Endringer

Jeg husker at det ble spilt kort på Solhaug. Onkel Tidemand Hillestad og onkel Anders var med. På bridgekveldene var det mange deltagere som ikke hadde noe med Hjemmefronten å gjøre. Bridgekveldene varte til lang på natt. De som var på hjemmefrontmøter, hadde derfor en gyldig grunn for å være borte fra familien om kveldene. De fortalte at de hadde vært på Solhaug og spilt kort.

Onkel Nils og onkel Erling Askjem var blant de første som var med i Hjemmefronten. Det var nok i 1942-43. De var med i hver sin gruppe. De visste at dette var et meget farlig foretak. Det gikk et år før de oppdaget at de begge var med i Hjemmefronten. Det var så hemmelig at man ikke fortalte det til sin egne bror, selv om man arbeidet og bodde på samme sted. Hvis man ble med i organisasjonen, så var det med livet som innsats. I den siste tiden før krigsslutt, ble det nok mere mer vanskelig å holde organisasjonen hemmelig. Det kom også flyslipp med våpen. Fallskjermsilken var ettertraktet. Jeg husker at jeg fikk skjorte av slik silke. Hele tiden var det farlig for alle å være interessert i, eller snakke om Hjemmefronten. Det var ingen som var helt sikker på hvem som kunne gå tyskernes ærend. Mange ble nok mistenkt uten at dette hadde noen grunn. Det viste seg at når ukjente som var litt for nysgjerrige, så kunne det være så farlig at det kunne koste livet. Det var så spente forhold, at det var enighet om at det var bedre å ofre en på sterk mistanke, enn at tyskerne skulle få et påskudd til å utslette hele bygda.