Data & kommunikasjon, IKT - Revisjonshistorikk

Ohk46 på 17. feb. 2020 kl. 12:20

2020-02-17T12:20:05Z

Ohk46 på 10. apr. 2018 kl. 14:12

2018-04-10T14:12:54Z

Ohk46 på 19. mar. 2018 kl. 14:07

2018-03-19T14:07:35Z

Ohk46 på 3. mar. 2015 kl. 16:42

2015-03-03T16:42:37Z

Ohk46 på 2. feb. 2015 kl. 17:27

2015-02-02T17:27:10Z

Ohk46: Ny side: '''Data & kommunikasjon – IKT.''' Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) omfatter pr. definisjon den teknologien som trengs for innsamling, lagring, behandling, overførin...

2015-02-02T17:25:01Z

Ny side: '''Data & kommunikasjon – IKT.''' Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) omfatter pr. definisjon den teknologien som trengs for innsamling, lagring, behandling, overførin...

Ny side

'''Data & kommunikasjon – IKT.'''

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) omfatter pr. definisjon den teknologien som trengs for innsamling, lagring, behandling, overføring og presentasjon av informasjon på en digital måte. ( V.h.a. Tallene 1 og 0 i det binære 2-tall systemet). I praksis brukes ofte begrepene datateknikk og informasjonsteknologi. IKT er også ofte omtalt som kun informasjonsteknologi (IT), og tidligere var begrepet elektronisk databehandling (EDB) utbredt, og ofte forklart som «Enda Dårligere Behandling».

Datautstyr (eller IKT-utstyr) er en betegnelse på maskinvare og programvare med tilhørende periferienheter. Eksempler på dette er utstyr(hardvare og mykvare) som må til for å få løsningen til å fungere etter intensjonen som dataskjerm/monitor, tastatur/mus, operativsystemer, applikasjoner, skrivere, skannere, kamera, osv. Datautstyr er det tekniske grunnlaget for informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

I den spede begynnelsen på 60-70 tallet var det mest hullkort som ble brukt for input- og output data i store energikrevende maskiner som ofte brukte FORTRAN, ALGOL eller ASSEMBLER som programmerings-språk. Disse første generasjon maskinspråkene var kompliserte å bruke, og i dag er det utviklet mer brukervennlige høynivå språk som BASIC, C, JAVA, PASCAL, VISUAL BASIC og mange fler.
NTH/NTNF i Trondheim hadde på 60 tallet en slik maskin som kunne gjøre store regneoppgaver, men som brukte lang tid og med et strømforbruk som en liten norsk by da de benyttet radiorør som halvledere.

I 1981 kom IBM`s første PC med minne på 16 – 256 kB, 4,77MHz og i 1982 den berømte COMMODORE 64(kB) med 1,0 MHz klokkefrekvens som nesten etterhvert ble allemannseie for personlig computere. Prisen for Commodore lå på ca. kr. 3000, mens IBM PC lå atskillig høyere, spesielt til å begynne med.
To verdener skilte lag:

Microsoft Windows MS-DOS. Se http://no.wikipedia.org/wiki/Microsoft

Apple McIntosh Se http://no.wikipedia.org/wiki/Apple_Macintosh

Tidlige tilfeller av hacking
Tidlig på 1980-tallet ble Norsk Datas system for Televerket i Steinkjær hacket av Commodore 64-entusiaster. De tok kontroll over hele datanettverket, og ordnet det slik at direktøren i Televerket fikk 1 krone i lønn, mens vaskehjelpen fikk lønnen til direktøren. Passord ble byttet, og Televerket på Steinkjer hadde plutselig ingen tilgang til sine egne servere.
Dagen etter skrev «Steinkjer Avisa» at det hadde oppstått en feil på datasystemet til Televerket. Tre dataentusiaster ringte da opp sjefen hos Televerket og fortalte at det ikke var noen datafeil, men at anlegget deres var hacket ved hjelp av en Commodore 64 og en Vic-20 Etter dette ble systemet endret og bedre sikret.

Situasjonen idag:
I dag er vanlige PC`er 1000 x raskere og har 1000 000 x kraftigere minne enn den gang uten at prisen er gått betydelig opp. Noen har fått berørings-skjermer, i stedet for kontroll med den berømte datamusa og nettbrett er dessuten blitt vanlig.
Internet på www (world wide web) har gjort kommunikasjonen enkel mellom menneskene i hele verden.
Facebook, Youtube, Instagram og Nettbank er eksempler på applikasjoner som bruker internettet.
Mobiltelefoner er blitt som små datamaskiner, og kan alt fra telefonering/chatting til talegjenkjenning, videofilming og konferansetelefoner.

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 17. feb. 2020 kl. 12:20
Linje 2:		Linje 2:


−	(Dette er et bidrag til det foreslåtte nye kapittelet i bygdeboka om IKT, ~~og kommer~~ fra Odd H. Kolkinn som ~~ellers~~ er interessert ~~i synspunkter og andre~~ bidrag).	+	(Dette er et bidrag til det foreslåtte nye kapittelet i bygdeboka om IKT, fra Odd H. Kolkinn som er interessert flere bidrag).

	Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) omfatter pr. definisjon den teknologien som trengs for innsamling, lagring, behandling, overføring og presentasjon av informasjon på en digital måte. ( V.h.a. Tallene 1 og 0 i det binære 2-tall systemet). I praksis brukes ofte begrepene datateknikk og informasjonsteknologi. IKT er også ofte omtalt som kun informasjonsteknologi (IT), og tidligere var begrepet elektronisk databehandling (EDB) utbredt, og ofte forklart som «Enda Dårligere Behandling».		Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) omfatter pr. definisjon den teknologien som trengs for innsamling, lagring, behandling, overføring og presentasjon av informasjon på en digital måte. ( V.h.a. Tallene 1 og 0 i det binære 2-tall systemet). I praksis brukes ofte begrepene datateknikk og informasjonsteknologi. IKT er også ofte omtalt som kun informasjonsteknologi (IT), og tidligere var begrepet elektronisk databehandling (EDB) utbredt, og ofte forklart som «Enda Dårligere Behandling».

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 10. apr. 2018 kl. 14:12
Linje 2:		Linje 2:


−	(Dette er et bidrag til det foreslåtte nye kapittelet i bygdeboka om IKT, ~~som~~ kommer fra Odd H. Kolkinn~~. Er~~ ellers interessert i synspunkter og andre bidrag).	+	(Dette er et bidrag til det foreslåtte nye kapittelet i bygdeboka om IKT, og kommer fra Odd H. Kolkinn som ellers er interessert i synspunkter og andre bidrag).

	Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) omfatter pr. definisjon den teknologien som trengs for innsamling, lagring, behandling, overføring og presentasjon av informasjon på en digital måte. ( V.h.a. Tallene 1 og 0 i det binære 2-tall systemet). I praksis brukes ofte begrepene datateknikk og informasjonsteknologi. IKT er også ofte omtalt som kun informasjonsteknologi (IT), og tidligere var begrepet elektronisk databehandling (EDB) utbredt, og ofte forklart som «Enda Dårligere Behandling».		Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) omfatter pr. definisjon den teknologien som trengs for innsamling, lagring, behandling, overføring og presentasjon av informasjon på en digital måte. ( V.h.a. Tallene 1 og 0 i det binære 2-tall systemet). I praksis brukes ofte begrepene datateknikk og informasjonsteknologi. IKT er også ofte omtalt som kun informasjonsteknologi (IT), og tidligere var begrepet elektronisk databehandling (EDB) utbredt, og ofte forklart som «Enda Dårligere Behandling».

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 				'''Data & kommunikasjon – IKT.'''
 (Dette er et bidrag til det foreslåtte nye kapittelet i bygdeboka om IKT, som kommer fra Odd H. Kolkinn. Er ellers interessert i synspunkter og andre bidrag).
@@ Linje 8: / Linje 9: @@
 I den spede begynnelsen på 60-70 tallet var det mest hullkort som ble brukt for input- og output data i store energikrevende maskiner som ofte brukte '''FORTRAN, ALGOL eller ASSEMBLER''' som programmerings-språk. Disse første generasjon maskinspråkene var kompliserte å bruke, og i dag er det utviklet mer brukervennlige høynivå språk som '''BASIC, C, JAVA, PASCAL, VISUAL BASIC''' og mange fler.
 NTH/NTNF i Trondheim hadde på 60 tallet en slik maskin som kunne gjøre store regneoppgaver, men som brukte lang tid og med et strømforbruk som en liten norsk by da de benyttet radiorør som halvledere.

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 3. mar. 2015 kl. 16:42
Linje 1:		Linje 1:
	'''Data & kommunikasjon – IKT.'''		'''Data & kommunikasjon – IKT.'''
		+
		+	(Dette er et bidrag til det foreslåtte nye kapittelet i bygdeboka om IKT, som kommer fra Odd H. Kolkinn. Er ellers interessert i synspunkter og andre bidrag).

	Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) omfatter pr. definisjon den teknologien som trengs for innsamling, lagring, behandling, overføring og presentasjon av informasjon på en digital måte. ( V.h.a. Tallene 1 og 0 i det binære 2-tall systemet). I praksis brukes ofte begrepene datateknikk og informasjonsteknologi. IKT er også ofte omtalt som kun informasjonsteknologi (IT), og tidligere var begrepet elektronisk databehandling (EDB) utbredt, og ofte forklart som «Enda Dårligere Behandling».		Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) omfatter pr. definisjon den teknologien som trengs for innsamling, lagring, behandling, overføring og presentasjon av informasjon på en digital måte. ( V.h.a. Tallene 1 og 0 i det binære 2-tall systemet). I praksis brukes ofte begrepene datateknikk og informasjonsteknologi. IKT er også ofte omtalt som kun informasjonsteknologi (IT), og tidligere var begrepet elektronisk databehandling (EDB) utbredt, og ofte forklart som «Enda Dårligere Behandling».

@@ Linje 5: / Linje 5: @@
 Datautstyr (eller IKT-utstyr) er en betegnelse på maskinvare og programvare med tilhørende periferienheter. Eksempler på dette er utstyr(hardvare og mykvare) som må til for å få løsningen til å fungere etter intensjonen som dataskjerm/monitor, tastatur/mus, operativsystemer, applikasjoner, skrivere, skannere, kamera, osv. Datautstyr er det tekniske grunnlaget for informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
-I den spede begynnelsen på 60-70 tallet var det mest hullkort som ble brukt for input- og output data i store energikrevende maskiner som ofte brukte FORTRAN, ALGOL eller ASSEMBLER som programmerings-språk. Disse første generasjon maskinspråkene var kompliserte å bruke, og i dag er det utviklet mer brukervennlige høynivå språk som BASIC, C, JAVA, PASCAL, VISUAL BASIC og mange fler.
+I den spede begynnelsen på 60-70 tallet var det mest hullkort som ble brukt for input- og output data i store energikrevende maskiner som ofte brukte '''FORTRAN, ALGOL eller ASSEMBLER''' som programmerings-språk. Disse første generasjon maskinspråkene var kompliserte å bruke, og i dag er det utviklet mer brukervennlige høynivå språk som '''BASIC, C, JAVA, PASCAL, VISUAL BASIC''' og mange fler.
 NTH/NTNF i Trondheim hadde på 60 tallet en slik maskin som kunne gjøre store regneoppgaver, men som brukte lang tid og med et strømforbruk som en liten norsk by da de benyttet radiorør som halvledere.
-I 1981 kom IBM`s første PC med minne på 16 – 256 kB, 4,77MHz og i 1982  den berømte COMMODORE 64(kB) med 1,0 MHz klokkefrekvens som nesten etterhvert ble allemannseie for personlig computere. Prisen for Commodore lå på ca. kr. 3000, mens IBM PC lå atskillig høyere, spesielt til å begynne med.
+I 1981 kom '''IBM`s første PC''' med minne på 16 – 256 kB, 4,77MHz og i 1982  den berømte '''COMMODORE 64(kB)''' med 1,0 MHz klokkefrekvens som nesten etterhvert ble allemannseie for personlig computere. Prisen for Commodore lå på ca. kr. 3000, mens IBM PC lå atskillig høyere, spesielt til å begynne med.
 To verdener skilte lag:
@@ Linje 15: / Linje 15: @@
 Apple McIntosh Se http://no.wikipedia.org/wiki/Apple_Macintosh
-Tidlige tilfeller av hacking
+'''Tidlige tilfeller av hacking'''
 Tidlig på 1980-tallet ble Norsk Datas system for Televerket i Steinkjær hacket av Commodore 64-entusiaster. De tok kontroll over hele datanettverket, og ordnet det slik at direktøren i Televerket fikk 1 krone i lønn, mens vaskehjelpen fikk lønnen til direktøren. Passord ble byttet, og Televerket på Steinkjer hadde plutselig ingen tilgang til sine egne servere.
 Dagen etter skrev «Steinkjer Avisa» at det hadde oppstått en feil på datasystemet til Televerket. Tre dataentusiaster ringte da opp sjefen hos Televerket og fortalte at det ikke var noen datafeil, men at anlegget deres var hacket ved hjelp av en Commodore 64 og en Vic-20 Etter dette ble systemet endret og bedre sikret.
-Situasjonen idag:
+'''Situasjonen idag:'''
 I dag er vanlige PC`er 1000 x raskere og har 1000 000 x kraftigere minne enn den gang uten at prisen er gått betydelig opp. Noen har fått berørings-skjermer, i stedet for kontroll med den berømte datamusa og nettbrett er dessuten blitt vanlig.
 Internet på www (world wide web) har gjort kommunikasjonen enkel mellom menneskene i hele verden.
 Facebook, Youtube, Instagram og Nettbank er eksempler på applikasjoner som bruker internettet.
 Mobiltelefoner er blitt som små datamaskiner, og kan alt fra telefonering/chatting til talegjenkjenning,   videofilming og konferansetelefoner.