4 691
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
Johan Emanuelsens sønn ''Reidar JohansenThorvald Hansen Tveitan'' (om ham se under Hvitstein1900–02. F. 1877, g. 1898 m. Inga Mathilde Torsdatter fra Ødegården i Hvarnes, gnrf. 1878. Barn: 1. 125Trygve Hjalmar, bnrf. 1898. 2. 44)Alma Sofie, som hadde det til 1956f. 1900. 3. Borghild Teoline, da han f. 1902. Thorvald solgte ved skjøte tgl. 1902 bruket for kr. 830 tilbake til ovennevnte ''Ole SundetJohannes Martinsen'' og selv . Denne flyttet i 1909 til Hvitstein[[Tveitan]] (se gnr. 126, bnr. Sundet 15, «Solbakken») og solgte etter noen år parten i Nedre Holmene for kr. 800 til ''Gunnar SørheimAnton Larsen'', som igjen avhendet i 1912 flyttet til Nomme-Moa (om Anton og familien, se ndfr. under Nomme-Moa) og solgte Holmene-parten for kr. 700 til ''Finn BjørnsenJulius Hansen''(om ham og familien, se ovfr. bnr. 9). Parten ble så ved auksjonsskjøte for kr. I 1970 600 solgt til ''Arne JohnsonAndebu fattigstyre''.Flere familier bodde til leie her etter hvert, bl. a. ''Johan Emanuelsen'', som senere kom til [[Hvitstein]] (se om ham gnr. 125, bnr. 43). Andebu kommune solgte parten i 1944 for kr. 3000 til
ingen redigeringsforklaring
'''128. Nomme'''
'''Navnet ''' uttales ''no'mme'', skrives i 1616 Naamme, 1664 Numme, 1723 og senere Nomme. Iflg. [[Norske Gaardnavne|O. Rygh]] må den opprinnelige form ha vært ''Nauma'', vel et elve-navn, det samme som vi har i det gamle navnet på Numedalslågen og på Namsenelva (smlgn. at Numedal i Andebu uttales ''no`mmedæl'', A. G.). Det settes i forbindelse med det gno. ''naumr'' '' «trang»'', noe som vel kan passe på dette sted.
'''Oldtidsminner.''' Det er mange ''gravhauger'' på Nomme, særlig i Holmene, og det er gjort verdifulle oldtidsfunn der. Dette er utførlig beskrevet i boken «Vestfolds oldtidsminner», s. 248–53; her skal gis et utdrag derfra.
'''Skylden.''' Nomme var i gammel tid ødegård med skyld 1 hud. Ble i 1667 satt til halvgard, og skylden økt til 15 lispd. tunge; senere ble isteden mest oppført den tilsvarende hudskyld, 1 ½ huder. 1838: 8 daler 4 ort 15 skill. 1888 og 1904: 23 mark 58 øre.
{| class="wikitable"
|
|}
'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 6. *1888: 10. *1900: 14. *1950: 20.
'''Antall personer.'''
*1711: 14. *1801: 27. *1865: 52. *1891: 57.
'''Andre opplysninger.'''
Jernmalmbrytningen på Nomme varte ikke lenge. På 1800-tallet ble det visstnok igjen skjerpet på Nomme, uten at det førte til drift. I senere år (1960–63 og fra 1973) har Norsk Hydro drevet nye undersøkelser med sikte på utvinning av den fosfatholdige jernmalmen, ifall deiene viser seg å være drivverdige. De siste undersøkelser (1976) tyder på at dette vil være tilfelle.
'''Sager.'''
Om «Øvre Snappe-sag», se under Gjerstad. Bøndene på Nomme hadde rett til 360 bords skur på denne saga for grunnleie.
Den egentlige ''Nomme-saga'', som oppsitteren selv benyttet, ble visstnok delvis brukt sammen med Gjerstad. Tarald sagmester nevnes 1663. I 1664 er saga blitt ombygd og satt i stand; ved besiktelsen fant man, da fallet var «gandsche ringe», at sagskatten til kongen ikke kunne settes til mere enn 4 ½ rdl. i året. I 1688 kom Nomme-saga blant de få sager som fikk skurprivilegium, med årlig kvantum 1680 bord. Utover i 1700-tallet ble det til dels skåret adskillig mere. I 1747 heter det dog at gården ikke har grov nok skog til å dekke kvantumet; dessuten er vannstanden ofte enten så liten at de ikke kan skjære av den grunn eller også er det for mye vann slik at bakvannet demmer opp for saghjulet.
I 1816 holdtes en besiktelse av Nomme-saga for å få fastslått hvor stort kvantum årlig skulle kunne skjæres der. Denne saga (og kverna) lå visstnok ved Nommedammen. Befaringen viste at det var en av tømmer oppført én-bladet sag, med fornødne maski-nerier maskinerier og trerenne. Dammen var i skrøpelig forfatning, dog brukelig, men vanskelig å vedlikeholde. Begge oppsitteres skoger er store av omfang, men har lite sagtømmer, og framdriften er vanskelig. Vannet demmes dels på egne, dels på Gjerstads og Tveitans enger, derfor kan ikke oppdemmingen bli for sterk, og det blir av den grunn lite vann til drift av saga. Lagrettet skjønnet at det årlig ikke kunne skjæres mere enn 8 tylfter 12-fots tømmer, nemlig 4 tylfter for hver av de to oppsittere.
Foruten denne saga hadde Nomme en tid enda ei sag, som lå i Nommebekken vest for husene på bnr. 12. Stedet kalles i dag «Bekksagdalen».
__TOC__
I 1624 eies Nomme av Kari Hvitstein og ble da drevet som underbruk under hennes gård. Av Hvitstein-arvingene fikk Ellef Eskedal (g. m. Astrid Hvitstein) og Svend Rimstad (g. m. Mette Hvitstein) hver sin halvpart ( ½ hud) i Nomme. Disse to hadde sine parter ennå 1661. Ellef Eskedals jordegods gikk noen år senere over til kjøpmann Lauritz Paulssøn i Larvik, som i 1671 solgte sin ½ hud i Nomme til oppsitteren Ivar Svendssøn for 100 rdl. Ivar hadde visstnok arvet den annen halvdel, og Nomme er dermed selveiergård. Denne tilstand varte imidlertid ikke lenge. I 1693 ble Larvik-greven, stattholder Gyldenløve, eier av Nomme, som så var i Larvik-grevenes, senere i slekten Treschows eie helt til i 1880-åra, da noen av oppsitterne ble selveiere. Men enda er betydelige deler av Nomme (bnr. 1, 4 og 5, 6 (Nomme-Sætra) og 7 (Enden)) i Tresechow-slektens eie. Se ellers under Brukere.
==Brukere==
Som før nevnt ble Nomme i første del av 1600-tallet drevet som underbruk under Hvitstein, og vi finner derfor ingen oppsittere nevnt i denne tiden.
''Ivar Svendssøn'' omtales som bruker første gang i 1656, da ca. 25 år gl. Han var sønn av Svend Rimstad, en av Nommes eiere, og dermed dattersønn av Ivar og Kari Hvitstein. G. 1) m. Mette Henriksdatter; med henne 4 barn: 1. Henrik, g. m. Idde Torgersdatter Berge. De, kom til Solberg i Sandar, Henrik døde der ung 1692; Idde giftet seg to ganger til, først med Torger Torstenssøn Trevland, så med Helge Trulssøn Haugan i Stokke. Henrik og Idde hadde sønnen Torger og datteren Dorthea, som ektet Hans Olssøn Vestre Kile i Stokke. 2. Svend, g. m. Mari Ingebratsdatter Ingebretsdatter Torp i Andebu og bodde der; d. på Nomme ca. 1740 som føderådsmann hos stebroren Hans. 3. Kirsti, d. før 1712, g. m. Singdal Ibssøn Åsrum, d. 1697; Ivar Singdalsen Åsrum var deres sønn. 4. Mette, d. før 1712, gift to ganger; med en Hans hadde hun barna Mette, f. ca. 1688, Ole, f. ca. 1690 og Signe, f. ca. 1698, som alle var døde uten etterslekt før 1759, og med en Svend hadde hun sønnen Hans, f. ca. 1700, som en tid bodde i Saga under Trevland. Ivar Svendssøn var g. 2) m. Marte, datter av Nils Anundssøn Vestby i Kvelde og altså søster av Rasmus Hagnes. Med henne hadde Ivar ytterligere 9 barn: 5. Henrik. 6. Hans, bruker på gården, se ndfr. 7. Kristen, bruker på gården, se ndfr. 8. Anders. 9. Nils, bruker på gården, se ndfr. 10. Søren, kom til Vestrum i Kvelde. 11. Mette, d. 1719, g. m. Ivar Brynnilsen Åsrum. 12. Gunhild, g. m. Jan Justsen Gåsholt. 13. Ivar, kom til Øvre Bjørndal. Ivar Svendssøn ble altså snart helt ut selveier og drev visst betydelig skogbruk. Men han hadde stor familie og vanskelig for å klare seg. Alt 1667 har Anders Madsen 40 rdl. til gode hos ham; som avdrag på det leverte Ivar 200 små granbord. Han resterer stadig med skattene, og i 1689 pantsetter han Nomme for 100 rdl. til sognepresten i Hedrum, Vilhelm Dop. Denne fordring transporterer Dop ved årsskiftet 1690–91 til stattholder Gyldenløve, og et par år etter er denne blitt eier av Nomme. Denne forverring av Ivars økonomi hadde nok ikke minst sin bakgrunn i følgende uheldige skoghistorie, som L. Berg gjengir slik:
Gården Farmen tilhørte grev Gyldenløve. Det var tvist om skogdelet mellom Nomme og Farmen, og i slutten av 1680-åra hadde Ivar Nomme hugd adskillig i et skogstykke som senere viste seg å tilhøre Farmen. 2. feb. 1689 ble det holdt ekstrarett i skogen (ved «flekte-eken»), og Ivars skadehugst ble da taksert til 90 rdl. 14. juli 1690 satte skriver Georg Orse atter rett ved skjelne-eken til pådømmelse av saken. Ivar fremholdt iherdig at det var «mishugst, skjedd av misforstand og vankundighet». Og «udi aller dybeste underdanighet» ba han om at «nåde og mildhet, ikke retten, måtte nådigst ansees». Men dommen ble ikke mild. Han skulle betale for skadehugst etter taksten 90 rdl., bøter for landnam 45 rdl., endelig i omkostninger 27 rdl., tils. 162 rdl. Det må være mere enn Nomme var verdt. Ivars «undskyldninger og underdanigste forhåbninger» kunne ikke skriveren befatte seg med, men henviste ham til greven. Muligens fikk han noe avslag, skjønt grevens daværende foged Johannes Mogenssøn var en hardhjertet flåer, som en tid etter måtte settes av.
Men det heter i 1694 at Ivar Nomme «er forarmet på grunn av en kostbar prosess, og kan ikke svare kgl. rettigheter av sin gård», og i 1699 må han pantsette en del av sin besetning for kjøpmannsgjeld. Ivar døde i 1711, vel 80 år gl. Det ble holdt et kostbart gravøl (20 rdl.). Ved skiftet etter ham året etter ble besetning (bl. a. 3 hester og 10 kuer) og løsøre (her nevnes en liten kakkelovn i kammerset, 4 rdl.) taksert til hele 260 rdl. Men skatterestanser og gjeld var så betydelig at det til fordeling ble bare 23 rdl. Etter Ivars død ble Nomme noen år drevet av enken
''Marte Nilsdatter'' 1711–20. I 1720 delte hun gården, lot sønnen Hans bygsle den ene halvdel (se Bruk 1) og bygslet den annen selv (se Bruk 2). I 1726 sees Marte å ha forært Kvelde kirke ei ku. Hun døde 1729.
===Bruk 1===
''Hans Iversen'' 1720-45. F. ca. 1684, d. 1745. Fikk bygselseddel 1720. G. m. Kari Iversdatter Østre Skorge, f. 1692 på Øvre Holand. 4 barn: 1. Ivar, overtok bruket, se ndfr. 2. Nils, d. 1751, 27 år gl. 3. Henrik, kom til Nedre Skjelland i Andebu. 4. Else, d. 1754, 23 år gl. Hans Iversen skjøt en bjørn først i august 1742. Vel Ved skiftet etter ham i 1746 sto boet i netto 182 rdl., derav løsøre for 140 rdl. Jordegodset i Østre Skorge (ca. 5 skinn) ble delt mellom sønnene, mens enken fikk utlagt godset i Øvre Holand (ca. 10 mk. smør). Nomme-bruket ble overtatt av enken
''Kari Iversdatter'' 1746–55. I 1755 overdro hun bygslingen til eldste sønn
''Ivar Hansen'' 1755–73. I bygselseddelen sto bl. a. at «de bord han skjærer skal selges til Fritzø sagbruks forvalter for sedvanlig betaling». G. 1755 m. Berte Iversdatter Åsrum. 3 barn: Helvig, Ivar og Mari. Også Ivar var bjørnejeger, han skjøt en bjørn høsten 1745. Ivar døde 1773, 50 år gl. Barna var da enda små, og enken Berte overlot 1774 bygslingen til følgende bruker og giftet seg igjen året etter med Just Olsen Hvitstein.
''Torsten Ellefsen'' 1774–98. F. 1740 på Trevland, d. 1814. Faren Ellef Hansen bodde på Trevland, Svindalen og Vestre Reppeskål. Torsten hadde eid Svindalen før han bygslet Nomme og hadde dessuten bodd noen år på Liverød. Et par år etter han hadde overtatt bygselen, fikk han betenkeligheter, da han «fant mer å rydde her enn han maktet å overkomme», og ba om å få overlate bygselen til Fredrik Larsen Ormestad i Sandar, som han hadde funnet var «en flittig og duelig mann». Imidlertid fikk Fredrik av sin mor tilbud om å overta en part i Ormestad og slo til. Torsten overtok så selv bygselen på Nomme, enda han hadde vanskeligheter med grevens folk, da han visstnok hadde forgått seg med skoghugst. Torsten overdro bygselen til sønnen Ole i 1798 og tok opphold. Han var g. 1) 1765 m. Else Rasmusdatter fra Vestre Freberg i Sandar, f. 1744, d. 1773. Barn: 1. Kari, f. 1766. 2. Ole, f. 1768, se nedenfor. 3. Søren, f. 1770, kom til Nomme-Sætra. Torsten ble g. 2) 1776 m. Helvig Svendsdatter fra Kroken i Sandar, f. 1747, d. 1812. Barn: 4. Ellef, f. 1778, kom til Snappen (se under [[Gjerstad]]).
''Ole Torstensen'' 1798–1836. F. 1768, d. 1842. G. 1800 m. Marte Brynnilsdatter Svartsrød, f. 1751, d. 1845. Ingen barn. Neste leilending var
''Halvor Iversen'' 1836–83. Fikk bygselbrev 1836 med vilkår bl. a. å gi Ole Torstensen og hustru opphold. Halvor var f. 1811 i Søndre Slettingdalen, d. 1891, g. 1831 m. Sibille Nilsdatter Ljøsterød, f. 1806, d. 1896. 9 barn: 1. Gunhild Marie, f. 1831. 2. Inger Marie, f. 1832, g. m. Ole Kristensen [[Hvitstein ]] (se gnr. 125, bnr. 19). 3. Maren Kristine, f. 1835. 4. Maren Olea, f. 1838, d. 1846. 5. Helene, f. 1841, g. m. Jakob Kristensen [[Hvitstein ]] (se gnr. 125, bnr. 19). 6. Ivar, f. 1844, bruker på gården (se bnr. 2). 7. Maren Olea, f. 1848. 8. Karen Anne, f. 1851, g. m. Hans Anton Kristensen [[Tveitan ]] (se gnr. 126, bnr. 1). 9. Nils f. 1853, bruker på gården (se bnr. 3).
Ved skyldsetning av 1882 lot kammerherre F. W. Treschow fra dette bruk utskille to like parter, som han ved skjøter tgl. 1883 solgte til Halvor Nilsens to sønner, Ivar (se videre bnr. 2) og Nils (se videre bnr. 3). Prisen for hver part var kr. 4900. Resten av bruket beholdt Treschow selv (se bnr. 1).
===Bruk 2===
====BRUK 2 b.====
Broren ''Nils Iversen'' drev denne fjerdepart fra 1729 til han døde 1736, ca. 44 år gl.; han kjørte i isen på Nomme-elva og druknet. G. m. Berte Olsdatter fra Søndre Odberg i Hvarnes. 2 barn, Ivar og Marte. Enken giftet seg igjen kort etter med ''Halvor Nilsen'' fra Tveitan, som drev parten 1737–41, da han flyttet til Mo i Kvelde. Bygslingen av denne ¼ gikk så over til ovennevnte ''Kristen Iversen'', hvorved Bruk 2 igjen er forenet.
===Bruk 2 (fortsettelse)===
''Kristen Nilsen'' 1840–51. F. 1811, g. 1840 m. Idde Gulbrandsdatter fra Rød i Andebu, f. 1815. De fikk 1843 datteren Elen Lovise. Kristen flyttet 1851 til Rød, hvor han døde 1869; hustruen levde helt til 1899. Elen Lovise var død i 1862, bare 18 år gl. På Nomme etterfulgtes Kristen som leilending 1851 av
''Peder Arnesen'' 1851–81, som tidligere hadde vært i Tveitan-Heia; hans og familiens personalia, se under [[Tveitan ]] (gnr. 126, bnr. 2). Peder fortsatte som leilending (på bnr. 5) også etterat etter at Bruk 2 var delt i 1881 (se videre bnr. 4 og 5).
==Bruksnumre==
Opprettet 1882 ved fradeling fra Bruk 1 (s. d.) og ved skjøte, tgl. 1883, av kammerherre F. W. Treschow for kr. 4900 solgt til Halvor Iversens eldste sønn
''Ivar Halvorsen'' 1883–1917. I salget inngikk havnerett i selgerens tilbakeværende skog. Selgeren på sin side forbeholdt seg rett til å foreta all slags arbeider vedrørende fløting og tømmerdrift samt enerett til jakt. Kjøperen skulle svare årlig tiende til Larviks grevskaps jordeboks kasse med 50 øre. Ivar og broren Nils (se bnr. 3) inngikk 1884 føderådskontrakt med sine foreldre. Ivar var f. 1844, d. 1924 på Hvitstein. G. m. Anne Marie Torsdatter, f. i Kvelde 1846, d. 1927. 7 barn: 1. Anne Severine, f. 1869, g. 1891 m. skipstømmer-mann skipstømmermann Bertel Kristiansen, f. på Tveitan 1864, bruker på Nomme (se bnr. 3). 2. Hans Torvald, f. 1872, fabrikkart»fabrikkarb., Sandar. 3. Karl Severin, f. 1874; kom til Sandefjord. 4. Ingvald Anton, f. 1876. 5. Nils, f. 1880; både Ingvald og Nils kom til Sandefjord. 6. Maren Sibille, f. 1882, g. 1) 1903 m. Bernhard Holt, Hvarnes, 2) 1922 m. Lauritz Nilsen Hvitstein. 7. Anders, f. 1885, overtok etter faren, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1917 solgte Ivar Halvorsen bruket for kr. 8500 med forbehold om husvær, brenne m. v. til sønnen
[[Fil:128.002.Ivar og Anne Marie.jpg|200px|thumb|left|Ivar Halvorsen Nomme og h. Anne Marie Torsdatter]]
''Anders Iversen'' 1917–24. F. 1885, d. 1924. G. 1921 m. Maren Abrahamsdatter Trevland, f. 1888. Barn: Arne, f. 1922, utdannet som agronom og har gård på Nøtterøy.
Anders ble slått i hjel av lynet sankthansaften 1924, mens han sto i døren med sin lille sønn på armen; sønnen klarte seg. Enken, som fikk uskiftebevilling, solgte bruket s.å. til ''Jens B Jensen'', som imidlertid ikke fikk konsesjon og reiste til Sandar. Jensen solgte 1921925, for kr 24 000 til ''Nils H. Bøe'' (visstnok fra Telemark), som også flyttet til Sandar Ved auksjonsskjøte av 1926 ble bnr. 2 for kr. 16000 16 000 solgt til en sønn av Anders Pedersen (om ham, se bnr. 12).
''Mathias A. Nomme'' (personalia, se bnr. 12). I 1928 skiller han ut en betydelig part, «Solli» (bnr. 17, s. d.)., som ble lagt inntil Mathias' gård bnr. 12. Resten av garden med husbygninger selger så Mathias i 1930 for kr. 9000 til broren Anders A. Nomme, som i 1934 for samme pris selger videre til
''Hjalmar Jøransen'' 1934-50. F. 1897, g. m. Astrid Antonsen fra Haugene i Hedrum f. 1901. Var sjømann og hadde tidligere bodd på Tveitan og i Enden . 2 barn Gunvor og Arne. Han flyttet med familien til Sandar og solgte gården 1950 for kr. 23 500 (hvorav for løsøre kr. 6500) til ''Karl Ludvig Høgman'' Ved skjøte tgl. 1956 ble bruket for kr. 23 000 solgt til
lege ''Ragnvald Rishovd'', Holmestrand, 1956-71. Han plantet til en del av innmarken og anvendte husene til hytte. Hovedbygningen brant engang i 1960-åra p.g.a lynnedslag, men ny bygning ble oppsatt. Rishovd d. 1971, men familien eier fortsatt garden.
Etterat «Solli» er fraskilt, har eiendommen en matrikkelskyld på mark 1 ,73 . Den er pa på 30 mal mål innmark (det meste tilplantet) og ca. 90 mål skog.
===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,55)===
Opprettet 1882 ved fradeling fra Bruk 1 (s. d.) og ved skjøte tgl. 1883 av kammerherre F. W. Treschow for kr. 4900 solgt til Halvor Iversens yngste sønn
''Nils Halvorsen'' 1883–93. F. 1853, g. m. Maren Severine Torsdatter Hvitstein, f. 1862. Barn: 1. Anna Olea, f. 188y1885, g. 1904 m. Ingvald Augustsen [[Gjelstad ]] (se gnr. 122, bnr. 2). 2. Hanna Sofie, f. 1888. 3. Tor, f. 1891, d. 1906. 4. Maren Susanna, f. 1895, d. 1909. Nils solgte gården ved skjøte av 1893 til følgende bruker og kjøpte noe senere et bruk på [[Hvitstein ]] (Hushaugen, se gnr. 125, bnr. 8). Han skilte s.å. ut Kirkeroa (bnr. 13, s, d.).
''Bertel KristianseKristiansen''n 1893–1902. Skipstømmermann, f. på Tveitan 1864, g. 1891 m. Anna Severine, f. 1869, datter av Nils Halvorsens bror Ivar (se bnr. 2). 7 barn f. i Kodal, hvorav 5 vokste opp: 1. Albert, f. 1891. 2. Agnes Marie, f. 1893. 3. Signe Bertine, f. 1900. 4. Ivar, f. 1902. 5. Einar, f. 1907. Bertel solgte i 1902 gården for kr. 5800 til følgende bruker og flyttet senere med familien til Sandar.
''Hans Martin Hansen'' 1902–51. F. 1867 på Tveitan (sønn av Hans Larsen), d. 1951. Hadde tidligere vært i [[Tveitan#Bruksnr._12.2C_Kloppr.C3.B8nningen_.28skyld_15_.C3.B8re.29|Klopprønningen ]] (se gnr. 126, bnr. 12, hvor også hans og familiens personalia finnes). I 1907 ble utskilt Sagløkka (bnr. 16, s. d.). Hans Martin kjøpte i 1908 bnr. 13 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1952 ble bnr. 3 og 13 av Hans Martin Hansens arvinger for kr. 4500 solgt til medarvingen, sønnen [[Fil:328.003.001.jpg|mini|Nomme, bnr. 3 Gårdskart etter NIBIO.]]
''Lars Nomme'' 1952–56. F. 1894, d. i Sandefjord 1967. G. m. Gjertrud Kristiansdatter Tveitan, f. 1897. De hadde tidligere bodd på flere steder, bl. a. på [[Tveitan ]] (se gnr. 126, bnr. 9, hvor familiens personalia finnes) og i Heia. De flyttet senere til Sandar og bodde ikke på Nomme; Oskar Torbjørnsen hadde tilsyn med gårdsdriften. Ved skjøte tgl. 1956 solgte Lars Nomme bnr. 3 og 13 for kr. 20000 20 000 til
''Olav Jørgensen'' 1956 –. F. 1911, bor i Sandar, g. m. Astrid Bjelke.
Etter sagnet skal det ha ligget et kloster på denne gården i gammel tid. Da Kodal kirke ble bygd, ble klosteret nedlagt, og Nomme-munkene gikk da over Tveitan-Heia til kirken. På veien passerte de bekken Evjua på ei bru som ble kalt «Munkebrua» helt til den ble revet for ikke lenge siden.
'''Marknavn:''' SagasenSagåsen, Sagåslægdæ, Putten, Josterønningen (her har det stått hus, murene er enda synlige), Gampelægdæ, Påldælsåsen.
Da Lars Nomme solgte til Olav Jørgensen, holdt han unna en parsell på ca. 10 mål, som han delte opp i 6 hyttetomter, en til hver av de 6 barna. Han beholdt også en tomt til seg selv ned mot Svartoa.
Ved delingsforretning i 1881 ble Bruk 2 (se ovfr.) delt i to, heromhandlede bnr. 4 og bnr. 5 (s. d.). Begge bruk har hele tiden senere vært i slekten Treschows eie. Bnr. 4 består av skog.
===Bruksnr. 5 (skyld 78 øre)===
''Peder Arnesen'' (se Bruk 2) fortsatte som leilending til han døde i 1887, 85 år gl. Han etterfulgtes som bygselmann av sønnen
''Anders Pedersen'' 1888–91. Ved skylddeling av 1890 ble som bnr. 12 utskilt størstedelen av bnr. 5 og ved skjøte tgl. 1891 av kammerherre F. W. Treschow for kr. 7000 solgt til Anders Pedersen. Mere Mer om Anders, se bnr. 12. Resten, som fortsatt benevnes bnr. 5, består av skog og har hele tiden siden vært i Treschow-familiens eie.
===Bruksnr. 6, Nomme-Sætra (skyld 70 øre)===
Må opprinnelig ha vært seter til Nomme, men er senere ryddet til plass. Det meste av tiden var det to bruk i Nomme-Sætra; det ene til dels kalt «Birkelund». Men Nomme-Sætra har likevel bare hatt ett bruksnr. Som de fleste andre plassene på Nomme, fikk det særskilt skyld alt ca. 1830. Husene på «Birkelund» er forlengst revet, men endel av murene står igjen nede mot skogkanten, ca. 200 m lenger syd. Idag I dag er det ett bruk. Det har til dels bodd flere familier samtidig i Nomme-Sætra; det har ikke alltid vært mulig ut fra kildene å få stedfestet de enkelte beboere til ett bestemt av de to bruk, og vi lar dem derfor komme i kronologisk rekkefølge.
Nomme-Sætra var i lengre tid husmannsplass, og beboerne kalles «husmenn» også lenge etterat etter at plassen var skyldsatt (således i folketellingen av 1865); senere benevnes de «leilendinger» eller «forpaktere». Vi tar like godt også husmennene med her.
''Søren Torstensen'' er husmann her ca. 1795–1830; fikk festeseddel på «Birkelund» av greven i 1800. F. 1770 i Svindalen (sønn av Torsten Ellefsen, som kom til Nomme og hadde Bruk 1, se ovfr.), d. 1830 («død på skogen mellom Gjerstad og Nomme»). G. 1) 1795 m. Sibille Nilsdatter, f. 1767 på Skoli, d. 1815. 6 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 1. Else, f. 1796. 2. Anne Marie, f. 1798. 3. Berte, f. 1800, g. 1838 m. Kristen Gundersen Kvelde-eiet. 4. Tonette, f. 1804, d. 1815. G 2) 1817 m. Idde Sjursdatter, f. 1798, d. 1884. Med henne ytterligere 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 5. Sibille Marie, f. 1818, g. m. Lars Hansen fra Haughem i Sandar, husmann i Nomme-Sætra, se ndfr. 6. Anne Tonette, f. 1821, d. 1837. 7. Karen Sofie, f. 1825. 8. Pernille Marie, f. 1829, g. m. Ole Johannessen [[Skogdalen ]] (se gnr. 129). Enken Idde giftet seg igjen med Lars Jonsen, husmann i Nomme-Sætra, se ndfr.
''Anders Sjursen (Sjulsen''), f. 1787 i Hvarnes, d. ca. 1880, finner vi i Nomme-Sætra iallfall fra ca. 1820 til 1875. Fikk festeseddel på Sætra av geheimeråd Michael Treschow i 1842. G. m. Dordi Larsdatter, d. 1856, 67 år gl. Hun var fra Telemark, og det fortelles at da hun giftet seg med Anders, bar hun brurekrone og red til kirken, men på tilbakeveien red de under låvebrua og krona falt av. Av barn nevnes Maren Sofie, g. m. Hans Hansen, husmann i Nomme-Sætra, se ndfr.; Lene Andrea, f. 1820, ble g. m. Ivar Ellefsen, husmann i Nomme-Sætra, se ndfr.; Karen Marie, f. 1827, d. 1845; to andre barn døde små.
''Hans Antonsen'' 1909–38. F. 1882, d. 1962; ugift. Broren Martin og søsteren Maren Lovise bodde sammen med ham. Avgiften, som i Hans' første tid var 40 kr., steg etter hvert til 320 kr. i 1921 og var i 1938 225 kr.
''Harald Jensen Heia'' 1939–59- . F. 1899 g. 1915 m. Solveig Hvitstein (datter av Ivar Jakobsen), f. 1903, d. 1959. Harald hadde 1928–37 bodd på Bjerkelund (Hvitstein). Barn: 1. Alf, f. 1925, flyttet til Sandefjord. 2. Marit, kom til Nanset ved Larvik og gift der. 3. Øivind, f. 1932, flyttet til Sandefjord. 4. Jens, f. 1938, har bygd seg hus på Svartsrød-feltet. 5. Ivar, f. 1941, kom til Åsrum i Hedrum. 6. Harald, f. 1944, flyttet til Sandefjord. (Barn nr. 1 og 2 er f. i Heia, nr. 3 på Hvitstein, nr. 4–6 i Nomme-Sætra.) Harald betalte 1939 i forpaktningsavgift 225 kr., i hans siste år var den 500 kr. Etter Nomme-Sætra bodde Harald Heia til leie i Gjerstad-Rønningen og i Enden.
''Aasmund Grav'' 1959–ca. 65. F. 1913, sønn av Abraham Olsen Grav (se [[Heia]]). G. m. Ingrid Tangen, f. 1919. Hadde tidligere vært i Svartåen. Grav ble ca. 1965 etterfulgt av ''Karsten Gjøgri''.
Nomme-Sætra er på ca. 30 mål innmark; fødde 1917 1 hest og 2 kuer. Uthusene brant for ca. 50 år siden, men nye er bygd. Ca. 1 km vest i skogen ligger tre sammenhengende vann, ''Dipingæne''. Det er fiskevann, mest abbor, og noe ørret.
====Sæterløkka====
I Sæterløkka bodde fra ca. 1820–50 ''Torgrim Larsen'' fra Sæterstykket u. Vierud i Hvarnes, f. ca. 1794. G. 1822 m. Anne Marie, f. 1798, datter av Søren Torstensen Nomme-Sætra. Torgrims datter Lene Marie, f. ca. 1824, ble g. 1846 m. Lars Simensen fra Nedre Nomme-Holmene; denne døde alt året etter, og enken giftet seg igjen med Gullik Hansen Myrjordet fra Nes-eiet i Kvelde, f. ca. 1814. Torgrims datter Sibille, f. 1831, ble g. m. Lars Kristoffersen Øvre Holmene. Sønnen Ole, f. ca. 1834, flyttet 1857 til Sandar.
===Bruksnr. 7, Enden (skyld 70 øre)===
Opprinnelig husmannsplass. Skyldsatt ca, . 1830; beboerne ble likevel kalt husmenn fram til 1865, deretter forpaktere eller leilendinger. Vi tar også husmennene med her, så langt tilbake som vi har opplysninger om husmenn stedfestet til Enden.
''Lars Olsen'' nevnes som husmann i Enden 1727.
''Hans Jansen'' fra Hagnes var husmann her ca. 1750–75. G. 1) 1752 m. Live Larsdatter fra Asbjørnrød i Hedrum, d. 1771; de hadde sammen barna: 1. Jan, f. 1754. 2. Ingeborg, f. 1756. Lives søster Boel (Bodil) var tjenestepike hos Hans Jansen. G. 2) m. Anne Torsdatter; 2 barn, døde ganske små. Hans Jansen d. I7751775, og etterfulgtes som husmann av
''Sivert Evensen'', d. 1812, 65 år gl., var visst fra Østre Sundby i Kvelde. G. 1774 m. Anne Olsdatter, d. 1827, 76 år gl. 11 barn, hvorav bare 6 vokste opp: 1. Oline, f. 1775, g.1) 1805 m. enkemann Lars Jensen Østre Hvarnes, 2) m. em. Mikkel Bentsen [[Svindalen ]] (se d.g.) 2. Even, f. 1776, d. 1798. 3. Live, f. 1781, g. 1803 m. Nils Jakobsen Rød-eiet, Andebu. 4. Anders, f. 1783, d. 1794. 5. Maren, f. 1786. 6. Anne Sofie, f. ca. 1791, g. m. neste husmann i Enden,
''Nils Mikkelsen'', d. 1845, 64 år gl. Var fra Anholt i Skjee. Fikk 1823 festeseddel på livstid for seg og sin hustru. G. 1813 m. Anne Sofie, f. ca . 1791, d. 1838, datter av ovennevnte Sivert Evensen. 6 barn, hvorav 4 levde opp: 1. Maren Sofie, f. 1813, g. 1839 m. Søren Kristensen Gallis («Hagan»), kom til Hasås-Sætra. 2. Anders, f. 1815, kom 1844 til [[Gjelstad ]] (s. d., bnr. 4). 3. Sivert, f. 1818, husmann i Enden, se ndfr. 4. Karen Marie, f. 1823, g. 1853 m. Jakob Kristensen Farmen. Ved skiftet etter Nils Mikkelsen hadde boet en deficit på 11 spd.. Etter Nils fulgte sønnen
''Sivert Nilsen'', som fikk festeseddel i 1843, bl. a. mot å forsørge sin far. Sivert var f. 1818. Han ble vist bort fra Enden på grunn av «usømmelig tale» (antagelig har han svart de høye herrer noe krast). Han flyttet i 1855 til Nomme-Moa (s. d.) og kjøpte så i 1857 et bruk på [[Tveitan ]] (bnr. 11, s. d.); hans og familiens personalia, se under Tveitan. Sivert etterfulgtes av
''Peder Jensen'', f. 1823, d. 1901, g. 1859 m. Martine Andrine, f. 1836, d. 1883, datter av leilending Peder Arnesen Nomme (se bnr. 5). 3 barn, hvorav 2 levde opp: 1. Mina Petrine, f. 1861, d. 1946, ugift. 2. Johannes, f. 1864, kom til [[Tveitan ]] (s. d., bnr. 8). Peder Jensen sluttet som forpakter i 1882 og etterfulgtes av
''Karl Johan Iversen'' 1883–1921. F. 1846 i Heia (far Ivar Ellefsen), d. 1937 på Åsrum. G. 1870 m. Inger Sofie Kristensdatter fra Stein i Andebu, f. 1842, d. 1926. 6 barn: 1. Karen Andrine, f. 1870, g. m. skomaker Anton Abrahamsen Haugene, Hedrum, f. 1861 i Vivestad. 2. Ingvald Kristian, f. 1875, reiste ut og lot visst ikke høre fra seg. 3. Inga Josefine, f. 1878, g. m. Anton Åsrum, flyttet til Hedrum. 4. Hanna Sofie, f. 1882, g. m. Hjalmar Hansen [[Hvitstein ]] (se d. g., bnr. 16). 5. Ivar, f. 1885, reiste til Amerika. 6. Mathilde, f. 1888, g. m. Ingvald P. Bakke (se ndfr.). De fødde 6–7 melkekuer og hest på det lille bruket, foruten ungdyr. En stor del av sommeren brukte de til å skrape sammen for til vinteren: de slo myrer og de lauvet og bandt sammen til kjerv og tørket det. I avgift betalte Karl de første åra 30 kr., i 1921 var den steget til 370 kr. Karl Enden hadde som fast jobb å reise til Treschow i Larvik og hente lønningene til skogsfolkene; da kjørte han i karjol, dro tidlig om morgenen og var tilbake om kvelden. Karl kjørte også alltid forstmester Aars når han var på befaring. Han etterfulgtes som forpakter av svigersønnen
''Ingvald P. Bakke'' 1922–27. F. 1882, g. 1914 m. Mathilde Karlsdatter Enden, f. 1888. Kom siden til Bakke i Andebu. Avgift: 250 kr., stigende til 282 kr. i 1927.
Enden hadde tidligere ca. 25 mål innmark. Også denne gård er imidlertid nå nedlagt som bruk og innmarken tilplantet med skog. Uthusene brant for en tid siden; nye er ikke satt opp.
===Bruksnr. 8, Øvre Holmene (skyld 50 øre)===
''Ole Mathisen'' fra Svindalen, g. m. Inger Marie, f. ca. 1791, datter av Hans Larsen. Sønnen Kristoffer, f. 1817. Ole, som druknet i Goksjø året etter, var husmann 1816–18 og ble bare 22 år gl. Etter Ole kom
''Kristoffer Kittilsen'' 1818–46. Fikk festeseddel dat. 1818, tgl. 1823, bl. a. på vilkår å gi den forrige brukers svigerforeldre Hans Larsen og hustru opphold. Kristoffer, som var «kulldreng på Hagnes», var f. ca. 1785, d. 1846. G. m. Anne Larsdatter, f. ca. 1786, d. 1855. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kittil, f. ca. 1817. 2. Barbro Kristine, f. 1820, g. m. em. Ole Kristoffersen [[Tveitan ]] (se d. g, . bnr. 7). 3. Lars, f. 1822, husmann her, se ndfr. 4. Johannes Martin, f. 1829, flyttet 1854 til Sandar. Kristoffer ble etterfulgt som husmann av sønnen
''Lars Kristoffersen'', som var husmann (senere leilending) fra ca. 1847 til 1882. Lars var f. 1822 og g. 1851 m. Sibille Marie, f. 1831, d. 1885, datter av Torgrim Larsen Sæterløkka u. Nomme (se ovfr.). 9 barn, hvorav 2 døde ganske små, de andre var: 1. Kristoffer, f. 1852. 2. Andrine, f. 1854, d. 1862. 3. Antoni (Antonius), f. 1857, bruker her, se ndfr. 4. Maren Sofie, f. 1860, g. 1878 m. Hans Gundersen Nedre Holmene, f. 1855. 5. Anne Andrine, f. 1866. 6. Line Marie, f. 1870. 7. Oluf, f. 1875. Etter Lars kom sønnen
''Antoni Larsen'', f. 1857, som ved skjøte tgl. 1883 fikk kjøpt bruket for kr. 1600 av kammerherre F. W. Treschow og derved ble første selveier. G. m. Anne Helene Andersdatter, f. 1854 i Kvelde. Ingen barn, men en fosterdatter. Antoni kjøpte i 1887 også bnr. 10 (s. d.). Han solgte ved skjøte tgl. 1910 (men handelen må antagelig ha foregått allerede på 1890-tallet) bnr. 8 og 10 for tils. kr. 3200 til følgende bruker. Han kjøpte 1909 bnr. n 11 (s. d.).
''Anders Pedersen Farmen'' ca. 1894–1917. F. 1855, g. m. Karen Helene Helgesdatter fra Vestrum i Hedrum, f. 1860. Følgende barn omtales: Peder, f. 1890, hvalf.maskinist, flyttet til Sandefjord; Hans, f. 1892, utdannet seg til ingeniør, men døde nokså ung; Johan Severin, f. 1896, bosatt på vestkysten av Amerika; Bøye, f. 1905; datteren Alma kom til Sandar. Anders P. Farmen hadde underoffisersskolen. Han solgte bruket ved skjøte tgl. 1917 for kr. 4700 til ''Hans Antonsen'' (visstnok fra Sandefjord), som alt året etter for kr. 14 000 solgte videre til
''Lyder Dekke Clementz'' 1949–71. Eier maskinpark og driver med bulldozere og lastebiler. F. 1919, g. m. Elfrid Rolstad, f. 1924. Barn: Arve, f. 1947. Clementz solgte bruket i 1971 til følgende bruker og flyttet til Liverød.
''Oskar Wike'' 1971 –. F. 1937; se også [[Vestre Gallis]], bnr. 1.
Bnr. 8 og 10 har en samlet matrikkelskyld på 66 øre. Eiendommen har vært på ca. 40 mål innmark og har ca. 70 mål skog. Mesteparten av innmarken er nå tilgrodd med krattskog. Flere hyttetomter er solgt.
Lars Svartåen leide i sin tid tomt («Kleiva») på bnr. 8 og bygde der. Dette huset ble siden kjøpt av Johannes Martinsen, som tok det med seg til [[Tveitan ]] (se gnr. 126, bnr. 15, «Solbakken») da han flyttet dit. Senere kom det et annet hus på Kleiva, likeså på leid tomt; også det har sin egen historie. Det lå tidligere like ved Prestbyen skole, og det var her graveren Mathias Andersen bodde med sin familie. Huset er gammelt og skal ha vært en del av et hus på Nedre Hasås. Inne i huset går et slags brystpanel som det sies skal ha vært bakkledning på stolene i Kodal kirke. I dette huset flyttet Daniel Gallis inn i 1929 sammen med sin gamle mor Ellen (datter av Hans Burvall); de kom fra [[Gjerstad#Bruksnr._7.2C_Fuglemyr_.28skyld_14_.C3.B8re.29|Fuglemyr ]] (se gnr. 127, bnr. 7), hadde tidligere bodd på Gallis. Daniel var en uvanlig nevenyttig mann. Mens han var i Fuglemyr, bygde han således et lite «kraftverk» i en bekk ved husene, laget selv dynamoen, strekte tråd og fikk lys i en pære i stua.
===Bruksnr. 9, Nedre Holmene (skyld 30 øre)===
''Jørgen Kristiansen'' 1900–ca. 03. Var fra Askelia i Hvarnes, f. 1872. G. m. Berte Andrine Gundersdatter, f. 1877. Barn f. i Holmene: 1. Sofie, f. 1900. 2. Gunnar, f. 1902. 3. Anne Margrethe, f. 1903. Hovedbygningen brant for Jørgen, men nytt hus ble bygd. Dette huset kjøpte senere Mathias Nomme og satte det opp på sin eiendom, og det står nå som hovedbygning på Nomme bnr. 12. Jørgen Kristiansen reiste med familien til Amerika. Han må ca. 1903 ha solgt bnr. 9 og 13 til
''Julius Hansen'' ca. 1903–05. Da Jørgen, såvidt sees, ikke har utstedt skjøte, har nok Julius overtatt ved kjøpekontrakt. Julius var f. 1880 i Lakskjønn, g. 1904 m. Berte Matilde Olsdatter fra Skoklemo i Hvarnes, f. 1874. Barn: 1. Håkon, f. 1904, veivokter, bor på [[Hvitstein]]; se gnr. 125, bnr. 27. (Julius bodde senere bl. a. på Tveitan og Gjerstad, og de følgende barna er født der.) 2. Olav, f. 1906, fikk gård på [[Tveitan ]] (se gnr. 126, bnr. 9). 3. Asbjørn, f. 1909, kjøpte gård på Hallenstvedt. 4. Einar, f. 1910, veivokter, kjøpte [[Vestre_Skorge#Bruksnr._5.2C_Enga_.28skyld_13_.C3.B8re.29|Skorge-Enga ]] (se gnr. 116, bnr. 5). 5. Nils, f. 1913, kom til Stranden i Andebu. Julius solgte bnr. 9 og 13 ved skjøte tgl. 1905 (vedtatt av Jørgen Kristiansen) for kr. 2800 til ''Samuel Iversen'' 1905–16. F. på Tveitan 1879. I 1907 skilte han ut bnr. 15 (Dalheim), s. d., som han ved skjøte tgl. 1908 for kr. 1000 solgte til Johannes
''Samuel Iversen'' 1905–16. F. på Tveitan 1879. I 1907 skilte han ut bnr. 15 (Dalheim), s. d., som han ved skjøte tgl. 1908 for kr. 1000 solgte til Johannes Pedersen, S.å. solgte han også bnr. 13 (Kirkeroa), s. d., for kr. 300 til Martin Hansen. Jfr. også gnr. 126, bnr. ri11. Ved auksjonsskjøte tgl. 1916 ble heromhandlede bnr. 9 for kr. 1000 solgt til
''Johannes Pedersen'' 1916–25. Hans og familiens personalia, se [[Tveitan ]] (gnr. 126, bnr. 8, jfr. også gnr. 126, bnr. 11 og 12). Johannes kjøpte i 1918 Dalheim (bnr. 15, s. d.) tilbake fra Gunvald Gulliksen; samtidig kjøpte han også av Gunvald bnr. 16 (Sagløkka) og ga for begge bruk tils. kr. 2500. Ved skjøte tgl. 1925 solgte Johannes Pedersen bnr. 9, 15 og 16 for tils. kr. 15 000 til
''Einar Rolstad'' 1925–61. F. 1894 i Furnes (av en søskenflokk på 22), d. 1971. Begynte som kjøregutt hos Abr. A. Tolsrød, var siden anleggsarbeider på forskjellige veier og ble til slutt veioppsynsmann. Bodde først i Lakskjønn. G. 1917 m. Johanne Mathilde Johansdatter Skarsholt (Vinterrønningen), f. 1892. Barn: 1. Gudrun, f. 1917, g. m. Anton Fjære, Hedrum. 2. Asbjørg, f. 1919, g. m. Thorleif Tveitan Sjuve, Sandefjord 3. Arne Johan, f. 1921, g. m. Marthine Hotvedt, Sem; flyttet til Sandar. 4. Elfrid, f. 1924, g. m. Lyder Dekke Clementz, se ovfr., bnr. 8 (Øvre Holmene). 5. Oddmund, f. 1926, g. m. Aslaug Skoli, f. 1929; flyttet til Sandar. 6. Sverre, f. 1928, se ndfr. Einar Rolstad har hatt kommunale tillitsverv. Han overdro i 1961 bruket til yngste sønn,
Bnr. 9, 15 og 16 har en samlet matrikkelskyld på 82 øre. Eiendommen er på ca. 30 mål innmark og ca. 60 mål skog, beliggende adskilt og i nordvestlig retning. Angående gravhauger og oldtidsfunn på gården, se ovfr.
===Bruksnr. 10, Nedre Holmene (skyld 16 øre)===
Utskilt fra bnr. 9 i 1886 og av Hans Gundersen for kr. 700 solgt til ''Antoni Larsen'', eieren av bnr. 8 (s. d., hvor også hans personalia finnes). Bnr. 10 har senere dannet en enhet med bnr. 8 og hatt samme eiere som dette. Se videre bnr. 8.
===Bruksnr. 11, Nedre Holmene (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 9 i 1886 og av Hans Gundersen for kr. 40 ved skjøte tgl. 1890 solgt til ''Anders Martin Gundersen'' (om ham se gnr. 126, bnr. 7), som ved makeskifteskjøte s.å. for kr. 800 solgte til
''Maren Sofie Olsdatter'' 1890–97. F. i Hedrum 1847. Hun ble i 1896 g. m. em. Johan Martin Mortensen Kvernebakken ([[Hvitstein]], se gnr. 125, bnr. 2), men døde alt året etter. Dødsboet solgte 1897 bnr. 11 for kr. 800 til Johan Martins sønn ''Johannes Martinsen'' (om ham se gnr. 126, bnr. 15). Denne solgte igjen i 1900 for kr. 800 til ''Thorvald Hansen [[Tveitan'' 1900–02#Bruksnr. F_15. 1877, g2C_Solbakken_. 1898 m28skyld_1_. Inga Mathilde Torsdatter fra Ødegården i Hvarnes, fC3. 1878B8re. Barn: 1. Trygve Hjalmar, f. 1898. 2. Alma Sofie, f. 1900. 3. Borghild Teoline, f. 1902. Thorvald solgte ved skjøte tgl. 1902 bruket for kr. 830 tilbake til ovennevnte ''Johannes Martinsen''. Denne flyttet i 1909 til Tveitan (se 29|gnr. 126, bnr. 15, «Solbakken»]]) og . Denne solgte parten igjen i Nedre Holmene 1900 for kr. 800 til ''Anton Larsen'', som i 1912 flyttet til Nomme-Moa (om Anton og familien, se ndfr. under Nomme-Moa) og solgte Holmene-parten for kr. 700 til ''Julius Hansen'' (om ham og familien, se ovfr. bnr. 9). Parten ble så ved auksjonsskjøte for kr. 600 solgt til ''Andebu fattigstyre''. Flere familier bodde til leie her etter hvert, bl. a. ''Johan Emanuelsen'', som senere kom til Hvitstein (se om ham gnr. 125, bnr. 43). Andebu kommune solgte parten i 1944 for kr. 3000 til
Johan Emanuelsens sønn ''Reidar Johansen'' (om ham se under [[Hvitstein]], gnr. 125, bnr. 44), som hadde det til 1956, da han solgte til ''Ole Sundet'' og selv flyttet til Hvitstein. Sundet solgte etter noen år til ''Gunnar Sørheim'', som igjen avhendet parten til ''Finn Bjørnsen''. I 1970 solgt til ''Arne Johnson''.
===Bruksnr. 12 (skyld mark 4,58)===
Utskilt fra bnr. 5 (s. d.) i 1890 og ved skjøte tgl. 1891 av kammerherre F. W. Treschow for kr. 7000 solgt til
''Anders Pedersen'' 1891–1902. F. 1830 i [[Tveitan]]-Heia (se gnr. 126, bnr. 2), d. 1909. Faren, Peder Arnesen, hadde tidligere vært leilending her. Anders var g. m. Else Marie, datter av Hans Jensen, Holmberget i Kvelde, f. 1843, d. 1928. Barn: 1. Peder, f. 1873, d. 1944, snekker, g. 1899 m. Karen Andrine Kristiansdatter Tveitan, f. 1866, reiste til Tønsberg. 2. Hartvig, f. 1875, skolelærer, d. 1899. 3. Maren Lovise, f. 1877, d. 1894. 4. Mathias, f. 1880, bruker på Nomme, se ndfr. 5. Johan, f. 1882, bruker på Nomme, se ndfr. 6. Ivar, f. 1884, d. 1910, skomaker, var ugift. 7. Anders, f. 1887, d. 1955, ugift; bruker på Nomme, se bnr. 2. Ved skylddeling 1901 ble gården delt mellom Anders Pedersen og sønnen Mathias. Denne overtok heromhandlede bruk (bnr. 12) ved skjøte tgl. 1902 for kr. 5500, mens faren Anders beholdt den annen del (bnr. 14, s. d.).
''Mathias Andersen'' 1902–59. F. 1880, d. 1959, g. 1912 m. Josefine Sofie Johansdatter Granasne, f. 1891, d. 1962. 12 barn, hvorav 4 døde små. De øvrige er: 1. Anders, f. 1914, bruker på bnr. 14, se ndfr. 2. Reidar, f. 1916, skogsarbeider, ugift, bor på Nomme. 3. Ester Marie, f. 1918, g. 1949 m. Hans Gåsholt, bor på Tutvedt i Hedrum. 4. Signe, f. 1921, g. 1953 m. Olav Sandfossen (se [[Gjelstad]], gnr. 122, bnr. 7); de bor på Hvitstein. 5. Harald, f. 1923, bestyrer Ambjørnrød gård for Odd Gleditsch, ugift.
[[Fil:328.012.001.jpg|mini|Nomme, bnr. 12 Gårdskart etter NIBIO.]]
[[Fil:128.012.JosefineGranasne.jpg|200px|thumb|left|Josefine Johansdatter Granasne, g. m. Mathias A. Nomme. Ca. 1911]]
Bnr. 14 har en matrikkelskyld på mark 3,15. Gården har ca. 40 mål innmark og ca. 30 mål skog. Ang. husebygningene, se ovfr.
====Nomme Dampsag 1899–1907====
Om virksomheten ved denne saga forteller også Johan Liverød i Kulturbindet av bygdeboka, s. 189.
===Bruksnr. 15, Dalheim (skyld 43 øre)===
Utskilt fra bnr. 9 i 1907 og ved skjøte tgl. 1908 av Samuel Iversen for kr. 1000 solgt til ''Johannes Pedersen'' (om ham, se bnr. 9 samt Tveitan, gnr. 126, bnr. 8). Han solgte i 1917 bruket til ''Gunvald Gulliksen'' (om ham, se Tveitan, gnr. 126, bnr. 12), som ved skjøte tgl. 1918 solgte bnr. 15 og 16 tilbake til ''Johannes Pedersen''. Denne avhendet ved skjøte tgl. 1925 bnr. 9, 15 og 16 til Einar Rolstad (hans og familiens personalia, se bnr. 9).
===Bruksnr. 16, Sagløkka (skyld 4 øre)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1907 og ved skjøte tgl. 1908 av Martin Hansen for kr. 300 solgt til ''Johannes Pedersen'' (om ham, se bnr. 9 og 15 samt Tveitan, gnr. 126, bnr. 8), som ved skjøte tgl. 1925 solgte bnr. 9, 15 og 16 til ''Einar Rolstad'' (om ham, se bnr. 9).
===Bruksnr. 17, Solli (skyld mark 1,90)===
Utskilt fra bnr. 2 (s. d.) i 1928, og av bnr. 2's eier ''Mathias Nomme'' lagt inntil dennes eiendom bnr. 12 (s. d.). Bnr. 17 har siden dannet en enhet med bnr. 12 og hatt samme eiere som dette.
===Bruksnr. 18, Fjelltun (skyld 5 øre)===
''Aasmund Jensen Heia'' 1947–. F. 1918, sønn av Oskar Jensen, var ute under annen verdenskrig og giftet seg i Skottland med Margaret Mary Dixon, f. 1921. Barn: 1. Solveig, f. 1944. 2. Edgar, f. 1945. 3. Åge, f. 1949. 4. Torbjørn, f. 1954.
===Bruksnr. 19, Grusstad (skyld 5 øre)===
Dette grustaket ble utskilt fra bnr. 9 i 1949 og av Einar Rolstad solgt til sønnen ''Arne Rolstad'', men gikk snart igjen tilbake til hovedbølet.
===Bruksnr. 20, Åsheim (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 8 i 1949 og av Ole A. Clementz solgt til sønnen
''Rolf Clementz'' 1949 –. F. 1925.
==Husmenn==
