Trolldalen - Revisjonshistorikk

Kristaga: /* Bruksnr. 4, Dalen (skyld 4 øre) */

2025-11-17T01:26:37Z

Bruksnr. 4, Dalen (skyld 4 øre)

Kristaga: /* Bruksnr. 4, Dalen (skyld 4 øre) */

2025-10-18T23:16:28Z

Bruksnr. 4, Dalen (skyld 4 øre)

Kristaga: /* Bruksnr. 8, Breidablikk (skyld 22 øre) */

2025-10-18T23:11:16Z

Bruksnr. 8, Breidablikk (skyld 22 øre)

Kristaga: /* Bruksnr. 5, Nordre Dalen (skyld 18 øre) */

2025-10-18T23:09:30Z

Bruksnr. 5, Nordre Dalen (skyld 18 øre)

Anlis-ho: /* Husmenn */

2025-05-01T10:56:41Z

Husmenn

Anlis-ho: /* Husmenn */

2025-05-01T10:42:46Z

Husmenn

Anlis-ho: /* Bruksnr. 7 (skyld mark 6,93) */

2022-04-05T16:57:41Z

Bruksnr. 7 (skyld mark 6,93)

Anlis-ho: /* Bruksnr. 4, Dalen (skyld 4 øre) */

2022-04-05T16:56:02Z

Bruksnr. 4, Dalen (skyld 4 øre)

Anlis-ho: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 6,92) */

2022-04-05T16:54:49Z

Bruksnr. 1 (skyld mark 6,92)

Anlis-ho: /* Bruk 1 */

2022-04-05T16:51:20Z

Bruk 1

@@ Linje 295: / Linje 295: @@
 ''Lars Iversen Stein'', som 1857 solgte videre til
 [[Fil:054 009 gårdskart.no.jpg|Størstedelen av Dalaåsen er fredet. Skog og Landskap.no|mini|250px]]
-''Johan Olsen'' (se bnr. 3). Fra ham gikk parten (sammen med bnr. 3) i 1874 til konsul ''I. B. Rode'' (i Rodes eiertid ble bnr. 4 i noen år forpaktet av ''Gullik Eriksen''; personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 5), deretter i 1892 til ''Hans Jakobsen'' (om ham og hans familie, se bnr. 3), som i 1894 skilte ut bnr. 6 (s. d.) og i 1911 en part av skyld 7 øre som inngikk i bnr. 9 (s. d.). Resten ble i 1916 solgt til lensm. ''A. Bjørndal'', som s.å. bygde skogstue her; tømmeret i veggene er fra den stua som tidligere sto i Sagrønningen på Nøklegård.
+''Johan Olsen'' (se bnr. 3). Fra ham gikk parten (sammen med bnr. 3) i 1874 til konsul ''I. B. Rode'' (i Rodes eiertid ble bnr. 4 i noen år forpaktet av ''Gullik Eriksen''; personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 5), deretter i 1892 til ''Hans Jakobsen'' (om ham og hans familie, se bnr. 3), som i 1894 skilte ut bnr. 6 (s. d.) og i 1911 en part av skyld 7 øre som inngikk i bnr. 9 (s. d.). Resten ble i 1916 solgt til
-Bjørndals arvinger solgte parten i 1940 til medarving ''Odd Gallis'', Berg, som i 1982 solgte til sønn ''Gunnar Gallis''. Han solgte i 2023 til sønnen ''Kristian André Gallis''. Personalia; se Berg 41/8.
+lensmann ''Anton Bjørndal'' 1916–1939 (personalia se [[Berg]] bnr. 8), som i 1916 bygde skogstue her; tømmeret i veggene er fra den stua som tidligere sto i Sagrønningen på Nøklegård.
 I Bjørndals tid ble Bjørkedalen brukt som seter og sommerbeite for kuene på Berg. Den gangen stod det en uthusbygning nedenfor der Bjørkedalshytta står idag. Fram til 2013 var Bjørkedalen med tilhørende skogareal omfattet av det store fellesbeitet som var et samvirketiltak som kubønder i hele Vestfold nøt fordel av.
@@ Linje 305: / Linje 313: @@
 Odd Kolkinn satte sammen en video med film fra jakta på 1950-tallet og 2000-tallet: https://www.youtube.com/watch?v=z7KDqiOEOMs
-Bnr. 4, 8 og 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22; eiend. utgjør ca. 600 mål skog (gran, furu, bok).
+Bnr. 4, 8 og 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22; eiend. utgjør ca. 600 mål skog (gran, furu, bok). Mesteparten ble freda som naturreservat ved frivillig vern på begynnelsen av 2000-talet.
 '''Marknavn:''' Bjørkedælen, Nilsedælen (oppkalt etter ovennevnte Nils Amundsen), Påledælen (nok oppkalt etter Paul Jensen som bodde i Langevannstua (gnr. 50, bnr. 5)), Dælæåsen, Dælæsetræ, Svervestolen, Faulemyråsæne.

@@ Linje 297: / Linje 297: @@
 ''Johan Olsen'' (se bnr. 3). Fra ham gikk parten (sammen med bnr. 3) i 1874 til konsul ''I. B. Rode'' (i Rodes eiertid ble bnr. 4 i noen år forpaktet av ''Gullik Eriksen''; personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 5), deretter i 1892 til ''Hans Jakobsen'' (om ham og hans familie, se bnr. 3), som i 1894 skilte ut bnr. 6 (s. d.) og i 1911 en part av skyld 7 øre som inngikk i bnr. 9 (s. d.). Resten ble i 1916 solgt til lensm. ''A. Bjørndal'', som s.å. bygde skogstue her; tømmeret i veggene er fra den stua som tidligere sto i Sagrønningen på Nøklegård.
-Bjørndals arvinger solgte parten i 1940 til medarving ''Odd Gallis'', Berg, som i 1982 solgte til sønn ''Gunnar Gallis''. Personalia; se Berg 41/8. I Bjørndals tid ble Bjørkedalen brukt som seter og sommerbeite for kuene på Berg. Dengangen stod det en uthusbygning nedenfor der Bjørkedalshytta står idag. Fram til 2013 var Bjørkedalen med tihhørende skogareal omfattet av det store fellesbeitet som var et samvirketiltak som kubønder i hele Vestfold nøt fordel av.
+Bjørndals arvinger solgte parten i 1940 til medarving ''Odd Gallis'', Berg, som i 1982 solgte til sønn ''Gunnar Gallis''. Han solgte i 2023 til sønnen ''Kristian André Gallis''. Personalia; se Berg 41/8.
 På bnr. 4 holdt de i 1863 2 sauer, sådde 1 t havre og satte 1 t poteter. Gamle folk kan huske at det sto rester etter framhus og uthus her, men det vites ikke hvem som har bodd her, men minnene om dem lever videre i dyrkingsrøyser på vollene der.
-Odd Kolkinn satte sammen en video med film fra jakta på 1950 tallet og "nu for tiden"
+Odd Kolkinn satte sammen en video med film fra jakta på 1950-tallet og 2000-tallet: https://www.youtube.com/watch?v=z7KDqiOEOMs
 Bnr. 4, 8 og 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22; eiend. utgjør ca. 600 mål skog (gran, furu, bok).

@@ Linje 366: / Linje 366: @@
 [[Fil:054 009 Dalasetra 1998008.jpg|mini|150px|venstre|Dalasetra]] [[Fil:054 008 Jegere på Dalasetra.jpg|mini|150px|Bjørndal og Ola Petter Gundersen på 1920-tallet]]
-Dette skogstykke ble utskilt 1910 fra bnr. 5 (s. d.) og eides til 1939 av herredskasserer ''Kristian Gallis'', Berg. Hans arvinger solgte bnr. 8 i 1940 til medarving ''Odd Gallis'', Berg, som i 1982 solgte til sønn ''Gunnar Gallis''. Jfr. bnr. 4 ovfr. Dalasetra ble i mange år brukt som mål for søndagsturer av Herman Ambjørnrød og broren hans, Oskar Stein. Det har alltid vært ført "hyttebok" der, både av Herman og andre besøkende, helt opp til vår tid. Det skal ifølge tradisjonen ha vært to Dalasetrer, beliggende i nærheten av hverandre, med felles fjøs. Dalasetra har alltid vært et yndet tilholdssted for pasjonerte harejegere.
+Dette skogstykke ble utskilt 1910 fra bnr. 5 (s. d.) og eides til 1939 av herredskasserer ''Kristian Gallis'', Berg. Hans arvinger solgte bnr. 8 i 1940 til medarving ''Odd Gallis'', Berg, som i 1982 solgte til sønn ''Gunnar Gallis'', som videre solgte i 2023 til sønnen Kristian André Gallis. Jfr. bnr. 4 ovfr. Dalasetra ble i mange år brukt som mål for søndagsturer av Herman Ambjørnrød og broren hans, Oskar Stein. Det har alltid vært ført "hyttebok" der, både av Herman og andre besøkende, helt opp til vår tid. Det skal ifølge tradisjonen ha vært to Dalasetrer, beliggende i nærheten av hverandre, med felles fjøs.
 ===Bruksnr. 9, Dalaåsen (skyld 96 øre)===

@@ Linje 317: / Linje 317: @@
 ''Johan Anton Olsen'' 1897—1909. Bodde her endel år alt før han kjøpte bruket. F. 1862, gbr. og tømmerm., d. 1951. G. 1) 1886 m. Gunhild Marie Olsdtr. fra Svindalen, f. 1860 i Hvarnes, d. 1902. 6 barn: 1. Hans Oskar, f. 1886, d. 1956, sagbruksarb., sjøm. og hvalf., g. 1923 m. Bergljot Johansen Gravdahl, Hundsrød, f. 1900 i Sandsvær; de bodde på Hundsrød til 1935, da de flyttet til M. Solberg i Botne; øvrige personalia, se Botne bygdebok, s. 324. 2. Otmar, f. 1888, d. 1963, snekker, g.m. Margit Larsen fra Lier, f. 1890, d. 1968; bosatt Lier. 3. Anna Elise, f. 1891, d. 1967, g.m. hvalf. og snekker Magnus Thorsen fra Skjee, f. 1891, d. 1973; bosatt Stokke. 4. Josefine Mathilde, f. 1893, d. 1939, g. 1923 m. em. skomaker og veivokter Nils Andersen Føykås, Nøtterøy. 5. Agnes Marie, f. 1897, d. 1976, g.m. gbr. Didrik Haslestad, Stokke, f. 1897. 6. Inga Otilde, f. 1899, tj.pike, d. 1922 i Tønsberg. G. 2) 1908 m. Anna Martine Johansdtr. V. Hotvedt (Myra), f. 1879, d. 1939. 6 barn: 7. Johan, f. 1909, d. 1981, hvalf., ug.; bosatt Sandefjord. 8. Ole, f. 1910, d. 1974, sagmester, yrkessjåfør, g.m. Aina Nilsen fra Tønsberg, f. 1924; bosatt Tønsberg. 9. Henrik, f. 1914, d. 1977, skog- og landbruksarb., g.m. Kristine Fossland fra Telemark, f. 1920; bosatt Sandefjord. 10. Mathias, f. 1917, d. 1980, bygningssnekker, g.m. Else Larsen fra Sandefjord, f. 1922, d. 1964; bopel Sandefjord. 11. Maren, f. 1920, d. 1950, g.m. sveiser Rolf Bromark fra Geithus, f. 1917, d. 1971; bosatt Tønsberg. 12. Alvhild Marie, f. 1922, g.m. hvalf. og bryggeriarb. Birger Jakobsen fra Sandefjord, f. 1926; bosatt Nøtterøy. Johan
 [[Fil:054.005.001.jpg|mini|«Hynne-bilen», første lastebil i Andebu. Ved rattet visstnok Oskar Trolldalen.]]
-Anton Dalen flyttet ca. 1917 til Bakkeskaug ([[Bakke]], bnr. 7), s. d., derfra 1932 til [[Døvle]], bnr. 12 (s. d.). Nordre Dalen solgte han i 1909 for kr. 1800 til ''Ole Nilsen Hesby'', ''M. J. Kamfjord'' og ''K. Nøklegård'', som året etter for kr. 2200 solgte videre til herredskass. ''Kristian Gallis''. Denne beholdt skogen (se bnr. 8) og solgte i 1911 jorda og husene for kr. 1000 til
+Anton Dalen flyttet ca. 1917 til Bakkeskaug ([[Bakke]], bnr. 7), s. d., derfra 1932 til [[Døvle]], bnr. 12 (s. d.). Nordre Dalen solgte han i 1909 for kr. 1800 til
 ''Hans Andrisen Dahl'' 1911—43. F. 1882 på Store-Dal, d. 1969 på Fjellstad (Torp, bnr. 23), skomaker, g.m. Amunda Martine Johannesdtr. Gusland, f. 1875 på Tolsrød, d. 1942. Barn: 1. Hans Johan Dalen, f. 1904, se Aasli ([[Tolsrød]], bnr. 11). 2. Dagmar, f. 1908, g.m. Toralf Dahl, se Fjellstad ([[Torp]], bnr. 23). 3. Anton Dahl, f. 1910, se Bøe ([[Tolsrød]], bnr. 16). Hans A. Dahl solgte i 1943 bnr. 5 for kr. 8500 til hvalfangstbest. ''Alek. Andreassen'', som skulle ha det til evakueringssted under 2. verdenskrig. Solgt igjen 1957 til ''A/S Oiltank'', Tønsberg, som i 1969 solgte videre til ''Ruslebekkveien 26 A/S''. I 1984 kjøper ''Else Marie Meinich'' stedet og selger det i 2001 til ''Karl Nefton Hynne'', (eier av bnr. 7).  — Bnr. 5 er på 11 mål. I 1875 holdt de her 1 hest og 2 kuer; de sådde 1 t havre og satte 1 t poteter.

@@ Linje 401: / Linje 401: @@
 ''Tollef Isaksen'', fra ca. 1805 til forbi 1840. Var fra S. Holt i Ramnes. D. 1842, 61 år gl., g. 1804 m. Ragnhild Tollefsdtr., d. 1843, 74 år gl. Av barn nevnes: 1. Maren Andrea, f. 1809, se ndfr. 2. Kristoffer, f. ca. 1812, d. 1836, g. 1835 m. Anne Helene Kristoffersdtr. fra pl. Bergan u. Ellefsrød. Tollef etterfulgtes som husm. av svigersønnen
-''Ole Olsen'' 1842—76. F. 1814 i Skjeberg i Østfold, d. 1876. Var bygdevekter (mere om ham i Kulturbindet, s. 565). G. 1) 1843 m. Maren Andrea Tollefsdtr., f. 1809, d. 1850. 2 barn: 1. Ole Kristian, f. 1843, se [[Gulli]], bnr. 2, og Kulturbindet, s. 565—67. [[Fil:054.001.006.jpg‎|mini|200px|Ole Kristian Olsen Briskemyr.]]2. Regine Sofie, f. 1846. G. 2) 1850 m. Johanne Marie Torkildsdtr. fra Granasne, f. 1823 på pl. Saga u. Haugen i Hvarnes, d. 1865. 2 barn, hvorav 1 d. liten; den annen var: 3. Maren Lovise, f. 1856. G. 3) 1869 m. Elen Johanne Petersdtr., f. 1825 i Hedrum, d. 1878. 1 barn: 4. Nils Jakob, f. 1870, stuert, g.m. Kristiane Hansdtr. Vinnelrød-pl. (se [[Vinnelrød]], Husmenn, hvor personalia finnes). Siste husm. i Briskemyr var
+''Ole Olsen'' 1842—76. F. 1814 i Skjeberg i Østfold, d. 1876; sønn av Grethe Sørensdatter og soldat Ole Sindresen Wiggen. Var bygdevekter (mere om ham i Kulturbindet, s. 565). G. 1) 1843 m. Maren Andrea Tollefsdtr., f. 1809, d. 1850. 2 barn: 1. Ole Kristian, f. 1843, se [[Gulli]], bnr. 2, og Kulturbindet, s. 565—67. [[Fil:054.001.006.jpg‎|mini|200px|Ole Kristian Olsen Briskemyr.]]2. Regine Sofie, f. 1846. G. 2) 1850 m. Johanne Marie Torkildsdtr. fra Granasne, f. 1823 på pl. Saga u. Haugen i Hvarnes, d. 1865. 2 barn, hvorav 1 d. liten; den annen var: 3. Maren Lovise, f. 1856. G. 3) 1869 m. Elen Johanne Petersdtr., f. 1825 i Hedrum, d. 1878. 1 barn: 4. Nils Jakob, f. 1870, stuert, g.m. Kristiane Hansdtr. Vinnelrød-pl. (se [[Vinnelrød]], Husmenn, hvor personalia finnes). Siste husm. i Briskemyr var
 ''Andreas Fredriksen'' ca. 1876—forbi 1890. F. 1843 i Lardal. G. 1) m. Karen Anne Evensdtr., d. 1879. 1 barn: (1.) Lars Ingebret, f. 1878, d. 1891 på Gjermundrød. G. 2) m. Inger Marie Jakobsdtr., f. 1851. 1 barn: 2. Anne Marie, f. 1884.

@@ Linje 347: / Linje 347: @@
 ''Kjempesteinen''. Ved Raumyr ligger en stein som kalles Kjempesteinen. Den er vel ca. 1 kbm. stor og ligger ved stigen som fører oppover til Bølevann og videre til Hvarnes. Andreas Trolldalen fortalte: — Ved vannskillet mellom Hvarnes og Andebu møttes i gamle dager ungdom fra de to bygdene til moro midtsommernatta. Der var det engang to som sloss, og ingen av dem ble mester. Da ble de bundet sammen med tau, slik at de sto med ryggen mot hverandre, fikk hver sin kniv og sloss på den måten. Det endte med at den ene, han fra Andebu, ble drept der. Den andre ble da løst fra den døde og sprang gjennom skogen på veien hjemover mot Hvarnes. Men da han kom oppmed Bølevannsbekken, ble han liggende og døde der av sine sår. En stein der hvor han ble liggende, kalles også Kjempesteinen den dag i dag. Når du går forbi slike steiner, må du legge en ting på dem, en kongle, en pinne, en stein e.l. Det skal gjøres forat en ikke skal glemme, men stadig minnes det som hendte der. —
-[[Fil:054.003.Trolldalen.jpg|mini|kart over bnr. 3,5 og 7 fra skogoglandskap]]
+[[Fil:054.003.Trolldalen.jpg|mini|250px|kart over bnr. 3,5 og 7 fra skogoglandskap]]
 Marknavn (i innmarken:) Sommærsfjøsekræ, Askedælsekræ, Mællomekræ, Siljuekræ, Trabånn, Håvalds høl. — (I utmarken:) Torsås, Heikaståsen, Dammåsen, Kjirillåsen, Amurfjell, Bølevannsskærvene, Dørnmyr, Damm-myræ, Glovemyræ (ei glove er ei svakke i terrenget, ei drag, større enn ei legd, men mindre enn en dal), Kjirillva'e, Setermyræ, Gampemyr, Raumyr, De grøne myræne, Blåmyræ (skal komme av urten «blåsprett», som det fins en mengde av på myra), Bjønnhøle (her har det vært «bjønnestilling», hvor de la ut åte til bjørnen),  Hamndælen, Rønningæne, Damm-myrlægdene, Midtglovæ, Brænnedælen, Åsstigen, Kleivæ, Kleivhedde, Midtglovbakkæne, Skærvestigæne, Knippæ, Dælæbekken, Sa'bekken, Glovebekken, Midtglovbekken, Seterbekken, Raumyrbekken, Bølevannsbekken, Trøllæ (det gamle, nå nesten glemte navnet på elva som går forbi Trolldalen, jfr. Trøllsvann og Trøllsås).

@@ Linje 235: / Linje 235: @@
 ''Knut Elgesem'' 2000 - . F. 1972, smb. med Jeanette Adelen Myhre, f. 1975 i Vang i Valdres, i årene 1995-2005. Datter av Wigdis Hagen Myhre, Stokke og John Myhre, Vang i Valdres.  Barn av Knut og Jeanette: 1. Aleksander, f. 1998, 2. Glenn Andreas, f. 2004.
-[[Fil:054.001.Trolldalen.jpg|mini|kart over bnr. 1 fra skogoglandskap.no]]
+[[Fil:054.001.Trolldalen.jpg|mini|250px|kart over bnr. 1 fra skogoglandskap.no]]
 Bnr. 1 har 80 mål jord og ca. 1600 mål skog, overveiende granskog; det meste beliggende vest for gården. Havn i den nærmeste delen av skogen; tidligere var det fellesbeite med Søndre Trolldalen på Løkka og Bekken. Utveien gikk før 1887 over Gusland og Hallenstvedt, senere fram til den nye roteveien Tolsrød— Dal. Hage med frukttrær og bærbusker; tidligere humlehage. Grasfrø avlet på gården.  Bebyggelse: Framhus (bygd etterat den meget gamle hovedbygningen var brent i 1953), uthus bygd 1905, bryggerhus m. ved- og vognskjul, smie, ny skogstue. Ny vannledning lagt 1955. Gården hadde hestevandring til 1924, da man fikk el. motor. Eget treskeverk.

@@ Linje 195: / Linje 195: @@
 ''Hans Mathiassen'' 1804—10. F. 1768 på Klyve i Solum, d. 1810, g. 1801 m. Kari Hansdtr., f. 1782, dtr. av Hans Tollefsen Leirodden, Valen i Melum (i sydenden av Norsjø i Telemark), f. 1758. Hans Tollefsen var g. 1) 1781 m. Marthe Christensdtr. Nyhus i Solum, f. 1749, d. 1830, 2) 1831 (da 73 år gl.) m. Helene Marie Kristoffersdtr., f. 1805 i Stokke, vokste opp på Solli i Sandar, d. 1837 på Kleppan i Høyjord; de fikk 1832 i Trolldalen sønnen Hans, som kom
-[[Fil:054.001.002.jpg|mini|200px|Gunhild Sofie Trolldalen, f. Herre-skjelbred.]]
+[[Fil: 054.001.002.jpg|mini|200px|Gunhild Sofie Trolldalen, f. Herre-skjelbred.]]
 til [[Nordre Haugan]] (se d.g.). Hans Mathiassen kjøpte i 1810 for 1000 rdl. tilbake ¼ av Trolldalskogen, som i tiden forut flere ganger hadde gått i handelen. Kort før sin død i 1810 berettiget han sine svigerforeldre til for sin livstid å bruke halve Trolldalen. Hans Tollefsen flyttet i 1836 herfra til [[Kleppan]] (se d.g., bnr. 3).