Hønsvall - Revisjonshistorikk

Anlis-ho på 1. jan. 2023 kl. 14:02

2023-01-01T14:02:07Z

Anlis-ho: /* Bruksnr. 2 (Oppistua). */

2023-01-01T13:54:36Z

Bruksnr. 2 (Oppistua).

Anlis-ho: /* Bruksnr. 1 (Nedistua). */

2022-11-03T14:46:02Z

Bruksnr. 1 (Nedistua).

Anlis-ho: /* Bruksnr. 1 (Nedistua). */

2022-04-19T17:44:29Z

Bruksnr. 1 (Nedistua).

Anlis-ho: /* Bruksnr. 4 Storelvveien 20 - 1,2 mål. */

2022-04-19T17:18:44Z

Bruksnr. 4 Storelvveien 20 - 1,2 mål.

Anlis-ho: /* Bruksnr. 4 Storelvveien 20 - 1,2 mål. */

2022-04-19T17:07:30Z

Bruksnr. 4 Storelvveien 20 - 1,2 mål.

Anlis-ho: /* Bruksnr. 4 Storelvveien 20 - 1,2 mål. */

2018-02-21T12:10:15Z

Bruksnr. 4 Storelvveien 20 - 1,2 mål.

Anlis-ho: /* Bruksnr. 2 (Oppistua). */

2018-02-21T12:09:09Z

Bruksnr. 2 (Oppistua).

Anlis-ho: /* Bruksnr. 1 (Nedistua). */

2018-02-21T11:56:16Z

Bruksnr. 1 (Nedistua).

Anlis-ho på 21. feb. 2018 kl. 11:34

2018-02-21T11:34:34Z

@@ Linje 316: / Linje 316: @@
 Hans Kristian Hønsvall skiftet fra trerør til jernrør i vannledningen til framhuset ca. 1920; til uthuset ligger det trerør enda. Gården har tidligere hatt hestevandring. Elektrisk motor anskaffet ca. 1926.
 === Bruksnr. 3 "Helgebo", Storelvveien 26 - 2,5 mål. ===
@@ Linje 337: / Linje 343: @@
 .12.2018 - solgt til ''Amanda Christine Quiterio De Souza'' og ''Quiterio De Souza L M''
 [[Kategori:Gårdshistorie]]

@@ Linje 302: / Linje 302: @@
 ''Helga Hønsvall'' 1935—40. Hun satt i uskiftet bo; overdro ved skjøte tgl. 1940 gården for kr. 40 000 (herav for løsøre kr. 7000) + fritt hus og bruksrett til et skogstykke «Gampås» (verdsatt til kr. 1000 for 5 år) til eldste sønn
-[[Fil:303.002.001.jpg|mini|300px|Hønsvall bnr. 2, Gårdskart NIBIO.]]
+[[Fil:303.002.001.jpg|mini|200px|Hønsvall bnr. 2, Gårdskart NIBIO.]]
 ''Anders Hønsvall'' 1940—69. F. 1917, g. 1940 m. Magnhild Liverød, f. 1920. Barn: 1. Solfrid Kristin, f. 1941, g. m. Kjell Grav, Sandar; bopel Drammen. 2. Hans Kristian, f. 1943, sjøkaptein, g. m. Bjørg Marie Nilsen, Sandar, f. 1944; bopel Sandefjord. I 1969 ble gården overdratt til sønnen ''Hans Kristian Hønsvall''.

@@ Linje 251: / Linje 251: @@
 ''Arne Hønsvall'' 1948 —78. F. 1912, g. 1947 m. Anna Helene Bjønnes, f. 1911 i Stokke, d. 1999. Barn: 1. Else, f. 1948. 2. Randi, f. 1949, g. m. Bjørn Erik Holm, Sandar, f. 1946; bopel Oslo. 3. Hans Hilding, f. 1952, g. m. Anbjørg Kasin, Heddal, f. 1954. 3. Lisbeth, f. 1955.
 [[Fil:103.001.002.jpg|mini|400px|Hønsvall bnr. 1, Arne Hønsvalls gård.]]
-''Hans Hilding Hønsvall'' 1978 —.
 Bnr. 1 har en matrikkelskyld på mark 5,05. Gården har ca. 90 mål innmark og ca. 450 mål blandingsskog, mest barskog, beliggende nordøst for gården. Et lite skog- og innmarkstykke er komme til Torrestad, solgt av Hans Kristian Andersen. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker.
@@ Linje 261: / Linje 264: @@
 Anders Hønsvall gjorde dunning på en bygning som skulle kjøres til Sandar eller Sandefjord.
-[[Fil:303.001.001.jpg|mini|300px|Hønsvall bnr. 1, Gårdskart NIBIO.]]
+[[Fil:303.001.001.jpg|mini|200px|Hønsvall bnr. 1, Gårdskart NIBIO.]]
 '''Antikviteter''': Skatoll, laget av Anders Larsen, tippoldefar til Arne Hønsvall. Gl. børse (kammerladning), merket H. Larsen, Drammen (Nordpol). Gl. vekt (trebismer), innlevert til bygdemuseet (Hynnestua). Gl. plog med treås og trestyre. 2 gl, stoler, som Helvig Larsdatter hadde med seg da hun flyttet til Hønsvall 1847. Bibel trykt 1732, som oldefar til Arne Hønsvalls hustru, Helene Bjønnes, har hatt.
@@ Linje 269: / Linje 272: @@
 '''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 7—8 kuer, ungdyr, 2—3 griser. '''Avling:''' 2000 kg hvete, 3500 kg havre, ca. 80 t poteter, 2—3 mål kålrot.
 ==== Tomt nr. 1 - 0,8 mål ====

@@ Linje 250: / Linje 250: @@
 ''Hans Hønsvall'' 1906—48. F. 1879, d. 1952. G. 1911 med Hilda Olava Larsdatter Brekke, f. 1883 i Sandefjord, d. 1952. Barn: 1. Arne, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Aase, f. 1913, g. 1946 m. Hans Kristian Bjønnes, f. 1917 i Stokke. 3. Berit, f. 1917, g. 1939 m. Martin Trollsås, f. 1911. Hans Hønsvall var medlem av formannskapet 1926—28. Han overdro ved skjøte tgl. 1948 gården for kr. 30 000 (hvorav for løsøre kr. 5000) samt husvære og brensel for selgeren og hustru for livstid (verdsatt til kr. 600 pr. år) til sønnen
-''Arne Hønsvall'' 1948 —78. F. 1912, g. 1947 m. Anna Helene Bjønnes, f. 1911 i Stokke. Barn: 1. Else, f. 1948. 2. Randi, f. 1949, g. m. Bjørn Erik Holm, Sandar, f. 1946; bopel Oslo. 3. Hans Hilding, f. 1952, g. m. Anbjørg Kasin, Heddal, f. 1954. 3. Lisbeth, f. 1955.
+''Arne Hønsvall'' 1948 —78. F. 1912, g. 1947 m. Anna Helene Bjønnes, f. 1911 i Stokke, d. 1999. Barn: 1. Else, f. 1948. 2. Randi, f. 1949, g. m. Bjørn Erik Holm, Sandar, f. 1946; bopel Oslo. 3. Hans Hilding, f. 1952, g. m. Anbjørg Kasin, Heddal, f. 1954. 3. Lisbeth, f. 1955.
 [[Fil:103.001.002.jpg|mini|400px|Hønsvall bnr. 1, Arne Hønsvalls gård.]]
 ''Hans Hilding Hønsvall'' 1978 —.

@@ Linje 323: / Linje 323: @@
 === Bruksnr. 4  Storelvveien 20 - 1,2 mål. ===
-Bygd som kårbolig for
+Bygd som kårbolig 1978 for
 ''Annbjørg Kasin Hønsvall'' og ''Hans Hilding Hønsvall''

@@ Linje 334: / Linje 334: @@
 '''Marknavn''': Brekketrae, Setotrae, Gælteryggen, Orelykkæ, Lykkæ, Ængroæ, (i utmarken:) Rønningen, Kølæbånn, Gampås, Silebekkåsen, Athællsdammen, Bisjaelmyræ (?), Orelykkeåsen.
-'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 2—3 griser. Avling: 1700 kg hvete, 3500 kg havre, ca. 100 t poteter, 4 mål kålrot.
+'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 2—3 griser. '''Avling:''' 1700 kg hvete, 3500 kg havre, ca. 100 t poteter, 4 mål kålrot.
 [[Kategori:Gårdshistorie]]

@@ Linje 295: / Linje 295: @@
 ''Helga Hønsvall'' 1935—40. Hun satt i uskiftet bo; overdro ved skjøte tgl. 1940 gården for kr. 40 000 (herav for løsøre kr. 7000) + fritt hus og bruksrett til et skogstykke «Gampås» (verdsatt til kr. 1000 for 5 år) til eldste sønn
-[[Fil:303.002.001.jpg|mini|400px|Hønsvall bnr. 2, Gårdskart NIBIO.]]
+[[Fil:303.002.001.jpg|mini|300px|Hønsvall bnr. 2, Gårdskart NIBIO.]]
 ''Anders Hønsvall'' 1940—69. F. 1917, g. 1940 m. Magnhild Liverød, f. 1920. Barn: 1. Solfrid Kristin, f. 1941, g. m. Kjell Grav, Sandar; bopel Drammen. 2. Hans Kristian, f. 1943, sjøkaptein, g. m. Bjørg Marie Nilsen, Sandar, f. 1944; bopel Sandefjord. I 1969 ble gården overdratt til sønnen ''Hans Kristian Hønsvall''.
 ''Hans Kristian Hønsvall'' 1969-2001.
-''Andre Hønsvall og Kathrine Ranberg-Andersen'' 2001-.
+''Andre Hønsvall'' og ''Kathrine Ranberg-Andersen'' 2001-.
 Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 6,31. Gården har ca. 80 mål innmark og ca. 700 mål skog, mest barskog, beliggende nordøst for innmarken. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker.

@@ Linje 206: / Linje 206: @@
 === Bruksnr. 1 (Nedistua). ===
-''Lars Mathisen'' 1759—73. F. 1733, d. 1773. G. 1756 m. Dorte Kristoffersdatter fra Vestre Gjennestad i Skjee, f. 1737, d. 1789. Barn: 1. Anne, f. 1757, d. 1817, g. 1776 m. Hans Hansen Haslestad i Stokke, 2. Lars, f. 1760, bruker på gården, se ndfr. 3. Kristoffer, f. 1762, g. m. Else Guttormsdatter, bruker på V. Gjennestad. 4. Signe, f. 1765, g. 1791 m. Anders Helgesen Søndre Rørkoll i Stokke. 5. Mikkel, f. 1768. 6. Kristoffer d.y., f. 1771. Lars' hustru hadde arvet en betydelig part i V. Gjennestad. I 1766 fikk han dertil skjøte fra svigerfaren Kristoffer Kristoffersen, slik at han ved sin død sto som eier av 3 bpd. 18 mk. smør i Gjennestad (taksert til 500 rdl.), og han drev også parten der til sin død. Jordveien (halve Hønsvall) ble taksert til 300 rdl. Ved skiftet etter Lars utviste boet en netto på 708 rdl. Det virker da noe uventet når presten i sitt manntall av 1770 kaller Lars «en fattig oppsitter»! Etter Lars' død ble bruket noen år drevet av enken
+''Lars Mathisen'' 1759—73. F. 1733, d. 1773. G. 1756 m. Dorte Kristoffersdatter fra Vestre Gjennestad i Skjee, f. 1737, d. 1789. Barn: 1. Anne, f. 1757, d. 1817, g. 1776 m. Hans Hansen Haslestad i Stokke. 2. Lars, f. 1760, bruker på gården, se ndfr. 3. Kristoffer, f. 1762, g. m. Else Guttormsdatter, bruker på V. Gjennestad. 4. Signe, f. 1765, g. 1791 m. Anders Helgesen Søndre Rørkoll i Stokke. 5. Mikkel, f. 1768. 6. Kristoffer d.y., f. 1771. Lars' hustru hadde arvet en betydelig part i V. Gjennestad. I 1766 fikk han dertil skjøte fra svigerfaren Kristoffer Kristoffersen, slik at han ved sin død sto som eier av 3 bpd. 18 mk. smør i Gjennestad (taksert til 500 rdl.), og han drev også parten der til sin død. Jordveien (halve Hønsvall) ble taksert til 300 rdl. Ved skiftet etter Lars utviste boet en netto på 708 rdl. Det virker da noe uventet når presten i sitt manntall av 1770 kaller Lars «en fattig oppsitter»! Etter Lars' død ble bruket noen år drevet av enken
-Dorte Kristoffersdatter 1773—81. Etter å ha overdratt gården til eldste sønn Lars, giftet hun seg igjen med Lars Halvorsen på V. Gjennestad, døde der 1789.
+''Dorte Kristoffersdatter'' 1773—81. Etter å ha overdratt gården til eldste sønn Lars, giftet hun seg igjen med Lars Halvorsen på V. Gjennestad, døde der 1789.
 ''Lars Larsen'' 1781—1823. F. 1760, d. 1838, g. ca. 1781 m. Helvig Kristensdatter, f. 1763, d. 1819. 11 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Kristen, f. 1784, bruker på gården, se ndfr. 2. Lars, f. 1786, d. 1868, g. m. Anne Kristensdatter, f. 1787. d. 1828; de bodde på Bettum i Skjee. 3. Berte Dortea, f. 1788, g. 1811 m. Hans Andersen Haughem i Sandar. 4. Anne Marie, f. 1790, g. 1815 m. Anders Olsen Nedre Møkkenes i Skjee. 5. Kristoffer, f. 1792, g. 1814 m. enken Elen Jonsdatter på Nedre Møkkenes. 6. Anders, f. 1796, bruker på gården, se ndfr. 7. Elen Helene, f. 1799, d. ugift 1821. 8. Lene, f. 1803, d. 1839, g. 1825 m. Ole Olsen Nedre Møkkenes. I 1782 fikk Lars Larsen sammen med onkelen Halvor Mathisen på nabobruket sagbevilling på skur til bygdebruk. Lars innløste sine søskens arveparter i gården, slik at han fullt ut ble eiende halve Hønsvall (1 bpd. 14 ¼ mk. smør). I 1810 overdro Lars halvdelen av denne sin eiendom, 19 ⅛ mk. smør, for 600 rdl. til eldste sønn ''Kristen Larsen'', som derved ble medbruker. Kristen pantsatte 1813 sin part til Kodal kirke for 137 rbdl. s.v. I 1819 døde Lars Larsens hustru Helvig Kristensdatter; ved skiftet etter henne sto boet i netto 398 spd. Lars solgte i 1823 den annen halvpart av sin eiendom til sønnen Anders Larsen for 300 spd. og opphold for seg på livstid. Delings- og utskiftningsforretning mellom Kristens og Anders' parter ble holdt 8/7 1823; nøyaktige grensebeskrivelser. Antakelig p.g.a. sykdom solgte Kristen alt 1825 for 200 spd. og opphold sin part til broren Anders, som derved ble eier av hele bruket (halve Hønsvall).
@@ Linje 216: / Linje 216: @@
 '''Oppholdskontrakt for Kristen Larsen Hønsvall og hustru Berte Sofie Kristiansdatter'''.
-Jeg underskrevne Anders Larsen gjør vitterligt at have lovet og tilsagt, ligesom jeg herved lover og tilsiger min Broder Christen Larsen og hans Hustrue Birthe Sophie Christiansdatter følgende Ophold af de mig ved Skiøde af Dags Datum overdragne 19 ⅛ Mk. Smørs Skyld i Gaarden Hønsevald, Mtr. No 166 i Codahl under Sandeherreds Thinglaug.
+Jeg underskrevne ''Anders Larsen'' gjør vitterligt at have lovet og tilsagt, ligesom jeg herved lover og tilsiger min Broder Christen Larsen og hans Hustrue Birthe Sophie Christiansdatter følgende Ophold af de mig ved Skiøde af Dags Datum overdragne 19 ⅛ Mk. Smørs Skyld i Gaarden Hønsevald, Mtr. No 166 i Codahl under Sandeherreds Thinglaug.
 # Bemeldte min Broder og hans Hustrue skal have Ret til, saalænge han lever, at beboe og bruge fornævnte Gaardepart som hidtil, imod at han under saadan Brugsret svarer deraf alle Skatter og Tyngder saavelsom Renterne af den til Codahls Kirke paa Godset hæftende Pantegjæld stor 68 Spd. 66 Sk.
@@ Linje 259: / Linje 259: @@
 Tidligere har det vært vannledning av trerør og med trepumpe. Ny ledning lagt til framhuset ca. 1911, til uthuset 1942. Gården har hatt hestevandring, elektrisk motor fra ca. 1930. Treske- og rensemaskin hadde de alene. Kunstgjødsel begynte de å bruke ca. 1885—90, grasfrø ca. 1902.
-−
 Anders Hønsvall gjorde dunning på en bygning som skulle kjøres til Sandar eller Sandefjord.
-[[Fil:303.001.001.jpg|mini|400px|Hønsvall bnr. 1, Gårdskart NIBIO.]]
+[[Fil:303.001.001.jpg|mini|300px|Hønsvall bnr. 1, Gårdskart NIBIO.]]
 '''Antikviteter''': Skatoll, laget av Anders Larsen, tippoldefar til Arne Hønsvall. Gl. børse (kammerladning), merket H. Larsen, Drammen (Nordpol). Gl. vekt (trebismer), innlevert til bygdemuseet (Hynnestua). Gl. plog med treås og trestyre. 2 gl, stoler, som Helvig Larsdatter hadde med seg da hun flyttet til Hønsvall 1847. Bibel trykt 1732, som oldefar til Arne Hønsvalls hustru, Helene Bjønnes, har hatt.
-På gårdsplassen står en gammel «ridestein» av nesten kubisk form (40 x 40 x 50 cm), med hull til å binde hesten i; den har muligens stått der helt siden Hønsvall ble delt ca 1680.
+På gårdsplassen står en gammel «ridestein» av nesten kubisk form (40 x 40 x 50 cm), med hull til å binde hesten i; den har muligens stått der helt siden Hønsvall ble delt ca. 1680.
 '''Marknavn''': Setotrae, Kølhustrae, Ængæ, Ængroæ, Rønningen, Sa'rønningen, Silbekkåsen, Bjønnesjotæ (Kristen Kristensen Løkje skjøt en bjørn der). — Merker etter kullbrenning.
-'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 7—8 kuer, ungdyr, 2—3 griser. Avling: 2000 kg hvete, 3500 kg havre, ca. 80 t poteter, 2—3 mål kålrot.
+'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 7—8 kuer, ungdyr, 2—3 griser. '''Avling:''' 2000 kg hvete, 3500 kg havre, ca. 80 t poteter, 2—3 mål kålrot.
 ==== Tomt nr. 1 - 0,8 mål ====
@@ Linje 278: / Linje 278: @@
 . kv.1974 - Solgt til ''Haakon Berg Jensen''
-.05.1985 - Solgt til ''Henny Bjune Askedal og Erling Bjune''
+.05.1985 - Solgt til ''Henny Bjune Askedal'' og ''Erling Bjune''
 === Bruksnr. 2 (Oppistua). ===

@@ Linje 2: / Linje 2: @@
 Navnet uttales ''hø'nnsvæll''. Det kommer av mannsnavnet ''Heðinn'' og ''vollr'' «voll», og skrives 1509 Heinswaldh, 1617 Hønnseuald, 1649 Hønseuold, 1762 Hønsevald, 1801 Hønseval, 1838 Hønsevall, 1888 og senere Hønsvall.
-'''Skylden'''. Hønsvall var inntil 1667 ødegård med 2 huder (eller 3 bpd. smør) i skyld; underbruk var skogplassen [[Balsrød]] (også skrevet ''Bolsrød''), med skyld 4 ½ mk. smør. Ved matrikuleringen 1667 ble Hønsvall satt til halvgard med skyld 3 ¼ bpd. smør, Balsrød til 6 mk. smør; men den gamle skyld forekommer anført senere også. 1838: 4 daler 1 ort 23 skill. 1888 og 1904: 11 mark 36 øre. Hønsvall er temmelig sikkert skilt ut fra Brekke, uvisst når, men i 1509 eies i hvert fall Hønsvall av Brekke-folket. På 1600-tallet, fram til ca. 1650, ble Rismyr en tid drevet som underbruk under Hønsvall (se under Rismyr).
+'''Bålag''': [[Brekke]] og Tørrestad. Før i tiden også Haughem og Elveskogen.
 {|  width="80%" border="0" align="center"
@@ Linje 140: / Linje 140: @@
 |  align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | &nbsp;
 |}
 '''Matrikulerte bruk'''.
-* 1838: 2.
+* 1838: 2
-* 1888: 2.
+* 1888: 2
-* 1904: 2.
+* 1904: 2
-* 1950: 2.
+* 1950: 2
 '''Antall personer'''.
-* 1711: 6.
+* 1711: 6
-* 1801: 14.
+* 1801: 14
-* 1845: 20.
+* 1845: 20
-* 1865: 19.
+* 1865: 19
-* 1891: 15.
+* 1891: 15
 '''Andre opplysninger'''.
@@ Linje 165: / Linje 164: @@
 Angående skogen heter det i Larvikgrevens besiktelse av 1751, bl. a. at gården har jordskog av gran, tildels fullvoksen, til sag-og bygningstømmer, av sagtømmer dog bare til husfornødenhet. Det fins også skog til kullved av gran, bjerk og or, videre en stor del fullvoksen og tilvoksende bokeskog, men ingen eikeskog. Det kan årligårs utbringes, av skogen 24 lester kull og 10 favne bokebrenneved; bokeveden kan bare tas til husbehov etter anvisning, da det vil være tungvint å få den avsatt andre steder. Kullene kan best leveres til Hageneshamrene.
@@ Linje 172: / Linje 174: @@
 Vi vet så ingenting om eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1620-åra eide Tjølling-bonden Kristoffer Sandnes 1 hud (halvdelen) i gården, men i 30-åra er oppsitteren blitt helt ut selveier. Hønsvallfolket sto seg nå bra en tid, men i slutten av århundret gikk det tilbake, og ca. 1680 er Klaus Bertelssøn i Larvik blitt eier av hele gården; deretter går den over til hans arvinger. I løpet av 1720-åra ervervet imidlertid oppsitterslekten gården tilbake, og snart blir oppsitterne også helt ut selveiere. Se ellers under Brukere.
 == Brukere ==
-''Knut'' er den første oppsitter vi kjenner til. Han nevnes første gang 1615, og han har gården helt til 1653. Han må ha vært en driftig, men også selvrådig og hensynsløs mann. Han er stadig på kant med øvrigheten og loven. I 1637 måtte han bøte 25 ½ daler for «ubillig åger» og i 1648 hele 80 daler, fordi han «sig i sit egteskab forseet med leiermaal». Økonomisk arbeidet han seg godt opp. I 1615 eide han bare 1 bpd. smør i Hønsvall (⅓ av gården); i 1636 har han innløst hele gården, har Rismyr til underbruk og eier dessuten 18 mk. smør i Østre Vaggestad og 1 hud i Nordre Sem i Sandar. 1643 nar nan økt dette med ½ skpd. mel i Skjelbred i Skjee, og parten i Vaggestad er steget til 2 bpd. 18 mk. smør. Av Knuts mange barn kjenner vi navnene på 6 sønner: 1. Jon, f. ca. 1602, d. 1669, kom 1640 til Østre Vaggestad. 2. Ingvald, f. ca. 1611, overtok gården, se ndfr. 3. Anders, f. ca. 1613, hadde et bruk på Skjelbred i Skjee fra ca. 1655 til sin død ca. 1680. 4. Kristen, d. 1658. 5. Håvald, d. 1659. 6. Henrik, f. 1625, døde visst ung. Knut døde i 1653, og enken (d. 1665) og barna drev gården sammen til 1656, da den blir overtatt av sønnen
+''Knut'' er den første oppsitter vi kjenner til. Han nevnes første gang 1615, og han har gården helt til 1653. Han må ha vært en driftig, men også selvrådig og hensynsløs mann. Han er stadig på kant med øvrigheten og loven. I 1637 måtte han bøte 25 ½ daler for «ubillig åger» og i 1648 hele 80 daler, fordi han «sig i sit egteskab forseet med leiermaal». Økonomisk arbeidet han seg godt opp. I 1615 eide han bare 1 bpd. smør i Hønsvall (⅓ av gården); i 1636 har han innløst hele gården, har Rismyr til underbruk og eier dessuten 18 mk. smør i Østre Vaggestad og 1 hud i Nordre Sem i Sandar. 1643 har han økt dette med ½ skpd. mel i Skjelbred i Skjee, og parten i Vaggestad er steget til 2 bpd. 18 mk. smør. Av Knuts mange barn kjenner vi navnene på 6 sønner: 1. Jon, f. ca. 1602, d. 1669, kom 1640 til Østre Vaggestad. 2. Ingvald, f. ca. 1611, overtok gården, se ndfr. 3. Anders, f. ca. 1613, hadde et bruk på Skjelbred i Skjee fra ca. 1655 til sin død ca. 1680. 4. Kristen, d. 1658. 5. Håvald, d. 1659. 6. Henrik, f. 1625, døde visst ung. Knut døde i 1653, og enken (d. 1665) og barna drev gården sammen til 1656, da den blir overtatt av sønnen
 ''Ingvald Knutssøn'' 1656—91. F. ca. 1611, d. 1691. Han fikk det etter hvert vanskelig økonomisk, bl. a. vel på grunn av den store barneflokken. I 1664 måtte han låne 20 rdl. av Torsten Berge mot pant i ½ bpd. i gården og i 1667 må han pantsette resten (2 ½ bpd.) til Torsten Haukerød for 52 rdl. Ingvald er kirkeverge i Kodal 1667—69. I 1676 er Torsten Haukerøds part overtatt av Klaus Bertelssøn i Larvik og i 1680 er denne blitt eier av hele Hønsvall. Ingvald og hans hustru Birgitte (d. 1692, 63 år gl.) fikk i åra 1655—72, 10 barn, hvorav minst 3 døde små. Sønnenes navn er: Knut, Svend (to av dette navn), Fredrik (ble bruker, se ndfr.), Nils, Søren; døtrene het Mari, Anne, Dorte og Kirsti. Sønnen Knut, som ble bygselmann sammen med Fredrik, flytter snart vekk; i 1686 står han som bruker på Nedre Torrestad (forøvrig sammen med broren Fredrik). I 1697 innstevnes Knut for gjeld, men almuen opplyser at han er død «i stor armod og hans kvinne går omkring og betler». En annen sønn, Søren, ble gift med Inger Knutsdatter Skallevoll i Slagen. Om sønnen Nils hører vi at han i 1714 lyser pengemangel som odelsberettiget til Hønsvall. Mere opplysninger har vi ikke om Ingvalds barn.
@@ Linje 186: / Linje 187: @@
 '''Den annen halvpart''' av Hønsvall ble 1678 bygslet av en innflytter,
-''Lars Halvorssøn'' 1678—1721. Lars var fra Gjerla i Skjee, f. ca. 1650, d. 1721,G. m. Else Eriksdatter Ruelsrød, d. 1729. Barn: 1. Erik, f. 1681, d. 1749; bygslet først på 1700-tallet noen år halve Brekke. Ca. 1710 g. m. enken Inger Hansdatter Fjære og flyttet dit. Senere eier han også halve Hønsvall. Han ble en meget velstående mann; hans eneste sønn var den kjente og rike Anun Eriksen Fjære (senere Bugården). 2. Lars, f. 1686, bygslet halve Brekke etter broren Erik. G. m. Kari Gunnarsdatter, visstnok fra Rømminga i Skjee. Barn: Halvor, f. 1716. Lars falt i krigen mot svenskene 1716. 3. Anne, f. 1688, d. 1753, g. m. Hans Nilsen Kroken i Skjee. 4. Mattis, bruker på gården, se ndfr. 5. Berte, f. 1695, g. m. Ivar Hansen Allum i Hedrum i dennes 2. ekteskap. 6. Helvig, f. 1700, d. 1761, g. 1732 m. Paul Mikkelsen Nord-Gjone. Lars Halvorssøn må ha vært meget driftig og foretaksom, han ble etter hvert en holden mann. Foruten halve Hønsvall bygslet han fra 1695 plassen Skjeggerød under Torrestad, og i 1700 finner vi ham også som bruker av Øvre Torrestad og Torrestad-saga. Lars eide ikke jordegods i Hønsvall, men betydelige parter i andre gårder. I 1690 eier han
+''Lars Halvorssøn'' 1678—1721. Lars var fra Gjerla i Skjee, f. ca. 1650, d. 1721. G. m. Else Eriksdatter Ruelsrød, d. 1729. Barn: 1. Erik, f. 1681, d. 1749; bygslet først på 1700-tallet noen år halve Brekke. Ca. 1710 g. m. enken Inger Hansdatter Fjære og flyttet dit. Senere eier han også halve Hønsvall. Han ble en meget velstående mann; hans eneste sønn var den kjente og rike Anun Eriksen Fjære (senere Bugården). 2. Lars, f. 1686, bygslet halve Brekke etter broren Erik. G. m. Kari Gunnarsdatter, visstnok fra Rømminga i Skjee. Barn: Halvor, f. 1716. Lars falt i krigen mot svenskene 1716. 3. Anne, f. 1688, d. 1753, g. m. Hans Nilsen Kroken i Skjee. 4. Mattis, bruker på gården, se ndfr. 5. Berte, f. 1695, g. m. Ivar Hansen Allum i Hedrum i dennes 2. ekteskap. 6. Helvig, f. 1700, d. 1761, g. 1732 m. Paul Mikkelsen Nord-Gjone. Lars Halvorssøn må ha vært meget driftig og foretaksom, han ble etter hvert en holden mann. Foruten halve Hønsvall bygslet han fra 1695 plassen Skjeggerød under Torrestad, og i 1700 finner vi ham også som bruker av Øvre Torrestad og Torrestad-saga. Lars eide ikke jordegods i Hønsvall, men betydelige parter i andre gårder. I 1690 eier han
 : i Vestre Gallis (gjennom hustruen Else Ruelsrød) - 1 ¼ bpd. smør,
@@ Linje 192: / Linje 193: @@
 : i Ruelsrødfossen - 8 skålpd. mel.
-I 1699 har han økt parten i Gjerla til 3 bpd. 10 mk. smør. I 1701 kjøpte han halve Brekke (1 hud 10 ¼ skinn) og solgte igjen 1720 til odelsberettigede for 120 rdl. (se under Brekke, Bruk 2).
+I 1699 har han økt parten i Gjerla til 3 bpd. 10 mk. smør. I 1701 kjøpte han halve Brekke (1 hud 10 ¼ skinn) og solgte igjen 1720 til odelsberettigede for 120 rdl. (se under [[Brekke]], Bruk 2).
 === Begge bruk ca. 1706—59. ===
-Etter Fredrik Ingvaldssøns død i 1705 rinner vi bare én bruker på Hønsvall, nemlig ''Lars Halvorssøn'', og denne overtar nå åpenbart bygslingen også av den annen halvdel. I 1715 pantsetter Knut Vegger sin odelsrett i Brekke til Lars for 20 rdl. Lars døde i 1721, og ved skiftet etter ham året etter viste boet den betydelige netto 491 rdl. Driften av Hønsvall ble nå overtatt av enken
+Etter Fredrik Ingvaldssøns død i 1705 finner vi bare én bruker på Hønsvall, nemlig ''Lars Halvorssøn'', og denne overtar nå åpenbart bygslingen også av den annen halvdel. I 1715 pantsetter Knut Vegger sin odelsrett i Brekke til Lars for 20 rdl. Lars døde i 1721, og ved skiftet etter ham året etter viste boet den betydelige netto 491 rdl. Driften av Hønsvall ble nå overtatt av enken
 ''Else Eriksdatter'' 1721—26. Klaus Bertelssøns arvinger var fortsatt eiere av Hønsvall, men i 1726 ble den ene halvdel solgt til Lars' og Elses sønn Erik Larsen Fjære og den annen halvdel samtidig til en annen sønn, Mattis Larsen. Else døde i 1729.
@@ Linje 203: / Linje 203: @@
 ''Mattis Larsen'' 1726—63. F. 1691, d. 1763. G. m. Anne Halvorsdatter fra Auve i Sandar, d. 1751, 41 år gl. Barn: 1. Lars, f. 1733, bruker på gården, se ndfr. 2. Else, f. ca. 1737, d. 1806, g. 1759 m. Gullik Larsen Øde-Bergan i Sandar (kom senere til Hem og Skågan). 3. Halvor, f. 1746, bruker på gården, se ndfr. Mattis lånte i 1727 90 rdl. av Nils Mikkelsen Øvre Skjelland, vel i forbindelse med kjøpet av halve Hønsvall; lånet innfridd 1747. I 1736 avstår kaptein Bertel Bugge, nok en av Klaus Bertelssøns arvinger, sin odels- og løsningsrett til Hønsvall til Mattis Larsen og broren Erik Larsen Fjære for 30 rdl. til hver. Likesom sin bror Erik Fjære blir også Mattis Hønsvall en velstående mann. I 1732 låner de to brødre ut 250 rdl. til Paul Duus på Kroken i Skjee og i 1742 400 rdl. til enken etter en byborger i Larvik, og i 1749 kjøper Mattis av broren Erik for 200 rdl. dennes halvdel i Hønsvall og blir dermed eier av hele denne gård; han pantsetter et par år etter Hønsvall til Erik for samme beløp. Ved skiftet etter hustruen i 1752 nevnes blant løsøret 3 sølvskjeer, hvorav en med årstallet 1708 og en med flatt skaft, bokstaver og årstallet 1731, samt Møllers huspostill; boets netto var 319 rdl. Jordegodset i Hønsvall ble taksert til 400 rdl. Sin avdøde hustrus arvepart i Auve solgte han 1755 til svogeren Ole Halvorsen. I 1759 overdro Mattis halve Hønsvall (1 bpd. 14 ¼ mk. smør) for 225 rdl. til eldste sønn Lars. De to bruk får nå igjen hver sin oppsitter, og vi følger heretter brukene hver for seg.
+==Bruksnumre==
 === Bruksnr. 1 (Nedistua). ===