4 691
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
== '''Sag og kvern ==.'''
== '''Seter ==.''' Det har engang vært seter til Ådne, i allfall til bnr. 3. Den har ligget like på østsiden av Brudalen, i skogen til bnr. 3, ca. ½ times gange fra gården. Stedet heter ''Setrane'', og åsen heter Seteråsen. Må være nedlagt for lang tid siden, ingen vet når. Muligens setre også til de andre Ådnegårdene her. __TOC__
Ådne
,ingen redigeringsforklaring
'''66 Ådne'''
[[Fil:Ådnegårdene.jpg|mini|mini|600px300px]]__TOC__ '''Navnet''', som uttales ''ø'nne'', skrives 1320: i Audnum (etter avskrift fra 1409), 1400: i Audhnæ, 1445: i Audnum, 1593 Oddene, 1667 og 1723 Odne, 1801 og senere Aadne, Ådne. Iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] må den oppr. form være ''Auðni'', dat av ''auðn '' «øde, ubebygget sted». Dette gårdsnavnet finnes også i Strømm, og i formen ''Auen '' i Hof og Hedrum. Formen ''Aune '' er vanlig i Trøndelag.
'''Bålag:''' Bakke, Nøklegård, Ellefsrød, Torp m. Ambjørnrød, Tolsrød, N. Slettingdalen og Ådne.
* 1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet. Lider av vann. Nok havn til besetningene. Nok skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for 210 spd.
Ådne hadde en god foss, hvor det helt siden 1600-tallet var både sag og kvern (mølle). Ådnegårdene var sammen om begge; i senere tid eide bnr. 3 halvdelen, de andre to gårdene en fjerdepart hver. I 1681 fikk Ådnefossen og Svindalsfossen den høyeste fosseskyld i bygda, hver 5 lispd. tunge.[[Fil:Ådnesaga.jpg|mini|200px|Ådnesaga]]
På 1600-tallet hadde saga betydelig skur, særlig i århundrets to første tiår, således i 1612 1080 bord, i 1615 960 bord og i 1617 1200 bord. Senere gikk skuren ned til omtrent det halve av dette eller enda mindre, slik som ellers i bygda. I 1661—62 ble det dog tils. skåret 1560 bord. I 1688- forordningen kom Ådnesaga blant de «privilegerte» sager, med en bevilling på 840 bord årlig skur (fornyet i 1780 med samme kvantum). Skuroppgavene fra 1720-åra viser varierende skur, således i 1720, 1180 bord, i 1721 bare 500 bord, i 1724 840 bord.
I 1816 ble holdt ''besiktelse '' på saga. Saga hadde ett blad. Vassdraget av betydning, så det kunne skjæres hele vinteren. Skogen var av stor vidde, men forhugget i senere tid hva angår gran og furu, som brukes til utskipningsgods. Fremmed tømmer levertes ikke her, da det var mange sager i nærheten. Skogene i prestegjeldet og især her i sognet var også for små og uthugget til å kunne levere tømmer utenfor de sagbruk som man selv har. Hvis skogen ikke skulle uthugges mer enn den er, kunne ikke det årlige kvantum settes høyere enn 14 tylfter tømmer. — Saga ble ombygd i 1884. Tidligere oppgangssag. I senere tid var det undervannshjul. Brukt siste gang i 1946 og ble revet i 1970. Også dammen er nå revet.[[Fil:Ønnedammen.jpg|mini|200px|Arbeid med fløting]]''Kverna (mølla) '' sies i 1661 og 67 å male til husbehov, likeså i 1723. Hadde i senere tid sammale og sikte. Brukt siste gang i 1894.
Det ble bygget en tømmerrenne ved Ønnedammen for å få tømmeret forbi fossen og saga. Treschow kjøpte mye skog i Andebu og det ble fløtet mye tømmer fra Treschow Fritsøes skogeiendommer i elva først på 1900 tallet. Det blir fortalt at Treschow måtte betale for å få tømmeret forbi Ønnedammen. Han var derfor interessert å få kjøpt denne rettigheten men eierne på Ådne ville ikke selge. Bildet viser arbeidet med å få tømmeret inn i renna forbi saga.
Kopi av sagbevillingen fra 1780 ser du til høyre her. Den er utstedet av Christian den syvende som var konge i Danmark og Norge fra 1766 til 1808.[[Fil:Sagbevilgning 001.jpg|200px|mini|Sagbevilling av 1780]]
''Gullik Amundsen'' 1704—12. Var fra Gåsum i Svene anneks, Flesberg. D. 1712, 60 år gl., g.m. Siri Gunnulfsdtr. Tre sønner nevnes, Kittil (kom til S. Eide i Lardal), Amund og Ole, og en datter, Mari. Gullik kjøpte i 1706 også [[Svindalen]] (se d.g.). Gullik lånte s.å. 340 rdl. av Nils Evenssøn Bugården (Skarsholt) mot pant i Ådne og Svindalen. Gulliks enke og sønnen Kittil innfridde i 1713 obligasjonen til Nils Bugården (de lånte penger av Kristoffer Jakobsen Kjærås). De solgte i 1714 Ådne til to. Gården ble derved delt; se videre Bruk 1 og Bruk 2. På begge Ådnegårdene kom det nå snart inn nye slekter, begge fra Ringerike.
=== Bruk 1 ===
''Ellef Pedersen'' 1792—1829. F. 1765 på S. Holt, d. 1844 på Ådne; hadde først hatt et bruk på [[Torp]] (se d.g., Bruk 2 a). G. 1786 m. Berte Halvorsdtr. Ådne, f. 1763, d. 1845. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Abraham, f. 1790, se ndfr. 2. Jakob, f. 1793, se ndfr. 3. Idde, f. 1795, g. 1816 m. em. Abraham Andersen Heia (Hellenes-Sætra), se bd. III, s. 814. 4. Else, f. 1798, g. 1853 m. em. Peder Abrahamsen Bakke, f. 1797; se [[Svindalen]], Bruk 2. 5. Ingeborg, f. 1801, g. 1819 m. Ole Kristensen Ådne, se ndfr., bnr. 2. 6. Anne Kristine, f. 1808, g. 1831 m. Anders Halvorsen Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 7). Ellef Pedersen solgte i 1808 fjerdeparten av sin eiend. for 600 rdl. til sønn ''Abraham Ellefsen'', som imidlertid året etter solgte tilbake til faren. Denne solgte i 1813 igjen tilbake til ''Abraham Ellefsen''; parten inngikk dermed i bnr. 3 (se ndfr.). I 1812 solgte Ellef ytterligere en fjerdepart for 1000 rdl. til sønn ''Jakob Ellefsen'', som i 1831 mot part i [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 8, hvor Jakobs personalia finnes) makeskiftet sin fjerdepart til bror ''Abraham Ellefsen''; også denne part inngikk i bnr. 3. Endelig, i 1829, solgte Ellef resten av gården (halvparten) for 1000 spd. til ''Abraham Ellefsen''; denne halvpart gikk likeså inn i bnr. 3, men Abraham overlot sine foreldre bruksretten til den for deres levetid. Se videre bnr. 3 (hvor også Abrahams personalia finnes).
=== Bruk 2 ===
''Peder Svendsen'' 1714—20. [[Fil:Mangletre fra 1727.jpg|mini|200px|Dette mangletre er fra 1727. Det er antagelig laget av Ole Guldbrandsen og gitt til Dorthe Kristensdatter. De giftet seg i 1727 og det årstallet er skrevet på mangletreet.]] Lånte 1715, 147 rdl. av Erik Kristensen Vårnes i Stokke. 5 barn her, hvorav iallfall 2 d. små. Solgte igjen 1720 for 200 rdl. til
''Gulbrand Levorsen'' 1720—25. D. ca. 1725, kom hit fra Kittilsby i Norderhov. Sønnen Ole vitnet 1742 at han var 60 år og født på Slette på Ringerike. Gulbrand var derfor muligens sønn av Levor Jonssøn, som i manntallet 1664 var 60 år og oppsitter på Slette i Norderhov. I følge tingbok for Ringeriket bok nr 41:" Gulbrand Levorsøn Kittelsby lot tingleset et makeskifte brev, hvorved Torbjørn Nubsen Rud til ham avstå den gård Kittelsby, skyldende en fjerding, imot den gård Glette skyldende 4 setting, dat. 8. jan. 1694." Gulbrand var altså fra Glette. G. 1) m. Berte Eriksdatter. Barn: 1. Levor, bodde 1741 på Kittilsby. 2. Berte, var 1741 enke og bosatt på Ringerike. Gulbrand g. 2) m. Ragnhild Olsdatter, f. ca. 1659, d. 1745. Hun var søster av enten Peder Olsen eller kona Berte Olsdatter på bruk 1, for deres respektive barn sies å være søskenbarn. Barn: 3. Peder, f. ca. 1683, bruker på Istre i Tjølling. 4. Ole d.e., f. ca. 1684, bruker på Kittilsby til midten av 1720-tallet, men bodde 1742 på Ambjørnrød under Torp. 5. Anne, f. ca. 1689, g. m. Lars Larsen, bruker på Hanedalen. 6. Torger, f. ca. 1691, d. 1713 på Kittilsby. 7. Even, f. omkr. 1695, bodde 1733 og 1741 på Follum i Norderhov. 8. Ole d.y., f. ca. 1696, se nedenfor. 9. Siri, f. ca. 1699, g. m. Ole Jensen, bruker på Østre Nøklegård. 10. Åse, f. omkr. 1700, g. m. Truls Knutsen, bruker på Istre i Tjølling. 11. Gro, f. 1706 på Kittilsby, d. før 1741 uten etterslekt. 12. Tor, f. 1710 på Kittilsby, bruker på Våle.
''Ole Gulbrandsen d.y.'' 1726—63. D. 1763, 67 år gl. G.m. Dorte Kristensdtr., f. 1708 på Våle, d. 1785. 11 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Gulbrand, f. ca. 1728, se ndfr. 2. Maren, f. 1733, g. 1769 m. Even Olsen [[Østre Nøklegård]] (se d.g., Bruk 2). 3. Kristen, f. 1735, se ndfr. 4. Torger, f. 1737, se ndfr. under Husmenn. 5. Peder, f. 1739, vanfør, d. 1765. 6. Randi, f. 1742, g. 1780 m. Kristoffer Kristensen [[Tolsrød]] (se d.g.). 7. Dorte, f. 1751, g. 1778 m. Kristen Nilsen [[Ellefsrød]] (se d.g., Bruk 1). Ole innløste i 1733 det meste av sine søskens arvelodder i Ådne, i alt 1 bpd. 21 mk. smør, for 87 rdl. I 1743 lånte han 80 rdl. av kaptein Anders Duus, og i 1751 120 rdl. av prostinne Gerner, som ble tilbakebetalt 1757, hvoretter han s.å. lånte samme beløp av handelsborger Claus Bugge i Larvik. I 1746 stevnet Ole sin bror Ole Gulbrandsen d.e., som krevde åsetesretten til brorens gård på Ådne, men Ole d.e. tapte saken. Ved skiftet etter faren i 1726 var det nemlig inngått en avtale mellom brødrene om at Ole d.y. skulle godtgjøre sin eldste bror 12 rdl. for åsetesretten og for underhold av moren. Avtalen var riktignok ikke skrevet eller tinglyst, men måtte likevel gjelde, og Ole d.e. ble tilpliktet å gi broren skjøte, samt betale 24 rdl. i omkostninger og 4 rdl. til retten.
[[Fil:Skifte Dorthe Kristensdatter 1779.jpg|mini|200px|Skifte etter Dorthe Kristensdatter. Dokumentet er på 33 sider. Dorthe er Kari Aadnes tipp-tipp-tippoldemor.]]
Enken ''Dorte Kristensdatter'' satt nå med gården til 1779. Hun oppga da sitt bo, da hun «formedelst alderdom og skrøpelighet ei længer var i stand til at ernære sig av sin eiendom». Skifte etter Dorthe er fortsatt oppbevart på Ådne bnr. 2. Kopi av forsiden ser du til høyre. Gården med ½ i fossen ble taksert til 550 rdl. Boet sto i 560 rdl. netto. Bruk 2 ble 1779 overtatt av eldste sønn
[[Fil:Skifte Christen Olsen 1811.jpg|mini|200px| Skifte etter Christer Olsen fra 1811.]]
''Gulbrand Olsen,'' f. ca. 1728, d. 1802 på Ådne; ug. Han solgte s.å. for 516 rdl. videre til bror
''Kristen Olsen'' 1779—1810. F. 1735, d. 1810, g. 1780 m. Anne Larsdtr. Bakke, f. 1746, d. 1826. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Dorte, f. 1780, g.m. Abraham Pedersen Ådne, se ndfr., bnr. 1. 2. Marte, f. 1782, g. 1812 m. Jakob Olsen Hallenstvedt (se ndfr., Husmenn). 3. Ole, f. 1785, se ndfr.; personalia, se bnr. 2. 4. Idde, f. 1789, g. 1815 m. Halvor Sørensen [[Store-Dal]] (se d.g., Bruk 1). Kristen skjøt i 1767 en halvvoksen bjørn. Han solgte i 1803 halvparten av gården for 999 rdl. til svigersønn Abraham Pedersen, se bnr. 1. I 1810 solgte han en fjerdepart for 500 rdl. til sønn Ole Kristensen; parten inngikk da i bnr. 2 (s. d.). Og ved skiftet etter Kristen i 1811 ble Ole åsetesberettiget og overtok også den siste fjerdedel; se videre bnr. 2.
== Bruksnummere Bruksnumre ==
=== '''Bruksnr. 1''', Nordistua (skyld mark 6,50)===
* '''Bebyggelse:''' Framhuset ble restaurert ca 1990.
* '''Drift:''' Jordene leies ut til beite for husdyr.
=== '''Bruksnr. 2''', Framistua (skyld mark 6,50)===
* '''Drift:''' Sluttet med husdyr 1976. Første traktor kjøpt 1978. Korn og høyproduksjon. Startet i 2004 med juletreproduksjon. Tilplantet areal (2013) ca. 25 mål.
=== '''Bruksnr. 3''', Vestistua (skyld mark 12,44) ===
== Husmenn ==
'''Ønnestua ''' og '''Ønnerønningen ''' var husmannsplasser til Ådne.
I ''Ønnestua '' har det vært tre plasser, en til hver gård. Det var i alt ca. 20 mål til Ønnestua, og hver gård hadde sin part av jorda, som har vært dyrket til det siste. Husene, som lå på sydsiden av dammen, er revet for lenge siden.
''Ønnerønningen '' var på 5—6 mål jord. Husene lå rett vest for Ådne-gårdene, på den andre siden av dammen, 2—300 m opp for denne. Hørte til bnr. 3. Ble nedlagt som plass omkring århundreskiftet, og husene revet litt etter 1910. Plassen ble lagt til innmarken, ble brukt til havn og er nå blitt utmark. — Også ''«Karistua»'' (hvor Peder Abrahamsen og h. Kari bodde, se ndfr.) kaltes tidligere Ønnerønningen. Den hørte til bnr. i til 1917. Da Kristian Ådne solgte bnr. 1 det året, holdt han igjen «Karistua», som deretter hører til bnr. 3. Senere har det stått ei skoghuggerhytte der.
Når husmennene nevnes i kildene, er navnet på vedk. plass ofte ikke angitt. I det følgende oppføres derfor husmennene i kronologisk orden, men plassens navn oppgis såsant kildene har det.
