen O i Vivestad. 4. Hans, f. 1832, overtok farens bruk på [[Vestre Skorge]] (bnr. 2), se ndfr. 5. Ole, f. 1835, overtok Oppistua etter faren, se ndfr. Bodhild6. Inger Andrea, f. 19291842, kasserer g. 1877 m. gbr. Johan Eriksen Moen. Anders overdrar i Vestfold Slakteri1859 gården på Østre Skorge til sønnen Ole for 1200 spd. og halvt opphold (årlig verdi 60 spd.). Anders døde i 1879, Tønsberghustruen Inger i 1873.

[[Fil:115.003.002.jpg|mini|300px|Ole A. Skorge og h. Hella Andrea Olsdatter.]]''Ole Andersen''Solveig (Skorge) Trolldalen 1859—1917. F. 1835, d. 1917, ektet 1858 Hella Andrea Olsdatter fra Svartsrød, f. 1833, d. 1932, 99 år gl. Sammen med sønnen Anders og Anton Bjørndal drev Ole meget med trelast- og skoghandel og Bodhild var også interessert i rederivirksomhet; i 1879 ser vi således at han avhender sin 1/6 part i briggen «Tonetta» for kr. 2360. Barn: 1. Anders, f. 1860, g. m. Henriette Matiasdatter fra Horntvedt i Skjee; senere trelasthandler i Sandefjord. 2. Olava Regine, f. 1863, d. 1942, bodde på Skorge''' eide nå gården. 3. Ingvald, f. 1866, g. 1891 med Lena Marie Andersdatter fra Hønsvall, som f. i Sandar 1871; han kjøpte 1891 Storevar i Stokke og flyttet dit; i Stokke ble han bankkasserer og var bortforpaktetogså en tid ordfører. 4. Hanna Otilde, f. 1873, d. 1962, ugift. 5. Hans Olduf, f. 1876, d. 1959, ugift. Hanna og Hans bodde begge på Skorge, til de bygde hus for seg i 1937. Ole Andersen døde i 1974 solgte den til1917, og Ole Skorge overtar så etter sin bestefar ved skjøte av 1918 (tgl. 1919) fra enken Hella og øvrige arvinger for kr. 12 000.

'''Gunnar Roger Hansen'Ole Skorge'' 1974 —1918—59. F. 19381898, d. 1962. Ektet 1929 Gunvor Gaasholt fra Nedre Bjørndal, f. 1905, d. 1975. Barn: 1. Esther, elektrikerf. 1930, g. 1949 m. lærerinne Solveig StiPaul Gaasholt, Hedrum. 2. Ragnar, f. 19401932, se ndfr.Nytt våningshus i 1978 og uthus 3. Ingrid, f. 1934, g. 1972 m. Alf Rynning, Oslo. 4. Astrid Olava, f. 1935, g. 1954 m. Gunnar Knudsen, Stavanger. Ole overdro i 19801959 gården for kr.21 000 til sønnen

''Ragnar Skorge'May Brith Kolstad ' 1959 —. F. 1932, g. 1970 m. Sylvia Gladys Antonsen f. 1946 på Nøtterøy. Barn: 1. Ole f. 1971 samboer m. Nina Kilde, f. 1972: (2 barn: Kasper, f. 1963 2002, og Thor Inge Vestnes Benjamin, f. 2007). 2. Eva Merete, f. 1972 var samboer m. Ketil Nilsen. (1 barn: Sander f. 1955''' Kjøpte 2000).[[Fil:115.003.101.jpg|mini|Østre Skorge bnr. 3]]Bnr. 3 har en matrikkelskyld på mark 3,87. Gården har ca. 60 mål innmark og ca. 470 mål skog, beliggende nordvest for eiendommen, på den andre sida av elva. Fellesbeite i 1996 - et mindre skogstykke, Kleiveskogen. Inngjerdet hage. Av bygninger finnes på gården framhus, uthus med en halv del på hvervognskur, bryggerhus. Den tidligere vannledning var av tre; til uthuset lagt jernledning ca. 1910, til framhuset 1938. Elektrisk motor 1923.

Driver Stll Vestnes. Bygd nytt hus for innendørs ridning + for oppstalling av 12 hester. Bruker utmarka for treningAv antikviteter finnes en kiste fra 1787, og satt opp en stor lavo i skogen for sammenkomster. Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 3rosemalt,87merket O. Gården har caG. 50 mål innmark og caS. 300 mål skog, beliggende nordvest for eiendommenet hengeskap fra 1852, et glt. Inngjerdet hagemangletre. Av bygninger finnes framhusVidere en knallperleeske av valbjørk etter Anders Hansen Skorge, bryggerhus, uthus, smie (nå garasje)som han brukte ved bjørnejakt i Skorgeskogen. Til framhuset ble vannledning lagt ca. 1870. Hestevandring hadde de tre Østre SkorgeToten-gårdene sammen til caklokke, mrk. 1910Ole Bjerke, likeså hadde de treskemaskin og rensemaskin felles. Elektrisk motor anskaffet 1923 (felles). Halvparten av jordveien er drenert1839 No 340.

Av antikviteter finnes en husklokke'''Marknavn:''' Skjervæ, Engæ, Smieekræ, Høgdæ, Øllekræ, Setoæ, Roæ, Askeliekræ, Kjellæråkeren, Hampeland, Høntvetåsen, Høntvetkastet, Langglovæ, Tjuveglovæ, Barlindglovæ, Barlindglovåsen, Kølæbånn, Hestemyræ, Kleiveskauen, Dipelen, 2—300 år gl. og et glt. rosemalt skap. Dørene i bryggerhuset er fra gamlestua Sa'åsen (hovedbølet, som lå syd for framhusetsameige). En tanntrekkertang fra 1777 ble solgt til tannlege Freberg i Sandefjord. Det Merker etter kullbrenning finnes segl på dokumenter fra 1781—86.

Marknavn'''Besetning''' (ca. 1950): Setuæ, Bjørbakken, Tøllehauen, Steinrøysekræ, Engæ, Tangen2 hester, Skjærvæ5 kuer, Hågæn med Homlehagæn2 griser. I utmarka'''Avling: Verningen''' Ca. 1200 kg hvete, Barlindåsenca. 2500 kg havre, Bjønnehiet60 t poteter.

Besetning (ca. 1950): 1 hest==== Oppdatering 2017 ====Bruket utgjør ifølge NIBIO totalt 523 mål hvorav 52 mål dyrket mark, 5 kuer 461 mål skog og noen ungdyr, 5—6 griser, ca. 200 høner10 mål annet areal.

Avling: Ca. 1500 kg hvete, ca. 2500 kg havre, 100 t poteter. 3—4 mål kålrot. == *'''Bruksnr. 3 (Oppistua)Div.''' ==Vestfolds største grantre er på eiendommen. Kontrollmål høsten 2011: Høyde 41,1 meter, volum 8,3 m3

'''Anders Hansen''' 1843—59. F. 1793, d. 1879. Skal ha deltatt i krigen med Sverige i 1809. Ektet 1818 Inger Olsdatter fra Hvitstein, f. 1793, d. 1873. Anders hadde Utskilt 1916 fra 1822 forpaktet gård på Øvre Holand for den umyndige Anders Mathisen. I 1836 kjøper han av broren Abrahams enke den halvpart av halve Østre Skorge som ble utskilt som eget bruk ved skylddelingen 1843. Anders eide også et bruk av Vestre Skorge (bnr. 2), se ndfrog tilskjøtet ''F. Barn som levde opp: 1M. Karen Kristine, f. 1820, kom til Trevland, g. m. 1) Anders Mathisen Øvre Holand, 2) Hans Rasmussen fra Odberg i HvarnesTreschow''. 2. Ragne Gurine, f. 1826. 3. Olea, f. 1830, g. 1850 m. søskenbarnet sitt, Lars Hansen O i Vivestad. 4. Hans, f. 1832, overtok farens bruk på Vestre Skorge (bnr. 2), se ndfr. 5. Ole, f. 1835, overtok Oppistua etter faren, se ndfr. 6. Inger Andrea, f. 1842, g. 1877 m. gbr. Johan Eriksen Moen. Anders overdrar i 1859 gården på Østre Skorge til sønnen Ole for 1200 spd. og halvt opphold (årlig verdi 60 spd.). Anders døde i 1879, hustruen Inger Fortsatt i 1873Treschow-familiens eie.

18.04.1990 - Solgt til ''Monica Halvorsen'Ole Andersen'og '' 1859—1917. F. 1835, d. 1917, ektet 1858 Hella Andrea Olsdatter fra Svartsrød, f. 1833, d. 1932, 99 år gl. Sammen med sønnen Anders og Anton Bjørndal drev Ole meget med trelast- og skoghandel og var også interessert i rederivirksomhet; i 1879 ser vi således at han avhender sin 1/6 part i briggen «Tonetta» for kr. 2360. Barn: 1. Anders, f. 1860, g. m. Henriette Matiasdatter fra Horntvedt i Skjee; senere trelasthandler i Sandefjord. 2. Olava Regine, f. 1863, d. 1942, bodde på Skorge. 3. Ingvald, f. 1866, g. 1891 med Lena Marie Andersdatter fra Hønsvall, f. i Sandar 1871; han kjøpte 1891 Storevar i Stokke og flyttet dit; i Stokke ble han bankkasserer og var også en tid ordfører. 4. Hanna Otilde, f. 1873, d. 1962, ugift. 5. Hans Olduf, f. 1876, d. 1959, ugift. Hanna og Hans bodde begge på Skorge, de bygde hus for seg i 1937. Ole Andersen døde i 1917, og Ole Skorge overtar så etter sin bestefar ved skjøte av 1918 (tgl. 1919) fra enken Hella og øvrige arvinger for kr. 12 000Per Ingar Bergan.''

01.03.2002 - Solgt til '''Ole Skorge'Per Ingar Bergan'' 1918—59. F. 1898, d. 1962. Ektet 1929 Gunvor Gaasholt fra Nedre Bjørndal, f. 1905, d. 1975. Barn: 1. Esther, f. 1930, g. 1949 m. Paul Gaasholt, Hedrum. 2. Ragnar, f. 1932, se ndfr. 3. Ingrid, f. 1934, g. 1972 m. Alf Rynning, Oslo. 4. Astrid Olava, f. 1935, g. 1954 m. Gunnar Knudsen, Stavanger. Ole overdro i 1959 gården for kr. 21 000 til sønnen

22.11.2006 - Solgt til ''Glenn Freitag'Ragnar Skorge'og ''Ann Iren Slettingdalen Freitag'' 1959 —. F. 1932, g. 1970 m. Sylvia Gladys Antonsen f.1946 på Nøtterøy. Barn: 1. Ole f. 1971 smb Nina Kilde: A Kasper f.2002, B Benjamin f. 2007. 2. Eva Merete f. 1972 var sbm Ketil Nilsen. A. Sander f. 2000

Bnr=== Bruksnr. 7, Skorgeveien 3 har en matrikkelskyld på mark 3- (10,87. Gården har ca. 60 mål innmark og ca. 470 2 mål skog, beliggende nordvest for eiendommen, på den andre sida av elva. Fellesbeite i et mindre skogstykke, Kleiveskogen. Inngjerdet hage. Av bygninger finnes på gården framhus, uthus med vognskur, bryggerhus. Den tidligere vannledning var av tre; til uthuset lagt jernledning ca. 1910, til framhuset 1938. Elektrisk motor 1923.)===

Vestfolds største gran tre er på eiendommen27. Kontroll mål høsten 2011: Høyde 42,1 meter, volum 8,2 m311.2008 - Solgt fra ''Gunnar Roger Hansen'' til ''Jon Vidar Nomme og Janne Lise Nomme''

Av antikviteter finnes en kiste fra 1787, rosemalt, merket O.G.S., et hengeskap fra 1852, et glt=== Bruksnr. mangletre. Videre en knallperleeske av valbjørk etter Anders Hansen Skorge8, som han brukte ved bjørnejakt i Skorgeskogen. TotenLefsrødveien 90 -klokke, mrk. Ole Bjerke(2, 1839 No 340.7 mål)===

Marknavn: Skjervæ, Engæ, Smieekræ, Høgdæ, Øllekræ, Setoæ, Roæ, Askeliekræ, Kjellæråkeren, Hampeland, Høntvetåsen, Høntvetkastet, Langglovæ, Tjuveglovæ, Barlindglovæ, Barlindglovåsen, Kølæbånn, Hestemyræ, Kleiveskauen, Dipelen, Sa'åsen (sameige)27. Merker etter kullbrenning finnes02.2004 - Solgt fra ''Gunnar Rismyhr'' til ''Arild Rismyhr''

Besetning === Bruksnr. 9, Skorgeveien 4 - (ca. 1950): 2 hester7, 5 kuer, 2 griser. Avling: Ca. 1200 kg hvete, ca. 2500 kg havre, 60 t poteter.mål)===

=== Bruksnr14. 4, Hvilerberget (skyld 1 øre)===12.2009 - Solgt fra ''Gunnar Rismyhr'' til ''Håvard Neftun Kristiansen og Sissel Kristiansen''

Utskilt 1916 fra bnr=== Bruksnr. 2 og tilskjøtet F. M. Treschow. Fortsatt i Treschow10, Skorgeveien 7 -familiens eie.(1,0 mål)===

=== Bruksnr04.07.2011 - Solgt fra ''Jon Vidar Nomme og Janne Lise Nomme'' til ''Else Mari Skjelland''. 5, (1,9 mål) Omfatter også: Bnr 6===

2226.1108.2006 2021 - Solgt solgt til Glenn Freitag ''Domas Raciunas'' og Ann Iren Slettingdalen Freitag ''Irmantas Palsys''

01=== Bruksnr.03.2002 12, Skorgeveien 1 - Solgt til Per Ingar Bergan (1,6 mål)===

1801.0408.1990 2012 - Solgt fra ''Jon Vidar Nomme og Janne Lise Nomme'' til Monica Halvorsen ''Charlotte Solberg og Per Ingar Bergan.Thor Magnus Haraldsen''

 Under Nordistua (bnr. 1) skal det ha vært en plass, ''Skorgestua'', men det vites ikke lenger sikkert hvor den har ligget eller hvem som bodde der.[[Fil:115.004.002.jpg|mini|250px|Hans Skauen.]]Til Oppistua (bnr. 3) hørte husmannsplassen ''Skauen '' som lå i den nordre del av Skorgeskogen. Fra ca. 1852 og utover finner vi som husmann her ''Ole Hansen'', f. i Sandar 1819, d. 1894, g. 1845 m. Dorthea Marie Larsdatter, f. i. Heia 1824. De var først i Snappen, deretter ca. 1846 til ca. 1852 i plassen Hvitemyr under Sletholt, og kom så til Skauen. 11 barn: 1. Hans Kristian, f. i Snappen 1845, bodde i Skauen. 2. Lovise Ola vaOlava, f. 1847. 3. Anders Mathias, f. 1849, sjømann, g. 1857 m. Marte Regine Sørensdatter Hvitstein, f. 1849. 4. Edvard, f. 1851. 5. Anne Martine, f. 1853. 6. Martin, f. 1855, kom til Enga under V. Skorge. 7. Mathias, f. 1858. 8. Ole, f. 1860, kom til Enga. 9. Hella Dorthea, f. 1862. 10. Johan Fredrik, f. 1864. 11. Ingvald, f. 1866, kom til Burvall. Ole Hansen døde 1894, hans hustru Dorthea Marie 1902. Etter Ole var sønnen ''Hans Kristian Olsen '' husmann i Skauen til ca. 1916, da plassen ble nedlagt og utlagt til skog. Hans Kristian døde ugift 1923.

Om underbrukene (plassene) ''Kleiven'', ''Markehagen (Skuggen) '' og ''Burvall'', som Østre Skorge og Vestre Skorge fra gammelt hver hadde halv bruksrett til, se under [[Vestre Skorge]].