Endringer

Navnet uttales ''hø'nnsvæll''. Det kommer av mannsnavnet ''Heðinn'' og ''vollr'' «voll», og skrives 1509 Heinswaldh, 1617 Hønnseuald, 1649 Hønseuold, 1762 Hønsevald, 1801 Hønseval, 1838 Hønsevall, 1888 og senere Hønsvall.

{| width="80%" border="0" align="center"

| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  

|}

'''Matrikulerte bruk'''.

'''Antall personer'''.

'''Andre opplysninger'''.

Angående skogen heter det i Larvikgrevens besiktelse av 1751, bl. a. at gården har jordskog av gran, tildels fullvoksen, til sag-og bygningstømmer, av sagtømmer dog bare til husfornødenhet. Det fins også skog til kullved av gran, bjerk og or, videre en stor del fullvoksen og tilvoksende bokeskog, men ingen eikeskog. Det kan årligårs utbringes, av skogen 24 lester kull og 10 favne bokebrenneved; bokeveden kan bare tas til husbehov etter anvisning, da det vil være tungvint å få den avsatt andre steder. Kullene kan best leveres til Hageneshamrene.

Vi vet så ingenting om eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1620-åra eide Tjølling-bonden Kristoffer Sandnes 1 hud (halvdelen) i gården, men i 30-åra er oppsitteren blitt helt ut selveier. Hønsvallfolket sto seg nå bra en tid, men i slutten av århundret gikk det tilbake, og ca. 1680 er Klaus Bertelssøn i Larvik blitt eier av hele gården; deretter går den over til hans arvinger. I løpet av 1720-åra ervervet imidlertid oppsitterslekten gården tilbake, og snart blir oppsitterne også helt ut selveiere. Se ellers under Brukere.

== Brukere ==

''Ingvald Knutssøn'' 1656—91. F. ca. 1611, d. 1691. Han fikk det etter hvert vanskelig økonomisk, bl. a. vel på grunn av den store barneflokken. I 1664 måtte han låne 20 rdl. av Torsten Berge mot pant i ½ bpd. i gården og i 1667 må han pantsette resten (2 ½ bpd.) til Torsten Haukerød for 52 rdl. Ingvald er kirkeverge i Kodal 1667—69. I 1676 er Torsten Haukerøds part overtatt av Klaus Bertelssøn i Larvik og i 1680 er denne blitt eier av hele Hønsvall. Ingvald og hans hustru Birgitte (d. 1692, 63 år gl.) fikk i åra 1655—72, 10 barn, hvorav minst 3 døde små. Sønnenes navn er: Knut, Svend (to av dette navn), Fredrik (ble bruker, se ndfr.), Nils, Søren; døtrene het Mari, Anne, Dorte og Kirsti. Sønnen Knut, som ble bygselmann sammen med Fredrik, flytter snart vekk; i 1686 står han som bruker på Nedre Torrestad (forøvrig sammen med broren Fredrik). I 1697 innstevnes Knut for gjeld, men almuen opplyser at han er død «i stor armod og hans kvinne går omkring og betler». En annen sønn, Søren, ble gift med Inger Knutsdatter Skallevoll i Slagen. Om sønnen Nils hører vi at han i 1714 lyser pengemangel som odelsberettiget til Hønsvall. Mere opplysninger har vi ikke om Ingvalds barn.

'''Den annen halvpart''' av Hønsvall ble 1678 bygslet av en innflytter,

: i Vestre Gallis (gjennom hustruen Else Ruelsrød) - 1 ¼ bpd. smør,

: i Ruelsrødfossen - 8 skålpd. mel.

=== Begge bruk ca. 1706—59. ===

''Else Eriksdatter'' 1721—26. Klaus Bertelssøns arvinger var fortsatt eiere av Hønsvall, men i 1726 ble den ene halvdel solgt til Lars' og Elses sønn Erik Larsen Fjære og den annen halvdel samtidig til en annen sønn, Mattis Larsen. Else døde i 1729.

''Mattis Larsen'' 1726—63. F. 1691, d. 1763. G. m. Anne Halvorsdatter fra Auve i Sandar, d. 1751, 41 år gl. Barn: 1. Lars, f. 1733, bruker på gården, se ndfr. 2. Else, f. ca. 1737, d. 1806, g. 1759 m. Gullik Larsen Øde-Bergan i Sandar (kom senere til Hem og Skågan). 3. Halvor, f. 1746, bruker på gården, se ndfr. Mattis lånte i 1727 90 rdl. av Nils Mikkelsen Øvre Skjelland, vel i forbindelse med kjøpet av halve Hønsvall; lånet innfridd 1747. I 1736 avstår kaptein Bertel Bugge, nok en av Klaus Bertelssøns arvinger, sin odels- og løsningsrett til Hønsvall til Mattis Larsen og broren Erik Larsen Fjære for 30 rdl. til hver. Likesom sin bror Erik Fjære blir også Mattis Hønsvall en velstående mann. I 1732 låner de to brødre ut 250 rdl. til Paul Duus på Kroken i Skjee og i 1742 400 rdl. til enken etter en byborger i Larvik, og i 1749 kjøper Mattis av broren Erik for 200 rdl. dennes halvdel i Hønsvall og blir dermed eier av hele denne gård; han pantsetter et par år etter Hønsvall til Erik for samme beløp. Ved skiftet etter hustruen i 1752 nevnes blant løsøret 3 sølvskjeer, hvorav en med årstallet 1708 og en med flatt skaft, bokstaver og årstallet 1731, samt Møllers huspostill; boets netto var 319 rdl. Jordegodset i Hønsvall ble taksert til 400 rdl. Sin avdøde hustrus arvepart i Auve solgte han 1755 til svogeren Ole Halvorsen. I 1759 overdro Mattis halve Hønsvall (1 bpd. 14 ¼ mk. smør) for 225 rdl. til eldste sønn Lars. De to bruk får nå igjen hver sin oppsitter, og vi følger heretter brukene hver for seg.

=== Bruksnr. 1 (Nedistua). ===