Ruelsrød - Revisjonshistorikk

Kristaga på 2. feb. 2026 kl. 09:48

2026-02-02T09:48:37Z

Kristaga på 2. feb. 2026 kl. 09:24

2026-02-02T09:24:02Z

Kristaga: /* Bruksnr. 2 og 3, Elta (skyld tils. mark 1,23). */

2026-01-30T14:59:32Z

Bruksnr. 2 og 3, Elta (skyld tils. mark 1,23).

Anlis-ho: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 8,18) */

2022-10-22T14:55:44Z

Bruksnr. 1 (skyld mark 8,18)

Solveig: /* Bruksnr. 2 og 3, Elta (skyld tils. mark 1,23). */

2020-07-08T08:53:20Z

Bruksnr. 2 og 3, Elta (skyld tils. mark 1,23).

Anlis-ho: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 8,18) */

2020-06-02T13:07:11Z

Bruksnr. 1 (skyld mark 8,18)

Anlis-ho: /* Bruksnr. 2 og 3, Elta (skyld tils. mark 1,23). Het Solbakken fra 1922 til 1946. */

2018-02-04T17:41:00Z

Bruksnr. 2 og 3, Elta (skyld tils. mark 1,23). Het Solbakken fra 1922 til 1946.

Anlis-ho på 15. jan. 2018 kl. 15:05

2018-01-15T15:05:55Z

Anlis-ho på 5. des. 2017 kl. 11:47

2017-12-05T11:47:48Z

Anlis-ho på 24. okt. 2017 kl. 16:51

2017-10-24T16:51:12Z

@@ Linje 305: / Linje 305: @@
 ===Bruksnr. 7, Dammen (skyld 3 øre)===
-Utskilt 1931 fra bnr. 1 og solgt til ''Johan Ødegården'' (se gnr. 12, bnr. 3). Solgt i 1941 ved tv.auksj., sammen med gnr. 9, bnr. 21, for tils. kr. 1200 (hvorav for løsøre kr. 100) til ''W. Butler Wang'', som i 1943 for samme pris solgte de to parter videre til ''Johan Nilsen''. I 1959 solgt til ''Gunhild Ødegården'' (personalia, se gnr. 12, bnr. 3), i 1962 til dennes datter ''Margit Ødegården''.
+Utskilt 1931 fra bnr. 1 og solgt til ''Johan Ødegården'' (se [[Ødegården|gnr. 12]], bnr. 3). Solgt i 1941 ved tv.auksj., sammen med gnr. 9, bnr. 21, for tils. kr. 1200 (hvorav for løsøre kr. 100) til ''W. Butler Wang'', som i 1943 for samme pris solgte de to parter videre til ''Johan Nilsen''. I 1959 solgt til ''Gunhild Ødegården'' (personalia, se gnr. 12, bnr. 3), i 1962 til dennes datter ''Margit Ødegården''.
 ===Bruksnr. 8, Nordskog (skyld mark 1,11)===
 Dette skogstykke på 230 mål ble i 1946 utskilt fra bnr. 6 og solgt til ''Andebu kommune'', som s.å. for kr. 13 500 avhendet det til skipsreder ''Ragnar Halle'', Oslo. Denne la det inntil sin eiendom Elta. I 1968 kjøpt av ''Oddvar Aske''. Følger videre bnr. 2.
-===Bruksnr. 9, Ruelsrød bebyggelse (8,3 mål===
+===Bruksnr. 9, Ruelsrød gårdtun (8,3 mål)===
-Denne eiendommen er Gårdstunet fra brn.4 som ble utskilt i 2007. Arne Ravndal solgte dette i 2009 til ''Tone Helen Slettvold'', som i 2011 solgte vidre til ''Knut Ragnar Solheim''. Fra 2024 er eierne
+Denne eiendommen er Gårdstunet fra bnr. 4 som ble utskilt i 2007. Arne Ravndal solgte dette i 2009 til ''Tone Helen Sletvold'', som i 2011 solgte vidre til
 ''Erik Haug'' og ''Amalie Ree'' 2024&ndash;. Erik f. 1971 og Amalie f. 1974.

@@ Linje 215: / Linje 215: @@
 [[Fil:210.001.003.jpg|300px|mini|Ole A. Tolsrød og h. Elen Mathilde Tolsrød, f. Lien.]]
 ''Ole A. Tolsrød'' 1907—27. F. 1865 på Tolsrød, d. 1951, g. 1893 m. Elen Mathilde Johansdatter Lien (Plassen), f. 1869, d. 1935. De hadde tidligere hatt gård på [[Vestre Hallenstvedt]] (s.d., bnr. 10, hvor øvrige personalia finnes). Som ung hadde Tolsrød fart til sjøs og var også skytter på sel- og bottlenosefangst. Ved siden av gårdsbruket drev han som bygdeslakter. I 1927(skjøtet tgl. 1936) solgte han bnr. 1 og 5 for tils. kr. 27 000 til sønn
-[[Fil:210.001.004.jpg|200px|mini|venstre|Den gamle bygningen på Ruelsrød, bnr. 1. Foto Kr. Gallis.]]
+[[Fil:210.001.004.jpg|200px|mini|venstre|Den gamle bygningen på Ruelsrød, bnr. 1. Foto Kristian Gallis.]]
-''Anders O. Rivelsrød'' 1927—77. F. 1896 på V. Hallenstvedt, g. 1945 m. Solveig Holth, f. 1916 i Stokke. Rivelsrød var hvalf. før han kjøpte eiendommen. Barn: 1. Ole Reidar, f. 1946, se ndfr. 2. Ellen Marie, f. 1949, g.m. rørlegger Harald Thorsen fra Stokke, f. 1941; bopel Barkåker. 3. Ragnar, f. 1952, stuert, bor på Tjøme. 4. Jorunn, f. 1953, g.m. salgsinspektør Hans Skjelbred, f. 1946. Rivelsrød solgte i 1956 bnr. 5 (s.d.) til Merkedamselvens Senkningslag. De har nå bosatt seg på Eik i Slagen, og bnr. 1 i ble i 1977 overtatt av sønn
+''Anders O. Rivelsrød'' 1927—77. F. 1896 på V. Hallenstvedt, d. 1986, g. 1945 m. Solveig Holth, f. 1916 i Stokke, d. 2006. Rivelsrød var hvalf. før han kjøpte eiendommen. Barn: 1. Ole Reidar, f. 1946, se ndfr. 2. Ellen Marie, f. 1949, g.m. rørlegger Harald Thorsen fra Stokke, f. 1941; bopel Barkåker. 3. Ragnar, f. 1952, stuert, bor på Tjøme. 4. Jorunn, f. 1953, g.m. salgsinspektør Hans Skjelbred, f. 1946. Rivelsrød solgte i 1956 bnr. 5 (s.d.) til Merkedamselvens Senkningslag. De har nå bosatt seg på Eik i Slagen, og bnr. 1 i ble i 1977 overtatt av sønn
-''Ole Reidar Rivelsrød'' 1977— 2012. F. 1946, gbr. og stuert, g.m. Karen Marie Landsrød fra Føynland, f. 1943.Barn:1 Tove-Mette f.1966 er utdannet lærer, gift med Hysen Rzniqi bor på Sem. 2.Andre`f.1971 utdannet lærer, sambo med Jeanette Lindskog bor i Sandefjord.
+''Ole Reidar Rivelsrød'' 1977—2012. F. 1946, d. 2025, gbr. og stuert, g.m. Karen Marie Landsrød fra Føynland, f. 1943. Barn: 1. Tove-Mette f. 1966 er utdannet lærer, gift med Hysen Rzniqi og bor på Sem. 2. André f. 1971 utdannet lærer, samboer med Jeanette Lindskog bor i Sandefjord.
 ''Anne Berit Gran'' og ''Magne Gran'' 2012&ndash;2019. De overdrar til
-''Øystein Gran'' og ''Ann-Karin Gran'' 2019&ndash;.
+''Øystein Gran'' og ''Ann-Karin Gran'' 2019&ndash;. Øystein. f. i 1988 står fra 2025 med eiendommen aleine, de skiller ut bnr. 10 som Ann-Karin f. 1987 tar over (se ndfr.).
 [[Fil:210.001.001.jpg|mini|Kart fra NIBIO over Ruelsrød, bnr. 1]]
 Bnr. 1 har ca. 140 mål innmark og ca. 400 mål produktiv skog, beliggende nord og vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Merker etter kull-og tjærebrenning. Utveien gikk tidligere til den gamle roteveien forbi Gåserød; ny utvei anlag 1886, nordover fra husene.
@@ Linje 254: / Linje 254: @@
 ''Leif Oddvar Aske'' 1968—90. F. 1932 i Brunlanes, d. 2020, g.m. Inger Nygård fra Stokke, f. 1938. Barn: 1. Torbjørn (se ndfr.). 2. Roy f. 1963, d. 2013, g.m. Sigrid, bosatt i Stokke. 3. Øyvind, ug. Solgte i 1990 til sønnen
-''Torbjørn Aske'' 1990—2020. F. 19XX G. m. Aud Jorun, f. 19XX. Barn: 1. Ingebjørg f. 19XX (se [[Nordre Haugan]] bnr. 39). 2. Andreas (se ndfr). 3. Martin f. 1990 (se [[Tolsrød]] bnr. 49). 4. Jenny f. 19XX.
+''Torbjørn Aske'' 1990—2020. F. 19XX G. m. Aud Jorun, f. 19XX. Barn: 1. Ingebjørg f. 1983 (se [[Nordre Haugan]] bnr. 39). 2. Andreas f. 1987 (se ndfr). 3. Martin f. 1990 (se [[Tolsrød]] bnr. 49). 4. Jenny f. 19XX.
-''Andreas Vivestad Aske'' 2020—.
+''Andreas Vivestad Aske'' 2020—. F. 1987.
 Bnr. 2 og 3 har 120 mål jord, hvorav mye utlagt til kulturbeite, og 300 mål skog, mest barskog, og noe blandet lauvskog, med bjørk og bok; skogen ligger vest og nordøst for innmarken. Et skogstykke på 220 mål er lagt inntil fra Ruelsrød (se bnr. 8). Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Forrige eier grøftet 40 mål nybrott.
-Det gamle framhuset brant i 1928, nytt bygd 1938. Bestyrerbolig, fjøs og garasje bygd 1921, grisehus 1939, ellers fins 3 siloer, hønsehus og redskapshus. Innlagt melkemaskinanlegg. Nytt vannanlegg 1935. Elektrisk motor kjøpt 1939. Eget treskeverk, senere brukt skurtresker.
+Det gamle framhuset brant i 1928, nytt bygd 1938. Bestyrerbolig, fjøs og garasje bygd 1921, grisehus 1939, ellers fins tre siloer, hønsehus og redskapshus. Innlagt melkemaskinanlegg. Nytt vannanlegg 1935. Elektrisk motor kjøpt 1939. Eget treskeverk, senere brukt skurtresker.
 '''Marknavn:''' Æltæbrekkæ, Gælteryggen (i skogen).
@@ Linje 281: / Linje 281: @@
 ''Aadne Ravndal'' 1925—55. F. 1900 i Gjesdal, d. 1980, g. 1926 m. Martine Gravdal, f. 1900. Barn: 1. Arne, f. 1927, se ndfr. 2. Anna Sofie, f. 1933, g.m. Gunnar Kjellemo, ingeniør ved Kaldnes mek. Verksted; bopel Tønsberg. Ravndal ble rammet av 1930-åras økonomiske krise, og det kom til tv.auksj., men han fikk i 1934 kjøpt gården tilbake for kr.15 000. Bnr. 6 (ca. 170 mål skog) ble i 1947 etter ekspropriasjon kjøpt tilbake til gården. Ved skjøte tgl. 1955 solgte Ravndal, som senere flyttet til Tønsberg, bnr. 4 og 6 for tils. kr. 40 000 til sønnen
-''Arne Ravndal'' 1955—. F. 1927, g.m. Reidun Dorothea Kjellemo, f. 1932 i Lunde i Telemark. Barn: 1. Tormod, f.1956, g. m. Ann Jorun, f.1957; bor på Nøtterøy. 2. Marianne f.1959, g. m. Trond Lepsøe, f. 1960; bor på Nøtterøy. 3.Else Liv, f. 1960, g. m. Svein Arild Lunde, f. 1963 (ekteskapet oppløst); bor på Nøtterøy. 4. Heidi, f. 1967, g. m. Morten Johnsen, f.1963; bor i Stokke.
+''Arne Ravndal'' 1955—2005. F. 1927, d. 2023, g.m. Reidun Dorothea Kjellemo, f. 1932 i Lunde i Telemark. Barn: 1. Tormod, f. 1956, g. m. Ann Jorun, f. 1957; bor på Nøtterøy. 2. Marianne f.1959, g. m. Trond Lepsøe, f. 1960, bor på Nøtterøy. 3. Else-Liv, f. 1960, g. m. Svein Arild Lunde, f. 1963 (ekteskapet oppløst); bor på Nøtterøy. 4. Heidi, f. 1967, g. m. Morten Johnsen, f. 1963, bor i Stokke. Arne selger i 2005 til
-Bnr. 4 og 6 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,65. Gården har 175 mål innmark og ca. 225 mål skog, mest barskog, beliggende vest og nord for gården. Forrige og nåv. eier braut opp og grøftet ca.100 mål jord. I 1957 ble 7 mål jord makeskiftet med Anton L. Myhre. Inngjerdet hage (grannhekk) med frukttrær og bærbusker. Utveien gikk tidligere om Ødegården. Stort gammelt almetre i hagen.
+''Bjørn Erik Gran'' 2005&ndash; F. 1975. Personalia, se [[Gran]] bnr. 1.
 Bebyggelsen består av våningshus bygd ca. 1840, uthus bygd 1936, silo, redskapshus og skjul. Nytt vannanlegg 1953 ved boring, sammen med naboen. Gården har hatt hestevandring; elektrisk kraft til tresking først fra 1930. Treskeverk anskaffet sammen med naboene i 1939.
@@ Linje 294: / Linje 296: @@
 ====Oppdatering 2012====
-*  Ravndal skilte ut gårdstunet i 2007 og solgte jord og skog til Gran brn.1 som eiendommen nå tilhører. Gårdstunet fikk da brn.9.
+*  Ravndal skilte ut gårdstunet i 2007 og solgte jord og skog til Gran bnr. 1 som eiendommen nå tilhører. Gårdstunet fikk da bnr. 9.
 ===Bruksnr. 5 (skyld 5 øre)===
@@ Linje 306: / Linje 308: @@
 ===Bruksnr. 8, Nordskog (skyld mark 1,11)===
-Dette skogstykke på 230 mål ble i 1946 utskilt fra bnr. 6 og solgt til ''Andebu kommune'', som s.å. for kr. 13 500 avhendet det til skipsreder ''Ragnar Halle'', Oslo. Denne la det inntil sin eiendom Elta. I 1968 kjøpt av ''Oddvar Aske''.
+Dette skogstykke på 230 mål ble i 1946 utskilt fra bnr. 6 og solgt til ''Andebu kommune'', som s.å. for kr. 13 500 avhendet det til skipsreder ''Ragnar Halle'', Oslo. Denne la det inntil sin eiendom Elta. I 1968 kjøpt av ''Oddvar Aske''. Følger videre bnr. 2.
 ===Bruksnr. 9, Ruelsrød bebyggelse (8,3 mål===
-Denne eiendommen er Gårdstunet fra brn.4 som ble utskilt i 2007. Arne Ravndal solgte dette i 2009 til ''Tone Helen Slettvold'', som i 2011 solgte vidre til ''Knut Ragnar Solheim''.
+Denne eiendommen er Gårdstunet fra brn.4 som ble utskilt i 2007. Arne Ravndal solgte dette i 2009 til ''Tone Helen Slettvold'', som i 2011 solgte vidre til ''Knut Ragnar Solheim''. Fra 2024 er eierne
 ==Husmenn==

@@ Linje 252: / Linje 252: @@
 ''Klaus Jakobsen'' 1882—97. Han hadde da allerede bodd her i endel år uten hjemmelsdokument. Personalia, se [[Myre]], bnr. 4, hvorhen han flyttet i 1897, da han solgte Elta til ''Andris Sørensen'', som kom hit fra [[Myre]] (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). — Elta gikk så noen ganger i handelen, de følgende eiere var ''Karl Brynildsen'' og ''David Larsen'', som ca. 1914 for kr. 3000 solgte bruket til grosserer ''Thorvald Gran'', Tønsberg. Denne solgte i 1921 videre for samme pris til konsul ''H. J. Ørsted-Falck''. I 1939 avhendet Ragnhild Ørsted-Falck Elta for kr. 49 000 + kr. 19 000 for løsøre til skipsreder ''Ragnar Halle'', Oslo. I 1968 ble eiendommen solgt til
-''Leif Oddvar Aske'' 1968-90. F. 1932 i Brunlanes, d. 2020, g.m. Inger Nygård fra Stokke, f. 1938.
+''Leif Oddvar Aske'' 1968—90. F. 1932 i Brunlanes, d. 2020, g.m. Inger Nygård fra Stokke, f. 1938. Barn: 1. Torbjørn (se ndfr.). 2. Roy f. 1963, d. 2013, g.m. Sigrid, bosatt i Stokke. 3. Øyvind, ug. Solgte i 1990 til sønnen
-''Torbjørn Aske'' 1990-2020.
+''Torbjørn Aske'' 1990—2020. F. 19XX G. m. Aud Jorun, f. 19XX. Barn: 1. Ingebjørg f. 19XX (se [[Nordre Haugan]] bnr. 39). 2. Andreas (se ndfr). 3. Martin f. 1990 (se [[Tolsrød]] bnr. 49). 4. Jenny f. 19XX.
-''Andreas Vivestad Aske'' 2020-.
+''Andreas Vivestad Aske'' 2020—.
 Bnr. 2 og 3 har 120 mål jord, hvorav mye utlagt til kulturbeite, og 300 mål skog, mest barskog, og noe blandet lauvskog, med bjørk og bok; skogen ligger vest og nordøst for innmarken. Et skogstykke på 220 mål er lagt inntil fra Ruelsrød (se bnr. 8). Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Forrige eier grøftet 40 mål nybrott.

@@ Linje 220: / Linje 220: @@
 ''Ole Reidar Rivelsrød'' 1977— 2012. F. 1946, gbr. og stuert, g.m. Karen Marie Landsrød fra Føynland, f. 1943.Barn:1 Tove-Mette f.1966 er utdannet lærer, gift med Hysen Rzniqi bor på Sem. 2.Andre`f.1971 utdannet lærer, sambo med Jeanette Lindskog bor i Sandefjord.
-''Anne Berit Gran'' og ''Magne Gran'' overdrar til
+''Anne Berit Gran'' og ''Magne Gran'' 2012&ndash;2019. De overdrar til
-''Øystein Gran'' 2020&ndash;
+''Øystein Gran'' og ''Ann-Karin Gran'' 2019&ndash;.
 [[Fil:210.001.001.jpg|mini|Kart fra NIBIO over Ruelsrød, bnr. 1]]
 Bnr. 1 har ca. 140 mål innmark og ca. 400 mål produktiv skog, beliggende nord og vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Merker etter kull-og tjærebrenning. Utveien gikk tidligere til den gamle roteveien forbi Gåserød; ny utvei anlag 1886, nordover fra husene.

@@ Linje 250: / Linje 250: @@
 Bnr. 2 ble utskilt fra bnr. 1 i 1876, bnr. 3 fra bnr. 4 i 1881. De to bruk ble sammenføyd i 1882 og ved skjøte av s.å. solgt til
 [[Fil:210.002.001.jpg|mini|Kart fra NIBIO over Ruelsrød, bnr. 2]]
-''Klaus Jakobsen'' 1882—97. Han hadde da allerede bodd her i endel år uten hjemmelsdokument. Personalia, se [[Myre]], bnr. 4, hvorhen han flyttet i 1897, da han solgte Elta til ''Andris Sørensen'', som kom hit fra [[Myre]] (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). — Elta gikk så noen ganger i handelen, de følgende eiere var ''Karl Brynildsen'' og ''David Larsen'', som ca. 1914 for kr. 3000 solgte bruket til grosserer ''Thorvald Gran'', Tønsberg. Denne solgte i 1921 videre for samme pris til konsul ''H. J. Ørsted-Falck''. I 1939 avhendet Ragnhild Ørsted-Falck Elta for kr. 49 000 + kr. 19 000 for løsøre til skipsreder ''Ragnar Halle'', Oslo. I 1968 ble eiendommen solgt til ''Leif Oddvar Aske'', f. 1932 i Brunlanes, g.m. Inger Nygård fra Stokke, f. 1938.
+''Klaus Jakobsen'' 1882—97. Han hadde da allerede bodd her i endel år uten hjemmelsdokument. Personalia, se [[Myre]], bnr. 4, hvorhen han flyttet i 1897, da han solgte Elta til ''Andris Sørensen'', som kom hit fra [[Myre]] (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). — Elta gikk så noen ganger i handelen, de følgende eiere var ''Karl Brynildsen'' og ''David Larsen'', som ca. 1914 for kr. 3000 solgte bruket til grosserer ''Thorvald Gran'', Tønsberg. Denne solgte i 1921 videre for samme pris til konsul ''H. J. Ørsted-Falck''. I 1939 avhendet Ragnhild Ørsted-Falck Elta for kr. 49 000 + kr. 19 000 for løsøre til skipsreder ''Ragnar Halle'', Oslo. I 1968 ble eiendommen solgt til
 Bnr. 2 og 3 har 120 mål jord, hvorav mye utlagt til kulturbeite, og 300 mål skog, mest barskog, og noe blandet lauvskog, med bjørk og bok; skogen ligger vest og nordøst for innmarken. Et skogstykke på 220 mål er lagt inntil fra Ruelsrød (se bnr. 8). Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Forrige eier grøftet 40 mål nybrott.

@@ Linje 239: / Linje 239: @@
 Gården ble i 2009 solgt til ''Magne Gran og Anne Berit Gran'' som også eier gården Gran brn. 11. Sønnen deres bor på Rivelsrød i dag.
-=== Bruksnr. 2 og 3, Elta (skyld tils. mark 1,23). Het Solbakken fra 1922 til 1946.===
+=== Bruksnr. 2 og 3, Elta (skyld tils. mark 1,23).===
 Elta var opprinnelig husmannsplass (se herom under Husmenn).
 Bnr. 2 ble utskilt fra bnr. 1 i 1876, bnr. 3 fra bnr. 4 i 1881. De to bruk ble sammenføyd i 1882 og ved skjøte av s.å. solgt til
+[[Fil:210.002.001.jpg|mini|Kart fra NIBIO over Ruelsrød, bnr. 2]]
-''Klaus Jakobsen'' 1882—97. Han hadde da allerede bodd her i endel år uten hjemmelsdokument. Personalia, se [[Myre]], bnr. 4, hvorhen han flyttet i 1897, da han solgte Elta til ''Andris Sørensen'', som kom hit fra [[Myre]] (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). — Elta gikk så noen ganger i handelen, de følgende eiere var ''Karl Brynildsen'' og ''David Larsen'', som ca. 1914 for kr. 3000 solgte bruket til grosserer ''Thorvald Gran'', Tønsberg.[[Fil:210.002.001.jpg|mini|Kart fra NIBIO over Ruelsrød, bnr. 2]] Denne solgte i 1921 videre for samme pris til konsul ''H. J. Ørsted-Falck''. I 1939 avhendet Ragnhild Ørsted-Falck Elta for kr. 49 000 + kr. 19 000 for løsøre til skipsreder ''Ragnar Halle'', Oslo. I 1968 ble eiendommen solgt til ''Leif Oddvar Aske'', f. 1932 i Brunlanes, g.m. Inger Nygård fra Stokke, f. 1938.
+''Klaus Jakobsen'' 1882—97. Han hadde da allerede bodd her i endel år uten hjemmelsdokument. Personalia, se [[Myre]], bnr. 4, hvorhen han flyttet i 1897, da han solgte Elta til ''Andris Sørensen'', som kom hit fra [[Myre]] (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). — Elta gikk så noen ganger i handelen, de følgende eiere var ''Karl Brynildsen'' og ''David Larsen'', som ca. 1914 for kr. 3000 solgte bruket til grosserer ''Thorvald Gran'', Tønsberg. Denne solgte i 1921 videre for samme pris til konsul ''H. J. Ørsted-Falck''. I 1939 avhendet Ragnhild Ørsted-Falck Elta for kr. 49 000 + kr. 19 000 for løsøre til skipsreder ''Ragnar Halle'', Oslo. I 1968 ble eiendommen solgt til ''Leif Oddvar Aske'', f. 1932 i Brunlanes, g.m. Inger Nygård fra Stokke, f. 1938.
 Bnr. 2 og 3 har 120 mål jord, hvorav mye utlagt til kulturbeite, og 300 mål skog, mest barskog, og noe blandet lauvskog, med bjørk og bok; skogen ligger vest og nordøst for innmarken. Et skogstykke på 220 mål er lagt inntil fra Ruelsrød (se bnr. 8). Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Forrige eier grøftet 40 mål nybrott.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''10 Ruelsrød'''
+'''10. Ruelsrød'''
-Skrives i alm. Rivelsrød.
+Skrives i alm. ''Rivelsrød''.
-'''Navnet''', som uttales '''ru`lse,''' skrives 1593 Riffuelsrød, 1723 Rifvelsrød, 1801 og 1865 Rivelsrød, 1888 og senere (i Norges Matrikel) Ruelsrød. Oppr. form iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] gno. ''Reiðulfsruð,'' av mannsnavnet ''Reiðulfr'' og ''ruð'' «rydning». Samme gårdsnavn finnes i Hof i formen Ruelsrud. Christopher Hale (Place-Names) mener det må komme av navnet ''Ruald'' (gno. ''Hróaldr'').
+'''Navnet''', som uttales ''ru`lse,'' skrives 1593 Riffuelsrød, 1723 Rifvelsrød, 1801 og 1865 Rivelsrød, 1888 og senere (i Norges Matrikel) Ruelsrød. Oppr. form iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] gno. ''Reiðulfsruð,'' av mannsnavnet ''Reiðulfr'' og ''ruð'' «rydning». Samme gårdsnavn finnes i Hof i formen Ruelsrud. Christopher Hale (Place-Names) mener det må komme av navnet ''Ruald'' (gno. ''Hróaldr'').
 ''Sukke'' (en tid underbruk under Ruelsrød) betyr «senkning, fordypning». Samme navn finner vi i Høyjord, i Botne og i Fon. — ''Elta'' (utt. æ`lltæ) av ''elte'' «fuktig masse»; navnet må skyldes at det er fuktig grunn på stedet.
@@ Linje 14: / Linje 14: @@
 Sukke, som fra gammelt antagelig var en særskilt gård, er ca. 1664 ved arv blitt underbruk under Ruelsrød, senere igjen selveierbruk. Sukke vil her bli behandlet for seg. se ndfr., gnr. 14. I 1620-åra var visstnok også Ødegården underbruk under Ruelsrød.
 {| class="wikitable"
@@ Linje 119: / Linje 118: @@
 |}
+'''Matrikulerte bruk.'''
 *1838: 3
 *1888: 5
@@ Linje 126: / Linje 124: @@
 *1950: 8
-'''Antall personer'''
+'''Antall personer.'''
 *1711: 4 (Sukke: 6)
 *1801: 18
@@ Linje 133: / Linje 131: @@
 *1891: 20
-'''Andre opplysninger'''
+'''Andre opplysninger.'''
 *1667: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast. Intet rydningsland. Har humlehage.
 *1723: Noe sagtømmer, smålast og til husfornødenhet. Temmelig god jordart.
@@ Linje 140: / Linje 138: @@
 *1865: Jorda under middels beskaffenhet, alminnelig godt dyrket. Lider noe av vannflom, noe frostlendt. Skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for tils. 79 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.
-==Sag og kvern==
+'''Sag og kvern.'''
 Ruelsrød hadde en meget verdifull foss, fra gammelt med den høye skyld 5 lispd. (i 1688 dog nedsatt til 2 ½ lispd.), og gården hadde det meste av tiden både sag og kvern. Fossen ble brukt sammen med Gran.
@@ Linje 148: / Linje 146: @@
 i 1816 blir Ruelsrød-saga besiktiget. Det heter da at saga er i stand og har ett blad. Elva gir overflødig vann høst og vår, men om vinteren kan ikke skjæres på grunn av is. Skogen er noe forhugget og ei av betydelig vidde. Av fremmed tømmer skjæres nesten ikke en stokk. Skal skogen ikke forringes, kan det på denne saga ikke skjæres mere enn 6 tylfter tømmer årlig. — I 1820 heter det fremdeles at vannfallet er felles med Gran, hvor står sag og kvern; likeså i 1865 og senere.
 ==Eiere==
 Først på 1600-tallet hadde Lars Berge i Tjølling og et par byborgere i Tønsberg parter i Ruelsrød. Men ihvertfall fra 1639 er oppsitteren eier av hele gården og økte ved giftermål sine midler. Familien var et par generasjoner meget velstående; først på 1700-tallet ble dog midlene redusert ved arvespredning. Med et par korte avbrytelser var oppsitterne hele tiden selveiere. Den gamle Ruelsrød-slekten gikk (delvis gjennom kvinneledd) videre helt ned til først i dette århundre. Se ellers under Brukere.
 ==Brukere==
@@ Linje 195: / Linje 195: @@
 === Hele Ruelsrød 1735—59 ===
-''Hans Jakobsen'' eier nå fra 1735 til 1751 hele Ruelsrød og fortsatt også «Søndre Myre». Han innløste i 1735 svogeren Ole Guttormsens lodd i gården og fossen for 130 rdl. Sønnen Jens skjøt i 1735 to små bjørner. I 1741 fikk Hans sagbevilling på 1440 bord årlig skur på Ruelsrødsaga. I 1749 lånte han 400 rdl. av tolder Nils Hansen Qwerberg i Holmestrand. Hans flyttet til sin svigersønn Ditman Pedersen på Søndre Jare i Ramnes og solgte i 1751 Ruelsrød med Elta og ½ i sagfossen for 1000 rdl. til visepastor til Ramnes, [[Frederik Christian Styhr]]. Han lånte i den anledning s.å. 700 rdl. av Oslo Hospitals kasse og i 1754 200 rdl. av Hans Strands enke, madame Anne Seeberg i Tønsberg. I 1755 solgte Styhr gården med fosserettighet og sagbruk for 1000 rdl. til
+''Hans Jakobsen'' eier nå fra 1735 til 1751 hele Ruelsrød og fortsatt også «Søndre Myre». Han innløste i 1735 svogeren Ole Guttormsens lodd i gården og fossen for 130 rdl. Sønnen Jens skjøt i 1735 to små bjørner. I 1741 fikk Hans sagbevilling på 1440 bord årlig skur på Ruelsrødsaga. I 1749 lånte han 400 rdl. av tolder Nils Hansen Qwerberg i Holmestrand. Hans flyttet til sin svigersønn Ditman Pedersen på Søndre Jare i Ramnes og solgte i 1751 Ruelsrød med Elta og ½ i sagfossen for 1000 rdl. til visepastor til Ramnes, Frederik Christian Styhr. Han lånte i den anledning s.å. 700 rdl. av Oslo Hospitals kasse og i 1754 200 rdl. av Hans Strands enke, madame Anne Seeberg i Tønsberg. I 1755 solgte Styhr gården med fosserettighet og sagbruk for 1000 rdl. til
 ''Hans Rasmussen'' 1755—59. Kom hit fra [[Myre]] (se d.g., Bruk 1). Han lånte s.å. 700 rdl. av Oslo Hospitals kasse, og solgte samtidig ¼ i Ruelsrød sag- og kvernebruk og fossen for 80 rdl. til Abraham Mathisen Myre. Saga og kverna brant for Hans i 1755, han fikk økonomiske vanskeligheter og måtte låne svært mye på gården: i 1756 720 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen på Narverød, i 1759 410 rdl. av samme, og s.å. 50 rdl. av sogneprest Mandal i Ramnes. I 1759 solgte han halve Ruelsrød med part i fossen for 460 rdl. til Guttorm Olsen Lefsrød i Ramnes, en sønn av ovennevnte Ole Guttormsen; se videre bnr. 4. Selv beholdt Hans enda noen år den annen halvdel; se videre bnr. 1.
+== Bruksnumre ==
 ==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 8,18)===
@@ Linje 225: / Linje 224: @@
 Det tidligere framhuset, som var meget gammelt, ble revet i 1914; alderen ble anslått til ca. 400 år (se hosstående foto, samt foto i Kulturbindet, s. 400). Det lå ca. 50 m lenger mot nordvest oppå haugen, bestod av 1 stor stue i 1. etasje og 2 store rom i 2. etasje. Nytt framhus bygd 1913, videre has driftsbygning og redskapshus med skjul. Gården har hatt smie. Nytt vannanlegg ved boring i 1950, sammen med naboen. Hestevandring brukt til ca. 1920, senere elektrisk motor. Tidligere treskemaskin og rensemaskin sammen med naboen.
-''Marknavn:'' Bjønnåsen, Kremmæren.
+'''Marknavn:''' Bjønnåsen, Kremmæren.
-''Antikviteter:'' 1 gl. spisebord, 1 gl. bismervekt.
+'''Antikviteter:''' 1 gl. spisebord, 1 gl. bismervekt.
-''Besetning (ca. 1950):'' 2 hester, 8 kuer og ungdyr.
+'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 8 kuer og ungdyr.
 ====Oppdatering 2016====
 Ole Reidar har kjøpt ca. 40-50 mål skog fra Søndre Sønseth,har bygd ca. 450 m skogsbilvei til Rønningen.
 I følge gårdskart har gården idag 185 mål jord, 410 mål skog og 54 mål annet bruksareal.
 *  '''Bebyggelse:''' Våningshus fullrestaurert i 1977. Gammel uthusbygning ble revet i 1978, og ny driftsbygning ble oppført i 1981.
 *  '''Drift.''' Det ble drevet med sau i en del år, traktor ble kjøpt i 1977 og skurtresker i 1979.
 Gården ble i 2009 solgt til ''Magne Gran og Anne Berit Gran'' som også eier gården Gran brn. 11. Sønnen deres bor på Rivelsrød i dag.
 === Bruksnr. 2 og 3, Elta (skyld tils. mark 1,23). Het Solbakken fra 1922 til 1946.===
@@ Linje 286: / Linje 282: @@
 ====Oppdatering 2012====
 *  Ravndal skilte ut gårdstunet i 2007 og solgte jord og skog til Gran brn.1 som eiendommen nå tilhører. Gårdstunet fikk da brn.9.
@@ Linje 306: / Linje 301: @@
 ==Husmenn==
 ''Elta'' var husmannsplass under Ruelsrød. Den første tiden vi hører om Elta, ca. 1610—20, later det imidlertid til å ha vært et eget bruk, og beboeren den gang ''Anders,'' kalles «ødegårdsmann». Ca. 1660 er Elta underbruk under Ruelsrød og brukes av Ruelsrødbonden selv. Men fra utpå 1700-tallet og fram til ca. 1875, er stedet husmannsplass, og det har visstnok til tider vært to husmenn samtidig i Elta, nemlig en under hver av hovedgårdene. Da det er vanskelig på grunnlag av kildene å få lokalisert de enkelte husmenn til en bestemt plass, behandles de her i kronologisk orden.

@@ Linje 142: / Linje 142: @@
 *1820: Havn til husbehov. Skog en del til salg.
 *1865: Jorda under middels beskaffenhet, alminnelig godt dyrket. Lider noe av vannflom, noe frostlendt. Skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for tils. 79 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.
 ==Sag og kvern.==
 Ruelsrød hadde en meget verdifull foss, fra gammelt med den høye skyld 5 lispd. (i 1688 dog nedsatt til 2 ½ lispd.), og gården hadde det meste av tiden både sag og kvern. Fossen ble brukt sammen med Gran.
@@ Linje 153: / Linje 151: @@
 i 1816 blir Ruelsrød-saga besiktiget. Det heter da at saga er i stand og har ett blad. Elva gir overflødig vann høst og vår, men om vinteren kan ikke skjæres på grunn av is. Skogen er noe forhugget og ei av betydelig vidde. Av fremmed tømmer skjæres nesten ikke en stokk. Skal skogen ikke forringes, kan det på denne saga ikke skjæres mere enn 6 tylfter tømmer årlig. — I 1820 heter det fremdeles at vannfallet er felles med Gran, hvor står sag og kvern; likeså i 1865 og senere.
 ==Eiere==
 Først på 1600-tallet hadde Lars Berge i Tjølling og et par byborgere i Tønsberg parter i Ruelsrød. Men ihvertfall fra 1639 er oppsitteren eier av hele gården og økte ved giftermål sine midler. Familien var et par generasjoner meget velstående; først på 1700-tallet ble dog midlene redusert ved arvespredning. Med et par korte avbrytelser var oppsitterne hele tiden selveiere. Den gamle Ruelsrød-slekten gikk (delvis gjennom kvinneledd) videre helt ned til først i dette århundre. Se ellers under Brukere.
 ==Brukere==
 ''Ole'' var oppsitter i 1593, i 1604 ''Jon'', i 1605 ''Truls''. Deretter finner vi 1612 og 1618 ''Mattis''; han døde snart etter. Enken ''Live'' har så gården fra ca. 1621 til 1633, da den går over til sønnen
@@ Linje 195: / Linje 189: @@
 Straks etter Annes død heter det at Ruelsrød «bruges af 4 Søstre», det er nok Anne d.e., Kari, Margrete og Marte. Men et par år senere blir Ruelsrød delt mellom to av Mattis' svigersønner, Hans Jakobsen Myre og Ole Guttormsen, se ndfr., Halvdel A og Halvdel B.
 ===Halvdel A===
 ''Hans Jakobsen Myre'' ca. 1713—51. F. ca. 1675, g.m. Else Mattisdatter Ruelsrød. Hans hadde «Søndre Myre» (se [[Myre]], Bruk 1, hvor hans og familiens øvrige personalia finnes); han bodde der helt til ca. 1730 og drev til da Ruelsrødbruket som underbruk. I 1731 innløste han svogeren Tolf Tolfsen Froms lodd i Ruelsrød (9 mk. smør og part i fossen). Han flytter nå til Ruelsrød, og i 1735 kjøper han også den annen halvdel av gården, se ndfr.
 ===Halvdel B===
 ''Ole Guttormsen'' ca. 1713—35. F. 1687 på Berg i Høyjord, g.m. Anne Mattisdatter Ruelsrød d.y. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Guttorm, f. ca. 1715, bruker på Ruelsrød, se ndfr. 2. Mathias, f. 1717, bodde på Holt i Undrumsdal og på Øvre Skjerve på Nøtterøy (personalia, se Nøtterøy Bygdebok, s. 988). 3. Ole, f. 1722, bruker på Lefsrød i Ramnes. 4. Sibille, f. 1724, g. 1747 m. Hans Gundersen, Kleppan i Undrumsdal. 5. Erik, f. 1728, bodde på Lefsrød i Ramnes. Ole Guttormsen flyttet til Lefsrød og solgte 1735 Ruelsrød-bruket til naboen Hans Jakobsen. Ole d. på Lefsrød 1764, 77 år gl., hustruen Anne d. 1749, 65 år gl.
 === Hele Ruelsrød 1735—59 ===
 ''Hans Jakobsen'' eier nå fra 1735 til 1751 hele Ruelsrød og fortsatt også «Søndre Myre». Han innløste i 1735 svogeren Ole Guttormsens lodd i gården og fossen for 130 rdl. Sønnen Jens skjøt i 1735 to små bjørner. I 1741 fikk Hans sagbevilling på 1440 bord årlig skur på Ruelsrødsaga. I 1749 lånte han 400 rdl. av tolder Nils Hansen Qwerberg i Holmestrand. Hans flyttet til sin svigersønn Ditman Pedersen på Søndre Jare i Ramnes og solgte i 1751 Ruelsrød med Elta og ½ i sagfossen for 1000 rdl. til visepastor til Ramnes, [[Frederik Christian Styhr]]. Han lånte i den anledning s.å. 700 rdl. av Oslo Hospitals kasse og i 1754 200 rdl. av Hans Strands enke, madame Anne Seeberg i Tønsberg. I 1755 solgte Styhr gården med fosserettighet og sagbruk for 1000 rdl. til
 ''Hans Rasmussen'' 1755—59. Kom hit fra [[Myre]] (se d.g., Bruk 1). Han lånte s.å. 700 rdl. av Oslo Hospitals kasse, og solgte samtidig ¼ i Ruelsrød sag- og kvernebruk og fossen for 80 rdl. til Abraham Mathisen Myre. Saga og kverna brant for Hans i 1755, han fikk økonomiske vanskeligheter og måtte låne svært mye på gården: i 1756 720 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen på Narverød, i 1759 410 rdl. av samme, og s.å. 50 rdl. av sogneprest Mandal i Ramnes. I 1759 solgte han halve Ruelsrød med part i fossen for 460 rdl. til Guttorm Olsen Lefsrød i Ramnes, en sønn av ovennevnte Ole Guttormsen; se videre bnr. 4. Selv beholdt Hans enda noen år den annen halvdel; se videre bnr. 1.
 == Bruksnummere ==
 ==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 8,18)===
@@ Linje 245: / Linje 231: @@
 ''Besetning (ca. 1950):'' 2 hester, 8 kuer og ungdyr.
 ====Oppdatering 2016====
@@ Linje 257: / Linje 242: @@
 Gården ble i 2009 solgt til ''Magne Gran og Anne Berit Gran'' som også eier gården Gran brn. 11. Sønnen deres bor på Rivelsrød i dag.
 === Bruksnr. 2 og 3, Elta (skyld tils. mark 1,23). Het Solbakken fra 1922 til 1946.===
 Elta var opprinnelig husmannsplass (se herom under Husmenn).
@@ Linje 276: / Linje 259: @@
 '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 14 kuer, 8 ungdyr, 1 avlspurke og noen slaktegriser, 100 høns.
 ==='''Bruksnr. 4 (skyld mark 6,70)'''. Kalt «Nedistua»===
 Oppsto ved delingen av Ruelsrød i 1759, da Hans Rasmussen for 460 rdl. solgte heromhandlede halvdel med part i fossen til
@@ Linje 303: / Linje 284: @@
 '''Avling''': 5000 kg hvete, 5000 kg havre, 300 t poteter, 30 tonn kålrot.
 ====Oppdatering 2012====
 *  Ravndal skilte ut gårdstunet i 2007 og solgte jord og skog til Gran brn.1 som eiendommen nå tilhører. Gårdstunet fikk da brn.9.
 ===Bruksnr. 5 (skyld 5 øre)===
 Parten utgjør 1/16 i ''Ruelsrødsaga'', hvor oppsitterne på Myre fra gammelt hadde rettigheter. Nærværende part ble i 1820 av ''Kristoffer Guttormsen Myre'' solgt til ''Jakob Jørgensen Myre''. Dennes enke ble g.m. ''Lars Andersen Myre'', som i 1839 solgte parten til ''Ole Hansen Nordre Sønset'', hvis arvinger ca. 1880 for kr. 100 avhendet den til ''Even Eriksen''. Parten fulgte så eierne av bnr. 1 til 1956, da den ble solgt til ''Merkedamselvens senkningslag'' (verdi kr. 100).
 ===Bruksnr. 6, Hvilingstadskogen (skyld 95 øre)===
 Denne part, som i dag utgjør ca. 170 mål skog, ble utskilt fra bnr. 4 i 1910 og solgt til trelasthandler ''L. M. Christensen'', Tønsberg. Dennes enke, ''Ragnhild Christensen'', solgte ved skjøte av 1947 (etter ekspropriasjon) skogstykket for kr. 8000 til eieren av bnr. 4 ''Aadne Ravndal''. Parten følger senere bnr. 4 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 6 utskilt bnr. 8 (s. d.).
 ===Bruksnr. 7, Dammen (skyld 3 øre)===
 Utskilt 1931 fra bnr. 1 og solgt til ''Johan Ødegården'' (se gnr. 12, bnr. 3). Solgt i 1941 ved tv.auksj., sammen med gnr. 9, bnr. 21, for tils. kr. 1200 (hvorav for løsøre kr. 100) til ''W. Butler Wang'', som i 1943 for samme pris solgte de to parter videre til ''Johan Nilsen''. I 1959 solgt til ''Gunhild Ødegården'' (personalia, se gnr. 12, bnr. 3), i 1962 til dennes datter ''Margit Ødegården''.
 ===Bruksnr. 8, Nordskog (skyld mark 1,11)===
 Dette skogstykke på 230 mål ble i 1946 utskilt fra bnr. 6 og solgt til ''Andebu kommune'', som s.å. for kr. 13 500 avhendet det til skipsreder ''Ragnar Halle'', Oslo. Denne la det inntil sin eiendom Elta. I 1968 kjøpt av ''Oddvar Aske''.
 ===Bruksnr. 9, Ruelsrød bebyggelse (8,3 mål===
 Denne eiendommen er Gårdstunet fra brn.4 som ble utskilt i 2007. Arne Ravndal solgte dette i 2009 til ''Tone Helen Slettvold'', som i 2011 solgte vidre til ''Knut Ragnar Solheim''.
 ==Husmenn==
 ''Elta'' var husmannsplass under Ruelsrød. Den første tiden vi hører om Elta, ca. 1610—20, later det imidlertid til å ha vært et eget bruk, og beboeren den gang ''Anders,'' kalles «ødegårdsmann». Ca. 1660 er Elta underbruk under Ruelsrød og brukes av Ruelsrødbonden selv. Men fra utpå 1700-tallet og fram til ca. 1875, er stedet husmannsplass, og det har visstnok til tider vært to husmenn samtidig i Elta, nemlig en under hver av hovedgårdene. Da det er vanskelig på grunnlag av kildene å få lokalisert de enkelte husmenn til en bestemt plass, behandles de her i kronologisk orden.