Mellom Sønset - Revisjonshistorikk

Anlis-ho: /* Bruksnr. 9 (1 da) */

2026-01-26T20:03:32Z

Bruksnr. 9 (1 da)

HansAnders: /* Bruksnr. 1, «Oppigården» (skyld mark 2,80) */

2024-07-10T15:11:19Z

Bruksnr. 1, «Oppigården» (skyld mark 2,80)

HansAnders: /* Bruksnr. 1, «Oppigården» (skyld mark 2,80) */

2024-07-10T14:52:17Z

Bruksnr. 1, «Oppigården» (skyld mark 2,80)

Anlis-ho: /* Bruksnr. 3, «Nedistua» (skyld mark 3,36) */

2018-02-07T13:05:42Z

Bruksnr. 3, «Nedistua» (skyld mark 3,36)

Anlis-ho på 21. jan. 2018 kl. 20:01

2018-01-21T20:01:22Z

Anlis-ho på 5. nov. 2017 kl. 18:19

2017-11-05T18:19:16Z

Anlis-ho: /* Bruksnr. 6, Mellemskogen (skyld 20 øre) */

2017-11-05T17:32:53Z

Bruksnr. 6, Mellemskogen (skyld 20 øre)

Anlis-ho på 5. nov. 2017 kl. 12:24

2017-11-05T12:24:25Z

Anlis-ho på 5. nov. 2017 kl. 12:19

2017-11-05T12:19:49Z

Anlis-ho: /* Bruksnr. 1, «Oppigården» (skyld mark 2,80) */

2017-11-05T12:16:56Z

Bruksnr. 1, «Oppigården» (skyld mark 2,80)

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 26. jan. 2026 kl. 20:03
Linje 287:		Linje 287:

	===Bruksnr. 9 (1 da)===		===Bruksnr. 9 (1 da)===
		+	Hyttetomt.
	Solgt fra Ole Anton Svinsholt til ''Thorvald Gran'' og ''Linda Gran'' i 2017.		Solgt fra Ole Anton Svinsholt til ''Thorvald Gran'' og ''Linda Gran'' i 2017.

@@ Linje 207: / Linje 207: @@
 ''Ole Olsen'' 1833—87. F. 1806, d. 1887. G. 1828 m. Mari Larsdatter Søndre Sønset, f. 1803, d. 1874. 7 barn: 1. Andreas, f. 1829, kjøpte gård på Mørken i Ramnes; d. der 1904. 2. Ole, f. 1831. 3. Elen Lovise, f. 1833, d. ugift 1923 på Reine i Ramnes. 4. Andrine Marie, f. 1836, g. 1860 m. Hans Olsen [[Nordre Sønset]] (s.d., bnr. 3); de flyttet 1882 til Reine. 5. Anne Sofie, f. 1839, d. 1850. 6. Lars, f. 1842. 7. Nils f. 1845, overtok gården, se ndfr. Ole Olsen lånte i 1833 330 spd. av broren Nils og noe senere 200 spd. av Sjøkadetkorpsets fond i Fredriksvern. Sammen med Ole Levorsen på bnr. 2 kjøpte han i 1847 bnr. 5 på Berg i Høyjord. Ole Olsen var kjent som en dyktig snekker, laget stoler, bord, skjenker o.l. Etter hans død sto gården lenge i arvingenes navn, men den ble faktisk drevet av sønnen
-''Nils Olsen'' 1887—1917. F. 1845, d. 1928 på Reine. G.m. Inga Marie Sørensen, f. 1864 på Gulli i Sem, d. 1887. Ingen barn. Etter hustruens død styrte søsteren Elen Lovise huset for ham. Nils fikk skjøte på gården av de øvrige arvinger i 1917 for kjøpesummen kr. 8000 og flyttet til Reine. Han solgte Sønset-gården s.å. for kr. 23000 til ''Hjalmar og Olaf Trolldalen'', som året etter for kr. 26000 solgte videre til
+''Nils Olsen'' 1887—1917. F. 1845, d. 1928 på Reine. G. 1884 m. Inga Marie Sørensen, f. 1864 på Gulli i Sem, d. 1887. Ingen barn. Etter hustruens død styrte søsteren Elen Lovise huset for ham. Nils fikk skjøte på gården av de øvrige arvinger i 1917 for kjøpesummen kr. 8000 og flyttet til Reine. Han solgte Sønset-gården s.å. for kr. 23000 til ''Hjalmar og Olaf Trolldalen'', som året etter for kr. 26000 solgte videre til
 ''Henrik Møyland'' 1918-20. F. 1894 på Ruelsrød, d. 1941, g. 1917 m. Anna Ellingbø, f. 1894 i Kodal, d. 1965. I 1919 ble utskilt bnr. 5, «Granbakken» (s.d.). Møyland overtok 1922 forpaktningen av Ramnes prestegård og flyttet dit. Han solgte Sønset (skjøte utstedt først 1926) for kr. 32000 til

@@ Linje 207: / Linje 207: @@
 ''Ole Olsen'' 1833—87. F. 1806, d. 1887. G. 1828 m. Mari Larsdatter Søndre Sønset, f. 1803, d. 1874. 7 barn: 1. Andreas, f. 1829, kjøpte gård på Mørken i Ramnes; d. der 1904. 2. Ole, f. 1831. 3. Elen Lovise, f. 1833, d. ugift 1923 på Reine i Ramnes. 4. Andrine Marie, f. 1836, g. 1860 m. Hans Olsen [[Nordre Sønset]] (s.d., bnr. 3); de flyttet 1882 til Reine. 5. Anne Sofie, f. 1839, d. 1850. 6. Lars, f. 1842. 7. Nils f. 1845, overtok gården, se ndfr. Ole Olsen lånte i 1833 330 spd. av broren Nils og noe senere 200 spd. av Sjøkadetkorpsets fond i Fredriksvern. Sammen med Ole Levorsen på bnr. 2 kjøpte han i 1847 bnr. 5 på Berg i Høyjord. Ole Olsen var kjent som en dyktig snekker, laget stoler, bord, skjenker o.l. Etter hans død sto gården lenge i arvingenes navn, men den ble faktisk drevet av sønnen
-''Nils Olsen'' 1887—1917. F. 1845, d. 1928 på Reine. G. 1844 m. Inga Marie Sørensen, f. 1864 på Gulli i Sem, d. 1887. Ingen barn. Etter hustruens død styrte søsteren Elen Lovise huset for ham. Nils fikk skjøte på gården av de øvrige arvinger i 1917 for kjøpesummen kr. 8000 og flyttet til Reine. Han solgte Sønset-gården s.å. for kr. 23000 til ''Hjalmar og Olaf Trolldalen'', som året etter for kr. 26000 solgte videre til
+''Nils Olsen'' 1887—1917. F. 1845, d. 1928 på Reine. G.m. Inga Marie Sørensen, f. 1864 på Gulli i Sem, d. 1887. Ingen barn. Etter hustruens død styrte søsteren Elen Lovise huset for ham. Nils fikk skjøte på gården av de øvrige arvinger i 1917 for kjøpesummen kr. 8000 og flyttet til Reine. Han solgte Sønset-gården s.å. for kr. 23000 til ''Hjalmar og Olaf Trolldalen'', som året etter for kr. 26000 solgte videre til
 ''Henrik Møyland'' 1918-20. F. 1894 på Ruelsrød, d. 1941, g. 1917 m. Anna Ellingbø, f. 1894 i Kodal, d. 1965. I 1919 ble utskilt bnr. 5, «Granbakken» (s.d.). Møyland overtok 1922 forpaktningen av Ramnes prestegård og flyttet dit. Han solgte Sønset (skjøte utstedt først 1926) for kr. 32000 til

@@ Linje 251: / Linje 251: @@
 Bnr. 3 har 73 mål innmark og 330 mål skog (hvortil kommer 143 mål som Anton Ellefsen for et par år siden kjøpte fra Søndre Sønset, da denne gården ble oppdelt). Skogen består av tre deler, hvorav den største delen ligger i sydvest, langs Bergsvannet, ca 2 km fra husene. Et myrstykke på ca 9 mål, som ligger i skogen og kalles «Høymyra,» var tidligere dyrket og ble drevet som innmark til ca 1920; nå gjengrodd med skog. Tidligere ble skogen brukt til beite, og man hadde også sommerfjøs; nå beites mest i innmarken. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Inntil 1886 gikk den gamle hovedveien Høyjord—Andebu kirke like forbi gården. Den var svært bakkete, men ble brukt som byvei også lenge etterat den nye hovedveien var ferdig. Skolebarna brukte en sti østover til elva og en klopp over denne. Senere ble her anlagt gårdsvei, som nå brukes av Søndre og Mellom Sønset-gårdene.
-[[Fil:083.003.kart.jpg|300px|thumb|Bnr. 3, Nedistua]]
-Våningshuset bygd ca 1845, uthuset glt., ombygd 1934, videre has vedskjul, vognskjul, smie og garasje; det har vært kjone på gården. Kunstgjødsel i bruk fra ca 1900, grasfrø fra omtrent samme tid. Separator likeså, men det meste av melken ble levert til Sukke ysteri. For ca 120 år siden gikk de fem søndre gårdene sammen om å anlegge springvannsledning (se også Søndre Sønset). Stokker ble boret for hånd på stedet til ledningen, som var ca 600 meter lang. I senere år begynte ledningen å svikte, og i 1959 skaffet eieren av bnr. 3 sin egen vannforsyning ved boring og elektrisk pumpe. Hestevandring var i bruk til 1932, da det ble anskaffet elektrisk motor til tresking og vedkapping. I 1933 kjøpt eget treskeverk.
+Våningshuset bygd ca 1845, uthuset glt., ombygd 1934, videre has vedskjul, vognskjul, smie og garasje; det har vært kjone på gården. Kunstgjødsel i bruk fra ca 1900, grasfrø fra omtrent samme tid. Separator likeså, men det meste av melken ble levert til Sukke ysteri. [[Fil:083.003.kart.jpg|300px|thumb|Bnr. 3, Nedistua]]For ca 120 år siden gikk de fem søndre gårdene sammen om å anlegge springvannsledning (se også Søndre Sønset). Stokker ble boret for hånd på stedet til ledningen, som var ca 600 meter lang. I senere år begynte ledningen å svikte, og i 1959 skaffet eieren av bnr. 3 sin egen vannforsyning ved boring og elektrisk pumpe. Hestevandring var i bruk til 1932, da det ble anskaffet elektrisk motor til tresking og vedkapping. I 1933 kjøpt eget treskeverk.
 Det var svært gode granneforhold i Sønset-grenda. I et knipetak kunne en alltid regne med hjelp fra naboene. Ved begravelser, f.eks., hjalp alle til med forberedelsene. Av dugnadsarbeid («dunning») var det kardedunning og filledunning som holdt seg lengst.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''83 Mellom Sønset'''
-'''Navnet''' uttales sø'nnsett og skrives 1374 Synnsætr, 1398 Synnylfssætr, 1593 Sundsett, 1667, 1723 og 1801 Sundset, 1865 Sundseth, 1888 og senere Sønset. Den opprinnelige form må ifølge [[Norske Gaardnavne|O. Rygh]] være Sunnulfssetr, av mannsnavnet Sunnulfr og setr «oppholdssted».
+'''Oldtidsminner.''' Det finnes ''gravhauger'' på Mellom Sønset. Østenfor hovedbygningen på Nordre Sønset (bnr. 1) ble det for mange år siden funnet et tilhugget redskap av stein.
 '''Bålag:''' Sønset-gårdene, Sukke og Høyjordsenga; delvis Ruelsrød.
@@ Linje 13: / Linje 12: @@
 Diplom dat. 17. juni 1374 (DN XI, 57), som omtaler en arvesak vedrørende Mellom Sønset.
 {| class="wikitable"
@@ Linje 119: / Linje 117: @@
 |}
 '''Matrikulerte bruk.'''
-*1838: 4.
+*1838: 4
-*1888: 4.
+*1888: 4
-*1904: 4.
+*1904: 4
-*1950: 6.
+*1950: 6
 '''Antall personer.'''
-*1711: 5.
+*1711: 5
-*1801: 23.
+*1801: 23
-*1845: 24.
+*1845: 24
-*1865: 22.
+*1865: 22
-*1891: 20.
+*1891: 20
 '''Andre opplysninger.'''
@@ Linje 141: / Linje 137: @@
 *1865: Lider av vannflom, inn- og utmark tungt beliggende. Alminnelig eller godt dyrket. Tilstrekkelig havn, men tungt beliggende og stenet grunn. Av gran og furu, tildels bjørk og bok, kan årlig selges skogsprodukter for 42 spd.
-==Kvern og sag==
+'''Kvern og sag.'''
 I 1685 omtales en kvernefoss på Mellom Sønset som takseres til ½ lispd. tunge. I 1723 nevnes igjen fossen, men, heter det:«findes nu ingen Kvern, men Leilighed til en ringe Flomkvern, som Opsidderne vil lade opbygge, halv Damstok med Gaarden Søndre Sundset». Og det ble bygd bekkekvern på Mellom Sønset, for det fortelles at Hans Fredriksen (ca. 1860) drev ei slik kvern; den hadde to kvernkaller og det kunne finsiktes på den.
-Sag. Se under Søndre Sønset.
+''Sag.'' Se under Søndre Sønset.
 ==Eiere==
@@ Linje 290: / Linje 291: @@
 ===Bruksnr. 10 (44 da)===
 Tinglyst i 1998.
 ==Husmenn==
 I 1723 sies at Mellem Sønset har 1 husmann, som sår 2 skj. havre og før 1 naut. Vi finner ikke navngitt noen husmann som sikkert kan stedfestes særskilt til denne gård. Imidlertid hører vi et par ganger om beboere på Sønset-eie, som kanskje kan ha vært husmenn under Mellom Sønset: ''Lars'', som i åra 1682-8& får barna Mari, Kari og Jakob; ''Hans'', som i 1693 får datteren Inger.

@@ Linje 9: / Linje 9: @@
 Sønset må ha vært delt i 3 allerede i middelalderen; i et diplom fra 1374 omtales nemlig en arvesak angående «Midgården i Synusæter» (Mellom Sønset), se ndfr.
 '''Skylden''' var fra gammelt 1 skpd. korn, i 1667 økt til 1 skpd. 5 lispd. tunge, men sattes til tredingsgård, enda den tidligere hadde vært fullgård. 1838: 4 daler 13 skill. 1888 og 1904: 9 mark 70 øre.
 Diplom dat. 17. juni 1374 (DN XI, 57), som omtaler en arvesak vedrørende Mellom Sønset.

@@ Linje 286: / Linje 286: @@
 ===Bruksnr. 6, Mellemskogen (skyld 20 øre)===
 Utskilt fra bnr. 3 i 1922 og av Hans Lorentsen ved skjøte av 1924 for kr. 4500 solgt til kjøpmann ''Carl Bjørnskau'', Tønsberg. Videre som gnr. 84, bnr. 1.
 ==Husmenn==
 I 1723 sies at Mellem Sønset har 1 husmann, som sår 2 skj. havre og før 1 naut. Vi finner ikke navngitt noen husmann som sikkert kan stedfestes særskilt til denne gård. Imidlertid hører vi et par ganger om beboere på Sønset-eie, som kanskje kan ha vært husmenn under Mellom Sønset: ''Lars'', som i åra 1682-8& får barna Mari, Kari og Jakob; ''Hans'', som i 1693 får datteren Inger.

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 5. nov. 2017 kl. 12:24
Linje 222:		Linje 222:
	Bnr. 1 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,36. Eiendommen har 154 mål innmark og 350 mål skog. Bebyggelsen består av våningshus, gammelt, men restaurert, ombygd uthus, bryggerhus med bestyrerbolig, redskapshus, vognskjul med potetkjeller, hønsehus.		Bnr. 1 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,36. Eiendommen har 154 mål innmark og 350 mål skog. Bebyggelsen består av våningshus, gammelt, men restaurert, ombygd uthus, bryggerhus med bestyrerbolig, redskapshus, vognskjul med potetkjeller, hønsehus.

−	~~===Oppdatering 2017===~~
	Eiendommen er nå en fritidseiendom på 11 da.		Eiendommen er nå en fritidseiendom på 11 da.

@@ Linje 14: / Linje 14: @@
 {| class="wikitable"
@@ Linje 138: / Linje 134: @@
 *1865: 22.
 *1891: 20.
 '''Andre opplysninger.'''
@@ Linje 145: / Linje 142: @@
 *1820: Havn til behov, dog skarp. Særdeles skarp jord. Skog til husbehov. Lider av flomvann. Tungvint jord.
 *1865: Lider av vannflom, inn- og utmark tungt beliggende. Alminnelig eller godt dyrket. Tilstrekkelig havn, men tungt beliggende og stenet grunn. Av gran og furu, tildels bjørk og bok, kan årlig selges skogsprodukter for 42 spd.
 ==Kvern og sag==
 I 1685 omtales en kvernefoss på Mellom Sønset som takseres til ½ lispd. tunge. I 1723 nevnes igjen fossen, men, heter det:«findes nu ingen Kvern, men Leilighed til en ringe Flomkvern, som Opsidderne vil lade opbygge, halv Damstok med Gaarden Søndre Sundset». Og det ble bygd bekkekvern på Mellom Sønset, for det fortelles at Hans Fredriksen (ca. 1860) drev ei slik kvern; den hadde to kvernkaller og det kunne finsiktes på den.
 Sag. Se under Søndre Sønset.
 ==Eiere==
 I et diplom fra 1374 (D N XI, 57) omtales en sak angående denne gård mellom Petar Bjørnsson og Håvard Valsson. Det heter her at Håvard bekrefter at han har fått fullt oppgjør for det gods i Mellom Sønset [«i Miðgardenom i Synusætre»] som hans far og hans farbror Helge, hvem Håvard nå arvet, hadde solgt til Bjørn, Petars far.
 Vi hører så intet om eierforholdet før i 1624; da eier oppsitteren Lars (Laurits) gården. I 1649 finner vi en ellers ukjent eier, Ole Anderssøn. Året etter har Anders Madsen kjøpt Mellom Sønset, og gården er nå i hans og deretter arvingenes eie til et godt stykke ut på 1700-tallet. Først kom den til Madsens enke, så til datteren Kirsten Andersdatter Toller (d. 1701) og så til dennes datter Karen Toller, g.m. generalløytnant Caspar Herman Hausmann (d. 1718). Ca 1710 må gården være blitt delt i to bruk. Karen Hausmann og medeieren Johan Albret Hvidt ("With), stiftsbefalingsmann i Kristiansand, selger i 1731 de to bruk til Anders Andersen og Gulbrand Halvorsen. Fra da av er brukerne på Mellom Sønset stort sett selveiere. Se ellers under Brukere.
 ==Brukere==
@@ Linje 212: / Linje 201: @@
 ==Bruksnumre==
 ===Bruksnr. 1, «Oppigården» (skyld mark 2,80)===
 Dette er de 2/3 av Bruk 1 som Anders Hansen i 1800 solgte til

@@ Linje 227: / Linje 227: @@
 Under disse utenbygds eiere har følgende vært ''forpaktere (bestyrere)'': Hartvig Flåtten ca 1920; Mathias H. Flåtten 1922-34 (g.m. Marie Sofie Hansen; barn: 1. Einar, f. 1925. 2. Margit Reidun, f. 1927. 3. Elfi Helene, f. 1929. 4. Marna Sofie, f. 1932); Olsen Nauen, Sem (v/ bestyrer Georg Johansen Torp); Erling Kollnes. Senere har jorda vært leid bort til forskjellige, f.t. (1977) til Jørgen Hallenstvedt, Heimdal.
 Bnr. 1 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,36. Eiendommen har 154 mål innmark og 350 mål skog. Bebyggelsen består av våningshus, gammelt, men restaurert, ombygd uthus, bryggerhus med bestyrerbolig, redskapshus, vognskjul med potetkjeller, hønsehus.
 ===Bruksnr. 2 (skyld mark 1,56)===